Melkekurv på balkongen

Jeg har en sånn artig metallkurv fra 60-tallet, med plass til 3 melkeflasker. Kurven har hengt på balkongrekkverket de siste årene, og den henger der nok mest på gøy.

Oi, bildet ble visst litt mørkt... jaja...

For så veldig praktisk å ha sommerplanter i er den egentlig ikke. Jeg har ikke funnet potter som tilsvarer størrelsen på melkeflasker, det nærmeste jeg kom var sånne runde plastbokser som man får kjøpt havrekjeks i. Pottene har fått drenering (egentlig burde jeg prøvd uten), og ved vanning renner det meste rett gjennom. Tørketålende planter finnes jo, men de fleste som liker tørke liker også sol.

I fjor sådde jeg Blomkarse i den, det ble nok grønt til at det pyntet litt opp, men ingen blomstring. Jeg mistenker at det ble vel mye trekk, for en blomkarse som hang på veggen inne på balkongen blomstret fint. Men svartlusa fant ihvertfall fram og levde lykkelig i melkekurven - helt uanfektet av litt trekk.

I år har jeg gjort det veldig enkelt. I den midterste boksen har jeg presset ned en prestekrage kjøpt på matbutikken. Planen er å erstatte den etter ferien, så om den oppfører seg i noen få uker er det helt greit. I de to andre har jeg plantet Grønnrenne (Chlorophytum comosum) - avleggere fra en plante på jobb. Så glad er jeg i Grønnrenne at jeg glemte at avleggerne lå ubeskyttet i sekken min i 4 dager før jeg kom på å sette dem i vann. Men de tåler jo alt :-)  Og Grønnrenne er faktisk en artig utfyllingsplante i krukker og kar, og med så store mengder avkom den produserer, er det jo kjekt å kunne bruke den til noe. Og ikke trenger den å reddes når frosten kommer, heller...

Hylleblomstsaft

Når Svarthyllen (Sambucus nigra) blomstrer for fullt, ja da er det sommer! Og så er det tid for å lage deilig  hylleblomstsaft!

Svarthyllbusken er grei sånn, du kan nemlig lage råsaft av blomstene nå, og hvis du lar en del blomster stå igjen, kan du i tillegg lage saft og annet av bærene utpå høsten. Fugler er også glade i svarthyllbær, så hvis du ikke liker å ta noen sjanser er det naturligvis nå du skal safte.

 Råsaft betyr at blomstene ikke skal kokes. Saften lager (nesten) seg selv i løpet av 7 dager. Ferdig produkt tynnes som vanlig saft og er en ypperlig sommerdrikk, men er også fantastisk god midtvinters. Den inneholder dessuten stoffer som motvirker forkjølelse.

Oppskrift:

90 buketter/skjermer svarthyllblomster
6 liter vann
4 kg sukker
100 gram sitronsyre
4 appelsiner (i båter)
4 sitroner (i båter)

Kutt appelsiner og sitroner i båter og bland båtene med blomsterbukettene.
Kok opp vann og sukker og hell det over blomstene.
Rør inn sitronsyre.
Sett i kjøleskap i 7 dager, fjern fruktbitene etter 2 dager. Vend på innholdet en gang hver dag, men ikke noe problem om du glemmer det en dag eller to.
Siles, porsjoneres (f.eks. på plastflasker), og fryses.

Det går fint å lage blandingen i nye plastbøtter, men sjekk hvordan plasseringen i kjøleskapet blir før du setter i gang.

Nedfrosset er saften holdbar i mer enn ett år, men så snart en porsjon er tint bør den ikke fryses igjen, og er best innen ca 1 uke. Det er lurt å fryse i litt ulike størrelser.

Saften er nokså søt, og jeg tenker at så mye sukker som konservering ikke er nødvendig når saften jo skal fryses. Jeg har tenkt å prøve å droppe 1 kg sukker og litt sitronsyre, og kanskje også droppe 1 liter vann for å gjøre oppbevaringen litt mindre plasskrevende. Sannsynligvis kan både styrke og søtsmak justeres når saften skal drikkes.

Sommerfest i skyggen

Jordbærene er servert, og en søt liten bukett med markblomster ble nettopp plukket i skogholtet ikke så langt unna. Jeg synes den ble riktig fin i en renskurt hermetikkboks. Bortsett fra Rødkløver og en slags klokke, vet jeg ikke hva jeg har plukket. I min balkonghaging har jeg utelukkende hatt fokus på planter fra frø eller hagesenter, og så glemmer jeg jo helt at en bybalkong kan pyntes med markblomster. Alt du trenger er et skogholt eller en grøftekant. Når jakten er i gang er det utrolig hvor mye som vokser på steder man stort sett bare går forbi uten å se.

Men altså, i dag er det en aldri så liten feiring her på Skyggebalkongen. I dag runder bloggen nemlig sidevisning nummer titusen! Det synes jeg er fantastisk gøy, og definitivt verdt å feire :-) Så takk til alle besøkende siden Skyggebalkongen så dagens lys (ha!) i slutten av februar, og ikke minst takk for hyggelige og nyttige kommentarer dere har lagt igjen!

