Bøllefrø på balkongen

Sesongen har ikke startet her på Skyggebalkongen, men likevel er det stor aktivitet. Jeg satte ut noen krukker med løk i høst, og så står det noen såkar der til stratifisering - tok forresten inn noen av dem for spiring i går.

Men altså, bøllefrøet som står for aktiviteten er en skjære som har regjert på balkongen i hele vinter. Krukkene med løk er nok uhyre spennende, og jord er kastet ut av krukkene på leting etter mat, eller leter skjæren heller etter glitrende skatter? Jeg burde lagt over agrylduk for å hindre disse gravearbeidene, men så langt kom jeg aldri.

En stakkars liljeløk har blitt gravd opp flere ganger, men skjæra lar den ligge igjen oppå jorden. Kanskje den ikke smaker særlig godt? Jeg gravde den ned igjen senest i går. Løken ser ganske medtatt ut stakkars, det spørs vel om det er liv i den. Kanskje skjæra bare har gravd opp en død løk - for å rydde litt i krukken? Det ligger enda en løk i samme krukke, men den har fått ligge i fred. Det er uansett litt slitsomt med en gartnerassistent som roter så mye.

Det finnes en eneste løkspire i en av de tre krukkene. Spiren kom tidlig i vinter, og har fått stå i fred, men jorden rundt har gradvis blitt fjernet. Jeg må nok fylle på med mer jord.

Bøllefrøets etterlatenskaper på balkongbordet vitner om at den har flyttet inn. Jeg har prøvd å ta bilde av skjæra når den er "hjemme", men den er vàr for bevegelser bak vindusglasset og flyr avsted før jeg får knipset. Den har tydeligvis også tilhold på balkongen over gaten, en etasje opp. Der bor en annen planteglad, som nok også har en del krukker stående ute. Jeg tenker nok at skjæra er glad for at det finnes planteglade balkongfolk i området, og den vet nok nøyaktig hvilke balkonger det er verdt å lande på.

God helg til alle med og uten vinger!

Hei! Hei-hei! Her! Heia!

Hver morgen er det en fryd å stikke innom kjøkkenet. Der står det 3 såkar, alle med en herlig gjeng frøplanter som knuffer og dytter og vil ha plass. De vil ha mer lys også. De strekker seg litt, men hei - hvor er lyset?

Ennå er det så tidlig i såsesongen her hos meg, at timeren ikke er koblet til. Det vl si, enn så lenge er det jeg som er timeren. Hver dag starter med en tur innom såkarene for å tenne lysstoffrøret over kjøkkenbenken. Jeg kunne vel ha kalt kjøkkenet for barneværelset i disse tider, for det er jo nesten som om de jubler når de "ser" meg. De sloss vel litt om oppmerksomheten også. - Hei! Her, meg! Hallo? Hei-hei!
Eller er det på grunn av lyset som snart blir tent at de jubler, og ikke så mye fordi det er jeg som kommer inn?

Håpefulle Petuniabarn. Englebarn, eller rett og slett bare rampunger?

To dager glemte jeg det, å slå på lyset før jeg dro på jobb. Heldigvis kom jeg ikke på hva jeg hadde glemt før jeg var hjemme igjen. Jeg fikk nesten en følelse av at populariteten min var dalende. Ikke at barna så ekstremt bleke og utslitte ut, men en anelse tafatte var de etter en mørk og trist dag. Ingen hurrarop, heller. Jeg hørte ihvertfall ikke et eneste lite hei...

Det er vel på tide at de får litt bedre plass. Og at timeren kommer fram. Og undervanningsbrettet.

Så blir vi vel venner igjen!

Ja, vi lengter etter lyset!

Det er allerede mars, og det merkes godt hvordan dagslyset blir sterkere nesten dag for dag. Selv på en gråværsdag som i dag oppleves lyset som litt mer intenst!

Jeg har overvintret en del planter fra Skyggebalkongen. I vinduskarmene står slitne planterester og jeg går stadig og grubler på om det kan være liv i pottene. Flere Pelargoiumer ser ut til å ha gått ut av tiden, men siden det ofte viser seg at tilsynelatende døde planter også kan sette nye skudd, har jeg ikke kastet noen - ennå. Dronning Ingrid har klart seg aller best, det er bare en stikling som ble satt på sensommeren som nok må jobbe hardt for å få forlenget oppholdstillatelse.

