I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.

Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!

Balkongrydding og grønne overraskelser

 Med frostnetter hele uken er det fortsatt lenge til sesongstart her på Skyggebalkongen. Her en dag ryddet jeg vekk gamle planterester. Gammel jord blir også kastet etter hvert, men p.g.a. logistikk og at jeg ikke har noe større ønske om å snuble i tiomme krukker på kjøkkengulvet den neste måneden, haster det ikke å klargjøre for utplanting.  

Balkongen må så godt som tømmes for å gjøre den minst mulig attraktiv for duene. Hittil har jeg unngått hekking, men jeg vet at de har prøvd seg. Duene liker best å lage redet litt i skjul, f.eks. er en krukke med jord som står under et balkongbord et perfekt sted, lett tilgjengelig for dueparet men ikke symlig for eventuelle farer som flyr forbi. Jeg tror ikke at duer legger egg i en balkongkasse fordi den er nokså utsatt for farer, men i nøden skjer sikkert det også.

I alle fall, i år som i fjor ble jeg overrasket av grønne planterester...

Jeg har jo bare ettårige på Skyggebalkongen, og vinteren har bydd på både frost og null vanning. Så hvordan det da er grønne plantedeler i flere av krukkene aner jeg ikke. Det ser faktisk ut som nokså nye skudd som bare er veldig slappe og lengter etter vann. 

Jeg tror jeg har latt meg lure av dette tidligere år. Jeg lot planterestene få stå sånn for sikerhets skyld, og så viste det seg at det bare var juks og fanteri - roten var død og de grønne greiene vokste aldri.

Så i år kastes det grønne på første opprydding, men jeg må innrømme at det er litt under tvil. Mulig planten er sommerazalea, men jeg noterte fint lite i fjor så jeg er neimen ikke sikker. Og samme kan det være...

Fin påske - med eller uten hage- eller balkongrydding!

En av de utålmodige

For to uker siden møtte jeg på en utålmodig vårblomst. Jeg knipset med min elendige mobil, og så skjedde det ikke mer. Jeg skylder vel februar en liten takk for at jeg tok meg sammen akkurat tidsnok til å starte årets bloggsesong på rett side av månedsskiftet. Med en hel times margin, til og med.

Og her er alså den utålmodige - en tidlig Narcissus. Kanskje ikke noe spektakulært syn, men det var nå litt snålt å komme over en eneste blomst 15. februar mens resten av slekten i samme bed stod med korte bladspisser opp av jorda, sånn som påskeliljer jo gjerne står og stanger i lang tid før de endelig konkluderer med at lys og temperatur er på akseptabelt nivå.

Denne hadde nok litt mindre sperrer enn slektningene. Eller så var den vel bare lei av å vente.

Selv venter jeg fortsatt på våren, selv om det omsider er greit med en spasertur uten lue og med åpen vinterjakke. Dagslyset er i alle fall merkbart og den energien som følger med er like overveldende hvert år.

Kanskje er også jeg en anelse utålmodig, men hittil har jeg ihvertfall greid å holde fingrene langt unna såjorden. I mars pleier jeg å så frø, men det må nok vente til tett oppunder påske for at logistikken skal gå opp. Men frøposene ligger klare, og jeg kan vel se for meg en gradvis tilnærming... Ennå er det vinterkaos her på Skyggebalkongen og det er dessuten altfor lenge til noe kan plantes ut. Gamle krukker, jordsøl etter bevingede byfugler av en viss størrelse - det er ufattelig hvor mye de greier å rote i gamle krukker.

Mens jeg venter blir det tid til å rydde i de gamle krukkene, gjøre balkongen mindre duevennlig og kanskje balkongbordet fortjener et strøk maling.

God mars!

Lys og skygge på Vøyen

Det er allerede et par uker siden denne rusleturen over Vøyen i Oslo, men ennå er høsten såpass ung at lys og skygge knives litt om overtaket. Snart kommer de aller mørkeste ukene, men da er det jo greit å vite at lyset snart vender tilbake.

Hva med en skogkledd murvegg? Det morsomste med motiver som dette er at bare et kvarter senere var sannsynligvis motivet borte vekk. Det gjelder å observere de skiftende omgivelsene, for skyggene er ikke nødvendigvis så generøse - brått er de borte.

Dette idylliske huset rommer et verksted/butikk/kafé - jeg gikk aldri inn, og ble ikke helt klok på innholdet, annet enn at det rommer mye spennende og frister med en svært så inspirerende fasade. Om du ikke går inn så kan du uansett beundre mystikken utenfor.

Man kan nesten ikke nevne solen og lyset for så å gå forbi en diger gruppe solsikker uten først å forevige den. Det kommer ikke så godt fram på bhildet (gammelt og dårlig mobilkamera), men disse solsikkene er ganske fylte - de heller mot van Gogh istedet for barnehage, for å si det sånn. Ingen typisk hage, så kanskje det er et slags geriljahaging-stunt med hilsen fra noen som bor like ved? Har du en pose solsikkefrø til våren, så vet du akkurat hva du skal gjøre :)

Og så får vi satse på litt mer sol enn skygge i ukene som kommer. Til tross for at sommertiden synger på siste verset og nattefrosten vel har kommet flere steder, kan det ennå bli fine dager i (ferie-) hagen.

Fruktelig fint hos naboen

De har blitt lite fotografering i år, og derfor heller ikke så mye å dele her på bloggen. Kunne selvfølgelig ha gravd litt i arkivet, men det ble det heller ikke noe av.

Men - på sensommeren  beundret jeg årets avling hos feriehusnaboen. Jeg ble jo rimelig imponert i vår da epletreet mitt etter sånn omtrent fjorten år produserte en håndfull blomster. Men frukt ble det naturlig nok dårlig med. Da var det andre boller over hos naboen...

Knasende gode epler på rekke og rad, kan ikke huske å ha sett det så generøst tidligere år. Dessuten var det ikke tegn til skurv på et eneste eple, selv ikke epler som hadde ligget på bakken var det skader på.

Mon tro om jeg kan høste egne epler til neste år? Jeg vet de nok blir sure, men kanskje kan de brukes til noe likevel?

Plommetreet var ikke mindre generøst. Jeg fikk knaske plommer jevnlig i en drøy uke. Trodde jeg skulle gå lei, men det gjorde jeg ikke.

Det ble litt til små på bakken også. En sommerfugl koser seg med en nedfallsplomme som nok hadde fått ligge en stund.

I feriehagen er det altså dårlig med frukt. Det nærmeste jeg kom i år var rognebær. Denne busken er så fin i alle sine ulike faster fra de færste grønne skuddene, blomstringen, bærene og så til slutt høstfargene på løvet. Hm, sa jeg løv? I år må det ha herjet en slags visnesyke på rogn, det var ikke bare hos meg at  bladene ble svarte og inntørkete allerde tidlig på sommeren. Men bær ble det i alle fall.

Håper høsten er fin der du er, og at avling fra hage eller balkong skapte vill begeistring :)