Georginer på balkongen

 I år finnes det nok en gang Georginer, eller Dahlia, på Skyggebalkongen. I mange år har georginene vært signaturplante i feriehagen, og du finner mange innlegg her på bloggen fra tidligere sesonger (dette er faktisk innlegg nr 67!). Også på Skyggebalkongen har det vært georginer før, et litt snurrig prosjekt i 2013 med ikke mindre enn 15 planter. De ble lange og slengete og gjorde seg fortjent kategorien «Slynggeorgine», men greide ikke å lage blomster før vinteren kom. Jeg trodde det var for lite lys her i skyggen. Med sine mexikanske gener, elsker planten tross alt sol og varme.

Fra kjøpefrø i fjor.

I fjor dristet jeg meg til å så frø igjen, kjøpefrø som lovet planter med nokså moderat høyde. Lave georginer kommer raskere i blomst, så jeg ville prøve. Og jeg ble gledelig overrasket av frodig bladverk og blomster mens det ennå var sommer! Det eneste som var litt kjedelig var at bildet på frøposen avslørte hvordan blomstene ville bli. Hvite. Ikke fullt så spennende å vente på at blomsterknopper skal åpne seg når resultatet allerede er kjent...

Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...

Nærbilder fra Skyggebalkongen

Nå er sesongen definitivt på hell, og det uten et eneste skrytebilde fra Skyggebalkongen. Og det er jo ikke helt uten grunn. I år ble sesongen nokså laber, fint lite å skryte av.

For å nyte blomstringen innimellom alt det mindre vellykkede, måtte jeg tett innpå. Dermed begrenset årets fotofangst seg til nærbilder av noen få utvalgte på en relativt god dag.

Det blir ikke laber balkongsesong helt av seg selv. Jeg må ta det meste av skylden selv. I år ble det sådd flere sorter som vanlig, men jeg mistet litt av balkonggnisten ved prikling, og dermed endte det flere titalls planter i de fleste krukkene.

Med så mange beboere i hvert "hus" ble manglende vanning mens jeg var i feriehagen et mye større problem enn jeg er vant med. Enkeltplanter kom seg delvis til hektene igjen, men helheten var alt annet enn pyntelig. 

Noen fargeklatter ble det likel, i hvert fall tett på. Og så er det jo alltid noe positivt med feilene man gjør - det går an å unngå å gjøre samme feil neste år. Da må priklingen tas på alvor igjen :)

Vanning i høyden

Jeg er ikke på Skyggebalkongen akkurat nå, men før jeg dro rakk jeg å gjøre en sånn greie som jeg typisk pleier å glemme: Vanne blikkboksene som henger så høyt oppe på murveggen at jeg bare så vidt får tak i dem. Jo eldre jeg blir, jo lettere er det visst å utsette sånne gymnastiske strekkeøvelser som dette innebærer...

Grønnrenne (Chlorophytum) er en utrolig slitesterk plante! Den trenger nesten ikke stell for å overleve. For å bli fin krever den nok en smule mer omtanke enn den får hos meg. Uansett synes jeg det er trivelig med litt grønt på teglstensveggene, og så er det jo praktisk at de høythengende plante tåler en hel sommersesong nesten uten vanning. Når jeg endelig plukker dem ned blir de stående på balkongborden det meste av dagen og vannes i mange omganger. Denne gang var de ganske medtatte, så det var på høy tid. Målet er at de er så våte når de henges opp igjen at jeg kan fortsette å ignorere dem utover siommeren uten å få altfor dårlig samvittighet.

Grønnrenneavleggere setter vi jo gjerne først i en kopp med vann, så de tåler både drukning og tørke. Kan det egentlig bli bedre?

Jeg har vurdert å henge pelargonium på veggen også, men den må vannes mye oftere så foreløpig har det ikke blitt testet ut. Regnet når ikke inn på Skyggebalkongen, så da blir min innsats litt mer avgjørende. I middelhavslandene er det ganske vanliug å se mange pelargoniumpotter oppetter veggene i et gårdsrom, over en uteplass eller noen ganger til og med ut mot gaten. Jeg tror de bruker en lang stokk, type kosteskaft, med en krok på enden for enkelt å løfte pottene ned når de trenger litt stell. Kanskje det kan bli noe tilsvarende på Skyggebalkongen til neste år?

Midtsommer på grønn balkong

Årets sesong her på Skyggebalkongen blir litt annerledes enn den pleier. Det skyldes at beplantningen er hakket mer kaotisk enn vanlig, krukkene er fullere og noen sorter ble ikke engang priklet før frøplanteklumpen ble plantet ut med usedvanlig hard hånd.

Resultatet er en ganske frodig og foreløpig utelukkende grønn balkonghage. De siste ukene har det vokst bra - bildene er nok allerede et par uker gamle. Jeg har vært i byen og passet på med vanning og dusjing. Siden balkongen er overbygget er det viktig å bidra med litt vått.

Trauet pleier å huse Petunia, men i år ser det mer ut som en overgrodd kjøkkenhage. De høyeste er Ringkrage som etter hvert kommer med blomster i ulike farger. De ble vel høye, men det får gå. Det er en del knopper, men nå reiser jeg til feriehagen så det er ikke godt å si om det vil bli blomstring. Enten er de avblomstret når jeg returnerer, eller så får plantene dånedippen mens jeg er borte. Eller så går det helt fint.

Jeg har erfart at det noen ganger er lettere å holde liv i planter uten vanning hvis man bruker kun en sort per krukke. Så snart man blander, vil minst en av sortene bruke opp det vannet som den mest beskjedne planten ville trengt for å holde seg fin. For de er jo ikke like grådige, eller skal vi si drikkfeldige.

Krysser fingre og grønne tær for at det fortsatt er fest på Skyggebalkongen nåre jeg returnerer!

Nyt midtsommeren der du er!