Ny sesong på Skyggebalkongen

Det er allerede et par uker siden utplanting her på Skyggebalkongen, og selvfølgelig enda lenger siden såing av frø på kjøkkenet. Bloggingen har bare ikke fått prioritet, men satser på at det bedrer seg utover sesongen. Det som startet med 10-15 ulike frøsorter (omtrentlig tall fordi noen av såpottene muligens inneholdt "lommerusk") ble riktignok noe redusert etter vert som spiringen uteble eller frøplantene fikk dånedippen. Så, antallet planter er trolig det minste jeg noen gang har hatt.

Ikke er det noen sånne litt rare prosjekter som jeg jo liker å ha, heller. Bare akkurat nok til at det blir ok å stulle og stelle og vente på blomstringen. Det kan faktisk bli en fordel med færre planter, for jeg har jo en litt dum tradisjon for å plante flere sorter i samme krukke. I fjor stod det vel 4 Dahlia i en middels store krukke, det sier seg selv at de da blir konkurrenter, og at ikke alle kan bli så store og frodige som man jo ønsker.

Zinnia - en godtepose av farger

Årets balkongsesong ble godt over pari. Selv om jeg var mye borte og enkelte sorter ble rimelig slitne og glisne, har det vært blomstring hele veien. Flere sorter maktet dessuten å hente seg inn igjen etter perioder uten tilsyn.

Gledessprederen her på Skyggebalkongen ble Zinnia. Jeg har hatt den tidligere også, og en fin ting er at det blir bra variasjon i farger. Alle bildene nedenfor er planter fra samme frøpose, Sinnia 'Glamour Girls'.

Tidligere varianter har vært både lavere og med mindre blomster enn i år. Akkurat det var litt tilfeldig, jeg trodde faktisk Zinnia kom i bare én sort, men der tok jeg feil.

Fortsettelse følger

Det er allerede mer enn to uker siden jeg returnerte til Skyggebalkongen, så kanskje det er på tide med en oppfølging. Mer enn to uker uten vanning gikk over all forventning!

Jeg har jo fulgt samme rutine i mange år, overvanne før avreise og satse på at gradestokken ikke går helt av skaftet. Med litt flaks kan det gå bra. Vanningen holdt stikk i år, men med temperaturer rundt 30 grader måtte jeg nesten regne med at balkongbeboerne var rimelig tørste og slitne.

Lett spenning før retur til skyggen

Etter to uker i feriehagen nærmer det seg retur til en balkong som trolig har måttet slite litt i varmen. Dette gjentar seg hvert år, så jeg er jo forberedt på at sarte sommerblomster er rimelig medtatte når jeg returnerer. Akkurat det er greit, for vi nærmer oss jo siste del av balkongsesongen, og ingenting kan vare evig. Akkurat i år var dessuten juli helt fantastisk - det er det ikke lov å glemme.

Men returen er likevel litt spennende, for før jeg forlot Skyggebalkongen fantes det flere knopper på de mange georginene som har oppført seg helt eksemplarisk denne sesongen, og som jeg ikke vet hvordan ser ut.

Løver på Skyggebalkongen

I år er det den reneste zoologiske hagen her i skyggen. En nykommer har dominert balkongtrauet, og jeg fant ikke ut av hva jeg faktisk hadde sådd. I gamle dager druknet jeg i notater både fra såøkten og minutt-for-minutt studeringen under spiringen, men de siste årene har notatene uteblitt. Når da flere frøposer var uten bilde, blir det litt trøblete å finne raskt ut av ting.

Først trodde jeg den ferskenrosa på bildet over var en variant av Atlasblomst/Sommerzalea. En slekt jeg har hatt mye i feriehagen, og hvor blomstene kan komme i mange varianter. Men nå har jeg googlet litt, og kommet fram til at dette må være Prydløvemunn F1 'Twinny Peach' (Antirrhinum majus).

Full fart i skyggen

Årets balkongsesong er slett ikke verst! Alle sortene som ble sådd før påske er nå i blomst, med ett eneste unntak - georginene. Men det er jo som forventet, de er late bloomers selv i solen.

