Jeg mener selv at jeg ikke har noen diller. Ingen spesielle planter jeg samler på, ingen må-ha. Men jeg forstår jo at det kan gå lang tid før de som blir bitt fatter hva som er iferd med å skje. Når de omsider erkjenner dillen, er det altfor sent å slippe unna. Istedet rir de på en bølge mens de roper Må-ha! og helt opplagt har mistet all kontroll. Hm, skummelt!
Tror det er et stykke igjen før jeg er der, men hadde jeg hatt litt bedre plass kunne nok Pelargonium lett blitt en sånn dille hos meg. Eller Pellis, som det heter blant de med minst ett dille-bitt. Ettersom det er så lett å lage nye planter fra stiklinger, er det en supergrei bytteplante, så jeg skjønner at det lett kan bli en samleplante og at enkelte ender opp med flere hundre varianter på lur.
På årets hagemesse kjøpte jeg 4 pelliser, mer eller mindre random utvalg siden jeg jo ikke har peiling på disse plantene. Nå som de tre englepelargoniene blomstrer, må jeg jo erkjenne at blomstene er vakre. Den som blomstrer rikest har holdt det gående i en drøy måned allerede.
Den fjerde nyervervelsen har ikke antydning til knopper, og den lukter litt vondt når jeg kommer nær bladverket. Så jeg holder meg litt på avstand.
Jeg prøvde forresten nylig å pollinere litt (hjelp, er det et tegn på at Bille har fått dille?). Brukte en pensel for å mikse 'Bicolor' med 'Orange'. Ikke at jeg tror det vil bli spesielt vakkert, men jeg greier ikke å la være å eksperimentere med sånne ting. Tror jeg burde skaffe meg et par engelske pelargoniumer og heller krysse dem, ser ut til å være litt større blomster og kanskje større mangfold. Men tja, sannsynligvis fikk jeg ikke til å leke bie sånn på første forsøk. Kanskje det må gjøres når arret er akkurat passe åpent, og pollenet er akkurat passe støvete. Men uten å prøve får jeg det ihvertfall ikke til... :-)
Har du prøvd å dyrke fram nye pellissorter?
tirsdag 31. mai 2011
søndag 29. mai 2011
Oi, for en helg!
![]() |
Humle på Kransvakkerøye i Botanisk hage (juli 2009). |
På lørdagen ble det meste gjort klart for søndagens arrangement, og søndagen var det oppmøte grytidlig (for meg), og så gikk det slag i slag hele dagen. Herlig med så mye folk i hagen, og noe av det kjekkeste med å selge planter på en sånn dag er jo alle de hyggelige menneskene :-) Jeg tror det har å gjøre med plantene - jeg har alltid bare møtt hyggelige hagefolk, derfor er jeg sikker på at det motsatte ikke finnes.
Det jeg liker minst på Vårtreffet, er de aller travleste periodene når mange vil handle samtidig. Det er hektisk på en positiv måte, men jeg skulle ønske at det var bedre tid til å prate planter og diskutere hage med alle som vil, for det er mange innom bodene som har masse erfaring eller spørsmål å dele.
Vår svenske sommerhage og PerogKari blogger om Vårtreffet.
Jeg må nesten ta med en fin opplevelse fra søndag morgen, mens jeg ennå var litt i koma. Jeg er nok et C- eller D-menneske, å stå opp veldig tidlig på en søndag er ikke bare-bare. Søndag morgen rakk jeg bare en kjapp brødskive, og like utenfor kjøkkenvinduet finnes skyggebalkongen. Mens frokosten ble spist i en fart, oppdaget jeg en liten humle som hadde frokost i Bacopa'en :-) Så hyggelig med insekter på balkongen, det er svært sjelden de finner veien opp hit! Og humler er dessuten mitt favorittinsekt. Det høres sikkert rart ut, men det var et vakkert øyeblikk :-) Jeg hadde så lyst å løpe ut og ta noen bilder, men det var det jo ikke tid til. Så jeg har istedet funnet fram et av mine mange gamle humlebilder.
Jeg kjøpte bare 4 stauder til feriehagen:
Hybridreinrose (Dryas suendermannii)
Skogsymre (Anemone sylvestris)
Klematisakeleie hvit (Aquilegia vulgaris clematidea)
Lerkeurt (Calandrinia foegiana)
Ha en flott ny uke!
fredag 27. mai 2011
Kokardeblomst - fargerik favoritt
Neste plante ut i min lille serie om favoritter, må bli Kokardeblomst (Gaillardia aristata). Den kalles også Staudekokarde. Nå har jeg riktignok ikke testet denne på balkongen, men i feriehagen har den lurt seg til å bli en favoritt.
Dette er en flerårig, såkalt kortlivet plante. På riktig sted i hagen vil den komme igjen i flere år, og evt frøså seg nok til at bestanden består. Plantene i feriehagen stammer fra frøsådd 2008, og kommer i år til å blomstre for 3. gang. D.v.s. jeg vet jo ikke om det er samme plante, men rosetten som ble inspisert i slutten av april, var ihvertfall ikke "født i går".
