Sikker favoritt: Georginer

Georginer (Dahlia) er blant mine favoritter både i feriehagen og på kontoret! De er lettstelte planter som også passer perfekt på balkongen eller terrassen, men de ønsker nok mer sol og varme enn de kan få her på Skyggebalkongen (jeg har gjort et tappert forsøk, men skal nok prøve igjen i år!).

Jeg har bare prøvd lave og kompakte georginer i krukkene. De høyeste sortene kan også dyrkes i krukker, men trenger større jordklump eller oppbinding for å holde seg på beina. Oppbinding er forresten smart uansett om de vokser i hagen eller i krukke.

Pinnata x decorative?, kjøpt 2010, umerket.

Georginer kan med fordel fordrives inne, gjerne i siste del av mars. De kan også plantes direkte ut i bedet når det ikke lenger er fare for frost, men da vokser de tregere i starten og blomstrer senere.

Når plantene vokser seg til kan de mer buskete sortene eventuelt toppes minst én gang for enda tettere vekst, som igjen gir rikere blomstring. Høye sorter skal normalt ikke toppes. Plantene trives med mye sol og varme, husk at den opprinnelige arten stammer fra Mexico. Jorden kan være vanlig næringsrik hagejord. Med fordriving og gode værforhold etter utplanting kan de blomstre allerede fra juni, og uansett holder de det gående helt til frosten tar dem. For å holde blomstringen fin bør visne blomster fjernes.

I feriehagen min er plantene stort sett overlatt til seg selv, så når jeg ankommer hagen er georginene gjerne litt slitne og fulle av visne blomster. I fjor var det dessuten veldig mye regn, så mange knopper råtnet før de rakk å åpne seg. Ingen ideell georgine-sommer, men likevel den frodigste jeg kan huske - etter å ha ryddet opp tok det ikke mange dager før plantene var flotte igjen! Det finnes liksom ingen begrensning for viljen til å sette nye blomster.

Pinnata x, kjøpt 2011.

Det er mange måter å overvintre knollene på. Det viktigste er at de ikke er utsatt for frost og at de holdes tørre. Jeg overvintrer dem i en råkjeller, hvor jeg lar dem ligge i krukkejorden.  Jord er et fint lagringsmedium som kan regulere både temperatur og fukt. Rundt påsketider potter jeg knollene om i ny jord, og setter dem til driving. I månedsskiftet mai/juni er plantene mer enn store nok til å bli satt ut.

En gang før jeg setter de fordrevne plantene ut, topper jeg dem. Avklippet kan bli nye planter, men hittil har jeg ikke gjort det fordi jeg har hatt mange nok, og synes det er fint med fargevariasjon. Men i 2012 kommer jeg til å prøve meg på stiklingsformering av favorittene, for i år skal jeg lage meg et eget georginebed :-).

Det er en utbredt misforståelse at sommergeorginer er ettårige. Georginer fra frø eller stikling vil gjøre hva de kan for å produsere en knoll i løpet av sesongen. Hvis knollen er stor nok, kan den overvintres og skyte på nytt neste sesong. Så overvintring kommer rett og slett an på om de har hatt en god sesong. Vær obs på at kjøpte planter ofte er fra stiklinger satt i Jiffypots el.l., med nett som hindrer planten i å produsere nye knoller. Plant den om og klipp bort nettet hvis du vil at den skal overvintre.

Når høsten kommer, tåler knollene en frostnatt eller to når de ligger i jorden, og de kan til og med ha godt av det, men de må reddes inn før frosten trenger ned i jordsmonnet. Vent gjerne til bladverket har falt sammen og blitt stygt, men det går også bra å ta inn knollene mens planten er grønn. Sist høst gravde jeg opp knoller fra bed for første gang, og det var vanskeligere enn jeg trodde. Jeg røsket nok litt vel hardt, men med riktig redskap og litt bedre tid går det nok mye bedre neste gang.

Collarette Dandy, fra frø 2010

Georginer er kjent for å stå høyt på sneglenes meny. Dette er først og fremst problematisk når skuddene er små og en grunn til at de med fordel kan drives inne før utplanting. Når planten har blitt stor nok til å blomstre, tar den sjelden større skade av litt sneglegnafs. I krukkene har ikke dette vært noe problem.

Collarette Dandy, fra frø 2010

Collarette Dandy, fra frø 2010.

De tre plantene over, Collarette Dandy, er alle fra samme frøpose sådd i 2010. Har du lest om min Kontordahlia, så er også den en Collarette, lik den øverste når det gjelder farge.

Decorative x - kjøpt 2011, umerket.

