Dahliaprosjektet: Tvillinger og overraskelse!

Så er det godt og vel 2 uker siden spiring, og alle kandidatene i dette lille prosjektet har det bra. Det vil si, lite prosjekt nå, men jeg er litt bekymret for fortsettelsen ettersom frøene er tatt fra en sort som blir over meteren høy og tilsvarende bred, trolig Dahlia 'Ludwig Helfert'.

 Vi skal finne ut hvor store forskjeller det blir når frøene er fra samme blomst. Og selv om jeg i starten syntes alle så like ut, har jeg den siste uken oppdaget mange forskjeller! Så dette blir artig, i hvertfall så lenge jeg har plass på kjøkkenet :-)

Jeg kan ikke fokusere på hver eneste plante i hver oppdatering, men skal prøve å variere litt sånn at alle får oppmerksomhet iblant. Bildet over viser alle 15, ulike størrelser, men stor dose freidig mot.

De 5 bak f.v.: MarJe, ElseT, Landsbyliv, Turid og Stein.
De 5 midterste f.v.: Ruthe, Marit Helene, Randine, KariK og Hagen vår.
De 5 foran f.v.: Bille, Villrose, Maria, Martin og RitaLita.

Da prosjektet startet ble plantene sortert etter størrelse, MarJe var høyest og RitaLita lavest. Vann- og lysforhold er like på hver rekke, men de har vokst litt ulikt likevel.

Men så - til noen av ulikhetene...

Noen av plantene får rødligere stilk, og på bildet over har Stein grønn stilk mens Ruthe er mer rødlig. De som har rødlig stengel nå er ElseT, Turid, Ruthe, Marit Helene, KariK, Bille og Villrose. Altså ca halvparten (7 av 15). Jeg tror ikke at fargen på hovedstengelen har noen sammenheng med framtidige attributter, som f.eks. blomsterfarge, men heller at det er en egen gen-greie. Tiden vil vise.

Tilfellet KariK

Den aller mest spennende forskjellen står KariK for.

På bildet over står KariK og MarJe skulder mot skulder. Høydeforskjellen er tydelig, og MarJe er nok representativ for voksemåten hvor hovedstengelen blir lang og tynn opp til de første karakterbladene. Jeg har sådd andre Dahlia på kjøkkenet og hovedstengelen har alltid blitt kortere og kraftigere i starten, selv for lavere sorter. Rart at en så høy sort som denne skal være så tynn, men den har det vel travelt om den skal nå meteren i løpet av et par måneder.

KariK kommer derimot med karakterbladene nærmest direkte fra basis, og skiller seg helt klart ut! Og ikke nok med det, hun har faktisk TO sett karakterblader opp fra basis. Hm... vitenskapsgenet i meg føler nå en sterk trang til å grave opp KariK for å sjekke om det kan ha fulgt med et uspirt frø da hun ble priklet, kan det være to hovedrøtter nedi der? Er KariK faktisk et tvillingpar? Men i så fall er det rart at begge de to tilfeldigvis har så kort hovedstengel når alle de andre strekker seg som gale... Eneggede...?
(vitenskapsgenet mitt seiret, gravemaskinen står nå klar, og resultatet får jeg poste i en kommentar til dette innlegget om et par dager når støvet etter gravearbeidet har lagt seg).

Og så til dagens store overraskelse!

For noen dager siden skulle jeg potte om noen småttiser, og tok fram den gamle grønnsaksskuffen med jord som står pakket inn i en plastpose. Det er alltid litt jordrester igjen, og jeg fyller på mer og blander etter behov. Og gjett hva jeg fant!

5 Dahliafrø har spirt i jordkassen - nesten uten lys! Når jeg prikler er jeg ikke så nøye på om det blir litt såjord igjen i jordkassen, det er små mengder og jeg blander jo med mer næringsrik jord uansett. Men det er første gang at frø har spirt etter at såjorden ble igjen i jordkassen. Forklaringen er nok at Dahliaene ble priklet i rekordfart. I alle fall, det var opplagt at den som hadde strekt seg minst måtte få navn 'New Dawn'.

Så New Dawn fra bloggen Min hageverden, selv om du gikk glipp av hoveddåpen, løste det seg altså på finurlig vis :-) Du får ikke plass i karet med de 15, men om ikke lenge flytter uansett alle ut i større residenser.

