Rosedager i Freiaparken

Freiaparken på Grünerløkka i Oslo ble anlagt i 1920-årene, som del av en helhetlig tanke om at mulighet for rekreasjon og hvile i tilknytning til arbeidsplassen, ville gi arbeiderne ved Freia-fabrikken økt trivsel - og sikkert også økt arbeidsinnsats. Området er privat, og ikke en offentlig åpen park.

Derfor er det populært med Rosedagene som arrangeres hvert år i første del av juli. Rosedagene er blant de få tradisjonsrike arrangementene hvor Freiaparken er åpen for publikum.

Selv om parken ligger en nokså kort rusletur fra Skyggebalkongen, var årets besøk faktisk mitt aller første. Rosedagene gikk av stabelen 7. og 8. juli, og arrangeres forøvrig av Norsk Roseforening i samarbeid med eieren, Kraft Foods.

Under Rosedagene er det et omfattende program med bl.a. foredrag, omvisninger og konkurranser, og ikke minst salg av roser.

Været var helt perfekt, i alle fall da jeg var innom, og det var mye folk - sikkert som det pleier.

Pyntekorg blir aldri feil - selv ikke i en rosehage.

Det var mange stands med frivillige fra små og store organisasjoner. Det er litt spesielt med en så frodig - og lukket, oase midt mellom boligbygg. Men parken var der først!

 I tillegg til flott beplantning finnes det flere fine skulpturer, flere med innslag av vann.

I paviljongen var det rosekonkurranse, og det var litt overveldende hvor mange roseglade som hadde levert sine håpefulle roser. Jeg er ikke flink nok på roser til å kunne noe om hver enkelt sort, men det var veldig mange flotte, og det er ikke vanskelig å forstå at roser lett kan bli en stor lidenskap.

Inne i Freiasalen var det også stor aktivitet. Artig å se Edvard Munchs bilder som vel ble malt nettopp for å utsmykke denne salen hvor arbeiderne spiste. På dette arrangementet var det i tillegg til café, utstilling av japansk blomsterkunst (ikebana), og ellers salg av diverse.

I underetasjen finnes en utstilling av Freia-produkter fra tidligere tider. Fint å kunne meddele at jeg nok er for ung til å huske alle varene, men enkelte gjensyn ble det nok.

Freiaparkens framtid er dessverre usikker. Dagens eier ønsker å selge anlegget, og da blir spørsmålet om det blir enda en boligblokk her, istedet for en vakker oase midt i byen. En åpen park ville jo vært fantastisk, men det er kanskje litt naivt å håpe på.

Det gjenstår å se om det blir mulig å gjennomføre ihvertfall en runde til med Rosedager, i 2013.

Dahlia-prosjektet - en liten og en stor

Da jeg var innom feriehagen midtsommers, var det selvsagt spennende å sjekke de to georginene som plutselig ble pangstarten av mitt nye Dahlia-prosjekt. Sådde egne frø i påsken, og fikk to spirer. Hensikten med dette prosjektet er å så flere frø av egne georginer helt til jeg får fram en variant jeg liker, og som jeg så kan mangfoldiggjøre med stiklinger og knolldeling. Målet er å få en samling georginer som bare finnes hos meg ;-)

I alle fall, de to frøplantene har fått en svært ulik start på livet! Til tross for like forhold, er den ene bitte liten, mens den andre ser mer enn liv laga ut. Og de har stått i egne potter helt siden de ble priklet tidlig i mai.

Nå er det ikke så veldig farlig om den ene ikke orker å henge med stort lenger. Det heter seg at eksemplarer som avviker fra normen kan gi de mest spennende variasjonene, men akkurat i dette tilfellet tror jeg nok at jeg må satse på den av de to som er mest levedyktig. Han eller hun skal tross alt (eventuelt) være stamfar eller -mor til en hel georgineslekt!

Til alt overmål viste det seg at også den største var nokså pjusk i fasongen, og da jeg fant en svart skogsnegle som bodde i potten forstod jeg jo hvorfor f.eks. det nederste bladet i front var lettere oppspist.

I alle fall, den store endte i en krukke, og skal få bli med i Georgine-krukkehagen hvis den gjør seg fortjent til det. Den lille får først vise litt muskler.

Blodbeger søker humle

Ikke nok med at jeg har verdens triveligste jobbvei gjennom Botanisk hage, men jeg har også ett av verdens hyggeligste kontorvinduer :-)

I alle fall finnes det en del grønt i vinduskarmen, nesten som en liten hage på jobb. Bortsett fra plantingen om våren, stjeler det ikke mer tid enn det tar å knipe av en vissen blomst nå og da, men det gir veldig mye trivsel.

Kontorgeorginene ble presentert tidligere, men helt til høyre i vinduet klatrer noen Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) oppover langs karmen, og har nå tatt fatt på den akrobatiske øvelsen det er å vokse horisontalt oppunder øvre vinduskarm. Det er festet en snor å klatre i, så den saken går helt fint. Det jeg er mest bekymret for er egentlig at plantene skal rote seg inn i en støvete persienne...