Ikke alt ble nøyaktig som planlagt, bl.a. ville ikke den røde, lave blomkarsen spire, litt dumt fordi den jo var tenkt å fylle blikktrauet på bordet. Fordelen med å så mye forskjellig er at man har alltids noen ekstra småttiser for hånden, så trauet ble fylt opp likevel, og den søte vikaren har gjort en fabelaktig jobb!

Blått vann

I juni kom jeg meg endelig til en blomsterbutikk for å kjøpe ny vannkanne til Skyggebalkongen. Tuten brakk av på den gamle for flere år siden, og vanningen ble dessuten litt tidkrevende fordi kannen var nokså liten. Spesielt før avreise til feriehagen drukner jeg alle krukkene, og da ble det adskillige turer til og fra kjøkkenkranen. Nei, på en to kvadrat stor skyggebalkong har det aldri vært aktuelt med opplegg for hageslange ... :)

Butikken kunne tilby flere fargevarianter, og først grep jeg den knall rosa fordi jeg tenkte at balkong skal være glede og farger og masse liv, da skal jeg ikke ha det på meg at jeg ikke dristet meg til noe annet enn svart vannkanne. Men, så tenkte jeg at med knall rosa kanne og i verste fall to blasse blomster, vil jo kannen bli midtpunktet. Og, ja, her på Skyggebalkongen er det tross alt plantene som skal ha rangen. Så jeg satte den rosa fra meg, og grep en grønn i stedet. Men, før jeg kom meg til kassen tenkte jeg at nøyaktig samme farge som alt det grønne på balkongen var vel nesten like kjedelig som ingen farge i det hele tatt? Så, jeg hastet tilbake til reolen og byttet til en blå. På vei hjem var det muligens noen som tenkte at han der er jammen ikke særlig vågal, så godt voksen og ennå klamrer han seg til guttefargen...

Georginer på balkongen

 I år finnes det nok en gang Georginer, eller Dahlia, på Skyggebalkongen. I mange år har georginene vært signaturplante i feriehagen, og du finner mange innlegg her på bloggen fra tidligere sesonger (dette er faktisk innlegg nr 67!). Også på Skyggebalkongen har det vært georginer før, bl.a. et litt snurrig prosjekt i 2013 med ikke mindre enn 15 planter. De ble lange og slengete og gjorde seg fortjent kategorien «Slynggeorgine», men greide ikke å lage blomster før vinteren kom. Jeg trodde det var for lite lys her i skyggen. Med sine mexikanske gener, elsker planten tross alt sol og varme.

Fra kjøpefrø i fjor.

I fjor dristet jeg meg til å så frø igjen, kjøpefrø som lovet planter med nokså moderat høyde. Lave georginer kommer raskere i blomst, så jeg ville prøve. Og jeg ble gledelig overrasket av frodig bladverk og blomster mens det ennå var sommer! Det eneste som var litt kjedelig var at bildet på frøposen avslørte hvordan blomstene ville bli. Hvite. Ikke fullt så spennende å vente på at blomsterknopper skal åpne seg når resultatet allerede er kjent...

Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...

Nærbilder fra Skyggebalkongen

Nå er sesongen definitivt på hell, og det uten et eneste skrytebilde fra Skyggebalkongen. Og det er jo ikke helt uten grunn. I år ble sesongen nokså laber, fint lite å skryte av.

For å nyte blomstringen innimellom alt det mindre vellykkede, måtte jeg tett innpå. Dermed begrenset årets fotofangst seg til nærbilder av noen få utvalgte på en relativt god dag.

Det blir ikke laber balkongsesong helt av seg selv. Jeg må ta det meste av skylden selv. I år ble det sådd flere sorter som vanlig, men jeg mistet litt av balkonggnisten ved prikling, og dermed endte det flere titalls planter i de fleste krukkene.

Med så mange beboere i hvert "hus" ble manglende vanning mens jeg var i feriehagen et mye større problem enn jeg er vant med. Enkeltplanter kom seg delvis til hektene igjen, men helheten var alt annet enn pyntelig. 

Noen fargeklatter ble det likel, i hvert fall tett på. Og så er det jo alltid noe positivt med feilene man gjør - det går an å unngå å gjøre samme feil neste år. Da må priklingen tas på alvor igjen :)

Vanning i høyden

Jeg er ikke på Skyggebalkongen akkurat nå, men før jeg dro rakk jeg å gjøre en sånn greie som jeg typisk pleier å glemme: Vanne blikkboksene som henger så høyt oppe på murveggen at jeg bare så vidt får tak i dem. Jo eldre jeg blir, jo lettere er det visst å utsette sånne gymnastiske strekkeøvelser som dette innebærer...