Tok vare på enda to "mørkespirende Dahlia", men de har så lang rothals at jeg tviler på om det er bryet verdt å dulle med dem. De er derfor navnløse, men om noen trygler på sine knær...

Neste helg blir det nok ingen oppdatering fra prosjektet, så da kan de fleste nok rekke å bli ganske mye større når det blir ny rapport om 2 uker. Da blir nok de ivrigste toppet :)  Heia, heia!

Fra humlesurr til humlehus - bilderas

Det blogges for tiden heftig om våre kjære humler, og nylig sparket Stein i Vår Svenske Sommerhage ballen over til meg. Takk for den - klart jeg blir med på dette, men hva skal man skrive om etter at så mye er skrevet allerede? Litt av hvert selvsagt, eller kanskje du synes det er nok å se på humle-bildene mine.

Festen tar aldri helt slutt på Lammeøre (Stachys olympica).

Jeg elsker humlene i feriehagen min, der finner de masse mat fra tidlig vår og helt til lyset "slukkes" sent på høsten. De er uunnværlige hjelpere i hagen, særlig hvis du (eller naboen) har frukttrær eller bærbusker, eller bare liker å høste egne frø.

På kanten av matfatet - hvem bryr seg vel da om en dustete fotograf?

Humlene hører jo også naturlig med i idylliske sommerminner som de fleste av oss tar med oss videre. Summing fra humler på flukt fra blomst til blomst under blå-blå himmel (ok, den himmelen man husker som blå-blå var noen ganger egentlig grå-grå).

"Fakir-humler" elsker Purpursolhatt (Echinacea purpurea)!

Om våren skal du se deg for hvor du tråkker. Mellom lauv og kvast kan det ligge humler som er i ferd med å våkne til ny sesong. De er litt trege i starten, litt hjelpesløse, og de skal ikke tråkkes på. Ofte ligger de i solen og varmer seg, de trenger nokså høy kroppstemperaur for å være aktive, men de er "varmblodige" og er ikke avhengig av utetemperaturen fotr å jobbe. Den siste sorten kommer fram fra sine bol så sent som i slutten av mai.

Visste du at humlene begynner aktivt å pollinere når det er bare ca 5 varmegrader, mens feks bier og veps trenger nærmere 10 grader før de kommer i gang? Med forsinket vår er det ikke vanskelig å forstå at humlene gjør en fantastisk jobb mens kollegaene fortsatt sløver i bolene sine. Eller la oss snu på det, hvis det ikke var for humlene, hvem skulle da bestøvet vårplantene som faktisk blomstrer før det er 10 grader varmt...? 

Inn for landing på Virginialeddblomst (Physostegia virginiana)

Jeg har mange humlebilder i arkivet, for humlene er blant mine favorittmodeller i hagen. De bryr seg sjelden om fotografen, og har heller aldri tid til lange fotoseanser; De er på jobb skal vite! Så man må være kjapp på avtrekkeren.  Heldigvis besøker de mange blomster på samme plante, eller flyr ikke lenger avsted enn til naboplanten, og dermed blir det flere muligheter til å knipse gode humlebilder.

Glam og glitter på Liten Flatklokke (Platycodon grandiflorum)

Noen ganger er de overdrysset med berusende pollen. Det er nesten så det glitrer.

Nesten vellykket gjemsel i en Sverdiris (Iris-pseudacorus)

Noen ganger lurer man på hvor brumlebassen ble av - men der stakk det ut et hårete bein, ja.

Opptatt på toppen av en Kjempegullknapp (Cephalaria-gigantea).

Det blir knipset mange søte humlerumper som denne i løpet av en sommer.

Men også humlesongen har en slutt. På sensommeren hender det at man finner humler som surrer rundt seg selv i gresset, nesten uten å komme av flekken. Det er litt vemodig at både sesongen, men også endel humler - er brukt opp.

Enkelte humler flyr omkring med midd på - det er visst mest vanlig om våren, men bildet over er tatt i august. Det sies å være ufarlig for humlen, men er helt sikkert ukomfortabelt. Midden forflytter seg på denne måten fra bol til bol, med blomstene som "buzz-stopp". Før bildet ble tatt krasjlandet stakkaren med midd-passasjerer og det hele i en krukke med vann så jeg måtte hjelpe den ut - derfor ser den litt pjusk ut men pelsen er bare våt.

