Jeg tusler fremdelers rundt i feriehagen med kaffekrus og spade i hendene. I kuling og regn blir det riktignok ikke gjort så mye nyttig, men man lærer jo raskt å glede seg over det som kanskje skal gjøres en vakker dag, ikke sant?
Skulle gjerne delt noen bilder, men mangler en kabel til å laste opp, så i dag blogger jeg heller om hvor nyttig det er å spise mye løk! Sunn og god er den, men i det siste er det den fine løkstrømpen som har skylden for at løkinntaket mitt har gått drastisk opp. Jeg kjøper kun løk i sånne strømper, og det finners både korte med to løk i (som på bildet) og de som har plass til 4-5 løk.
Tanken er å spare på disse til krukkene skal klargjøres til våren. Jeg har tenkt å fylle strømpene med lecakuler, snurpe sammen åpningen med bommulstråd eller sen, og så er de forhåpentligvis ypperlige som drenering i bunn av krukkene. Det er vel de lengste som er greiest, hvis de fylles litt løst og ledig blir de greie å forme. Jord har det med å vandre inn i dreneringslaget, men det bør være nokså greit å skylle disse for å få jord og smuss ut av strømpen. Vet at flere syr egne lecakule-poser, men jeg tenkte nå at siden jeg uansett spiser en del løk, så kan jeg ta vare på strømpene. Det er jo heller ikke alle av oss som er like flinke med nål og tråd...
Om få dager er jeg tilbake i hverdagen, og gruer meg litt til å se hvordan det står til på skyggebalkongen etter uker uten vanning. Får vel være tøff nok til å poste et bilde av elendigheten, og er det for ille blir det nok mye fra feriehagen framover, tenker jeg :-).
Håper du fortsatt nyter sommeren!
onsdag 10. august 2011
fredag 29. juli 2011
Tankefull på balkongen
Det har vært et par stille uker her på bloggen. Tragiske begivenheter gjorde rett og slett at jeg mistet litt gnisten, og i forhold til alle de store spørsmålene ble bloggen veldig ubetydelig og liten. Selv om de fleste av oss ikke har vært direkte berørte av verken bilbombe i Oslo eller skyting på Utøya, er jeg sikker på at de aller fleste har hatt en trist og rar uke.
Mange har sikkert hatt like mye å gruble på som jeg, frivillig eller ikke. Da er det ekstra fint å stelle litt i hagen eller på balkongen. Det fungerer jo så bra i kombinasjon med grubling, jeg opplever det ihvertfall som svært beroligende. Tankene får spinne i et litt roligere tempo, inntrykk fordøyes mens man gjør noe man liker eller som uansett må gjøres - å luke, plante eller bare nyte de vakre plantene. Om det nå er på balkongen, i hagen eller kanskje en stopp på en benk i parken spiller ingen rolle, jeg tror det er nærheten til plantene som betyr noe.
Ja, så rusler verden etter hvert videre, og så er bloggingen igjen veldig viktig, akkurat som haging er det. Eller kanskje tilogmed små hyggelige ting som blogging blir enda viktigere enn før. Å fokusere på noe positivt, i kontrast til ondskapen. Å formidle noen tanker og erfaringer, og å vite at noen plukker opp et tips eller litt inspirasjon her og der gir mye glede. Å ha felles interesse for noe vakkert og ekte - det som spirer og gror.
Så snart ferien løsner litt av grepet, blir det selvsagt mer fra Skyggebalkongen. Imens er det bare å nyte sommeren, hvor enn du nå befinner deg! :-)
Mange har sikkert hatt like mye å gruble på som jeg, frivillig eller ikke. Da er det ekstra fint å stelle litt i hagen eller på balkongen. Det fungerer jo så bra i kombinasjon med grubling, jeg opplever det ihvertfall som svært beroligende. Tankene får spinne i et litt roligere tempo, inntrykk fordøyes mens man gjør noe man liker eller som uansett må gjøres - å luke, plante eller bare nyte de vakre plantene. Om det nå er på balkongen, i hagen eller kanskje en stopp på en benk i parken spiller ingen rolle, jeg tror det er nærheten til plantene som betyr noe.
Ja, så rusler verden etter hvert videre, og så er bloggingen igjen veldig viktig, akkurat som haging er det. Eller kanskje tilogmed små hyggelige ting som blogging blir enda viktigere enn før. Å fokusere på noe positivt, i kontrast til ondskapen. Å formidle noen tanker og erfaringer, og å vite at noen plukker opp et tips eller litt inspirasjon her og der gir mye glede. Å ha felles interesse for noe vakkert og ekte - det som spirer og gror.