Grønnrenne (Chlorophytum) er en utrolig slitesterk plante! Den trenger nesten ikke stell for å overleve. For å bli fin krever den nok en smule mer omtanke enn den får hos meg. Uansett synes jeg det er trivelig med litt grønt på teglstensveggene, og så er det jo praktisk at de høythengende plante tåler en hel sommersesong nesten uten vanning. Når jeg endelig plukker dem ned blir de stående på balkongborden det meste av dagen og vannes i mange omganger. Denne gang var de ganske medtatte, så det var på høy tid. Målet er at de er så våte når de henges opp igjen at jeg kan fortsette å ignorere dem utover siommeren uten å få altfor dårlig samvittighet.

Grønnrenneavleggere setter vi jo gjerne først i en kopp med vann, så de tåler både drukning og tørke. Kan det egentlig bli bedre?

Jeg har vurdert å henge pelargonium på veggen også, men den må vannes mye oftere så foreløpig har det ikke blitt testet ut. Regnet når ikke inn på Skyggebalkongen, så da blir min innsats litt mer avgjørende. I middelhavslandene er det ganske vanliug å se mange pelargoniumpotter oppetter veggene i et gårdsrom, over en uteplass eller noen ganger til og med ut mot gaten. Jeg tror de bruker en lang stokk, type kosteskaft, med en krok på enden for enkelt å løfte pottene ned når de trenger litt stell. Kanskje det kan bli noe tilsvarende på Skyggebalkongen til neste år?

Midtsommer på grønn balkong

Årets sesong her på Skyggebalkongen blir litt annerledes enn den pleier. Det skyldes at beplantningen er hakket mer kaotisk enn vanlig, krukkene er fullere og noen sorter ble ikke engang priklet før frøplanteklumpen ble plantet ut med usedvanlig hard hånd.

Resultatet er en ganske frodig og foreløpig utelukkende grønn balkonghage. De siste ukene har det vokst bra - bildene er nok allerede et par uker gamle. Jeg har vært i byen og passet på med vanning og dusjing. Siden balkongen er overbygget er det viktig å bidra med litt vått.

Trauet pleier å huse Petunia, men i år ser det mer ut som en overgrodd kjøkkenhage. De høyeste er Ringkrage som etter hvert kommer med blomster i ulike farger. De ble vel høye, men det får gå. Det er en del knopper, men nå reiser jeg til feriehagen så det er ikke godt å si om det vil bli blomstring. Enten er de avblomstret når jeg returnerer, eller så får plantene dånedippen mens jeg er borte. Eller så går det helt fint.

Jeg har erfart at det noen ganger er lettere å holde liv i planter uten vanning hvis man bruker kun en sort per krukke. Så snart man blander, vil minst en av sortene bruke opp det vannet som den mest beskjedne planten ville trengt for å holde seg fin. For de er jo ikke like grådige, eller skal vi si drikkfeldige.

Krysser fingre og grønne tær for at det fortsatt er fest på Skyggebalkongen nåre jeg returnerer!

Nyt midtsommeren der du er!

Skyggebalkongen 2024 er herved åpnet!

 Endelig kom småttisene seg ut. Kjøkkenet er ferdig med både undervanningsbrett og lyssystem for denne gang og fokus flyttes ut i det fri. Eller - ut i små balkongkrukker, da. 

Dette skjer hvert år i et rasende tempo, noen lysår unna gradvis herdig og alt det der. Det er vel en av mange fordeler med en balkong i skyggen. Det blir ingen større fare for at småplantene tar skade av steikende vårsol. På en innebygd balkong blir det dessuten minimale sjanser for voldsomme vindkast. Mener ikke med det at det alltid er vindstille og fint vær på Skyggebalkongen, men det er lov å satse på at forholdene er stabile mens frøplantene går seg til.

Plantingen gijk fort for seg, ikke minst fordi den skjer samme dag som jeg reiser til feriehagen. Det er om å gjøre at plantene ikke går seg til før jeg reiser bort, for mens de sturer litt i ny jord og nytt miljø, blir det begrenset med vekst. Planter som sturer tørster mindre, og dermed greier de seg i et par uker uten vanning og tilsyn.

