Full fart i skyggen

Årets balkongsesong er slett ikke verst! Alle sortene som ble sådd før påske er nå i blomst, med ett eneste unntak - georginene. Men det er jo som forventet, de er late bloomers selv i solen.

Ikke alt ble nøyaktig som planlagt, bl.a. ville ikke den røde, lave blomkarsen spire, litt dumt fordi den jo var tenkt å fylle blikktrauet på bordet. Fordelen med å så mye forskjellig er at man har alltids noen ekstra småttiser for hånden, så trauet ble fylt opp likevel, og den søte vikaren har gjort en fabelaktig jobb!

Har lett etter frøposene for å notere sortene, ikke minst med tanke på neste år, men finner ikke ut av det. Jeg må nok på nettet for å være helt sikker. Både bladverk og blomster på vikaren (over) minner om Sommerazalea/Atlasblomst, men jeg har aldri før hatt en så riktblomstrende sort. 30 grader i skyggen har kanskje satt fart på blomstringen sånn at det går kjappere. Eller så er denne sorten  annerledes. Det finnes flere varianter, og det er jo artig å bli overrasket. Denne ferskenrosa ble i alle fall en ny favoritt.

De lysrosa inne ved teglsteinsveggen er nok en variant av Poppelrose. Og de i litt gulere kulør er Frøkenhatt. Sistnevnte kommer gjerne i unike farger, sånn at det er litt spennende å vente på at knoppene skal åpne seg. De blir alt fra grønne til knallrøde, noen ganger også flerfarget.

Nå er det like før avreise til feriehagen, og "dessverre" fortsetter hetebølgen i hovedstaden litt til. Dermed er det større risiko enn vanlig for at det meste har krepert når jeg returnerer til balkonglivet. Kanskje dahliaene vil greie seg, de tåler fint både varme og litt tørke. Går det riktig ille får jeg glede meg over at sesongen ble så fin helt til slutten av juli, det kunne jeg ikke drømme om da det ble plantet ut i mai.