 Humlene bor og yngler gjerne i tomme musebol, men de kan også slå seg til høyere opp. Du har sikkert ikke mange sånne musebol i bedene dine, og her på Skyggebalkongens betonggulv finnes det faktisk ingen. Men hvis du har litt tilgrensende utmark eller villhage, kan det tenkes at det bor noen humler der. Kanskje en idé å ofre en hjørneflik av hagen til humle-camping?

Ikke så rart at humlene liker Honningknoppurt (Centaurea montana).

Du kan bygge et lite humlehus som en hyggelig takk til dine hardtarbeidende venner. Dette artige humlehuset står ved paviljongen i Urtehagen i Botanisk hage (Oslo). Kan ikke huske at jeg har sett det før i dag, men det har jo pågått en humleaksjon ganske lenge, bl.a. hadde Hageselskapet fokus på humlene i hele 2012.

Det går nok greit å bygge et humlehus, uten at jeg kan fortelle deg hva som skal til for at humledronningen skal slå seg til der. Men legg ihvertfall merke til landingsrampen som går i flukt med inngangshullet, det er nok ikke tilfeldig. Og så er det ikke nok med et vakkert ytre, det er også krav til interiøret, plasseringen må være tilpasset rett humlesort, og man bør visst dessuten ha litt humlekunnskap for å lykkes. Se lenke nederst i innlegget.

Hodestups forelsket i Altaikattemynte (Nepeta sibirica).

Tidlig og sent, humlene bryr seg lite om tariffer og arbeidstid. Først opp, og sist i seng - det er humlene det!


Jeg sparker humle-ballen videre til:
Villrose på Villroses hage  og  ElseT på Hagen på Amfjell. Tar dere utfordringen?


Stor samling med blogginnlegg om humler finner du på Moseplassen.

Vil du lese mer om humlene?

Humler (Wikipedia)

Blomster og bier = sant (Direktoratet for Naturforvaltning)

Spør en biolog (Norsk Biologforening) - skriv f.ekls. humle i søkefeltet.

Norske humler og andre bier trues  (Aftenbladet)

Hageselskapets humlekampanje: Summende hager

Hvordan lage gode humlekasser (La Humla Suse)

Påminnelse - tid for løkstrømper!

Jeg koser meg for tiden med å klargjøre krukker til skyggebalkongen. Det er ikke mange ukene til de første plantene kan flytte ut, og neste ompotting blir nok rett i krukkene.

Siden jeg ikke har plass til balkongkrukker i vinduskarmene, står de klar med jord på kjøkkengulvet sånn at planting og utflytting kan gå kjapt.

I den forbindelse minner jeg om løkstrømpene som jeg slo et slag for i fjor. Mange kaster disse fine nettene, men de er altså geniale til lecakuler for drenering i små og mellomstore krukker. Pakken legges nederst i krukken, og sparer deg for mye tid når når krukken skal tømmes for ny sesong.

Det er plass til mye mye mer i strømpen enn dette...

Det kan være greit å legge en tøybit over pakken med lecakuler, for å hindre at røtter vokser inn i pakken. For vanlige sommerblomster er det ikke noe problem, men jeg bruker disse strømpene også i krukker med Dahlia, og noen ganger vokser det en tynn rot gjennom et lite hull i strømpen, og eser ut til en rotknoll på innsiden. Noe stort problem er det imidlerid ikke.

Strømpene ser kanskje litt trange ut når det ligger løk i dem, men de er sannsynligvis mer elastiske enn du tror, og kan romme mye mer enn den på bildet. Har du store krukker kan du selvsagt legge flere pakker i hver krukke. Strømpene varer i mange år, og det er lett å skylle kulene for evt jord, uten å måtte tømme strømpen.

Jeg har også brukt sånn rødt nett på fruktkurver (plommer, fersken etc), men jeg synes løkstrømpen funker aller best :)

Koseknuffer du litt med frøplantene?

Motgang gjør sterk. Vi sier det vel oftest som en trøst når vi møter på store og små nederlag gjennom livet. Men utsagnet gjelder vel også i naturen, der den sterkeste og mest tilpasningsdyktige skal overleve?

Ute i naturen blir frøplanter herjet litt med av vær og vind, og av forbipasserende fugler og dyr. Her i vinduskarmen min lever de et svært beskyttet liv i så måte, de skånes jo til og med for trekk når skyggebalkongdøren en sjelden gang åpnes.

Så altså, jeg har begynt å herje litt med dem. Dulter forsiktig borti. Stryker kjapt over det grønne med hånden sånn i forbifarten.  Klør dem litt bak øret en gang i blant.