Jeg husket faktisk ikke hvor mye jeg pleier å vanne krukkene før avreise. Når plantene er større blir jorden druknet, men fordi røttene nå er mer sårbare holdt jeg litt igjen. Godt og vått men ikke helt flytende... Jeg regner med at enkelte planter ikke greier seg, men de er såpass mange at det burde gå helt greit samlet sett. Det mest spennende blir kanskje de frøplantene som spirte for bare noen dager siden. De er nok litt mer utsatt, men de ville uansett greid seg langt dårligere på et tørrlagt undervanningsbrett innendørs.

Grønnrennene er et fast innslag, og selv om de er litt slitne i år er de kommet opp på veggen. De skal nok få litt omsorg når jeg returnerer. Og ennå er sommeren pur ung.

Fin nasjonaldag - snart!

Stemoderlig frøplantebehandling

Balkongenthusiasmen har ennå ikke kommet helt i fri flyt, men det hjelper i det minste at det spirer og gror på kjøkkenet. Men - for noen av sortene har det gått litt i ball...

 

Det var ikke så lurt å vente med å prikle Atlas blomstene (Sommer-Azalea). Jeg sådde to sorter og tenkte at når jeg reiser til feriehagen kan jeg bare dele jordklumpen med makt og ta med halvparten av begge to. Men - og dette visste jeg jo - Atlas blir innmari sammenfloket og skal plantene deles må det gjøres mens de er ganske små.

Nå tror jeg nesten at de bare får bli på Skyggebalkongen hele gjengen. Det blir trangt om plassen selv når de plantes ut i en større krukke. Jeg får se det som et eksperiment...

Priklingen har npk gått lit semoderlig for seg for noen av de andre sortene også, men der har i alle fall noen frøplanter fått en rimelig grei start på sesongen.

Ellers fant jeg jo den sendingen med frøposer som jeg bestilte i fjor høst... etter at jeg hadde sådd årets planter, så klart. Litt kjedelig at jeg glemte den sendingen da jeg sådde, men heldigvis ble det grei spiring sånn at det uansett blir litt å plante ut på balkongen nå i mai.

Sortene som burde vært sådd for lenge siden får bare vente til neste år - det har så lite for seg å få blomstring i oktober. Men for Stokkrose, Hareball og hvit dahlia sådde jeg 4-5 frø 1. mai. Og heldigvis spirte alle tre i løpet av ca 4 dager. Da rekker jeg å plante ut frøplantene før jeg drar til feriehagen.

Det blir utplanting på balkongen  om noen få strakser!

Ny balkongsesong i farta!

Og jeg som omsider har tatt nakketak på meg selv, ristet litt, og endelig skulle feire sesongstart her på blogen... Og så er det ikke lenger mulig å laste opp bilder... Jeg er klar over at blogging er litt gammeldags, så hvorfor Blogger har bestemt seg for å gjøre om på det tekniske vedr bildeopplasting skjønner jeg ikke helt. Kunne muligens bare fått være som det var?

I alle fall, sesongen er rett rundt hjøret, frøplantene fryder seg som vanlig og balkongeieren er også i ferd med å tre ut av mørketiden. Men det blir liksom ikke helt det samme uten bilder. Får prøve igjen senere...

Neste dag 

Se der ja, Blogger må ha lest klagingen min i går og rettet feilen (særlig...). Nå funker det i alle fall.

Sesongstart har pågått siden før påske, og på undervanningsbrettet i kjøkkenet strutter nå et hav av småttiser som lengter ut. Gløden hos meg er en anelse blassere enn i fordums tider, men så er det jo heller ikke mange planter som skal til for å pynte litt her på Skyggebalkongen. Det er tradisjon at alt kommer fra egen såjord, med lett innfyll av utflyttede stueplanter etter hvert som sesongen går seg til.

 

Det er faktisk ikke mange uker siden det meste på balkongen var dekket med snø. Den lille potten midt på bildet er påskeliljefrø fra feriehagen, et prosjekt som aldri lykkes men som jeg ikke helt greier å gi slipp på. I år blir det forresten første gang på mange år at det ikke blir Petunia på balkongen. Jeg hadde rett og slett gått tom for frø. Men - egentlig så er det jo ikke så farlig.

