Inspeksjon i feriehagen

Juni er en spennende hagemåned, det er da jeg finner overraskelser, får bekreftet mistanker eller rett og slett gjenoppdager en plante som er feiende flott. Etter ekstrem våt 2017 og ekstrem tørr 2018 tar jeg ikke lenger for gitt at staudene dukker opp igjen.

Akeleiene er imidlertid trofaste! I år blomstrer de som bare det, og det gjør de sannsynligvis hver eneste juni, bare at jeg er i feriehagen til litt ulike tider. Den over har sådd seg selv, og den skal få stå i fred i noen år til.

Etter ørten år er det fremdeles fascinerende å studere akeleieblomstene. Jeg har både høye og lave, enkle og veldig fylte, men alle er enten hvite, rosa eller blå. Prøvde å så en ny sort for et par år siden, men det gikk ikke så bra.

Denne hostaen begynner å bli noen år gammel. Den fortrenger plantene rundt den, så jeg må nok dele og omorganisere litt. Spent på hvor mange blomsterstilker den produserer i år, den blomstrer annerledes enn de andre hostaene jeg har, får huske å poste noen bilder senere i sommer.

Og så en av årets gleder...

Orkidéprimulaen sies å være nokså kortlivet, så da jeg ikke så noe tegn etter den i slutten av april, tenkte jeg at løpet var kjørt. Har hatt den i ca 5 år, og hver vår ventet på at den er borte. Men jammen er alle de 4 plantene tilbake også i år - og det til tross for fullstendig gjengrodde bed.

Den over er en mørkbladet Geranium. Søt, og ikke minst livsterk der den kjemper mot høyt ugress. Fikk luket litt etter fotografering (jeg gjør visst alltid dette i feil rekkefølge - først fotografering og så luking).

I år blir det mye dagliljeblomstring (Hemerocallis)! Kan ikke huske å ha hatt så mange blomsterstengler tidligere år. Hvis jeg ikke husker feil stammer denne sorten fra André Bjerkes barndomshjem - eller var det Torbjørm Egners? Hm, det hadde vel gjort seg med noen notater... Nå er den uansett her i feriehagen.

Fjellflokk (Polemonium caeruleum) har jeg hatt siden 2011, men det startet med frø og alle plantene fikk blå blomster. Den finnes også med hvite blomster, eller som her - lyselyseblå. Her må den ha sådd seg selv, og er med andre ord ikke frøekte. Kjekt med litt variasjon, da!

Prydløkene sprer seg, men det går sakte. Her stod det vel 1 løk som nå er blitt til 4 etter sånn omtrent 15 år. De blir ikke spesielt store og flotte heller, det er nok en ganske moderat sort. Men like velkomne hvert år!

Det er også spennende å sjekke diverse såpotter. Det er ikke alltid småplantene dukker opp før tidlig sommer. Dette er Glaucidium palmatum, ser ut til at alle 7 har klart seg. Frø kjøpt på klubbmøte i Blomstervenners Klubb i 2017, er veldig spent på hva sneglene og rådyrene synes om disse...

Har flere bilder fra feriehagen, men får vel ta det litt etter hvert.

Fin juni ønskes alle! :)

Frislipp av Dahlia

Et av vårens vakre eventyr er frislippet av Dahlia i feriehagen. De skal ikke akkurat ut på for å beite frittgående, men flyttes fra vinterlagring i en mørk kjeller til et liv i krukker eler bed. Og for meg er det hvert år like spennende å sjekke tilveksten av årets nye skudd.

De fleste knollene overvintrer helt fint i kjelleren. Der blir det aldri frost, men det er ikke så mange gradene om å gjøre. Det er tørt, så selv om knollene er våte når de høstes inn er det svært sjelden at noe mugner eller råtner. Noen ganger kan en knoll av et knippe på 8-10 knoller være bare "skinn og luft" når våren kommer, men de andre knollene på samme plante er faste og fine.

