tirsdag 25. juli 2023

Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.


Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.


Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".


Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 



Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 


Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.


Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.


Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

2 kommentarer:

  1. Prydsvinerot har jeg også, det ble én blomst i år (ingen i fjor), så jeg tror jeg må finne en annen plass til den. Ha en fortsatt fin kveld, hilsen Ingeborg

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for input. Da er de kanskje ikke så superenkle som jeg håpet på. Hos meg har det tatt flere år før de blomstret, men et stort pluss er at det aldri har vært noe sneglegnafs på bladene, kanskje de er like tøffe som Primula i den sammenhengen. Nyt augusthagen! :)

      Slett