Street art by April

Ikke visste vel jeg at April marmorerer gatene.

Etter tretti år i bydelen var det jo på tide at gatekunstneren ble avslørt.

PS: Har skrudd opp kontrasten et par hakk, men motivet er autentisk.

Karantenebesøk i Botanisk hage

Hovedstadens botaniske hage har holdt stengt siden 14. mars som Korona-tiltak, og ennå må publikum nøye seg med å studere anlegget fra utsiden av gjerdet. Det er lenge siden mars, men kanskje er bildene i dette innlegget likevel litt aktuelle, ettersom de muligens er blant de siste som ble tatt innenfor gjerdene. På en av mine karantenelufteturer, mens vinteren ennå ikke hadde sluppet taket helt.

Det blir nok mest fokus på trærne, sånn i midten av mars. Og her gjelder gjenbruk, som du ser av adgang forbudt-skiltet i trappen.

Og det er nok å ta av i en hage med mange gamle trær. Jeg vet ikke om de fjerner like mye tremasse hver vinter, men når publikums sikkerhet må gå foran, er det vel stadig noen gamle trær som må passes på.

Ikke et grønt blad å se, men spennende landskap allikevel...

I mars er bedet langs sørveggen på hovedgården et sikkert bet (eller bed, da...). Her får vårvarmen feste aller først, og de mange vårløkene er ikke sene med å strekke hals. Endelig vår!

Jeg er nok av de ytterst få som ikke lar meg fascinere av Duetreet, eller Lommetørkletreet som det også kalles. Blomstringen er en årlig attraksjon, men hvorfor er det ingen som flokker til treet for å beundre de elegante stammene løvet og lommetørklene dekker alt? Mye mer spennende nå!

Frihet kontra innpakket. Tipper at alle er satt fri nå...

Porten er fortsatt stengt, men i dag kunngjør UiO omsider at de jobber med en gradvis gjenåpning av anlegget. Så selv om årets Vårtreff dessverre er avlyst, trenger du ikke å gå glipp av blomstringen i mai.

Liljeprosjektet - tid for ompotting

Ja, du har kanskje lurt litt på hvor i all verden jeg ble av. Kombinasjon av vår og mange ukers hjemmekarantene burde jo gi rikelig tid til å skrible litt fra Skyggebalkongen, men nei. Jeg har hjemmekontor til daglig, så arbeidsdagen har egentlig ikke forandret seg så mye. Istedet har jeg startet en rekke nye prosjekter som stjeler masse tid, i den tro at vi jo nå har mer tid til rådighet, alle sammen. Så feil kan man altså ta!

Men noe har jeg da gjort, som f.eks. å potte om alle Amaryllis-småplantene, som har gått for lut og kaldt vann det året som er gått siden de ble priklet. De har stått 4 løk i hver lille potte, og selv om det på overflaten så ut som om de hadde nok plass å vokse på, viste det seg naturlig nok at det var trangere kår down under. At bittesmå liljeløk kan ha behov for så mye røtter er over min fatteevne! Kan det ha en sammenheng med at jorden var gammel og at stadig mer rotmasse var nødvendig for å oppsøke næring?

Nå skal det jo mye til for at denne type løk skal bukke under. For mye vann og næring, eller totalt mørke, er muligens veien å gå om man ønsker å mislykkes. Gammel jord og tørre perioder ser ikke ut til å gjøre større skade enn kanskje å bremse veksten litt.

Nå er 16 ungdommer pottet om (det finnes vel ytterligere 15-16 i feriehuset. Jeg hadde sett for meg i hvertfall 2 per potte, men slo det fra meg da jeg så røttene. Det ble trangt i vinduskarmene gitt, men dette er planter som fint kan flyttes ut på Skyggebalkongen når det bare blir litt mer sommer. Dessuten er planen å redusere antallet så snart jeg får sett blomsterfargen.

Og apropos blomster, bare noen dager etter at jeg pottet om morplanten, stakk det opp en fin liten blomsterknopp! Dette er vel ingen sensasjon for den erfarne, men i mitt tilfelle går det gjerne 10 år mellom hver mer eller mindre tilfeldige gjenblomstrng. Jeg har aldri tidligere fått gjenblomstring etter bare 2 år - det skyldes sannsynligvis at jeg var ekstra flink med gjødsling i fjor. Det er jo så lett å glemme at inneplantene faktisk også trenger litt næring gjennom sesongen.

Håper alle der ute har det bra i disse rare tider. Og at du som er innom her har kunnet hygge deg litt ekstra med å forberede årets hagesesong. Fin helg!

Favorittreet

Det er søndag, og jeg har skrivedag. Men når solen skinner fra skyfri himmel i januar, må jeg selvfølgelig komme meg ut en tur. Dagene er ennå korte og solen står så lavt at selv strøgrusen kaster lange skygger. Men  lyset gjør uansett godt.

Rusleturen gikk selvfølgelig innom botanisk hage. Fjorårets besøk kan nok telles på én hånd, i år skal det bli flere. Ikke så mye å se i januar, men hyggelig å titte innom likevel.

Blant vinterfavorittene er de mange gamle trærne. Uten bladverk trer figurene bedre fram og det er jo nettopp de digre greinene som kjennetegner alder. Favorittreet mitt ses på bildet. Jeg gruer meg allerede til den dagen flere greiner må fjernes, forhåpentligvis er det ennå noen år til.

Turen gikk også innom Tøyenbadet. Heller ikke bygninger har evig liv. Dette bygget, som nærmest har form som "øyet" i Tøyen, skal rives. Inventaret som kan skimtes fra utsiden bærer allerede preg av demontering, men eksteriøret er fortsatt som det alltid har vært. Har du tenkt å hilse på en aller siste gang bør du imidlertid ikke drøye særlig lenge.

Fin søndag!

Hengesvibler?

Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.

Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.

Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?

Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?

Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...

PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.