På bildet over er krukkene hentet ut, og det var jammen på tide. Noen av plantene har allerede vel mye vekst, det skyldes sannsynligvis at senvinteren og våren har vært relativt mild. Om høsten setter jeg bare inn krukkene med jord og det hele, det eneste jeg gjør er å klippe vekk det meste av det grønne. Det er nok ikke så mye næring igjen i jorden, men de første skuddene bruker opplagret kraft fra knollene. Det er vel først senere i sesongen at gammel jord kunne gitt utslag i mindre vekst og blomstring.

Jeg har alltid pottet om på våren, det skyldes også at hvis krukken ikke er veldig stor, vil knollene ha vokst så mye at det ikke er plass til ny tilvekst. Jeg innbiller meg at hvis planten ikke har plass til å produsere nye knoller, kan det også gå ut over blomstringen. Men - det kunne jo vært interessant å teste om det ville vært nok å potte om de største annenhvert år.

Egentlig en trapp, men Marikåpen har overtatt så jeg får gå rundt...

Jeg bruker vanlig plantejord i krukkene, men legger i en neve hønsegjødsel. I løpet av sesonger med mye regn vil næringen bli vasket ut, så på sensommeren bør det uansett gjødsles litt mer i forbindelse med vanning. En sterk plante vil imidlertid være ganske frodig og blomsterrik selv om jeg ikke gjødsler noe særlig i løpet av sesongen, så det er nok flere forhold som spiller inn.

Knollene som har ligget i kasser har ikke spirt like mye som de i krukkene, det skyldes vel at disse har vært dekket av aviser, og derfor har hatt det mørkere. Antall knoller reduseres for hvert år. Mange gikk dukken den ekstremt våte sommeren 2017, men jeg er også blitt tøffere når jeg rensker knoller og når jeg høster inn. Jeg tar ikke lenger vare på hver minste knoll med antydning til et skudd, sånn som for noen år siden da det aldri ble nok.

Samtidig blir merkingen enklere hvis jeg har færre sorter med flere planter per sort. Så nå tar jeg bare vare på de egensådde som blir ekstra fine. De deler jeg så mye som mulig for å sikre flere planter. Jeg merker heller ikke lenger hver eneste plante med info om når de er sådd etc, istedet har jeg en kasse for hvert voksested, eventuelt egen kasse for de sortene jeg har mye av.

Da jeg høstet knollene i november, gjorde jeg meg ekstra flid med merkingen. Men - som vanlig, nå husker jeg ikke helt hva jeg har ment med notatene, og fant dessuten flere løse lapper i en  kasse, som jeg ikke forstår tanken bak. Så - nok en gang må jeg plante litt på lykke og fromme, så får jeg heller flytte enkelte planter hvis det skulle bli helt feil. Det viktigste er tross alt at alle kommer i jorden.

Jeg får nok ikke se alle disse igjen i år, for bildene er noen år gamle, men spenningen hver sesong er uansett den samme :)

Sesongstart - omtrent som i fjor

Så kom omsider alle småplantene ut på Skyggebalkongen. Det er som en fest hvert år, og enn så lenge tegner det til å bli tidenes flotteste balkongsesong - akkurat som jeg tenkte i fjor og året før...

Det blir kjekt å se tilbake på dette bildet når alt har vokst seg til. Før og etter er alltid gøy. I år er det riktig nok mindre variasjon, med blodbeger, praktpetunia, Zinnia og Prins Gustafs Öga (Nemophila menziesii). Men det har jeg tenkt å gjøre noe med etter hvert som jeg ser hvordan det går med småplantene. Inne venter hakelilje, amaryllis og pelargonium på å komme ut. De skal få fylle inn etter behov.

På lite balkongareal er det smart å benytte seg av veggene. Jeg har mange spiker å henge på, og i år er det flere småpotter enn tidligere. Ulempen kan være at små potter tørker fort ut, men både grønnrenne og Hoya (Porselensblomst) tåler tørke helt fint.