Denne rødoransje kjøpte jeg som stor plante i blomst i fjor, den var ikke merket, men antar at den tilhører klassen Decorative. Den ble plantet ut i hagen nokså sent i sesongen, ble et lysende blikkfang, men må nok få en litt luftigere plassering i år. Den ble populær blant sneglene, men jeg skylder minst like mye på våt og trang plassering. Da høsten kom var det ingen blomster igjen, så jeg håper knollene fortsatt er liv laga og at den ikke stod altfor vått. Jeg liker fargesjatteringene, og vil gjerne prøve å stiklingsformere den i år.

Pinnata Grape Quartz, kjøpt 2011.

Grape Quartz var også ny i fjor, knollene var så inntørkede at jeg faktisk ikke trodde den ville spire. Men der tok jeg jo feil. Dessverre fikk den en traumatisk oppvekst (min feil), så den rakk knapt å blomstre et par uker før jeg måtte grave den opp igjen. Nye muligheter i år! Tror nok den blir vesentlig høyere og mer blomsterrik nå som knollene har fått fete seg litt opp igjen. Denne rørte ikke sneglene i det hele tatt (de foretrekker visstnok grønnere bladverk), så jeg prøver med stiklinger her også.

Og her er et glimt av noen av krukkene. Bildet er tatt på første feriedag, georginene ble mye frodigere i løpet av sommeren.

Her er noen nettsider med nyttig info om Dahlia:
knoglen.dk  .  dahliahaven.dk

Hagemesse med tema balkong

Hagemessen på Lillestrøm nærmer seg, 13-15. april. Den er varslet å bli større enn noen gang, og med løfte om at flere hagesentre og gartnerier deltar, vil det sannsynligvis også bli endel grønt.

Da jeg blogget fra Hagemessen i fjor, etterlyste jeg varer og utstillinger med større relevans for balkongeiere. Messen handlet mye om stein og vann i hagen og store hagemøbler til tross for at en stor del av befolkningen kun har begrenset plass på balkongen. Hvor var de smarte løsningene og gode tilbudene til balkongfolket?

I år svarer Hagemessen med balkonger som et av flere temaer på messen. Så flott!

Flere frivillige planlegger dessuten stands på årets messe. Bl.a. hageforumet Hagegal, og ikke minst Hageblogger.no hvor Anne har tatt initiativ til en egen stand for hagebloggere. Jeg skulle gjerne bidratt, men vet ennå ikke om jeg får særlig tid til noe mer enn en kjapp tur innom.

Takk for alle initiativ - det lover veldig bra!

Hagemessen 2012

Egentlig et under

Det nærmer seg påske - så hva er vel da mer naturlig enn en GUL iskremboks som jeg fant på Skyggebalkongen for et par uker siden?

Oppi boksen lå det et par håndfuller løk av Spaniablåstjerne (Hyacinthoides hispanica) som ble til overs da jeg hadde sendt ut til de som ville ha sist høst. Boksen har stått ute på balkongen i hele vinter, lokket var nesten tett, bare en liten glippe. I skyggen må det ha vært nokså mørkt uansett. Og definitivt kaldt, ikke snakk om isolasjon her, nei!

De med grønne skudd kunne jeg jo ikke kaste, så jeg satte dem i en krukke som fikk stå i stuevinduet. Og jammen er det krefter nok til å sende opp en plante! Det er ca 15 cm jord over løkene, så dette gikk utrolig fort! Pytt sann! Foreløpig bare én spire, men det kan sikkert bli flere.

Sånn går det når man mer eller mindre glemmer bort noen løk. De ender opp på hedersplass likevel. Bare de er sta nok :-)

Ellers spirer frøsådden både i leiligheten og på kontoret. Har hittil ikke sådd så mye i år, og jeg har bare priklet noen få potter begge steder. På bildet under er det Blåkorg (Ageratum) som ser ut til å trives. Har tenkt å prøve dem på Skyggebalkongen i sommer, selv om jeg ikke egentlig synes de er helt meg. Kanskje blir jeg overrasket...

Dette blir muligens siste post før påskeferien forbarmer seg over meg og feriehagen. Ikke fritt for at jeg gleder meg til å sjekke staudebedene for første gang i år! Der skal det også sås masse, og lages nye bed.

Ønsker deg en fantastisk fin påske!

Mine brune venner

En stor fordel med balkong er at man slipper unna de fleste av hagens skadedyr. På Skyggebalkongen er både rådyr, elg og snegler et uhyre sjeldent syn.

I feriehagen derimot finnes det både rådyr og iberiasnegler. Observante snegleknertere mener at det var mer av dem før, så kanskje er de godt i gang med å tilpasse seg lokale forhold. De har blandet gener med vanlig svart skogsnegle, og resultatet blir muligens litt mindre dominerende enn om det hadde vært en ren iberiastamme.