Så snart ferien løsner litt av grepet, blir det selvsagt mer fra Skyggebalkongen. Imens er det bare å nyte sommeren, hvor enn du nå befinner deg! :-)
lørdag 16. juli 2011
Åpen balkong i august?
Hageselskapet arrangerer 1000 åpne hager, 14. august. Ja, det handler om hager, og ikke bybalkonger. Og det er helt greit. Men her en kveld da jeg satt og sløvet litt på balkongen (stolene er for små og ukomfortable til at jeg kan duppe av), fabulerte jeg plutselig litt over hvordan det kunne gått om jeg hadde meldt på Skyggebalkongen.
Man trenger jo ikke å ha en perfekt hage for å bli med, og der skårer jeg greit - balkongen har stort sett potensialer. I morges hadde årets første villpoppelrose åpnet seg, så litt har jeg tross alt å vise fram.
Det største problemet ville vel vært plassen, 2 kvadrat er jo ikke mye når det meste allerede er okkupert av plantebord og balkongbord pluss to stoler. Jeg kunne nok satt vekk stolene for anledningen, så kunne heller de som trengte en pust i bakken etter å ha stampet rundt på balkongen hvilt seg i sofaen inne i stuen. For anledningen omdøpt til hagestuen - det står tross alt noen blomstrende pelargonier i vinduskarmen.
For en spennede åpen dag det kunne blitt - ikke minst for meg! Ville det komme tre personer innom, eller ville det blitt satt opp bussturer fra hagelag og andre interesserte grupperinger i hele østlandsområdet? Måtte jeg kanskje gjort en avtale med trafikketaten for å sikre plass for av- og påstigning?
Vel, uansett antall besøkende, det ville krevd ekstremt god organisering for å unngå trengsel i balkongdøren. Maks 2 personer ute på balkongen om gangen; ingen kan gå ut mens det er andre der, for da ville ikke de som var der ute hatt håp i havet om å komme seg inn igjen. Folk ville vært ivrige, så jeg måtte sikkert vært litt streng. Og selv kunne jeg egentlig stått på kjøkkenet og delt av mine erfaringer ut gjennom et åpent kjøkkenvindu. Sikkert ikke nødvendig med ropert hvis det bare var to som skulle høre meg om gangen. Fra vinduet kunne jeg også servert hjemmebakt kjeks og årets hylleblomstsaft - små begre for at de to flaskene skulle rekke til alle.
Jeg ser kanskje for meg noen spørrende blikk der ute - som om de tenkte "Var dette alt? Har vi reist helt fra Sandefjord for å se dette?". Men folk er jo høflige, så det kunne sikkert blitt noen hyggelige erfaringsutvekslinger likevel. Og så kunne jeg hatt loddtrekning med den siste frøplanten som premie. Jeg kunne også hatt tippekonkurranse - gjett hvor høyt Rådhusvillvinen vil rekke å klatre før sesongen er over. Og så kunne jeg delt ut ett frø til hver - fant jo nylig et eggeglass i kjøkkenskapet med bortglemte "lommerusk-frø" av ukjent opprinnelse.
Kanskje også greit med nabovarsel til alle i oppgangen hvis et uvisst antall busslaster skulle trave opp og ned i trapperommet. Særlig på vei ned kunne det sikkert blitt litt høylytt når de besøkende skulle diskutere alle inntrykkene fra selveste Skyggebalkongen.
Hm... det er ennå ikke for sent å melde seg på til 1000 åpne hager. Men for min del får det vel bli med tanken - eller? ;-)
![]() |
Sesongens første er så klart helt spesielt nydelig :-) |
Det største problemet ville vel vært plassen, 2 kvadrat er jo ikke mye når det meste allerede er okkupert av plantebord og balkongbord pluss to stoler. Jeg kunne nok satt vekk stolene for anledningen, så kunne heller de som trengte en pust i bakken etter å ha stampet rundt på balkongen hvilt seg i sofaen inne i stuen. For anledningen omdøpt til hagestuen - det står tross alt noen blomstrende pelargonier i vinduskarmen.
For en spennede åpen dag det kunne blitt - ikke minst for meg! Ville det komme tre personer innom, eller ville det blitt satt opp bussturer fra hagelag og andre interesserte grupperinger i hele østlandsområdet? Måtte jeg kanskje gjort en avtale med trafikketaten for å sikre plass for av- og påstigning?
