Revebjelle - rastløs gjest i hagen

Revebjelle (Digitalis) er en av sommerens favorittgjester i feriehagen. Jeg skriver rastløs gjest fordi den dukker opp på nye steder hver gang, og akkurat det synes jeg gjør hagen enda mer levende.

Revebjelle er 2-årig, dvs den første sesongen lager den en nokså frodig bladrosett, og året etter kommer blomsterstilken med alle de flotte klokkene. Og så er den borte.

Det er spennende å finne nye rosetter hver sommer, og å vite at det sannsynligvis blir en flott blomst der neste år. Det er også litt artig at rosettene ofte kommer på steder hvor jeg aldri ville funnet på å plante dem. Kanskje veldig nær en stenhelle, eller på grensen til plenen sånn at den sannsynligvis blir kvestet av gressklipperen før sesongen er omme. Men jeg lar Revebjellen bestemme, det er jo nettopp denne tilfeldigheten jeg liker med den, og bare en sjelden gang flytter jeg en rosett.

Den finnes både som rosa/lilla (D. purpurea) og gul (D. lutea), og sikkert også flere hagesorter. Jeg tror mine er av den ville sorten. I sommer kom jeg over den mutasjonen som sees på det første bildet. Har lest om at de øverste klokkene en sjelden gang kan vokse sammen, og da blir det jo et heeelt spesielt syn. Kanskje ikke noe du ville kjøpt på hagesenteret, men du verden så fascinerende å studere denne! Jeg så at dette hadde skjedd  med et par til, så kanskje frøene kommer fra samme plante? Har ikke sett dette tidligere år.

Hver plante produserer et stort antall frø, som noen ganger havner langt fra morplanten, og dermed dukker det opp nye rosetter på de rareste steder. Selv om jeg har 4-5 blomstrende planter hvert år, blir det sjelden noe større antall nye, så noe problem er denne spredningen definitivt ikke. Avblomstrede stilker kan jo dessuten skjæres vekk. De nye rosettene er lette å røske vekk; noen ganger har jeg faktisk skadet dem når jeg har lukt i bedet like ved.

Digitalis er ikke så kravstor, men bør ha litt næring og tilgang på fukt for å bli flott. Sol og halvskygge går like fint, og jeg synes den har vært spesielt dekorativ når den har vokst under den 95 år gamle svarthyllen min, som har så fin skrukkete og mosebelagt bark.

Planten er giftig, men jeg har aldri hørt om noe tilfelle av forgiftning.