Jeg kan ha hatt flaks, for det indikeres som nevnt at den går lett ut. Det anbefales dessuten å gi den vinterdekke, og det har jeg ihvertfall ikke gjort. Siste vinter kom med lang barfrostperiode, og plantene står egentlig litt utsatt til. Det må være på håret at den går klar den verste trekken som farer gjennom feriehagen høst, vinter og vår. På et lunt sted burde det være enda lettere å lykkes.
Hos meg blir den ca 50 cm høy, men det finnes frø til både lavere og høyere sorter i handelen. Bladverket er i hovedsak en rosett ved bakken, og blomsterstilkene kan bli litt uryddige hvis de ikke bindes opp. Derfor har jeg plantet den under en liten syrin som fungerer fint som støtte. I en stauderabatt hjelper det sikkert med staute naboer. På et lunt sted blir oppbindingen mindre viktig.
Kokarden blomstrer fra juli, og helt til frosten stopper den. Blomstene er litt artige, de åpnes omtrent som Solhatt, hvor kronbladene vokser ut fra kanten av en skive. Stadiene fram mot ferdig blomst gir varierende nyanser av gult og grønt, og jeg synes helt unge blomster (det øverste bildet) er riktig tøffe! Noen ganger blir blomsten nesten helt gul, andre ganger blir det rødbrune beltet nokså markant. Etter blomstringen står det igjen en frøkule som forsåvidt også er ganske dekorativ.
Selv om jeg synes at hageglede er viktigere enn et rendyrket fargekart, må jeg medgi at det kan være en utfordring å matche denne med blomstrende naboer. Blomsten er imidlertid en ypperlig snittblomst, ganske fin i en blandingsbukett som skal ose av frodig hageglede heller enn å dokumentere hageeierens stødige fargesans.
Det anbefales at man skjærer ned planten hvis høsten er mild, ellers vil planten kunne blomstre seg ihjel (må da være en vakker måte å dø på?).
Liker mye sol, tåler ikke stående vinterfuktighet, er ellers snill og grei.
Har du noen erfaring med denne?
![]() |
Midt mellom knopp og blomst - en vakker liten sak :-) |
Jeg kan ha hatt flaks, for det indikeres som nevnt at den går lett ut. Det anbefales dessuten å gi den vinterdekke, og det har jeg ihvertfall ikke gjort. Siste vinter kom med lang barfrostperiode, og plantene står egentlig litt utsatt til. Det må være på håret at den går klar den verste trekken som farer gjennom feriehagen høst, vinter og vår. På et lunt sted burde det være enda lettere å lykkes.
![]() |
Bildet er tatt i slutten av juli. Ikke alle blir så røde som her. |
![]() |
Alt har en slutt, men heldigvis er noen slutter dekorative. |
Selv om jeg synes at hageglede er viktigere enn et rendyrket fargekart, må jeg medgi at det kan være en utfordring å matche denne med blomstrende naboer. Blomsten er imidlertid en ypperlig snittblomst, ganske fin i en blandingsbukett som skal ose av frodig hageglede heller enn å dokumentere hageeierens stødige fargesans.
Det anbefales at man skjærer ned planten hvis høsten er mild, ellers vil planten kunne blomstre seg ihjel (må da være en vakker måte å dø på?).
Liker mye sol, tåler ikke stående vinterfuktighet, er ellers snill og grei.
Har du noen erfaring med denne?
tirsdag 24. mai 2011
Voksduken min
Og så er turen kommet til den fantastiske voksduken min :-)
Ordet voksduk høres litt sånn forrige århundre ut - akkurat som parafin og kamferdrops. Men voksduk er faktisk veldig praktisk på plantebordet på balkongen. Lett å holde ren, beskytter møbelet mot vannsøl, en billig investering som det er lett å bytte ut hvis du går lei av mønster og farge.
De røde og gule blomstene på min gir en lett nostalgisk sommerfølelse som jeg liker, spesielt hyggelig nå som det ikke er spesielt frodig i krukkene. Duken er nesten like fin etter å ha overvintret på balkongen i 3 år, men her i skyggen har vi jo aldri hørt om falming og sånn...
Plantebordet er forøvrig et gammelt TV-bord. Det er derfor jeg i utgangspunktet kjøpte voksduken, siden bordet ikke er så vakkert, og heller ikke er ment for et uteliv. Hyllen under er praktisk som midlertidig oppbevaring av krukker og jord og sånn, i løpet av sommeren. Ut av syn, ut av sinn :-)
Egentlig var dette en høyst midlertidig løsning, bordet skulle uansett kastes. Men siden jeg nå er blitt så glad i voksduken min, sitter det stadig lengre inne å erstatte bordet med et mer typisk plantebord. For egentlig ønsker jeg meg nok en plantehylle som når litt opp på veggen, og med noen flere hyller sånn at det blir plass til mange flere potter. Kanskje om et år - eller to...