Jeg skal prøve å overvintre plantene til neste år, men det kunne vært artig å høste frø sånn for sikkerhets skyld. Men der kommer vi til et lite problem, det er jo dårlig med insekter i kontorvinduet, og skal jeg leke humle i arbeidstiden tror jeg nok at enkelte kolleger vil lure på om det har gått litt vel langt når de hører summing fra kontoret.

Er det lett å pollinere disse blomstene? Kan alt ordnes i samme blomst, eller må det krysses litt her og der? Jeg åpner vinduet og håper en helt ekte humle vil finne veien inn, men litt opp i etasjene er det ikke så veldig sannsynlig.

En vakker kjortel falt til jorden... hm, betyr det at blomsten allerede er bestøvet? Jeg lot den ligge, den var nesten litt pen der den lå, sånn like før lunsj på en fredag :-)

Ønsker deg en herlig uke, uansett om du skal være i feriemodus eller på jobb!

Nytt bed i ferieland

Litt om nye graverier og planting i feriehagen i Haugesund. som nevnt i forrige innlegg har jeg sådd mye i år, og også hatt diverse løk og knoll i forkultur inne, for aller første gang. Med nye planter følger behov for flere bed, og da er det jo bare å ta spaden fatt. Jeg har heldigvis en større plan om å erstatte plen med bed og sitteplass, så gravingen skjer i nokså kontrollerte former :-).

Det går ikke akkurat kjapt, men jeg har det ikke travelt. Sannsynligvis er prosessen med å så og plante vel så trivelig som å rusle rundt i det endelige resultatet om noen år.

Blant de fordrevne plantene er hhv blå og hvit Kronanemone (Anemone coronaria), og den hvite kom til og med i blomst før den rakk å bli plantet ut. Kan sikkert trives fint også i krukker på en balkong. Nå hadde jeg aldri drevet anemoneknoller før, så jeg plantet ut halvparten tidlig i mai, og hadde resten i potte. Jepp, alle resten i bare to potter, jeg trodde det var lurt å spare plass, de skulle jo ut i bed likevel. Ingen god idé, det at sarte blomsterskudd var på vei opp gjorde det vanskelig å dele klumpen. Da de ble plantet ut var det derfor bare potten med de blå som ble delt, mens den hvite turde jeg ikke å tukle med, så der gikk hele potteklumpen ned i samme plantehull.

Heldigvis var de som ble plantet rett i bed kommet omtrent like langt, så neste år blir det ingen fordriving i det hele tatt. Til høsten tar jeg inn halvparten og lar resten bli igjen i bedet for å teste herdigheten.

Og så til det nye bedet. Jeg skulle egentlig grave fram et berg jeg husker fra da jeg var liten gutt og lekte akkurat her. For noen år siden ble det lagt på endel ny jord, og jeg tenkte at litt mer variasjon vil bli bra. Men det som var stort når man var liten, viser seg jo noen ganger å egentlig være nokså puslete - berget var ikke helt som jeg håpet, dessuten ville det vært en kjempejobb å fjerne all jorden. Plantene trives nok vel så bra med det ekstra jordlaget som med en liten bergknaus som nabo.

På bildet under ser litt av berget dagens lys der det ligger noen steiner øverst i bildet, kanskje jeg graver litt mer senere i sommer.

Når jeg lager nye bed snur jeg det øverste laget sånn at gresset etter hvert dør og blir grønngjødsel i bunn, tråkker det til og legger over et lag med god kompostjord. Det er viktig å ikke krafse for mye når jeg planter, for jo mer bassene blir delt opp, jo mer (u)gress finner veien opp til lyset. Neste sesong vil gresset være dødt, og da kan jeg løsne litt på jorden særlig rundt de plantene som liker det litt porøst. Men tror nok at meitemarken også gjør en god jobb fram til da. Metoden har fungert utmerket i 2-3 bed allerede - nesten ikke behov for luking første året!

Det var kjempestas å bære 2 grønnsakskasser fulle av frodige, mer eller mindre egenproduserte, planter ut i hagen! O lykke! På bildet over er de fleste pottene satt ut omtrent der de skal plantes. Nå ble det selvsagt noen justeringer, og noe flytting regner jeg også med til neste år. Nå var det viktigst å få alt i jorden.

Til venstre er det plantet en nyinnkjøpt Syrinhortensia (Hydrangea paniculata 'Grandiflora'). Den skal stammes opp, men om det går bra på et såpass vindutsatt sted som dette, gjenstår jo å se.

På bildet under skimtes frøplanter av Trebladgillenia (Gillenia trifoliata), Kratthumleblom (Geum chiloense 'Red Dragon') og Rasleblomst (Catananche caerulea alba 'Bicolor'), samt Værhane (Crocosmia/Montbretia) og Duftliljer (Gladiolus callianthus).

Jeg satser på at det blir riktig flott - ikke alt vil blomstre i år, men noe blir det nok. Det blir kjekt å følge med på hvordan plantene utvikler seg, særlig hvis det blir uker med kuling...

