Skyggebalkongen i juni

Herlige junidager også her i skyggen!

Balkongen min er bare drøyt 2 kvadrat og velsignet med noen få morgensolstråler fra nordøst. Men det er ingen hindring for full fart :)

Tror aldri jeg har hatt så mye blomstring i første halvdel av juni. Balkongbordet er helt fullt takket være dahliaprosjektet, så det blir nok ikke noen balkongmiddag på denne siden av ferien. Etter ferien er det sannsynligvis tid for å tynne litt i rekkene.

På bildet over sees bl.a. Praktpetunia, Pelargonium 'Lord Bute' og Atlasblomster (pluss en del georginebladverk) i front, og Lykkekløver (den med mørke blader), Blodbeger, Pelargonium 'Dronning Ingrid', Hagepoppelrose, Frøkensolhatt/Zinnia og Hakelilje i bakgrunnen. (Legger til botaniske navn senere).

Praktpetuniaen er blitt lubben og fin og blomstrer som bare det og hver plante har litt ulike blomsterfarger. Dette er samme sort som er avbildet på knappen for "Lettstelte balkongplanter" (i venstre side), så det var jo på tide at jeg sådde noen frø for å teste den her i skyggen. Den skal jeg ha til neste år også, for å si det sånn. Det blir spennende å se hvor mye den savner meg i ferien.

Atlasblomstene er fra frø høstet i feriehagen. Også her blir det nok litt variasjon når det gjelder blomsterfarger, men det går i nyanser mellom rødt og hvitt. Foreløpig er det mye sterkt rødrosa, men mange planter er ikke kommet i blomst ennå.

Lykkekløveren er strålende fornøyd i det mørkeste hjørnet på Skyggebalkongen. Den stod her også ifjor, da overvannet jeg den, og det gikk nesten galt, men dette er en tøffing som trives i skyggen og altså kan overvintres inne.

Nå er også blå Bacopa på plass på veggen. Synes at den ser annerledes ut, kanskje med litt mindre blomster, og så er årets plante håpløs å ta gode bilder av - har ennå ikke greid å få ett eneste bilde i fokus! Hadde ikke hørt om planter som ikke er fotogene, men det er klart - de finnes vel ;)

Og her sloss Lykkekløver, Blodbeger, 'Dronning Ingrid' og Hagepoppelrose (bladet ved papegøyestjerten) om oppmerksomheten. Ja, det er visst noen flere der også, som prøver å lure seg med.

Gleder meg til fortsettelsen!

Dahliaprosjektet: Tøffere tider...

Flere uker siden forrige oppdatering fra Dahlia-prosjektet, så det er på tide med en kort oppsummering.

Dessverre er flere av plantene blitt litt hanglete, dvs bladene er freshe nok, men stenglene er til dels svake, sånn at planten ikke vokser så rett opp som den er ment å gjøre fra naturens side. Det skyldes nok i hovedsak at de har stått på kjøkkenbenken under lysstoffrør - inntil siste uke kun i rømmebeger som jo ikke er særlig stort jordvolum for en plante som skal produsere knoller.

To planter er dessverre ikke lenger med oss, krypgeorginer er jo ikke akkurat målet. De uheldige denne gangen er Dahlia 'Martin' og Dahlia 'RitaLita'. Dette var de to minste da prosjektet startet. I tillegg har jeg kastet et par smålplanter fra jordkassen der hvor D. 'New Dawn' overraskende dukket opp - de var ikke omtalt tidligere i oppdateringene og er altså ute av leken - det er fremdeles veldig mange nok... :)

Den kortvokste Dahlia 'KariK' falt forresten ned fra et syltetøyglass, men det ser ut til at skaden ble minimal, så den er fortsatt med.

I tillegg har nå de aller fleste flyttet etter Dahlia 'Bille' til balkongen, og det tror jeg er lurt. Det er ikke plass der heller, men tross alt en litt bedre løsning både for mine kjøkkensysler og for plantene som nå får frisk byluft og til og med 2 timer sol på morgenkvisten.

Utfordringene fortsetter, for det var ikke nok med støttepinner i pottene. Nesten hver gang jeg har inspisert balkonggjestene har flere av dem ligget lett henslengt. At ikke stenglene har brekt av fatter jeg ikke, men litt slitsomt for plantene har det nok vært. Nå har flere av plantene de mest krøllete stenglene som verden noen gang har sett. Derfor har jeg nå bundet dem opp til pinnene i håp om at de retter seg litt opp igjen. Litt rart å binde opp så små georginer, men det er nok nødvendig for å kunne håpe på en blomst eller to...