Ordet voksduk høres litt sånn forrige århundre ut - akkurat som parafin og kamferdrops. Men voksduk er faktisk veldig praktisk på plantebordet på balkongen. Lett å holde ren, beskytter møbelet mot vannsøl, en billig investering som det er lett å bytte ut hvis du går lei av mønster og farge.
De røde og gule blomstene på min gir en lett nostalgisk sommerfølelse som jeg liker, spesielt hyggelig nå som det ikke er spesielt frodig i krukkene. Duken er nesten like fin etter å ha overvintret på balkongen i 3 år, men her i skyggen har vi jo aldri hørt om falming og sånn...
Plantebordet er forøvrig et gammelt TV-bord. Det er derfor jeg i utgangspunktet kjøpte voksduken, siden bordet ikke er så vakkert, og heller ikke er ment for et uteliv. Hyllen under er praktisk som midlertidig oppbevaring av krukker og jord og sånn, i løpet av sommeren. Ut av syn, ut av sinn :-)
Egentlig var dette en høyst midlertidig løsning, bordet skulle uansett kastes. Men siden jeg nå er blitt så glad i voksduken min, sitter det stadig lengre inne å erstatte bordet med et mer typisk plantebord. For egentlig ønsker jeg meg nok en plantehylle som når litt opp på veggen, og med noen flere hyller sånn at det blir plass til mange flere potter. Kanskje om et år - eller to...
søndag 22. mai 2011
Min hemmelige gartnerjobb
Det nærmer seg det årlige Vårtreffet i botanisk hage i Oslo, søndag 29. mai. Hvert år selges det et bredt utvalg av stauder, sommerblomster og nytteplanter, og for mange er det blitt en tradisjon å besøke Botanisk hage på denne fine dagen. Det er også stands med informasjon og salg for mange planterelaterte organisasjoner, samt gratis omvisning i den flotte hagen. For første gang kan publikum få råd av hagens egne gartnere på Gartnerens hjørne. En fantastisk trivelig dag!
Noen må selvsagt produsere plantene som selges, og det er her min "hemmelige gartnerjobb" kommer inn. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha dyrket fram alt som sees på disse bildene, for dessverre blir det hvert år litt færre dugnadstimer på meg som jeg hadde tenkt. Men jeg henger da med, og synes det er kjempestas selv om det blir i rykk og napp.
Jeg er m.a.o. medlem i Botanisk Hages Venner, og frivillig i Plantegruppa. I tillegg til å produsere planter er vi også selgere m.m. på Vårtreffet. Det hadde naturligvis ikke vært gjennomførbart uten en håndfull fantastiske ildsjeler som yter 150%, men det er også mange hjelpere med - som meg. Vi starter sånn ca i mars og så går det jevnt fram til sommeren - og gjerne enda litt lenger for enkelte. Plantegruppa er en veldig hyggelig gjeng med plantene som felles interesse, og så lærer jeg jo litt om de ulike plantene underveis. Våren kommer litt tidligere når man får jobbe med planter allerede før snøen er borte - en super mulighet for meg uten egen hage til daglig.
Vil du vite mer kan du besøke Botanisk hages Venner sin stand eller prate med oss som selger planter på Vårtreffet. Uansett bør du ta turen innom Botanisk hage på Tøyen i Oslo søndag 29. mai, kl 10.00-16.00.
Her kan du lese mer om Botanisk hages Venner + Vårtreffet 2010.
Noen må selvsagt produsere plantene som selges, og det er her min "hemmelige gartnerjobb" kommer inn. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha dyrket fram alt som sees på disse bildene, for dessverre blir det hvert år litt færre dugnadstimer på meg som jeg hadde tenkt. Men jeg henger da med, og synes det er kjempestas selv om det blir i rykk og napp.
Jeg er m.a.o. medlem i Botanisk Hages Venner, og frivillig i Plantegruppa. I tillegg til å produsere planter er vi også selgere m.m. på Vårtreffet. Det hadde naturligvis ikke vært gjennomførbart uten en håndfull fantastiske ildsjeler som yter 150%, men det er også mange hjelpere med - som meg. Vi starter sånn ca i mars og så går det jevnt fram til sommeren - og gjerne enda litt lenger for enkelte. Plantegruppa er en veldig hyggelig gjeng med plantene som felles interesse, og så lærer jeg jo litt om de ulike plantene underveis. Våren kommer litt tidligere når man får jobbe med planter allerede før snøen er borte - en super mulighet for meg uten egen hage til daglig.
Vil du vite mer kan du besøke Botanisk hages Venner sin stand eller prate med oss som selger planter på Vårtreffet. Uansett bør du ta turen innom Botanisk hage på Tøyen i Oslo søndag 29. mai, kl 10.00-16.00.
Her kan du lese mer om Botanisk hages Venner + Vårtreffet 2010.
Abonner på:
Innlegg (Atom)