Det som er sådd er: Ringkrage, Nemesia, to sorter Atlas (Sommer azalea), Prins Gustavs Øye, og Kanarikarse. Sistnevnte var restefrø som det ikke var noe futt i, så uten Blodbeger blir det dårlig med klatrere i år.

Og mens jeg lekser opp disse sortene slår det meg at jeg jo kjøpte frø i fjor som ikke er med på sålisten. Hva i all verden skjedde med de frøene jeg faktisk hadde tenkt å så? De kan ikke være langt unna, men  hvor? Har vel lagt dem på et lurt sted som jeg ikke lenger husker. Toget er gått for de fleste, men kanskje var det faktisk Petunia, eller noe annet som spirer lynraskt, i den bunken?

Hm... i dag må det bli skattejakt...

Sesongavslutning?

Så kom kong vinter innom en tur, og plutselig - og en anelse uventet - fikk Skyggebalkongen en dyne av snø. Den ble liggende i nesten en uke, men forsvant for noen dager siden.

Jeg gikk her og ventet på at georginen skulle kollapse, bladverket blir vissent og brunt etter første frostnatt. Men nei, bladene tålte faktisk snødynen veldig fint, og jeg forstår at det sannsynligvis var med minste mulige margin. Det var meldt frost, men heldigvis avgir nok bygningen litt varme sånn at balkongtemperaturen holdt seg litt over spådommen fra meteorologene.

Georginen strutter nok litt mindre enn før, noe som i hovedsak skyldes den heftige vinden som stod rett inn på balkongen noen døgn før snøen kom. Grenene er intakte, bare litt mer henslengt, og det er fortsatt flere små knopper.

Nesten litt dumt at jeg snart drar til feriehagen, kanskje jeg bør plukke inn knoppene sånn at de får vist seg fram i en vase og spre i alle fall litt glede? Visste du at georgineknopper åpner seg etter at de er plukket inn? Blomsten blir muligens litt mindre, og kanskje de aller minste knoppene ikke greier å folde seg helt ut, men overraskende ofte går det faktisk bra.

Snittblomster fra Skyggebalkongen 6. november er nok litt utenom normalen.

Dronningen har ankommet!

*Poof*, lød det på Skyggebalkongen. Aldri før har de blå Petuniaene vært så stille, men så er det jo heller ikke helt (høst-)dagligdags at en dronning åpner sine første blomster. De to Dahlia-knoppene åpnet seg i alle fall, og viste seg å være en kjent, selvdyrket sort fra Feriehagen.

Begivenheten fant sed for nesten to uker siden. Nå er planten deadheaded etter alle kunstens regler - dvs det tok ikke så lang tid siden det tross alt bare var to blomsterhoder som skulle bort. Det finnes nemlig flere mindre knopper, og når planten ikke får sette frø beholdes fokuset på blomstringen. Hvis oktober blir mild, kan det bli dobbelt så mange samtidige blomster i neste runde...

Mye er slitent her på Skyggebalkongen nå, men både Dahlia og Petunia holder stand. Det er første gang jeg har fått til så fin Dahlia blomstring på balkongen. Den foretrekker tross alt sol og varme á la Mexico, og da har ikke Skyggebalkongen så mye å stille med...

Fin helg!

Stor glede over liten septemberknopp

De fleste hager og balkonger er vel bra modne nå i september. Det gjelder også Skyggebalkongen - beboerne var definitivt en anelse strammere i holdningen for bare noen uker siden. Men altså - med ett untak! Nå venter jeg på at selve dronningen skal blomstre, og da er det lov å glede seg litt ekstra. Særlig når det gjelder en balkongdronning som ikke helt fikk det til på tidligere forsøk.

Det handler selvfølgelig om Dahlia! Sjekker du bloggtaggen "Dahlia" ser du at jeg har skrevet mye om denne planten tidligere. Mest fra feriehagen, hvor den fremdeles dominerer, men det har også vært prosjekter både her på balkongen og som inneplante. På balkongen har det blitt noen knopper, men sjelden før bladverket er hardt angrepet av meldugg og gråskimmel, elller hva det nå heter. Da har planten vært så medtatt, pluss at det var sent på høsten, og det ble bare ingen blomsterprakt.