I tillegg ble alle pottet om da de flyttet ut. Fremdeles ikke store potter, men jeg tror det er nok til at det kan bli blomster, og så får heller den eller de som skal tas vare på flytte til feriehagen og stå i fri jord for å lage knoller i en fart.

Ikke bilde av hver enkelt denne gang, men her er en liste i tilfelle du lurer på status på den du heier på :-)

På Skyggebalkongen: 
D. 'Landsbyliv': grønn stengel.
D. 'Turid': rød stengel.
D. 'Stein':  nokså rød stengel. Hvite flekker på et par blader, men ellers frisk.
D. 'Ruthe': nokså rød stengel.
D. 'Marit Helene':  rød stengel.
D. 'Randine':  grønn stengel.
D. 'Hagen vår':  grønn stengel. Definert bladspiss.
D. 'Bille': grønn stengel med rødt skjær.
D. 'Villrose':  grønn stengel med rødt skjær.
D. 'Maria': grønn stengel. Litt kjedelig blad.
D. 'New Dawn':  rød stengel. "Tommelfingerblad". Kortvokst?

På kjøkkenet:
D. 'MarJe': rød stengel. "Tommelfingerblad".
D. 'ElseT':  rød stengel.
D. 'KariK':  grønn stengel med rødt skjær. Kortvokst?


Ute av dansen:
D. 'Martin':  grønn stengel.
D. 'RitaLita':  grønn stengel med rødt skjær.

Endelig kubjelle i ferieland

Hurra! Det er nok riktig at den tålmodige belønnes. Nå har jeg endelig hatt blomstrende Kubjelle (Pulsatilla vulgaris) i feriehagen! Eller - planten er ikke så stor ennå, så kanskje burde jeg si "kalvebjelle" :)

Ikke at jeg har ventet i evigheter, 3 år går jo så fort. Og ikke at jeg måtte ha akkurat Kubjelle i feriehagen - har jo så mye annet der. Men når du har sådd noe, og du etter noen år er litt usikker på om det i det hele tatt finnes en plante der, blir det jo litt stas når det endelig virker.

Høsten 2010 ble 3 egenproduserte frøplanter plantet ut, i 2011 var det ikke tegn til liv, i 2012 oppdaget jeg noe fjonete som stakk litt opp og håpet ble tent, og i 2013 er en av plantene "plutselig" der, tjo-bing!

Det er faktisk flere stauder som trenger tid på å etablere seg på nytt voksested. Det er fort gjort å tro at løpet er kjørt, og jeg vet at mange faktisk gir opp høstanemonen fordi den gjerne uteblir året etter planting for så å komme sterkt tilbake. Og dette gjelder altså også Pulsatilla, nesten null aktivitet i et par år for så å ta spranget fullt ut med blomstring. Da er det også litt interessant at Pulsatilla tidligere tilhørte Anemone-slekten. Kanskje alle anemonene trenger litt tid?

Nå ble det riktignok bare 3 blomster, men likevel et enormt skritt fra null og jeg regner jo med at tuen blir større hvert år framover. Ikke minst var det fantastisk at jeg fikk se ihvertfall den ene blomsten nesten på sitt beste.

Nyt helgen!

Nestensommer i feriehagen

Så tok naturen seg sammen til slutt, og ga oss både vår og nestensommer. Litt sen blomstring her og der, noe mer vinterskade enn vanlig, og egentlig mye som føles litt annerledes enn i fjor. Nylig var jeg innom feriehagen for inspeksjon om mere til.

Flere planter er borte vekk etter vinteren - den flotte blå lerkesporen (Corydalis 'Panda'), Lammeørene, Kardinal-lobeliaene, Kosakkveronikaene, Gulsøten, og flere andre planter fra fjorårets frøsådd som skulle være stauder. Også kryprosen er satt hardt tilbake, men flere nye skudd er på vei opp fra basis - forhåpentligvis ekte vare og ikke villskudd.

Det gjelder å fokusere på alle som tross alt greide vinteren, og de er heldigvis i flertall.

Det var faktisk første gang jeg så Spaniablåstjernene (Hyacinthoides hispanica) i fullt flor, ihvertfall første gang på veldig mange år. I tolvte time ettersom det skal ryddes til et bed her i løpet av de neste par årene, og blåstjernene må da vike.

Mange planter blir så utrolig mye vakrere når de er mange! Så hvorfor handler mange av oss bare 2 og 3 av hver sort? Hm, noen ganger kjøper jeg faktisk bare én, selv om jeg jo kjenner gartnertipset om at det alltid bør plantes 3 eller 5 i gruppe. For Spaniablåstjernenes del startet det sikkert med en håndfull løk for et par generasjoner siden, de sprer seg nesten som ugress.