Jeg grubler litt på dette med når en fremmed art er et problem og ikke, og hvor mye må det være av den for at problemet skal få overskygge gleden ved å ha en hage. Hvis det er sånn at synet av en eneste snegle ødelegger hagegleden fordi snegler er ekle, så har vi jo mistet noe på veien. Jo, jeg vet at i mange hager plukkes flere hundre snegler hver eneste kveld, og at hele blomsterbed blir spist opp. Da er de definitivt et stort problem. Det er ikke disse hagene jeg grubler på, men selvsagt min egen feriehage hvor bestanden er hjertelig tilstede, men likevel gjør moderat skade.

I feriehagen flyr jeg ikke i flint hvis en importert snegleart ødelegger en importert plante. For hvorfor skulle en fremmed plante ha større rett til å overleve i hagen min enn sneglen? Forskrudde tanker, men litt logikk er det jo likevel. Jeg planter så klart mange arter som ikke vokser i området fra før, men ser det alltid som et eksperiment inntil den har overlegd et par sesonger. Nye planter som ikke kan leve samme sted som snegler og rådyr, og som ikke takler våt sommer eller barfrost, hører ikke hjemme hos meg. Det finnes jo så mange andre planter som takler alt dette, så da fokuserer jeg heller på dem.

Men altså, brunsneglen, venn eller fiende? De fleste sneglene rydder faktisk opp i hagen. De gnafser kanskje litt på ting de skulle holdt seg unna, men har de muligheten så spiser de i hovedsak planterester og hjelper dermed med nedbrytingen. Det vil være flest snegler der det finnes rusk og rask. Dermed rydder mange hageeiere opp, fjerner alt rusk og rask som kan tenkes å tiltrekke sneglene. Og hva skal sneglene spise da? Hvis det kun finnes plen, grusganger og kostbare bedplanter i hagen din, så vet ihvertfall jeg hva jeg ville valgt. Eller, jeg ville jo egentlig ikke hatt noe valg. Kostbare bedplanter, here I come - gnafs!

Når det anbefales å rydde opp i hagen, er det like mye for å sørge for luftsirkulasjon. En tørrere hage vil være mindre ideell for sneglene. Redusere fuktige steder hvor sneglene kan oppbevare seg på dagtid og legge sine egg. Men redusere betyr ikke å forandre hagen til en ørken - hagen trenger faktisk fuktighet også.

I fjor spionerte jeg på enkelte snegler for å se hva de egentlig foretok seg i hagen. Ble litt bedre kjent med dem, rett og slett. Den ene hadde kursen for et nokså nyplanted bed med bl.a. Atlasblomst og Flittiglise, og jeg regnet egentlig med at den ville forsyne seg grådig. Den sneglet seg innover en stakkars, liten Flittiglise som stod full i knopper, men til min overraskelse stoppet den ikke opp. Aha, den hadde fått teften av noe som lå bortenfor. Et råtnende kronblad hadde falt ned fra en krukke-Dahlia like ved, og Flittiglisen stod rett og slett i veien. Min brune venn gnafset i seg kronbladet, uten å røre noe annet i bedet.

Etter spionasjen tenker jeg mer på sneglene som små vaktmestre som passer feriehagen mens jeg ikke er der. Jo, jeg knerter fortsatt en god del vaktmestre, men ikke alle hele tiden. Og jeg bruker ikke tid på å lete etter dem. At jeg synes det er greit at det er noen av dem, gjør det veldig mye lettere å glede seg over alt som lykkes i hagen.

Ja, jeg vet jeg er heldig og at jeg sikkert provoserte mange nå, men senk skuldrene og gå til anskaffelse av snegleresistente planter så kan hagen igjen bli pur glede :-)

Året rundt i botanisk hage: Mars

Endelig kom våren også til Oslo! Det er bare en uke siden jeg ruslet gjennom botanisk hage og måtte konstatere at det fremdeles var is flere steder i hagen. Men søndag skinte solen og det ble en vårlig fotorusletur, og nesten alle rester etter vinteren var borte vekk. Hurra!

Solskinn er ikke verdens beste fotovær, men det bidrar dessto mer til fornemmelse av vår. Mange hadde tatt veien til botanisk hage og på cafeen øverst i hagen var det full fart med store og små solnytere. Men jeg skulle jo ikke ha kaffe, men vårtegn...

Solen står ennå lavt, og det gir mange flotte skyggeeffekter. Jeg har alltid tenkt at i hagen bør trærne plantes sånn at de ikke skygger, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Treet som kaster skygge på bildet under er en diger Tyrkisk Hassel (Corylus colurna).

På denne tiden er treet fullt av lange rakler. Et skikkelig vårtegn - denne gang av det mer elegante slaget.

Jeg var jo ikke alene om å jakte på vårtegn i botanisk hage. De få artene som blomstrer rett etter snøsmelt, er som magneter på liten og stor. Og iblant høres en barnestemme som spør, - Kan jeg plukke den? hvorpå mor eller far heldigvis svarer - Nei, det kan du ikke. Det er fascinerende hvordan de fleste barn har en grunnleggende interesse for naturen, men det er jammen greit når de spør før de plukker...