Vel, uansett antall besøkende, det ville krevd ekstremt god organisering for å unngå trengsel i balkongdøren. Maks 2 personer ute på balkongen om gangen; ingen kan gå ut mens det er andre der, for da ville ikke de som var der ute hatt håp i havet om å komme seg inn igjen. Folk ville vært ivrige, så jeg måtte sikkert vært litt streng. Og selv kunne jeg egentlig stått på kjøkkenet og delt av mine erfaringer ut gjennom et åpent kjøkkenvindu. Sikkert ikke nødvendig med ropert hvis det bare var to som skulle høre meg om gangen. Fra vinduet kunne jeg også servert hjemmebakt kjeks og årets hylleblomstsaft - små begre for at de to flaskene skulle rekke til alle.
Jeg ser kanskje for meg noen spørrende blikk der ute - som om de tenkte "Var dette alt? Har vi reist helt fra Sandefjord for å se dette?". Men folk er jo høflige, så det kunne sikkert blitt noen hyggelige erfaringsutvekslinger likevel. Og så kunne jeg hatt loddtrekning med den siste frøplanten som premie. Jeg kunne også hatt tippekonkurranse - gjett hvor høyt Rådhusvillvinen vil rekke å klatre før sesongen er over. Og så kunne jeg delt ut ett frø til hver - fant jo nylig et eggeglass i kjøkkenskapet med bortglemte "lommerusk-frø" av ukjent opprinnelse.
Kanskje også greit med nabovarsel til alle i oppgangen hvis et uvisst antall busslaster skulle trave opp og ned i trapperommet. Særlig på vei ned kunne det sikkert blitt litt høylytt når de besøkende skulle diskutere alle inntrykkene fra selveste Skyggebalkongen.
onsdag 13. juli 2011
Melkekurv på balkongen
Jeg har en sånn artig metallkurv fra 60-tallet, med plass til 3 melkeflasker. Kurven har hengt på balkongrekkverket de siste årene, og den henger der nok mest på gøy.
For så veldig praktisk å ha sommerplanter i er den egentlig ikke. Jeg har ikke funnet potter som tilsvarer størrelsen på melkeflasker, det nærmeste jeg kom var sånne runde plastbokser som man får kjøpt havrekjeks i. Pottene har fått drenering (egentlig burde jeg prøvd uten), og ved vanning renner det meste rett gjennom. Tørketålende planter finnes jo, men de fleste som liker tørke liker også sol.
I fjor sådde jeg Blomkarse i den, det ble nok grønt til at det pyntet litt opp, men ingen blomstring. Jeg mistenker at det ble vel mye trekk, for en blomkarse som hang på veggen inne på balkongen blomstret fint. Men svartlusa fant ihvertfall fram og levde lykkelig i melkekurven - helt uanfektet av litt trekk.
I år har jeg gjort det veldig enkelt. I den midterste boksen har jeg presset ned en prestekrage kjøpt på matbutikken. Planen er å erstatte den etter ferien, så om den oppfører seg i noen få uker er det helt greit. I de to andre har jeg plantet Grønnrenne (Chlorophytum comosum) - avleggere fra en plante på jobb. Så glad er jeg i Grønnrenne at jeg glemte at avleggerne lå ubeskyttet i sekken min i 4 dager før jeg kom på å sette dem i vann. Men de tåler jo alt :-) Og Grønnrenne er faktisk en artig utfyllingsplante i krukker og kar, og med så store mengder avkom den produserer, er det jo kjekt å kunne bruke den til noe. Og ikke trenger den å reddes når frosten kommer, heller...
![]() |
Oi, bildet ble visst litt mørkt... jaja... |
I fjor sådde jeg Blomkarse i den, det ble nok grønt til at det pyntet litt opp, men ingen blomstring. Jeg mistenker at det ble vel mye trekk, for en blomkarse som hang på veggen inne på balkongen blomstret fint. Men svartlusa fant ihvertfall fram og levde lykkelig i melkekurven - helt uanfektet av litt trekk.
I år har jeg gjort det veldig enkelt. I den midterste boksen har jeg presset ned en prestekrage kjøpt på matbutikken. Planen er å erstatte den etter ferien, så om den oppfører seg i noen få uker er det helt greit. I de to andre har jeg plantet Grønnrenne (Chlorophytum comosum) - avleggere fra en plante på jobb. Så glad er jeg i Grønnrenne at jeg glemte at avleggerne lå ubeskyttet i sekken min i 4 dager før jeg kom på å sette dem i vann. Men de tåler jo alt :-) Og Grønnrenne er faktisk en artig utfyllingsplante i krukker og kar, og med så store mengder avkom den produserer, er det jo kjekt å kunne bruke den til noe. Og ikke trenger den å reddes når frosten kommer, heller...
søndag 10. juli 2011
Hylleblomstsaft
Når Svarthyllen (Sambucus nigra) blomstrer for fullt, ja da er det sommer! Og så er det tid for å lage deilig hylleblomstsaft!
