Dagliljeglimt 2012

I fjor kjøpte jeg flere kultivarer av Daglilje (Hemerocallis), nærmere bestemt 3 sorter og 3 planter av hver (hvis jeg husker rett...). De ble plantet i et nytt bed i feriehagen i mai, sammen med bl.a. ulike varianter av Iris, Kronanemone og Blå kuletistel.

Jeg hadde egentlig ikke regnet med stor blomstring første sesong, så mens dagliljer og iris fikk etablere seg i fred, gledet jeg meg stort over de flotte Kronanemonene (blå og hvite), og ikke fullt så mye over Blomsterertene som aldri maktet å dekke obilisken i bakgrunnen. Det var nok i seneste laget å så Blomsterert på friland i juni... Kronanemonene tok jeg delvis inn i høst, men nå er jeg egentlig mest spent på om de som ble igjen i bedet har greid vinteren.

Selv om dagliljene, som var barrotplanter, kom i jorden så sent som i mai, ble det faktisk blomstring på flere! Knoppene over ble til blomsten under - og heter 'Bela Lugosi'.

Den oransje nedenfor skal være 'Veins of truth', bortsett fra at den da ikke skulle blitt oransje men mer svak rosa. Med så mange varianter tar jeg det imidlertid ikke for gitt at fargen stemmer helt med bruksanvisningen, og nå blir det jo ekstra spennende å se om de to andre av samme sort blir maken. Kanskje må jeg gi den et nytt navn ;-)

 Den tredje jeg kjøpte heter  'Fire and Fog', og blir nokså rød. Jeg så den ikke blomstre, men så var jeg jo til og fra feriehagen, og dessuten forsynte gnafsere seg grådig. Mer om det i neste gnafseinnlegg :-)

Avslutter med et bilde som jeg likte så godt, der og da. Nesten litt rørende hvordan det ene bladet bryter rett-opp-tradisjonen og omsorgsfullt omfavner et annet blad. Tror de kom fra samme plante, så da får det vel være et bilde på søskenkjærlighet, tenker jeg :-)

Det blir veldig spennende å se om både dagliljer og iris blir større nå i år. Irisene kom ikke i blomst i fjor, så de trenger tydeligvis litt mer tilvenning enn dagliljene.

Ha en superfin uke!

Endelig - årets første!

Det er alltid noe spesielt med årets første spirer. Nesten uansett hva som spirer først, blir de små beundret og studert på inngående måter som en ikke-planteinteressert bare ville ristet på hodet av. Men sånn skal det være, for dette er liksom selve startskuddet for ny sesong!

Petunia 'Flambe Cascade'

I år har jeg som vanlig omfattende såplaner, men foreløpig er jeg bare så vidt igang med 4 sorter her i byen.  Det blir mye mer i feriehagen, men ikke før til påsken.

* Petunia x hybrida - Praktpetunia 'Flambe Cascade' bilde hos Impecta.se
* Rhodochiton atrosanguineum - Blodbeger - frø høstet på Skyggebalkongen 2012.
* Allium, fra rusk-og-rask samlingen, nokså sikker på at det er Allium-frø.
* Dahlia x cultorum - Georginer - gamle restefrø.

I tillegg har jeg sådd en potte med rusk-og-rask-frø som jeg fant i kjøkkenskapet før jul.

Vel, det er kun Petunia som spirer foreløpig, men de mener alvor og av ca 15 sådde frø er det 17 spirer - m.a.o. tilnærmet 100%. Allium hadde jeg stående på oppvarmet badegulv helt til jeg fikk det for meg at de trenger stratifisering, så nå nyter såpotten fine senvinterdager på Skyggebalkongen. Verken Blodbeger eller Dahlia har spirt ennå, og det nærmer seg 14 dager. Kanskje de er lysspirende og ikke kommer til å spire på badegulvet likevel? Da blir det vel flytting igjen, godt det bare er et par potter.

Har også plantet en skikkelig inntørket Dahlia-knoll som jeg fant i feriehuset i høst, og som jeg ikke er helt sikker på hva heter. Den har nok løsnet fra knoll som ble kjøpt våren 2012. Jeg har fått spiring på like tørre knoller før, men det er jo ikke alle enkeltknoller som har "øye". Den fikk i alle fall noen timer i vann før den ble gravd ned. Ikke at jeg regner med så stor sukksess her, men det skader jo aldri å prøve.

Ha en fin helg!  Det er mars, og det er nesten vår!

