Det skal prikles på kjøkkenet

I år ser det ut til å bli et kappløp med tiden. Mai er snart her, og mange av frøplantene som er i omsorgsfull losji over kjøkkenbenken, er altfor små til å plantes ut. De bør vokse kjapt hvis de skal bli med på vårens vakreste skyggebalkongaktivitet.

I år sådde jeg nesten bare sommerblomster. Det er vel ennå ikke for sent å så de enkleste sortene, men noen uker ekstra betyr tidligere blomstring. Ulempen kan bli logistikken, for når alt skal prikles og det ennå er for kalde netter, kan det bli utfordringer på kjøkkenet mitt. De håpefulle på bildet er Duftklinte (Amberboa moschata). Har aldri dyrket disse før, og oppdaget for sent at de blir altfor høye for småkrukkene på balkongen, men det er jo gøy å gjøre noe mindre lurt innimellom. Disse har vokst kjapt og ble priklet for et par uker siden, og rekker i alle fall utplantingen.

Men de er unntaket. På undervanningsbrettet står det mange potter med små, strantne spirer, typisk en stengel som strekker seg 6-7 cm rett opp til et triumferende sett små frøblader. Spinkle planter, som ikke helt ser ut til å ha det lille ekstra i seg. Men mye kan jo ennå skje før utplantingen rundt 17. mai. Noen plantesorter har det med å sture litt helt til vekstgenet blir helt propell.

For å få litt fortgang i veksten må nok flere prikles, og det haster egentlig litt. Regner med at ny og litt mer næringsrik jord vil gi et ekstra dytt. Ikke minst er det lettere å prikle før røttene utvikler seg for mye. Det er et morsomt såår fordi alle kjøpte frø har spirt godt. Palmefrøene fra Spania har derimot ikke vist livstegn, men det regnet jeg heller ikke med. Jeg orker en sesong uten palmer her på skyggebalkongen.

Hvordan er det hos deg, er det mye prikling om dagen?

Tips: Foredrag om lette og vanskelige alpine planter

Har du lyst til å bli inspirert? Tirsdag 24. april kl 19:00 kommer Arve Elvebakk fra Tromsø arktisk-alpine botaniske hage på besøk til Blomstervenners Klubb i Oslo. Han vil snakke om alpine planter med utgangspunkt i erfaringer de har gjort seg i Tromsø, men mange av plantene kjenner vi også igjen fra hagene våre. Hagen er verdens nordligste og er blitt kåret til en av verdens vakreste - her blir det garantert snadder for både øyne og ører :)

Arve Elvebakk er en populær foredragsholder som er etterspurt også utenfor landets grenser.

Mer info om foredraget finner du her.

Feriehagen redder Skyggebalkongen

Jeg pleier å ha Blodbeger (Rhodochiton) her på Skyggebalkongen, den er en av få planter jeg har fått til å trives greit i det mest skyggefulle hjørnet. Men i fjor ble det ingen frø, gitt. Året før måtte jeg få frø fra feriehagenaboen, som muligens har opprinnelse fra bybalkongen min. Jeg hadde jo tenkt å være selvforsynt, men har ikke lykkes helt med det. Hvis jeg bestøver noen av de tidligste blomstene på balkongen har planten rukket å modne frø selv om den altså får svært lite sol - kanskje en time tidlig morgensol.

De siste årene har jeg også hatt blodbeger i krukke(r) i feriehagen, i påsken oppdaget jeg jammen at jeg for første gang har overvintret en blodbegerkrukke innendørs. Jeg husker ikke alt jeg har gjort ved sesongstenging før vinteren. Det skjer plutselig og impulsivt gjerne en time før avreise. Planten har tilbragt vinteren i 10 varmegrader, men var allerede i god vekst.

Flaks for meg! Dermed kunne jeg klippe av flere grener som jo gir en fyldigere plante, men som også gir stiklingsmateriale til Skyggebalkongen. Stiklingene står nå i jord, og så er det bare å krysse fingrene for god rotdannelse! Hvis bare et par stilker roter seg, kan jeg alltids klippe nytt stiklingsmateriale senere.

