Nykommer på balkongen

Sist jeg besøkte hagesenteret, skulle jeg kun handle jord og ikke planter. Det endte selvsagt med at de ikke hadde mer igjen av de jordremediene jeg ville ha, og jeg kom hjem med et par planter jeg ikke visste at jeg skulle ha pluss en sekk med jord som det viste seg at jeg egentlig ikke har bruk for. Sånn arter vel et hagesenterbesøk seg for mange, vil jeg tro.

I tillegg til Bacopa kjøpte jeg med en Villvin (Parthenocissus tricuspidata). Faktisk er det botaniske navnet Rådhusvillvin, men planten var merket med Villvin som norsk navn. Villvin blomstrer vel ikke nevneverdig men takler skygge, og hvis jeg får den til å vokse oppover teglsteinveggen tror jeg det kan gi en riktig lun og fin atmosfære på skyggebalkongen i år. Hvilke utfordringer som kan dukke opp vil jeg ikke tenke på nå, men er litt spent på hvordan den reagerer når den ikke får god nok plass til alle røttene sine. Satser på at den holder ut en sesong i alle fall. Den kan bli 4 meter høy, noe jeg (og sikkert naboen over meg) synes er i meste laget. Håper at trange kår fører til halv høyde :-)

Vedr jorden, så skulle jeg ha granulert hønsegjødsel for å blande med vanlig jord, men det er visst slutt på lagrene for hønsegjødsel, så om du kommer over det - ikke utsett handelen! Jeg kjøpte istedet en sekk med kugjødselkompost, men den var såpass stor at da kunne jeg ikke kjøpe vanlig jord i tillegg. Grenser for hvor mye man kan bære med seg til fots. Og da jeg kom hjem oppdaget jeg selvsagt at sekken jeg hadde fra før og hadde tenkt å blande med, allerede inneholder 1/3 kugjødselkompost. Så nå har jeg masse deilig næringsjord, men ingenting å blande den med. Tror ren kugjødselkompost er i sterkeste laget. Så jeg blir nødt til å få tak i mer vanlig krukkejord i løpet av helgen, om det nå blir hagesenter eller Bunnpris får vise seg.

Er uansett i gang med å herde de største plantene, og det er greiere å bære ut og inn småpotter enn større krukker. Så endelig planting kan godt utsettes noen dager. Har ingen plan for hvordan jeg skal beplante, men vil bruke alle de 4 flittiglisene, og ihvertfall 2-3 av prydtobakksplantene. Og så har jeg tatt med hjem 2 villpoppelroser som jeg sådde på kontoret i høst. Den fineste har allerede hatt sin første natt på balkongen. Håper begge vil blomstre, men det finnes en liten mulighet for at de burde ha en kjølig periode for å trigge blomstringsgenet. Vi får se!

Ellers har jeg nylig fått en siste spirebølge i diverse såkar, både inne og ute. Litt sent, men det er jo morsomt uansett. Tror nok ikke at det som spirer nå vil rekke å pynte så mye opp på balkongen i år, men det er jo alltid plass til noen flere planter i feriehagen.

Startskuddet har gått

Endelig er jeg ordentlig i gang med styr og ståk på balkongen! Det er herlige tider! Men det er også litt av et prosjekt hver vår, og det er det to hovedgrunner til.

For det første gir jeg dessverre blaffen i å rydde og ordne der ute før vinteren. Hver vår forstår jeg at det hadde vært mye greiere hvis jeg hadde tømt krukker med sommerblomster eller annet dødt høsten før, så ville det blitt mindre mas om våren. Det skal jeg jammen gjøre til høsten i år. Kanskje...

For det andre er balkongen så liten at det krever en katts smidighet å manøvrere ditt og datt. Må innrømme at det er et par år siden den smidigheten var inntakt, men etter litt sjauing husker jeg jo hvordan logistikken  bør være. Det er rett og slett for mange ting der ute, men man lærer seg jo til å ta noen snarveier etter hvert. Må jo ikke blankpolere hver eneste teglstein heller da :-)

Det blir ikke noe langt innlegg i dag, men det blir vel mer i løpet av helgen, siden jeg har begynt å plante og herde og alt det der. Det er jo nå jeg ser hvor akutt det er med enda en tur på hagesenteret...  På bildet er en Bacopa kommet opp på veggen. Ikke noe informasjon på potten, og heller ikke mye å finne på nettet. Har aldri prøvd den før, men tror den skal tåle skyggen bra. Ikke noe prakteksemplar akkurat (ennå), jeg måtte selvsagt velge den ene puslete blå, siden alle de frodige var hvite. Er jo så kjekt å velge noe som skiller seg ut. Angrer litt, for who cares, liksom, haha :-) Men den vokser seg vel til.

PS: Fant litt om Bacopa i bloggen Hagekroken, innlegget er fra 2008 så da skjønner jeg at denne har vært på markedet en stund.

