mandag 30. juli 2012

En Hosta, to Hostaer, mange...


I fjor høst delte jeg en av mine Hostaer for første gang. Det var litt av en jobb!

Nå er de to plantedelene forlengst i full fart igjen. På bildet under (ca 30. juni) står den ene delen helt til venstre, og resten står midt i bildet. Jepp, den skulle selvsagt vært delt i mange flere deler når jeg først var i gang. Kanskje bør jeg ta fram øks og spade igjen allerede til høsten.


Nå blir det spennende å se om den blomstrer etter flyttingen. Nå er det mange knopper på gang, så det ser ut til å gå helt fint. Her er det meningen at Hostaene skal skygge for Klematisene. Det er riktignok bare morgensol i dette bedet så særlig krevende blir nok den skyggeoppgaven neppe...

Og, hurra, jeg fikk endelig satt opp et espalier, en litt kjip plastgreie fra Europris, men den ble ikke så verst da den kom opp. Bare 2 blomster på Miss Bateman i juni, og ingen på Piilu, men bildet er tatt helt sist i juni, så sesongen var ennå ung! I dag er det mange knopper på den ene, men plantene har ikke klatret så høyt som jeg regnet med, kanskje trenger de en sesong på å etablere seg.

PS: Her er forresten et tidligere innlegg om denne Hostaen.

torsdag 26. juli 2012

Formering av liljer fra løkskjell

Har du lyst på flere liljer?

Jeg kjøpte mine aller første liljeløker i vår, og selv om jeg ikke helt vet hvor vellykket det blir med liljer i feriehagen, bare måtte jeg prøve å lage nye liljeløk fra skjell. Siden det faktisk var utrolig enkelt, tenkte jeg å inspirere andre til å prøve :-)

Tror det kan gjøres både vår og høst, eller hvis du har løk som overvintrer ute i bakken, kan du sikkert løfte opp et par løker når som helst for å stjele noen skjell.

Du brekker av de ytterste løkskjellene, press en finger innunder, sånn at bruddet kommer så nær basis som mulig. Du kan fint ta 3-4 skjell av en stor løk uten at det forstyrrer løkens blomstringsevne.


Videre trenger du litt vermiculite. Bland inn litt vann, bare nok til å skape et fuktig miljø, det skal ikke bli vått. Kanskje er et halvt eggeglass nok, jeg tok det på slump, og hvis du later som om du kan dette fra før, går det helt sikkert bra. Jeg blandet det rett i en plastpose.

Legg deretter løkskjellene nedi, rufs det litt til. De behøver ikke å være helt dekket, men bør ha god kontakt med vermiculiten. Og så blåser du luft inn i posen, knyter igjen, og plasserer den helt mørkt og i vanlig innetemperatur (ca 20 grader?). F.eks. inni et skap hvor den kan stå i fred. Etter ca 2 måneder kan du sjekke resultatet.

Jeg greide bare å holde meg i 6 uker...


Da var det kommet maaaaange nye løker i posene! Jeg hadde 2 varianter, med 6-7 skjell i hver pose.


På enkelte var det dannet lange røtter. Det var så mye som 5 nye løk på enkelte av skjellene. Jeg tok ut alt sammen, og plantet det i jord. Har etterpå lest at jeg kunne ha brukket av de største løkene med røtter, og lagt skjellene tilbake i vermiculiten for å drive fram enda flere småløk, og samtidig la de minste få litt størrelse.


Men siden dette var første forsøk, var jeg mer enn fornøyd med resultatet. Utrolig gøy! Haken er at det vil ta 2-3 sesonger før de nye løkene blomstrer, men enkelte har faktisk laget bladstilker allerede i år, så det ser ut til å gå riktig bra. Jeg antar at løk tåler tørke bra, så da bør det ikke bli så mye styr om disse står og godgjør seg i feriehuset.


På bildet over er alt kommet i jord. Jeg la over mer jord etterpå, nå er løkene såvidt dekket. Aner ikke hvor dypt de bør stå, men det ser ut til at de vokser i alle fall. Får jeg 10 nye av hver sort, så er jo det utrolig artig! :-)

De løkene jeg prøvde meg på er Lilium orientale 'Pimento' og 'Salmon Star'. Neste år skal jeg nok prøve meg på andre typer løk.