Burde vel prøvd noen veggkrukker med Pelargonium også, de tåler tørke bra, de også, men de Pelargoiumene jeg har vokser oppover. På veggen ville nok hengepelargoniaer funke bedre. Kanskje jeg finner noe på torget sånn i løpet av sesongen.

Forresten - de svarte hermetikkboksene ser akkurat like fine ut som da de var nylakkerte for 4-5 år siden! De som ikke ble lakkerte har rustet en del, men får gjøre nytten også denne sesongen.

Hurra for at det endelig ble sesongstart for Skyggebalkongen!

På tide å komme seg ut i det fri

Årets balkongplanter står ennå på kjøkkenet. Frøene ble sådd lovlig sent, mest fordi påsken var så sen, men også fordi jeg ikke pushet seansen noe særlig. Ikke så mye nytt i år, men mer av det som ble sådd i fjor.

Nå er de aller fleste forlengst klare for utplanting. Også det litt etter skjema.

Zinnia 'Thumbelina' (Frøkenhatt) fikk veldig god spireprosent, selv om frøene er et par år gamle. Denne sorten kan bli blomsterrik, men blomsterfargene er ganske duse og blomstene blir heller ikke så store.

Også Prins Gustafs Öga (Nemophila menziesii) har spirt veldig bra, og det er ikke sikkert at jeg jublet av den grunn, for denne ble ingen stor suksess i fjor. De tørket lett, så de rakk knapt å komme i blomst. Men - sommeren 2018 var ekstrem varm og tørr, så kanskje det blir andre boller i år...

Fullt så ivrige var ikke Praktpetunia 'Flambe Cascade' (Petunia x hybrida). Frøene spirte sent, og har vokst senere enn tidligere år. De er så vidt store nok til å plantes ut, og jeg vet jo at de sannsynligvis vokser kjapt når de først kommer i gang. Denne har jeg hatt mye av i mange år, bare åtte planter i år blir faktisk litt nedtur.

Så, nå vet jeg hva jeg må gjøre i helgen. Alltid stas å fylle Skyggebalkongen med småplanter :)

God helg!

Fugler på balkongen

Lei av fugler på balkongen din? Da skal du passe litt ekstra på nå som de bygger reir. Er eggene først lagt, kan det bli vanskelig å ta territoriet ditt tilbake før ungene er store nok til å fly.

Jeg fikk bange anelser da et duepar stadig ble observert på balkongrekkverket. Greit at det er et kjekt sted å sitte og å ha god oversikt, men det skal ikke mange rundene til før rutinen er etablert, så jeg jaget dem bort uten å tenke noe nærmere over at hekkesesongen jo var på gang. Det har ikke vært noe problem med duer på balkongen min tidligere - og jeg har aldri latt meg fornærme av at den ikke ble funnet god nok for hekking.

Jeg tok inn et par av fjorårets krukker som jo uansett snart skal gjøres i stand, og flyttet litt på balkongbordet - liksom for å signalisere at her er det stor aktivitet og ikke noe blivende sted for fjærkledde! Flere ganger hver dag flyttet jeg på noe for å vise at jeg mente alvor.

Men først da jeg oppdaget en liten kvist på balkongbordet, ante jeg at noe var på gang.

Og ganske riktig, i en av fjorårets krukker lå starten på et duereir! Akk, det kjentes vondt å fjerne det, fugler er flotte og naturen er fin og alt sånn, men jeg vil jo gjerne ha balkongen for meg selv de neste ukene og månedene.

I en fart ble alt av krukker og kar fjernet fra balkongen, og jeg forstår at etter denne sesongen skal ryddingen skje om høsten isedet for neste vår. Hvis jeg hadde vært bortreist i en uke eller to, som jeg jo ofte er, ville jeg jo ikke vunnet dette slaget...

Dueparet kom tilbake til Skyggebalkongen et par ganger og skjønte nok ikke stort. Men de tok hintet til slutt, og nå regner jeg med at de ruger ut avkommet sitt på en nabobalkong istedet. Unnskyld nabo, men dette må du tåle!

Fin 17. mai til alle der ute, både med og uten fjær!