Apropos blomstring - for første gang er Duftskjærsminen (Philadelphus coronarius) full av knopper! I fjor blomstret en gren, men det skjedde mens jeg var i byen og jeg fikk bare se en eneste restblomst. Nå håper jeg det klaffer med neste besøk. Ellers kan jeg kanskje skremme den til en ekstrablomstring ved å vise den de 15 Sibirskjærsmin-frøplantene som jeg tok med til feriehagen...

Av blomstring ellers må jo den blå lerkesporen (Corydalis panda) nevnes, kjøpt fra Planteliste.net sist høst og allerede en nokså omfangsrik tue. Veldig spesiell farge, og heldige meg fikk se den på sitt fineste i slutten av juni.

En annen nykommer er Klematisakeleie (Aquilegia vulgaris clematidea), innkjøpt ved fjorårets Vårtreff i botanisk hage. Den skulle vært hvit, men jeg liker den mye bedre som den er. Den blomstret for førse gang i år, og jeg tror nesten jeg må ta frø av denne. Det er 3-4 meter til nærmeste akeleie, så det reduserer kanskje muligheten for overraskende krysninger, men spennet mellom hvitt og rosa kan jo gi mange nok variasjoner. NB, den fremste blomsten ser litt mørk ut fordi jeg skygget for den da bildet ble tatt.

Og så har jeg endelig blomstrende Storstjerneskjerm (Astrantia major) i min feriehage! Takk igjen, Mario! Har lenge ønsket meg en sånn, og da en frøsådd sak gikk ut etter bare en sesong, holdt jeg på å slå det fra meg, helt til denne ble med vestover.

Da får jeg vel avslutte mens leken er noenlunde god.

Fortsatt god sommer til alle som er innom!

Hilsen fra feriehagen

Jeg har hatt 10 herlige dager i feriehagen! En hummer-og-kanari-hilsen i dag siden det er så lenge siden jeg blogget, så blir det litt mer fra noen av prosjektene i løpet av juli.

På grunn av hektisk jobbvår gikk det 6 uker siden forrige besøk, og i juni er det jo utrolig mye som skjer både i såkar og i nye og gamle bed. Så det ble både spennende og hektisk.

Da jeg ankom en junikveld så det sånn ut på trammen!  Og ja... i den ene posen hadde jeg selvsagt med meg enda flere planter fra Skyggebalkongen :-)

Nå har jo mange det sånn det meste av året, men for meg var det en litt overveldende velkomst, flotte og friske planter som hadde vokst mye siden sist. Takket være god vanningshjelp fra naboen har det gått veldig bra til tross for veldig tørr vår.

På trammen ventet sommerblomster klare for utplanting, alle georginene som ble drevet fram inne siden påske, pluss helt nye bekjentskaper i år som løker og knoller som også ble drevet fram inne. Canna'ene var vel de eneste som ikke hadde kommet opp, og da kan de jo nesten bare ha det så godt. Visste jo at det var sent å starte driving i mai...

Flere av georginene var allerede kommet i blomst, denne er ny av året og allerede en rakrygget favoritt i det nye georginebedet. Den heter 'Arabian Night' og blomstene ser ut til å stå veldig lenge. Riktignok ikke så mørk som i reklamen.

Det blir helt sikkert mer om georginer senere.

I vår konstaterte jeg at den lille gressløken hadde overvintret, at jeg kom til å gå glipp av den ene blomsterknoppen, men at jeg jo kunne spise gressløk hele sommeren.

Vel.  Jeg fikk glede av blomstring, men vissen gressløk spiser jeg ikke. Det var jo dumt å ikke tipse naboen om at jeg hadde gjemt denne potten "rundt hjørmet". Etter litt vanning kom det litt ny grønn vekst, så alt håp er ikke ute.

Det er alltid spennende å sjekke såpottene, og nå dekker pottesamlingen flere år. Disse Gravbergknappene spirte bra i 2011 men de var så små at jeg ikke turde å plante dem ut. Nå er imidlertid ventetiden over, slutt på trang pottetilværelse!

I Oslo avblomstret Syrinene lenge før Sankthans, men i feriehagen var det fortsatt blomstring nå ved starten av juli. Busken er nokså ung og liten, og i fjor var det bare en eneste blomst. Aldri var det så rik og langvarig blomstring som i år, og jammen duftet det litt sommer også om jeg bare stakk nesen helt inntil.

Barrotsplantene som ble plantet for 6 uker siden var stort sett i god vekst, og jeg forventet vel egentlig ikke blomstring i år. Men noen av dagliljene blomstrer faktisk. Ikke noen høyde å skryte av, men pynter jo fint opp uansett. Den på bildet skal være 'Veins of Truth', i så fall ble fargen finere enn jeg trodde men venter til neste år med å sortsbestemme. Regner med at det kan forekomme feilmerking og avvik på dagliljer som det jo finnes utrolig mange sorter av.

Jeg spadde opp mer plen for å plante en masse av det som stod på trammen. Og flere trillebårlass med ugress forsvant fra gamle bed. Skvallerkålen kommer stadig nærmere alle bed, men lar meg ikke stresse helt ennå. Det var mye snegler i hagen også, men lite gnafs på plantene.

Mer snart...