En av de utålmodige

For to uker siden møtte jeg på en utålmodig vårblomst. Jeg knipset med min elendige mobil, og så skjedde det ikke mer. Jeg skylder vel februar en liten takk for at jeg tok meg sammen akkurat tidsnok til å starte årets bloggsesong på rett side av månedsskiftet. Med en hel times margin, til og med.

Og her er alså den utålmodige - en tidlig Narcissus. Kanskje ikke noe spektakulært syn, men det var nå litt snålt å komme over en eneste blomst 15. februar mens resten av slekten i samme bed stod med korte bladspisser opp av jorda, sånn som påskeliljer jo gjerne står og stanger i lang tid før de endelig konkluderer med at lys og temperatur er på akseptabelt nivå.

Denne hadde nok litt mindre sperrer enn slektningene. Eller så var den vel bare lei av å vente.

Selv venter jeg fortsatt på våren, selv om det omsider er greit med en spasertur uten lue og med åpen vinterjakke. Dagslyset er i alle fall merkbart og den energien som følger med er like overveldende hvert år.

Kanskje er også jeg en anelse utålmodig, men hittil har jeg ihvertfall greid å holde fingrene langt unna såjorden. I mars pleier jeg å så frø, men det må nok vente til tett oppunder påske for at logistikken skal gå opp. Men frøposene ligger klare, og jeg kan vel se for meg en gradvis tilnærming... Ennå er det vinterkaos her på Skyggebalkongen og det er dessuten altfor lenge til noe kan plantes ut. Gamle krukker, jordsøl etter bevingede byfugler av en viss størrelse - det er ufattelig hvor mye de greier å rote i gamle krukker.

Mens jeg venter blir det tid til å rydde i de gamle krukkene, gjøre balkongen mindre duevennlig og kanskje balkongbordet fortjener et strøk maling.

God mars!