God helg!

Gammel og ny jord

Har ristet av meg de verste hostekulene, og bestemt meg for å klargjøre krukkene til skyggebalkongen. Ingenting ser ut til å ha overvintret, og det hadde jeg heller ikke regnet med. Jeg unngår ihvertfall å gjøre samme tabbe som ifjor; ødelegge all balkongidyll med å vente på at fjorårets staudekrukker skal spire - kanskje de bare er litt sene? Nei - inn med dem, og ut med gammel jord!

Har nemlig vært på hagesenter og kjøpt mer jord, og siden jeg begynner å bli lei av å skritte over to-tre sekker jord på kjøkkengulvet, er det like greit å fylle krukkene med ny jord nå, selv om det ennå er et par uker til jeg planter noe i dem.

Så kan jeg heller skritte over halvfylte krukker på kjøkkengulvet...

Hver vår når jeg kommer så langt som dette, dukker samme dårlige samvittighet opp. Den gamle jorden! I en byleilighet er det ikke så mange muligheter til gjenbruk, men jeg får likevel dårlig samvittighet for å kaste brukt jord i søpla. Tidligere har jeg tatt vare på litt og blandet inn ting og tang som jeg har tenkt ville gi jorden nytt næringsinnhold, og satt den vekk under tett lokk - nesten som kompost. Men siden jeg ikke har noe apparat til å måle næringsinnholdet med, vet jeg jo ikke om metoden har noe for seg. De fleste ville nok sagt nei. At det lukter himmelsk når lokket tas av etter et halvt års tid trenger jo ikke å bety så mye.

I alle fall, i år har jeg bestemt meg for å bare kjøre ny kvalitetsjord. Det blir litt spennende for meg å teste ut hvor stor effekt bedre jord egentlig har. Vil god jord kompensere litt for manglende lys? Nå har jeg ikke store nok krukker til å gå skikkelig avansert til verks med mange lag med ulike jordtyper, slik som Marios Verden gir oss oppskriften på. Det får holde å dele i to lag. Nederst har jeg tenkt å ha krukkejord iblandet kugjødselkompost, og så ha litt mildere jord i blandet litt perlite i øvre halvdel. Hadde tenkt å teste ut bleiefyll (les mer om det i bloggen Vår svenske Sommerhage), men tror det heller får bli i større krukker i feriehagen. I tillegg kan det jo bli litt langtidsgjødsel-kuler etter hvert for de som fremdeles sulter utover sommeren, og utover det kan det bli litt flytende gjødsel i vannet, men det burde vel ikke være nødvendig med det aller første.

Hva gjør du med brukt krukkejord? Tror du det har noe for seg å blande inn litt gjødsel og la den stå og godgjøre seg f.eks. i et år?

Syk og lei - men det ordner seg...

Ja, det er bare en kraftig forkjølelse da, av den sorten som endrer karakter hver eneste dag, men som dessverre trenger en ukes tid på å komme seg gjennom alle sine stadier. Så nå er jeg litt lei, men satser på at siste stadie er innen rekkevidde (med mindre det siste er tæring, haha).

Tiltakslysten har ikke vært helt på topp, men på kjøkkenet er det fremdeles liv i det meste av frøplantene. Har pottet om 3 av de største tobakksplantene, og det var nok lurt for det ser ut til at de som står igjen har nådd en slags grense for hvor mye de gidder å finne seg i. Av flittiglisene er det igjen 4, og de må jeg få pottet om i løpet av helgen.

Men dette får jeg komme tilbake til. Gryende balkongiver fikk bremsene på da det ble kaldere dager. Da passer det like greit å mimre om påskens fantastiske sommervarme i feriehagen. Noen bilder derfra...

Her har jeg tydeligvis brutt alle tradisjoner med å luke først, for deretter å ta bilde. hehe, det pleier å være motsatt. Denne Irisen er en vanlig germanica, som jeg har fått av botanisk hage i Oslo. Litt stas å ha planter med en historie, og selv om den fikk et par traurige år i potten før den ble plantet i bed, ser det ut til at jeg er tilgitt. Har aldri sett den blomstre, så det gleder jeg meg til!

I høst satte jeg en del løker som er nye i hagen; Vipeegg, Klosterklokker, Perleblomster, og Fritillaria uva-vulpis (syn. F. assyriaca). Regner med at de to på bildet ikke er helt utvokste, men jeg fikk i hvertfall se at løkene virket. Synes det er morsomt med noe annet enn krokus og påskeliljer, og tulipaner kan jeg ikke ha pga rådyr. Så blir det spennende å se om min fjerne navneslektning, liljebillene, velger å legge sin ferie til min feriehage i år. Ruteliljene og Perleblomstene kom også fint, men Klosterklokkene så jeg ingenting til. I løpet av påsken stakk det opp noen bladspisser, og hvis det var Klosterklokkene så er de mye senere enn jeg hadde trodd.