  

På siste bilde sees litt mer av tingenes tilstand her i skyggen. På bordet er det ennå noen frøplanter, stauder som jeg egentlig ikke skal ha her, men som vokser som gale. Må finne en løsning på det snart. Krysantemumen på bordet trengte litt førstehjelp i går kveld. I bakgrunnen, midt på, strekker villpoppelrosene seg, det er mange flere knopper nå. Bak og helt til venstre sees den grenen av Rådhusvillvinen som først festet seg til murveggen og som allerede har fått tett og frodig bladverk.

Men akkurat nå skal det spises jordbær :-)  Ha en utmerket sommerhelg! 

Ovenfra og ned

Jeg venter fremdeles på at tidenes blomsterflor skal innta Skyggebalkongen. Det meste her har jeg sådd selv, og da får jeg et litt annet forhold til plantene enn om alt var kjøpt på hagesenteret. Så lenge plantene ser ut til å trives, får jeg finne meg i at det tar lengre tid å få blomstring, og beskjedne lysforhold hjelper jo ikke stort. Så, hver dag titter jeg spent ned i plantenes allerhelligste, er det knopper på gang?

Villpoppelrose (Lavatera) er en staude, men siden jeg sådde den i høst og overvintret den kjølig, har jeg håpet på blomstring allerede i år. Og jammen er den nå i gang med å sette knopper! Blomstene blir lys-lys rosa, men sist jeg hadde den på balkongen blomstret den ustoppelig helt til frosten kom, og da er det lett å se forbi manglende fargeprakt. Hver plante setter mange blomster, og jeg har hele TO planter i år :-)  Har tidligere skrevet om den under favoritter.

Rådhusvillvinen (Parthenocissus) kommer nok ikke til å blomstre i år, men det er heller ikke meningen. Dens oppgave er å lage et frodig og grønt bakteppe. Jeg tok med bilde av den ovenfra og ned mest på gøy, her er det jo støttepinnene som får mest oppmerksomhet. Veksten foregår ved utløperstenglene som fester seg til teglsteinsveggen og siden skal klatre rundt omkring. Nå er det riktignok bare et par av utløperne som har sugd seg fast ennå, men flere er i farta, og selv om det går litt sakte skal det nok bli bra til slutt!

Flittiglise (Impatiens) sådde jeg på kjøkkenbenken i vår. Har to ulike sorter, en av hver er plantet ut, og en av hver står fortsatt inne - kanskje som reserve. De inne blomstrer ganske bra nå, mens de på balkongen har satt endel knopper men nøler litt. En blomst åpnet seg i pinsen, men så stoppet det opp. Som bildet viser er det heldigvis mye på gang, så da spørs det bare om den vil godta litt tørke når jeg tar meg en tur til feriehagen dann og vann i løpet av sommeren.

Prydtobakken (Nicotiana) er siste plante ut. Men den ruver desidert mest på Skyggebalkongen. Hadde jeg visst at bladverket skulle bli som digre kinakål hadde jeg nok tenkt meg om et par ganger. Men den er frodig og fin, og bidrar absolutt til at plantebordet er overfylt i år. Men blir det noen blomstring snart? Nope, kan ikke se noe nedi der, men når plantene er så store og veletablerte, burde det vel snart være på tide? Blomstene blir hvite, så heller ikke her blir det noen fargefest, men i skyggen kan jo hvitt bli riktig fint.

Jeg er sikkert ikke alene om å kikke ned i plantene på jakt etter knopper. Håper du har funnet litt mer å skryte av :-)

Sen natt på grå balkong

Sommeren er selvsagt fin for alle sine frodige vekster, lyset og varmen. Men jeg synes også at sommernatten er verdt å vente på :-)  De fleste ser vel nå for seg en mild midtsommernatt i en frodig hage, eller på ennå solvarme svaberg ved sjøen. Men jeg slår herved et slag for bynatten!

Jeg er en av dem som gjerne sitter oppe utover natten og passer på hovedstaden etter at naboene har lagt seg. De første timene etter at byen har gått til ro er nydelige, trafikken stilner, lysene i bygårdene slukkes. Her og der er det enda et nattmenneske som har lyset på litt til. En stemme høres lenger nede i gaten - enkelte lyder bærer langt når resten av byen er stille som en mus. Så blir alt stille, helt til en taxi farer forbi.

Klokken er snart 2. På balkongen er det meste grått. Nå er jo ikke overgangen fra grønt til grått så stor. Et telys på balkongbordet, og bare litt øl igjen i en boks. Den store duftskjærsminen som vokser like nedenfor sender nå og da opp et hint av sin behagelige duft - riktignok ikke like intenst som tidligere på kvelden. Det er litt kjølig å sitte her, men bare litt til. Det slår meg at akkurat nå har balkongen min nesten samme lysforhold som alle andre balkonger.

Det er for sent å starte med prosjekter som skulle vært gjort i går. Det er for sent å ringe til noen. Det er for tidlig å legge seg. Det er timen midt imellom - perfekt for å finne roen her på skyggebalkongen :-)