Har du erfaring fra denne måten å produsere løk, del gjerne!

søndag 22. juli 2012

Året rundt i Botanisk hage: Juli

Det er allerede juli, og sesongen er vel nå på sitt beste i hager rundt omkring. På min månedlige fotorusletur i Botanisk Hage i Oslo, blir det denne gangen mest fokus på Systematisk hage. Ved å klikke på tag'en * Året rundt i Botanisk hage kan du lett finne fram til de seks foregående innleggene.

Men på veien dit, først et raskt stopp ved Rød- og svartelistebedet som ligger like bak Victoriahuset. Dette er nesten en slags mini-systematisk hage, og akkurat passe oppvarming. Her er det to avdelinger, en for svartelistede planter, og en for rødlistede planter.

De svarte er sånne som sprer seg mer enn  hva som godt er, og derfor i mange tilfeller truer eksisterende planteliv. De er ofte importerte hageplanter som etter hvert har dannet forvillede bestander.


De rødlistede plantene er de som er utryddingstruede, eller på nippet til å bli det. De røde vokser til venstre i bildet, mens de svartelistede vokser til høyre. Bare forskjellen i volumet er kanskje nok til å forurolige...

Men nå rusler vi videre til hovedmålet for dette innlegget, nemlig Systematisk hage. Den ligger mellom hovedbygget og museene, på østsiden av hagen. Systematisk hage ble grunnlagt i 1953, og her vokser plantene på rekke og rad i sirlig system, sortert etter slektskap. Innholdet varieres litt over tid, men stort sett skal det være ca 1500 ulike planter her. En slags samlerhage i stor skala :-)


Selve anlegget består av sirkelformede rekker rundt et nav. Ikke så lett å vise det på foto, men sjekk ut lenken nederst i innlegget for flere tekniske fakta om anlegget.

Nå i juli er det nok frodigst her. Det sees spesielt godt på de høyeste vekstene, og dem er det mange av! Tidligere i sesongen er det lett å få oversikt f.eks. over hva som blomstrer, men på denne tiden må man nesten rusle rundtom på oppdagelsesjakt for å se hva de sørste vekstene sjuler.


Og ser man godt etter dukker det rett som det er opp en gartner som holder anlegget vedlike.


Typisk for dette systemet er at hver plante er godt merket. Det kan være spennende å sammenligne planter i samme slekt, når de vokser skulder mot skulder blir forskjeller og likheter mer iøyenfallende.

På bildene under ser du navet i anlegget, en liten rund plass omkranset av Kransevakkerøye (Coreopsis verticillata).



Høye stauder i neste sirkel gir romfølelse, og så blir man jo nysgjerrig på hva som vokser bak dem igjen.



På neste bilde ses en høy søyle litt i bakgrunnen. Det er Stjernemelde (Hablitzia tamnoides) som strekkert seg i været.


Til høyre sees flere planter innen Springfrøfamilien, bl.a. Impatiens scabrida med de purpurfargede blomsene. De er nærmere 2 meter høye, sev om det kanskje ikke kommer så godt fram på bildet. Typisk for de fleste høye staudene er at de bindes opp. I hagen er det mye brukt tynne pinner stukket vertikalt i jorden, og hyssing som holder planten innenfor en viss radius.


Den høye til høyre og litt bak i bildet over er Gullknapp (Cepalaria gigantea). Blomstene (bildet under) troner i 2-3 meters høyde, så den forsvarer artsnavnet gigantea godt.


Jeg kan ikke huske å ha sett en høyere Brennende kjærlighet (Lychnis chalcedonica) enn den på bildet under. Men her tror jeg faktisk navnemerkingen er blitt feil, er ikke dette den eneste planten som på norsk har sitt offisielle navn på nynorsk, da? Altså - Brennande kjærleik?



Nesten hvor man enn snur seg står det enda en høyreist staude og roper "se på meg!". Denne gulblomstrende rake planten knipset i motlys (over) er Hjertekongslys (Verbascum). Utrolig flott og frodig uten egentlig å legge beslag på så stor plass i bedet. Hm, vil ha?


I Systematisk hage finnes det også to baseng med vannplanter. I år er de dessverre stengt av for vedlikehold, men titter du innom en annen gang vil du finne bl.a. ulike vannliljer og gressplanter her.