I fjor sommer kjøpte jeg en passe stor Silkepeon som hadde flere blomsterknopper og så ganske fjong og fin ut. Jeg har null erfaring med Peoner, men da jeg forstod at de trenger endel år på å bli riktig flotte, måtte jeg bare kjøpe en sånn at jeg er godt beredt hvis jeg plutselig skulle få interesse for Peoner om tre-fire år. Smart tenkt, ikke sant?
Vel, så snart den var kommet i jord i fjor, tørket blomsterknoppene inn. Etter hvert ble også bladene stygge, og tidlig på høsten var det ingenting igjen. Derfor var gleden (og overraskelsen) stor da jeg ble møtt av flotte peonskudd nå i påsken! Sjekk dette da, det må jo bli noe fint ut av dette!

Har et par syrinbusker i feriehagen. De er 3-4 år gamle og nokså små ennå. Den ene opplevde å bli lusebondegård for maur helt til jeg klippet bort en del av den. I fjor belønnet den meg med en enslig blomst, det var nesten så jeg ble litt rørt - når et lite syrintre presterer kun én blomst, så skal jeg love deg at akkurat den blomsten blir utrolig vakker!
Vel, det andre treet vokser litt hvert år, og har blomstret rikelig helt fra starten. På bildet ses emnene for de blå blomstene, tror ikke at jeg har sett så åpne syrinknopper i april før! Dessverre kommer jeg ikke til å få med meg blomstringen, men det blir fint å tenke på likevel :-)

Og så laget jeg et nytt bed i påsken! Jeg skulle egentlig bare dele en tue med dagliljer, men sånne tiltak kan jo fort utvikle seg. Dessuten har jeg sådd masse sommerblomster *inne* i feriehuset, optimisten meg tror at jeg trenger bed for å plante ut det overveldende resultatet. Såpottene står på undervanningsbrett i et kjølig rom, og naboen skal fylle på en gang eller to i mai. Problemet var bare at mange av sortene spirte allerede i påsken, og selv om jeg ikke sådde sååå mye, ble det veeeldig mange spirer i hver potte. Det var ikke tid til å prikle, så det kan vel tenkes at noen har det trangt akkurat nå, ja. Man får ikke mer spenning enn man lager sjøl...

God helg til deg!

Skvallerkål - nam-nam!

If you can't beat them, eat them!

I fjor smakte jeg skvallerkål for første gang, og jeg må bare innrømme at jeg har gledet meg stort til å se denne planten igjen i feriehagen nå i påsken. Og jeg får nesten si - heldigvis var feriehagen full av spirende skvallerkål, jeg trengte ikke å bevege meg mye for å høste rikelig... Kanskje jeg blir litt uvenn med denne planten utover sommeren, men om våren er vi gode venner!

Skvallerkål er visstnok importert som matplante, men jeg har også lest at dette ikke er riktig. Akkurat det spiller mindre rolle, hos meg funker den utmerket som kombinert bunndekker og kjøkkenhage. I hvertfall noen uker om våren. Planten kan brukes på flere måter, som stuing, suppe, i pai, som salatfyll og en gang så jeg til og med en oppskrift på skvallerkål- småkaker. Kanskje pesto også er mulig. Smaken minner om stangselleri - frisk, men litt påtrengende i større mengder. Altså både sunt og smakfullt.   

Må vel legge til at feriehagen ligger på relativt ubesudlet mark. Skvallerkål som vokser i veikanten skal man sikkert holde seg unna, og det er heller ikke lurt å høste fra egen hage hvis det de siste årene har blitt brukt ugressmiddel. Det er ihvertfall unge blader som skal høstes, og det fine er jo at når du høster, vil det stadig komme nye unge spirer - det er bare å sette i gang :-)

Stuingen er enkel å lage, og sikkert også lett å variere. Synes den passer godt til stekt kjøtt, men har jo ikke prøvd den i så mange kombinasjoner. Nå sist ble den følge til karbonader.

Oppskrift:

Plukk en god bukett unge blader, gjerne litt mer enn du tror du trenger, synker sammen omtrent som spinat.
Plukk vekk de kraftigste stilkendene og skyll bladene. De skal trekkes i 5-10 minutter.

Lag hvit saus av f.eks.
1ss smør
2-3 ss mel
4 dl melk
litt salt

Det går helt sikkert fint å variere med litt hvitløk og creme fraiche, men unngå å kludre med selve skvallerkålsmaken.

Porsjonen har vært litt snau til 4. De gangene jeg har servert dette til gjester som vanligvis ikke spiser ugress, har skålen blitt slikket ren.

Vil du ha tilgang på skvallerkålblader hele året, kan de trekkes og fryses.