Pengetre

Våren er ennå mange uker unna i feriehagen, så denne uken fokuserer jeg på inneplanter og årets frøsådd.

Denne hardføre sukkulente planten har vel de fleste stiftet bekjentskap med. Pengetreet (Crassula ovata) er enkel å dyrke i vinduskarmen, og det er også rimelig lett å lage nye planter ved stiklinger.

Mitt eksemplar befinner seg i feriehagen, dvs den står i vinduskarmen. Etter en lang vinter strutter den grønn og fin, voksevillig som få. Rommet holder omtrent ti grader i vinterhalvåret, og planten har kun naturlig lys utenfra.

Den er blitt ganske tettvokst, og selv om den ikke er ekstremt stor ennå blir den mindre stødig etter som den strekker seg. Det problemet utsetter jeg til neste ompotting. I mellomtiden antar jeg at jeg bør brekke av noen greiner for å forme planten litt. Den kan vokse som et lite tre, men trenger vel da litt hjelp for å finne en grei fasong? Jeg antar at færre grener også gir bedre lufting og reduserer risikoen for eventuelle skadedyr som spinnmidd eller gråskimmel.

Men hvor mye skal jeg fjerne? Er det vanlig å åpne så mye at stammen synes, eller er det vanlige å bare vente til enkelte grener faller av? Jeg har lest at denne busken kan formes som bonsai, men akkurat det har jeg ingen planer om.

Blomstrer gjør den også! Ikke så prangende, og dessuten strekker blomsteraksene seg mot vinduet og ses ikke så godt inne. Men morsomt uansett :)

Årets første besøk i feriehagen

Lenge siden sist! Og enda lenger siden det var sommer her i feriehagen. Det er både spennende og litt trist å inspisere de frosne bedene med både visne planterester og noen friske skudd.

Oppholdet begynte med en dag med snø. Her i Rogaland er det jo knapt hvit jul, så hvite dager med frost og snø er ikke direkte vanlig i mars. Snøen forsvant, men det er fortsatt frostnetter.

I diverse plantekar som har ligget ute siden i fjor, er høstløvet preservert i en isblokk. Og telen sitter fortsatt i bakken. Jeg hadde planer om å rydde i minst ett bed, men - det kjennes litt feil å grave opp frosne planter.

At våren er sen betyr at jeg får se klosterklokkene i full utfoldelse.

De ser litt ut som Alien-egg, der de ligger i jordskorpen og delvis åpner seg. Kuleprimulaene er kommet lenger enn jeg trodde, de er tydeligvis noen tøffinger som ikke lar seg skremme av noen minusgrader.

Overraskende mye bladverk på gang. Jeg hadde tenkt å dele kuleprimulaene i år, men litt usikker på om jeg nå heller bør gjøre det etter blomstringen.

Det vokser mange snøklokker i feriehagen. De er på sitt fineste nå, normalen er at de er avblomstret til påske.

Mens georgineknollene forhåpentligvis har det greit i kjelleren, strutter påskeliljene i bedet. Disse skuddene har vokst hanske bra de siste dagene, men jeg får nok ikke se noen blomstring i år.

I georginebedet satte jeg ned noen såpotter i høst. Tanken var at frøplantene ville greie vinteren bedre nede i jorden enn oppå. Det er altfor tidlig å si noe om resultatet...

Den største rosen har vært min dårlige samvittighet de siste årene. Jeg glemte å beskjære den i fjor vår, og jeg klippet heller ikke bort ferdige blomster. Så den har satt endel nyper, som nå er tørket helt inn. Jeg skal nok stusse denne litt ekstra til våren, men det er ennå litt tidlig.

Ved komposten ligger en krukke oppned, sprukket av kulde og is. Kanskje jeg kan bruke den opp ned til noe fint? Ha!

Selv om solen skinner, er det rimelig kaldt ute. Etter en time i hagen er det godt å komme seg innendørs. Kjøpte påskeliljer, godterier, fyr i vedovnen og en god bok blir jo heller ikke feil.

God påske!