Lykkelige øyeblikk i feriehagen

Det ble for mange bilder fra siste økt i feriehagen til bare ett innlegg, så her kommer det noen lykkelige oppdagelser og øyeblikk :)

Jeg har aldri før hatt påskekaktus (Rhipsalidopsis), men i påsken i år ville jeg ta igjen, og kjøpte en rød og en hvit. De startet så vidt blomstringen i påskeferien, og nå medio mai var de på sitt fineste! Jeg tror de vil trives i feriehuset, i alle fall så lenge de ikke utsettes for ompotting og andre trusler.

I fjor gjenoppdaget jeg et søtt minne fra oppveksten like ved det som nå er min feriehage - nemlig Engkarsen. Jeg er så glad for at den har etablert seg ved iris- og dagliljebedet, da blir den et viktig vårtegn i hagen!

Denne Pipeløken (Allium fistulosum) plantet jeg ut i fjor. Jeg hadde opprinnelig flere frøplanter, men jeg ventet nok ett år for lenge før jeg turde å sette dem fri. Etter at den kom i jorden vokste den utrolig raskt. Jeg er så glad for at den har greid årets tøffe vinter, det betyr at jeg fortsatt har en litt rar plante i staudebedet, men også at jeg kan oppleve gleden ved å hente inn noe spiselig en gang i blant. Og den er kjempegod! Allerede i påsken var den kommet ganske langt, og nå har den vokst seg riktig flott. Konge i bedet - enn så lenge!

Vår er også å sjekke hvor langt syrinknoppene har kommet. Det varierer jo litt når de blomstrer, men om to-tre uker bør det vel være klart. Jeg har 2 syrinbusker i feriehagen, den på bildet er størst, mens den andre bare har hatt en eneste blomst siden den ble plantet for 4-5 år siden. Det skyldes nok først og fremst varierende klimasoner i samme hage, selv om det neppe er mer enn 10 meter mellom dem.

Du husker kanskje det stakkars epletreet som ble plantet ut i fjor, etter 3-4 år i en liten potte. Det ble kortvarig epletrelykke, for etter bare en uke gnafset rådyr i seg det meste. Nå står den lille stubben som er igjen full av små skudd! Måtte de vokse superraskt, sånn at de rekker så høyt opp at rådyrene ikke når dem! Men det haster - akkurat nå som dyrene har kalvet er de ikke så ofte i feriehagen, men snart kommer hele familien innom... Jeg satte opp noe beskyttelse rundt treet, men rakk ikke å bli ferdig, så det blir spennende å sjekke ståa om noen få uker...

Syrinhortensiaen som skulle stammes opp ble også herjet med av firbente i fjor. Den ene kvisten som pekte rett opp ble "ringbarket". Nå har jeg skåret vekk hele busken bortsett fra en alternativ gren som ikke peker opp men som kanskje kan veiledes litt, samt den skadde grenen. Det kommer nemlig et fint skudd like nedenfor skaden, og kanskje kan det skuddet bli en hovedstamme. Et krokete oppstammet tre er det jo ingen som har vondt av.

Nestsist - en stor glede som knapt kunne sees med det blotte øye. Ja, det ser nok litt snålt ut når jeg studerer bedene på nært hold. På bildet under er det (forhåpentligvis) flotte skudd fra en Clematis Koreana som jeg har prøvd å så fra frø i mange år, og endelig tror jeg fikk en frøplante av i fjor. Jeg kan se at de har vokst på bare 5 dager, så hvis ingen gnafsere ødelegger idyllen, blir dette megabra!

Helt til slutt - en trivelig, liten vaktmester som hjelper til med lukingen. Jeg kan ikke for det, men jeg liker at hagen min er så naturlig som mulig, og da er sneglene et selvfølgelig innslag. I perioder er de slitsomt mange, noen få ganger har de ribbet en nyinnført plante, men andre ganger og i tørt vær, legger jeg ikke merke til dem på flere uker. Jeg kan godt luke et større bed uten å se en eneste en, og i fjor var de kjempegreie og lot det nye georginebedet stå helt i fred. 

Jeg tenker selvsagt at hvis jeg bare later som om de er helt okay, vil de kanskje la georginebedet være i fred i år også ;)

Ok, da blir det ikke feriehage på en stund, men mer blogging fra Skyggebalkongen :)