Gnafsere i feriehagen #2

Jeg har egentlig ganske mange gnafsere i feriehagen, og noen er søtere enn andre. Dagens gnafser tilhører definitivt den søte gruppen.

En hare, og sannsynligvis til og med en ung en. Den og moren (?) har holdt til i og rundt feriehagen i et par år nå. De er nokså fortrolige og blir ikke skremt før "det rare dyret på to bein" kommer rett mot dem.

En langøret venn i hagen er jo supertrivelig! En sommerkveld i fjor plantet jeg i et nytt bed. Ned på huk, opp igjen, kaste den tomme plastpotten bort i haugen med andre tomme potter, ned og opp igjen, 4 skritt tilbake for å se resultatet litt på avstand. Sånn holdt jeg vel på i en havtime ihvertfall. Plutselig snudde jeg meg, og da satt hareungen - eller ungdommen er vel mer korrekt, og fulgte med, på plenen bare et par meter bak meg. Den fikk litt panikk da den forstod at jeg hadde sett den, eller kanskje var det fordi jeg stod der med spaden i neven. I hvertfall pilte den avsted og ble borte helt til neste gang vi møttes.

Og sånn gikk nå sommerdagene.

I det nye georginebedet oppdaget jeg små kuler, antar at det er haremor eller -ungdom som hjelper meg med gjødslingen. Ikke rart at georginene ble så flotte! Så her blant struttende Dahlia hadde den enten sitt avtrede, eller hvileplass. Kanskje var det litt tryggere å sove mellom 'Pulp Fiction' og 'Dragon Ball'...

Og her ligger haremamma og slapper av midt i bedet. Hun gnafset nok litt her og der, men når hun først skulle innta bedet var det jo greit at hun valgte et sted uten små frøplanter.

Nå vet jeg ikke hvor mye harene gnafser, men litt blir det nok. Men jeg tror ikke de snauspiser sånn som visse andre, mer en liten smak her og en smak der, eller om de finner noe de liker - ett blad, eller kanskje to. Har du erfaring med harer i hagen?

Det er ikke så lett å vite hvem man skal skylde på, når det er mange gnafsere i hagen, for jeg er jo ikke ferdig med gnafseinnleggene ennå, nei.

Kontorblodbeger etter vinteren

Joda, det har gått helt fint med de 3 blodbegerplantene (Rhodochiton) fra i fjor. De siste ukene har nok de nye skuddene fått litt mer gnist, kanskje det bare er fordi jeg har begynt  vanne litt mer.

Noen få grener er døde med visne blad, og skal nok klippes bort før våren kommer for fullt med ny vekst, men 90% er uforskammet friskt etter vinteren.

De 3 plantene står i samme lille krukke som i fjor. Nå har jeg egentlig usikker på veien videre; bør jeg skjære ned det meste av planten - sikkert praktisk med tanke på vindusvask, men vil den bli større i løpet av sesongen hvis jeg ikke kutter? Hvordan i huleste kan jeg potte om hvis jeg ikke skjærer ned absolutt alt? Kan den greie seg i samme jord ett år til hvis jeg er flink med å tilføre næring når jeg vanner, evt også legger et lag med god jord på toppen? Det bør vel kunne funke - har ikke inntrykk av at blodbeger trenger mye av noe som helst.

Jeg har omsider sådd blodbegerfrø som ble høstet på Skyggebalkongen i høst. Etter en uke er det fortsatt ingen spiring, men nå er såkaret flyttet inn på oppvarmet badegulv, så får vi se om det virker som tenkt. Men - det aller enkleste ville vel vært å ta stiklinger fra kontoret...

Kommer med såliste senere, foreløpig er det bare 4 sorter, siden det ennå er litt vel tidlig her på balkongen.

Nyt søndagen!

Lær om forholdene i hagen din!

Kom over et klipp på nettet i går, som jo bare må deles. Det er Carol Klein fra BBC's Gardeners World som er på farten igjen - med "The Science of Gardening".  :-)

Denne gang handler det ikke så mye om plantene, men mer om botanikk, lys, jord og vann, og dessuten høsting og oppbevaring av frø. Veldig lærerikt, og faktisk fint med et hageprogram med vitenskapelig snert :-)

Ser at klippet har vært tilgjengelig i en måneds tid. Vær kjapp, for som vanlig blir det vel fjernet ganske raskt. Det varer en times tid.

Se det her...