Søt liten gjøgler trives i skyggen

Årets sprekeste fargealibi er denne vesle gjøgleren (Mimulus X hybridus 'Twinkle') som allerede i noen uker har blomstret i varianter av gult og oransje. Selve planten gjør ikke så mye av seg, men blomstene er ganske store i forhold til høyden. Ekstremt fargerik er den imidlertid ikke....

Små planter kommer raskere i blomst, så denne er vel årets triveligste innslag her på Skyggebalkongen. Jeg kunne sikkert toppet den mer tidlig i sesongen, så ville den muligens blitt frodigere med flere samtidige blomster. Men - sesongen er ung, og etter hvert som frøhusene knipes bort trigges jo nye skudd.

Har dyttet den ned i flere krukker, som følge til andre planter som har sin glanstid litt senere. Kjekt med litt farger mens man venter, ikke sant? Senere kan jeg eventuelt bare røske vekk gjøglerne, eller flytte dem til krukker som trenger flere beboere.

Plantet en rekke med gjøglere også i trauet som er i ferd med å fylles av Petunia. Bildet over er noen uker gammelt, nå er disse i ferd med å drukne litt. Neste gang jeg drar til feriehagen klipper jeg dem godt tilbake, og så får jeg se om de er kraftigere og klar for ny blomstring når jeg returnerer til balkongen.

Siden det er minimalt med luking her på Skyggebalkongen, er det desto større glede å skulle plukke vekk en og annen blomst som har falt ned etter å ha gjort sitt litt lenger oppe i høyden. Og så TO da! En sjelden begivenhet, faktisk :)

Fin dag!