Svarthyllbusken er grei sånn, du kan nemlig lage råsaft av blomstene nå, og hvis du lar en del blomster stå igjen, kan du i tillegg lage saft og annet av bærene utpå høsten. Fugler er også glade i svarthyllbær, så hvis du ikke liker å ta noen sjanser er det naturligvis nå du skal safte.
Råsaft betyr at blomstene ikke skal kokes. Saften lager (nesten) seg selv i løpet av 7 dager. Ferdig produkt tynnes som vanlig saft og er en ypperlig sommerdrikk, men er også fantastisk god midtvinters. Den inneholder dessuten stoffer som motvirker forkjølelse.
Oppskrift:
90 buketter/skjermer svarthyllblomster
6 liter vann
4 kg sukker
100 gram sitronsyre
4 appelsiner (i båter)
4 sitroner (i båter)
Kutt appelsiner og sitroner i båter og bland båtene med blomsterbukettene.
Kok opp vann og sukker og hell det over blomstene.
Rør inn sitronsyre.
Sett i kjøleskap i 7 dager, fjern fruktbitene etter 2 dager. Vend på innholdet en gang hver dag, men ikke noe problem om du glemmer det en dag eller to.
Siles, porsjoneres (f.eks. på plastflasker), og fryses.
Det går fint å lage blandingen i nye plastbøtter, men sjekk hvordan plasseringen i kjøleskapet blir før du setter i gang.
Nedfrosset er saften holdbar i mer enn ett år, men så snart en porsjon er tint bør den ikke fryses igjen, og er best innen ca 1 uke. Det er lurt å fryse i litt ulike størrelser.
Saften er nokså søt, og jeg tenker at så mye sukker som konservering ikke er nødvendig når saften jo skal fryses. Jeg har tenkt å prøve å droppe 1 kg sukker og litt sitronsyre, og kanskje også droppe 1 liter vann for å gjøre oppbevaringen litt mindre plasskrevende. Sannsynligvis kan både styrke og søtsmak justeres når saften skal drikkes.
Svarthyllbusken er grei sånn, du kan nemlig lage råsaft av blomstene nå, og hvis du lar en del blomster stå igjen, kan du i tillegg lage saft og annet av bærene utpå høsten. Fugler er også glade i svarthyllbær, så hvis du ikke liker å ta noen sjanser er det naturligvis nå du skal safte.
Råsaft betyr at blomstene ikke skal kokes. Saften lager (nesten) seg selv i løpet av 7 dager. Ferdig produkt tynnes som vanlig saft og er en ypperlig sommerdrikk, men er også fantastisk god midtvinters. Den inneholder dessuten stoffer som motvirker forkjølelse.
Oppskrift:
90 buketter/skjermer svarthyllblomster
6 liter vann
4 kg sukker
100 gram sitronsyre
4 appelsiner (i båter)
4 sitroner (i båter)
Kutt appelsiner og sitroner i båter og bland båtene med blomsterbukettene.
Kok opp vann og sukker og hell det over blomstene.
Rør inn sitronsyre.
Sett i kjøleskap i 7 dager, fjern fruktbitene etter 2 dager. Vend på innholdet en gang hver dag, men ikke noe problem om du glemmer det en dag eller to.
Siles, porsjoneres (f.eks. på plastflasker), og fryses.
Det går fint å lage blandingen i nye plastbøtter, men sjekk hvordan plasseringen i kjøleskapet blir før du setter i gang.
Nedfrosset er saften holdbar i mer enn ett år, men så snart en porsjon er tint bør den ikke fryses igjen, og er best innen ca 1 uke. Det er lurt å fryse i litt ulike størrelser.
Saften er nokså søt, og jeg tenker at så mye sukker som konservering ikke er nødvendig når saften jo skal fryses. Jeg har tenkt å prøve å droppe 1 kg sukker og litt sitronsyre, og kanskje også droppe 1 liter vann for å gjøre oppbevaringen litt mindre plasskrevende. Sannsynligvis kan både styrke og søtsmak justeres når saften skal drikkes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)