De to på bildet over beundret en liten samling Våradonis (Adonis vernalis). Ikke lett å knipse et godt bilde av denne litt intense gulfargen i motlys, men det er en spennende plante. Det kommer nok flere blomster etter hvert for denne bestanden har vokst ganske bra de siste årene. Plantene blir vesentlig høyere når bladene etter hvert får opp farten.

Det finnes noen juleroser (Helleborus niger) i botanisk hage, men ingen av dem er hva jeg vil kalle prakteksemplarer. Kanskje er det bare jeg som tror at julerosen skal bli litt høyere enn disse som ligger lettere henslengt i vårsolen. Flotte er de!

I fjellhagen vokser det Våriris (Iris reticulata) flere steder. Jeg tror det var litt tidlig for den også, eller så har gartnerne plantet dem om. Det skal være både blå og lilla, og vesentlig flere enn de som er på bildet under. Men det var nå disse som stod pent oppstilt og ventet på fotografen, da...

Og de mystiske trærne som var innpakket i hvit duk i februar - vel, de er fortsatt innpakket i hvit duk. Som dere ser skulle det ikke gå mange timene fra snøsmelting til de første entusiastene inntok piknik-plenen. Eller grubler de bare på hvorfor de trærne der borte er pakket inn...?

Mange steder i hagen er løkene såvidt begynt å spire. Jeg er ikke helt sikker på hva som er på vei opp her. Det pleier å være tulipaner i dette bedet om våren, og ulike utplantingsplanter senere, men farger og sånn varierer jo litt fra sesong til sesong. Jeg håper litt på de oransje og hvite tulipanene... Må nok vente til mai før jeg finner ut hva gartnerne har planlagt for å glede meg og andre.

Heller ikke krokus er kommet skikkelig i gang ennå, men her og der var det da en fargeklatt. Legg merke til at det kun er løkene nærmest muren som blomstrer. Muren er ca sydvendt og avgir nok endel varme til de nærmeste løkene.

Litt mer rusling og vips så var jeg i "systematisk hage". Her er det sirlige bed med tusenvis av merkepinner som står og venter på sine overordnede. Plantene er sortert og plantet etter slektsnavn, men år om annet bestemmer de høye herrer et sted i verden at enkelte planter skal få nye botaniske navn, og dermed må gartnerne plante om - igjen. Hvorfor bytte navn på planter? Jeg har ingen peiling, det har sannsynligvis langt flere negative enn positive konsekvenser.

Det er nok en stund til det eksploderer i systematisk hage. Det er her vinteren holder ut lengst.

På bildet under er det Vårtidløs (Bulbocodium vernum) som blomstrer. Vanlig Tidløs (Naken jomfru) er nok bedre kjent, den som kommer med bladverk om våren, og venter med blomstringen til høsten. Arten på bildet under har blader samtidig som den blomstrer, og de er nokså ulike de bladene som finnes hos den nakne søsteren. Men blomstene kjenner vi igjen.

 Jeg måtte selvsagt titte innom mitt favoritthjørne i botanisk hage, Oldemors hage. Men der var det fortsatt litt is i bedene, og bortsett fra noen spirende Aurikler, var det ikke stort å finne. Men kanskje i april!

En kjær vårblomst i hagen er Vinterblom (Eranthis). Det finnes flere arter, bl.a. Storvinterblom (E. hyemalis) og Småvinterblom (E. ciliata), og du kan jo gjette hvilken som er størst. Og så kan du gjette på hvilken som er avbildet under, jeg er nemlig ikke helt sikker, men tror det er den minste. Fine begge to! I denne skråningen dekker den vanligvis et mye større område enn på bildet, den trenger vel bare litt mer tid...

En sjarmerende blomst, og jeg liker også godt kransen av de grønne bladene. Jeg plantet noen eksemplarer i plenen i feriehagen i høst, og nå hører jeg rykter om at rådyrene satte stor pris på det. Til høyre på bildet under lurte jammen noen primulaer seg med også.

Under er det vel Russeblåstjerne (Othocallis sibirica syn. Scilla sibirica) som koser seg i vårsolen. Den kalles også Sibirblåstjerne. Igjen er det en mur som sørger for at våren kommer litt tidligere til de som står nærmest.

Til min nokså store overraskelse blomstrer et par små tulipaner allerede! I midten av mars, kort etter at snøen forsvant! Den var ikke merket, men kanskje det er en botanisk art? I alle fall er den en flott avslutning på rusleturen midt i mars.

Da konstaterer jeg at våren utvilsomt er kommet til botanisk hage, og at snarlige undre står i kø!

PS: Samme dag som min rusletur stod dette å lese på dagbladet.no!