I mai kunne småttisene plantes ut, også det litt etter skjema, og det hjalp ikke så mye at værgudene var svært raus med varmegradene samtidig som jeg reiste bort igjen. Denne gangen gikk det likevel bra.
Og det er faktisk noe grønt på Skyggebalkongen! Men blomstringen må jeg nok vente lenge på. De fleste sortene er dessuten nye av året, så jeg vet ikke noe om hvor vellykket noe blir, men jeg synes heldigvis vekstperioden er vel så spennende som blomstringen, så en balkongsesong blir det jo.
Ikke veldig lovende i trauet hvor det tidligere vokste Petunia, noe hvitt belegg på jorden ser litt skummelt ut, men jeg tror det skal gå bra.
Bildene ble tatt like før Sankthans. I en attpåklatt-krukke satte jeg noen små Dahlia knoller som ble med fra feriehagen. De knollene skulle jeg selvfølgelig ha tatt med etter påskeferien, Dahlia tar lang tid på å danne plante og knopper, særlig i skyggen.
Men, selv om det knapt kan ses på bildet, er det små skudd på vei opp! Sorten er ganske lav, og jeg tror den er blant de jeg har i feriehagen som blomstrer tidligst, men ja - i denne balkongsettingen betyr kanskje tidlig blomstring oktober. Uansett fint å dyrke fram noen Dahlia-spirer uten å tenke på snegler. Her på balkongen finnes ingen sånne kryp...
Nyt midtsommer! I blomsterengen, på en bugnende balkong eller hvorsomhelst det er fine dager! :)
Alltid spennende å prøve nye planter. Ha en fin dag, hilsen Ingeborg
SvarSlettJepp, og hvis de presterer noen knopper også, blir jeg strålende fornøyd :)
SvarSlett