 
Akkurat nå var feriehagen full av blomstrende Løvetann (Taraxacum officinale) - den er faktisk ganske fin. Kan ikke huske å ha sett så mange - overalt. Knep vekk endel blomsterhoder, men frø kommer nok med vinden uansett. Denne "kryp-løvetannen" pyntet opp mellom steinhellene. Jeg lot den stå...

Har nesten en følelse av at p.g.a. den sene våren har mange planter stått og stanget og ventet på varmen, kanskje de har produsert flere blomsteremner mens de ventet? Det gjelder i så fall også ugresset.

Men forhåpentligvis gjelder det også favorittstaudebedet som ble anlagt for 2 år siden. Her vil jeg gjerne ha rik blomstring i sommer! Artig å finne opptil flere selvsådde frøplanter av Rynkegeranium (Geranium renardii). Også andre frøplanter som ser ut som Geranium, men som jeg ikke umiddelbart kjente igjen - jeg har flere sorter i dette bedet. Og selvsagt noen frøplanter av Storstjerneskjerm (Astrantia major) - de fleste må nok flyttes senere, men jeg lot det stå igjen litt smått etter luking, for å lære litt om hva som kommer opp.

En annen plante som hadde satt mange småplanter var Flekktvetann (Lamium maculatum). Én plante kjøpt i fjor, og allerede utrolig mange! Den er så fin og blomstrer det meste av sesongen, og kan godt få breie seg litt. Nå blir det nok Flekktvetann andre steder i hagen også.

Bortsett fra masse luking, gikk det med litt tid til å legge georgineknollene. Var litt spent på overvintringen siden de ble gravd opp klissvåte i november og hadde ligget helt til nå uten fordriving, men det var skudd på nesten alle knollene så dette blir bra! Litt rart at to av de største knollene var umerkede, siden jeg ikke savnet noen. Jeg får meg kanskje en overraskelse...

Georginebedet ble utvidet både i lengde og bredde, og er nå ca 4 x 1,5 meter. Utvider kanskje litt mer til sommeren og lager bedet litt rundere i formen. Har tross alt ca 25 dahliapotter som knives om plassen. Jeg liker nok bed som kan bli litt større år for år :)

Det stakkars epletreet er i fin vekst, men siste dag røsket jeg vekk bladene og skuddene nedover stammen. Så nå er det kun litt grønt i toppen. Beklager lille epletre, men skal du overleve neste rådyrgnafs må du konsentrere deg om å vokse i høyden...

Mye gjort, og mye ugjort. Det er noe av sjarmen med en feriehage, alltid greit med en ny tur om ikke altfor lenge...

2013 - et superfantastisk planteår!

I år synes jeg at det gikk utrolig bra med alle egensådde planter.

Først ble spireprosenten over all forventning, og senere har det faktisk ikke vært noe svinn. De fleste plantene har også utviklet et mye bedre rotnett enn tidligere år, selv om jeg vel har gjort det meste på vanlig måte, og enkelte plantesorter til og med er gjengangere fra tidligere år.

Flotte røtter ved utplanting medio mai.

Ikke kan jeg skylde på nybegynnerflaks heller, siden jeg jo har gjentatt diverse prosedyrer i flere år. Så hvorfor ble dette året så bra? Tilfeldigvis god kvalitet på frøene? Tilfeldigvis perfekte månefaser og kosmisk stråling i så-øyeblikket? Har jeg tilfeldigvis øst ut akkurat passe dose gode vibber over de små?

Litt artig å erfare at frø som spirte til tusan her på kjøkkenbenken i byen, bare ble tull og tøys i feriehagen - frø fra samme pose. Neste år skal jeg så færre sorter men i flere potter sånn at pottene kan få litt ulike forhold. Temperatur er nok viktigere enn jeg trodde. Eller kanskje det rett og slett ble for lite dulling i tomt feriehus?

Utdrag fra årets kjøkkenbenk helt sist i april.

Nå har småplantene gått seg til på Skyggebalkongen, men i feriehagen ble de nettopp plantet ut så der må jeg regne med litt furting. Det er en stor omstilling å bli plantet om, men også med endrede lys- og temperaturforhold. Det er ikke uvanlig at det tar et par uker før plantene har innrettet seg på nytt sted.

Kanskje er det mest tilfeldigheter. Men aldri har jeg vært så tidlig ute som i år, og det er vel tidspunktet for såingen som er avgjørende. Noterer at jeg kan så medio februar neste år også.

Hva ble status for dine egenproduserte planter i år? Hva ble mest vellykket?