Kanskje denne knuffingen - i beste mening - gjør at småplantene stålsetter seg litt bedre, setter noen ekstra røtter for å holde seg fast, lager litt kraftigere stengel for å stå imot dette merkelige mennesket som på død og liv skal koseknuffe.

Og kanskje nærkontakten med det grønne bladverket gir meg - et stakkars asfaltmenneske - litt ekstra energi...

I år er frøplantene her i byen sunnere enn noen gang. De strutter i vei, og jeg er egentlig overrasket over hvor tette og fine Petuniane ser ut til å bli i min nord-østvendte vinduskarm uten tilleggslys. Det er første sesong jeg sår Petunia, egentlig ingen favorittslekt her hos meg, men med egendyrkede eksemplarer blir det kanskje en endring på det. Sorten heter Petunia F1 'Flambe Cascade' og er samme hybrid som er avbildet på "lettstelte balkongplanter" knappen i menyen til venstre. Lett å så er den i alle fall!

Koseknuffer du kanskje litt, du også? :)

Ha en flott ny uke!

Dahlia-prosjekt: God vekst, skuffende farge

For en uke siden var det "vårslipp", og 15 frøplanter av Dahlia ble oppkalt etter noen av Skyggebalkongens besøkende. Kanskje blir ditt nick sortsnavn på ny Dahlia i feriehagen :-)

I ukene framover kan du uansett følge med på utviklingen for Dahlia 'MarJe', D. 'ElseT', D. 'Landsbyliv', D. 'Turid', D. 'Stein', D. 'Ruthe', D. 'Marit Helene', D. 'Randine', D. 'KariK', D. 'Hagen vår', D. 'Bille', D. 'Villrose', D. 'Maria', D. 'Martin', og D. 'RitaLita'  *). For å finne tilbake til tidligere oppdateringer kan du klikke på "Dalia-prosjekt" i toppmenyen, eller det lille bildet som nå finnes øverst til venstre. Bildet viser forresten Dahlia 'Ludwig Helfert', som jeg tror er opphav til de 15 frøplantene.

Nå er det egentlig ikke hvor raskt plantene vokser som er mest interessant, men om det blir forskjeller. Det verste som kan skje er nemlig at alle plantene blir like.

Bildene er tatt bare 13 dager etter såing, og 7 dager etter prikling, og alle 15 er i vekst, men i varierende tempo...

Skuffelsen så langt består i at alle karakterblader ser ut til å bli samme grønnfarge, jeg hadde håpet på litt variasjon. Men - når jeg tenker meg om er det vel fra knoll jeg har sett forskjeller allerede fra første skudd, kanskje sånne variasjoner ikke kommer til syne før planten er litt større?

Dahlia 'Landsbyliv' har tatt en suveren ledelse. Det første settet karakterblader er allerede ganske store, og pussig nok krøller de seg litt, håper det retter seg... hm.

Like bak følger 'MarJe', og når jeg ser bildene mot hverandre, kan det tenkes at det er tydeligere nerver ute og går for 'Landsbyliv' - nervøs for å miste forspranget?

De andre 13 har mye mindre karakterblader - enn så lenge.

'Marit Helene' ser ut til å få litt spissere blader, men det er ennå litt tidlig.

'KariK' har nokså smale karakterblader, og mye jevnere bladkant. Kan ikke huske å ha sett så smale og lange blader på Dahlia frøplante før. Blir spennende å se om den forskjellen holder seg!

'Ruthe' er nok høyest men det er fordi stilken er så lang mens bladene ennå er ganske små. Snakk om å strekke seg på tå - forsøk på juks?

Helt til slutt - alle lurer helt sikkert på hvordan det går med stakkars Dahlia 'RitaLita' som startet med kun ett frøblad. Det så lenge ut som om den hadde stagnert, men i dag ble et bittelite skudd observert! 'RitaLita' er desidert sist i feltet, men mye kan jo skje.

Nå er plantebrettet snudd 180 grader, sånn at de som hittil har fått minst lys, bytter plass med de som har fått best lys. Ikke at jeg tror det er avgjørende.

Ny oppdatering om en uke. Husk å heie fram deg selv hvis du er med! Eller andre. Eller alle. Jeg leser heiaropene høyt for plantene lørdag formiddag :-)

*)  PS: Jeg er klar over at navnsetting av nye ofisielle sorter ikke skjer på denne måten, men litt moro kan vi vel ha?