Bildet er fra i høst, da plantene fra Skyggebalkongen var tatt inn. En potte med blomstrende Petunia lengtet nok tilbake til lyset, men greide likevel å presse fram ettpar bonusblomster etter at den var tatt inn. Det skyldtes nok økt temperatur heller enn gode lysforhold. Jeg har lest at flere bloggere greier å overvintre Petunia, en plante jeg var sikker på at var ettårig, så denne ene fikk stå i et vindu vinteren gjennom. Sakte men sikkert skrumpet den inn til en heller vissen sak, men siden jeg jo ikke vet noe om hvordan en overvintrende Petunia skal oppføre seg, har jeg ennå ikke kastet den. I en byleilighet finnes det ikke mange nok vinduskarmer, så alle rom tas i bruk til planteoppbevaring. De fleste som har besøkt meg i vinter har nok lurt litt på alle de tilsynelatende visne planterestene, men vært hensynsfulle nok til ikke å si noe, he-he :)

Nå som vi såvidt har tittet inn i mars måned, er det på tide å potte om Pelargoniaene. Gjett om jeg gleder meg! Ikke bare skal sannhetens øyeblikk avdekke om det i det hele tatt finnes noen levende rot i pottene, men det skal bli fint å få ryddet litt i vinduskarmene. Samtidig som plantene får ny jord, blir de trimmet. Jorden vannes svakt, og i et desperat ønske om å gi plantene bedre lys, pusses vinduene :) På grunn av plantene og våren som er i anmarsj blir noe så kjedelig som vindusvask en inspirerende oppgave - hvem skulle tro det om meg for bare få år siden :)

Ha en god helg, lyset er på vei! Er du klar?

Vissen gjettekonkurranse - hva var dette?

I fjor dukket det opp en plante i Trappebedet, og jeg var ikke i stand til å huske hva jeg hadde plantet der den stod. Det vil si, jeg tror jeg plantet noe der som jeg glemte å merke.

Jeg oppdaget ikke blomsten før blomstene var visne. Den ser kanskje litt liljete ut, og blomstene har vært hvite og tilsånelatene relativt åpne. Det vokser Spaniablåstjerner i feriehagen, men de er blå eller rosa, og har mer klokkeform på blomstene - og jeg har aldri sett dem hvite. Noe bladverk fant jeg ikke, og det har jo Spaniablåstjernen rikelig av.

Er det noen der ute som er grådig flinke på å artsbestemme avblomstrede planter som i tillegg er foreviget med tvilsom fotokvalitet? I så fall, opp med labben, førstemann som svarer har sannsynligvis rett svar :)

Nyt søndagen din!

Fantastiske Trappebedet

Ja, hvis du klikket for å se en trapp, blir du nok skuffet, for Trappebedet i feriehagen betyr bare at her var det en trapp en gang i tiden. Nå er det bed :)

Fjorårssesongen var fantastisk i akkurat dette bedet, og siden jeg nettopp har sett gjennom endel fjorårsbilder (bare koste meg med å se... ryddingen tar vi en annen gang.).

Frodigheten økte naturligvis på gjennom sommeren, og siden dette er et ganske vindutsatt sted på tomten mot nord, påvirket også vær og vind plantene. Men jevnt over var det et sånn best-ever-år :)

Krukkene i øvre del er fast innslag av Georginer (Dahlia). Jeg har kommet til at de ikke trives så godt akkurat her, men 2-3 av krukkene ble riktig blomsterrike. Den røde er en gammel sort som jeg har i forpleining for Plantearven. Årets høydepunkt var nok den flotte Atlasblomsten/Sommerazaleaen i front!

Når det ser ganske frodig ut, skal jeg vel ikke påstå noe annet enn at litt ugress innimellom hjelper på :) Til venstre klatrer to Klematiser, plantet i 2012 og nok ikke helt etablert ennå, men de ble en del blomstring på 'Piilu', neste bilde.

I front på bildet under er bl.a. noen store Bladliljer (Hosta), Geranium, Hagepoppelrose 'Dwarf Pink Blush' (Lavatera trimestris) og Spir (Astilbe). Geraniumen binder de to nivåene sammen, sånn at muren ikke blir så framtredende.

Atlasblomster har jeg sådd i 2-3 år, men den sorten du ser på bildet under var ny i fjor. Den har en annerledes voksemåte, nesten litt gressaktig, og den tålte vinden svært godt. Den heter Clarkia bottae 'Lilac Blossom'. Den var blomsterrik nesten hele sommeren, men det var også konstant mange knopper og frøhoder som ga et inntrykk av forventning og utvikling - "Her skjer det snart enda mer - kom tilbake i morgen og sjekk meg ut igjen!". Og jeg svirret selvsagt rundt både tidlig og sent for å beundre den, helt til blomstene lukket seg om kvelden...

Den under er mer den vanlige, lave Atlasblomst-sorten som jeg pleier å ha en del av. Nå la jo en viss harefrøken sin elsk på mine Atlasblomster, men jeg må nok så de igjen i år! Haremat eller ei.

Her sett fra motsatt side, du ser krukkene rett fram, og i front et par krukker med de Praktpetuniaene jeg hadde med fra Oslo. Selv om plantene nok begynte å bli litt slitne her, kommer det ihvertfall greit fram at et par stiklinger kan bli ganske store planter. Plantene hadde vel sett litt piggere ut hvis de hadde fått stell litt oftere enn i feriene mine.

Forresten - to år tidligere var det kun en Astilbe og en Hosta i Trappebedet. Det er tilfredsstillende å se at det baller på seg - mere, ja takk! :)

Fin onsdag til deg!