Årets plante ser superfresh ut, knapt ett blad er slitent. Det skyldes nok at jeg har vært flink til å dusje den gjennom hele sommeren - bortsett fra når jeg var i feriehagen. I tillegg har jo sommeren vær ganske varm, og det liker jo en dronning som dette. Den vil jo hekst ha sol, derfor er det litt gøy å finne en sort som kan takle balkongtilværelsen. Nå er det to "store" knopper, i tillegg til et par "arvtakere" i nærmeste bladfeste, sånn som Dahlia jo gjør det - hver stilk produserer gjerne 3 blomster.

Jeg tvilte faktisk litt på at dette kunne gå bra i år, for knollene kom ikke i jorden før midt i juni. Det burde være altfor sent, men desto større sannsynlighet for at nettopp denne sorten kan greie å blomstre. Neste år skal den pottes opp i mars, så bør det bli blomstring i alle fall i slutten av august, om ikke før.

Det gjenstår å se blomstene. Jeg mistenker at de er røde eller oransje, men aner ikke hvilken av sortene i feriehagen den kommer fra, siden jeg bare røsket med meg noen tilfeldige små knoller da de ble pottet opp i starten av juni.

Det er helt fint å ha en unnskyldning for å stikke ut på Skyggebalkongen nå i september :)

Skyggeblomstring

Jo, det har blomstret ganske lenge her på Skyggebalkongen, faktisk i hele august til tross for en eksra somlete sesongstart. For flere uker siden gjorde jeg klar dette innlegget, som jeg faktisk glemte å publisere. Det ser nesten litt stusselig ut sammenlignet med hvordan det så ut bare et par uker senere. Så da får det vel heller bli et tilbakeblikk i dag, med en oppdatering senere.

I starten måtte jeg nemligmyse litt for å finne motiver med andre farger enn grønt.

Med nye sorter av året som dessuten ikke var merket, gikk det litt tid før jeg fant ut hva som var hva. Den gule over var en sånn. Det skulle vise seg at den kom i utallige fargevariasjoner.

I mangel av Blodbeger, fikk den blå Petunia-en ansvar for å bekle det lille espalieret.

Dette er en helt vanlig standardsort, men jeg synes blåfargen er fin.

Og i år har jeg faktisk ikke funnet en eneste lus på Petuniaen. Den ender jo ofte opp som en lusemagnet.

Knoppen nedenfor er en Ringkrage. Litt vel slengete i veksten for en balkongkasse, men ganske artig likevel med ulike fargekombinasjoner - etter hvert som den bare kom i blomst, nestsist av hele gjengen.

Lykkekløveren er derimot en gjenganger! Det er vanligvis enkelt å overvintre knollene, men for sikkerhets skyld har jeg en backup i feriehagen.

Den blir vanligvis mye større enn dette, men kravene mine er ikke så enorme så lenge den pynter opp med noen av sine vakre blader :)

Den yndige blå nedenfor var det nesten umulg å fotografere.

Den heter Gustavs Øye, eller noe i den duren, og er alt annet enn prangende med sine små blå blmster. En sånn plante som overrasker med å stikke armene sine innimellom andre planter, og finne et sted godt unna roten sin, hvor den overrasker med noen blomster. På en liten balkong er det jo litt luksus å oppdage blomster på steder hvor de egentlig ikke vokser, så denne liker jeg godt.

Legger til botaniske navn i neste bloggpost med litt mer blomsterrike motiver fra årets Skyggebalkong.

Fin ukeslutt!

Lettstelte grønne på balkongen

Grønnrennene har fulgt meg på Skyggebalkongen (nesten like lenge som takrennene... haha).

For mange år siden lakkerte jeg flere små hermetikkbokser og ble gledelig overrasket over at disse plantene jo trenger verken vått eller tørt. De trives selvfølgelig med en vannskvett i blant, men kreperer ikke av noen ukers tørke. Altså perfekt veggpryd i høyden.

I år fikk jeg avleggere av en fin sort med hvite bladkanter, og siden det ikke var noen ledige blikkbokser, fikk den hedersplassen (over).

Også Hoya (porselensblomst) trives fint i små bokser uten stell.

Litt rust er heller ingen hindring :)

Snart hekter jeg alle boksene ned for vanning, og da blir det vel fest...