Frislipp av Dahlia

Et av vårens vakre eventyr er frislippet av Dahlia i feriehagen. De skal ikke akkurat ut på for å beite frittgående, men flyttes fra vinterlagring i en mørk kjeller til et liv i krukker eler bed. Og for meg er det hvert år like spennende å sjekke tilveksten av årets nye skudd.

De fleste knollene overvintrer helt fint i kjelleren. Der blir det aldri frost, men det er ikke så mange gradene om å gjøre. Det er tørt, så selv om knollene er våte når de høstes inn er det svært sjelden at noe mugner eller råtner. Noen ganger kan en knoll av et knippe på 8-10 knoller være bare "skinn og luft" når våren kommer, men de andre knollene på samme plante er faste og fine.

På bildet over er krukkene hentet ut, og det var jammen på tide. Noen av plantene har allerede vel mye vekst, det skyldes sannsynligvis at senvinteren og våren har vært relativt mild. Om høsten setter jeg bare inn krukkene med jord og det hele, det eneste jeg gjør er å klippe vekk det meste av det grønne. Det er nok ikke så mye næring igjen i jorden, men de første skuddene bruker opplagret kraft fra knollene. Det er vel først senere i sesongen at gammel jord kunne gitt utslag i mindre vekst og blomstring.

Jeg har alltid pottet om på våren, det skyldes også at hvis krukken ikke er veldig stor, vil knollene ha vokst så mye at det ikke er plass til ny tilvekst. Jeg innbiller meg at hvis planten ikke har plass til å produsere nye knoller, kan det også gå ut over blomstringen. Men - det kunne jo vært interessant å teste om det ville vært nok å potte om de største annenhvert år.

Egentlig en trapp, men Marikåpen har overtatt så jeg får gå rundt...

Jeg bruker vanlig plantejord i krukkene, men legger i en neve hønsegjødsel. I løpet av sesonger med mye regn vil næringen bli vasket ut, så på sensommeren bør det uansett gjødsles litt mer i forbindelse med vanning. En sterk plante vil imidlertid være ganske frodig og blomsterrik selv om jeg ikke gjødsler noe særlig i løpet av sesongen, så det er nok flere forhold som spiller inn.

Knollene som har ligget i kasser har ikke spirt like mye som de i krukkene, det skyldes vel at disse har vært dekket av aviser, og derfor har hatt det mørkere. Antall knoller reduseres for hvert år. Mange gikk dukken den ekstremt våte sommeren 2017, men jeg er også blitt tøffere når jeg rensker knoller og når jeg høster inn. Jeg tar ikke lenger vare på hver minste knoll med antydning til et skudd, sånn som for noen år siden da det aldri ble nok.

Samtidig blir merkingen enklere hvis jeg har færre sorter med flere planter per sort. Så nå tar jeg bare vare på de egensådde som blir ekstra fine. De deler jeg så mye som mulig for å sikre flere planter. Jeg merker heller ikke lenger hver eneste plante med info om når de er sådd etc, istedet har jeg en kasse for hvert voksested, eventuelt egen kasse for de sortene jeg har mye av.

Da jeg høstet knollene i november, gjorde jeg meg ekstra flid med merkingen. Men - som vanlig, nå husker jeg ikke helt hva jeg har ment med notatene, og fant dessuten flere løse lapper i en  kasse, som jeg ikke forstår tanken bak. Så - nok en gang må jeg plante litt på lykke og fromme, så får jeg heller flytte enkelte planter hvis det skulle bli helt feil. Det viktigste er tross alt at alle kommer i jorden.

Jeg får nok ikke se alle disse igjen i år, for bildene er noen år gamle, men spenningen hver sesong er uansett den samme :)