Like ved står en samling Allium, og etter å ha studert disse gjennom flere år er jeg nå overbevist om at mange Allium egner seg helt fint i staudebedet. De blomstrer flott og humlene elsker dem! Flere kan også spises.


Liljer er aldri feil, og det blir faktisk ikke noe dårligere om de er mange :-) Her er det vel Lilium regale som lyser opp.


På bildet under troner Hvit nyserot (Veratrum album). Dette synes jeg er en virkelig dekorativ plante, fra de flotte bladene skyter om våren, via blomstringen, og til bladverket får fine gyldne høstfarger utpå høsten. Vet ikke hvor vanlig den er i hagesammenheng, men jeg stopper ofte innom denne. Den vokser forresten også i Fjellhagen.


Ser du hva som vokser på bildet under? Det er en diger Asparges (Asparagus officinalis), utrolig frodig og fin etter mange år. Det fine bladverket gir en myk effekt. Hva med en aspargheshekk? :-)


Selvsagt finnes det også vanlige hageplanter i Systematisk hage. Som f.eks. Floks (Phlox).


I hagen finnes også endel grønnsaker, som flere sorter agurk og gresskar, samt Kalebas (Lagenaria) og Svartgallebær (Bryonia). Her ser du forresten en annen mye brukt oppbindingsmåte, med tre pinner som knyttes sammen i toppen, og surtres med hyssing nedover. Egner seg også godt for f.eks. Blomsterert og andre rasktvoksende slyngplanter som på denne måten kan gi høydevariasjon selv i det flateste bed.


Som du vel allerede har registrert foregikk min fotorusletur i strålende solskinn. Ikke ideelt for fotografering, men helt supert for folk som vil besøke anlegget. Og dessuten er det vel lov å forevige solskinnet også, vi liker jo å tro at det hører med i juli :-)


Denne trivelige hellelagte stien finnes i utkanten av Systematisk hage. Her går jeg ofte, og inntrykket endrer seg litt gjennom sesongen. Nå blomstrer bl.a. Stormarikåpe (Alchemilla mollis),  Flekktvetann (Lamium) og mange sorter Timian (Thymus). I august kommer også Høstanemonene og Blå kuletistel.


Det får vel holde fra Systematisk hage. Avslutter med en tur innom et av mine favorittbed, som jeg kaller trappebedet. Det ligger mellom Victoriahuset og andedammen. Her er det full fart fra tidlig vår, og et stort antall løk og stauder veksler om oppmerksomheten. Her ser du hvordan det så ut i mai.


Det går to smale stentrapper gjennom bedet, akkurat nå er plantene så frodige at trappene bare kan skimtes.



Like ved finnes andedammen, den ligger mellom trappebedet og Urtehagen, og nettopp urtehagen tror jeg får bli ett av flere stoppesteder i august.


Må bare ta med en plante til. Øverst i fjellhagen finnes dette flotte bedet. Her kan du se hvordan bedet så ut i april.


Her vokser en plante jeg har fulgt litt med på helt siden i vår, nemlig  Keiserrabarbra (Rheum alexandrae). Den er et nytt bekjentskap for meg, og selvsagt vil jeg ha en sånn i feriehagen! Den vokser ved bekken, så kanskje blir det for tørt i feriehagen.


Ikke rart at varmen lokker mye folk til den gamle hovedgården og kafeen som ligger der. I sol, eller i skyggen fra store trær smaker det godt med en rast. Denne dagen lå mange hagegjester og slikket sol på piknikplenen, så botanisk hage tiltrekker også folk som ikke er over gjennomsnittet interessert i planter.


En hage til glede - bedre blir det vel ikke?

Les mer om Systematisk Hage på hagens nettsted.
Samtidig passer det vel å informere om at på hagens nettsted finnes en database over de fleste plantene i hagen, du kan legge inn plantenavn og få opp info om bl.a. hvor i hagen planten vokser.

Ønsker deg en fin-fin innspurt på juli!

onsdag 18. juli 2012

Blomstring i skyggen

Vi har passert midten av juli, og det begynner så smått å blomstre her på Skyggebalkongen. Det vil si planter som jeg sådde i vår har begynt å blomstre, mens de innkjøpte sommerblomstene jo har pyntet opp ganske lenge. Tidligere år har egenproduserte planter kommet i blomst ennå senere, så i år ser det ut til å bli full fart mens det ennå er varme balkongdager.


Blikkboksene med Grønnrenne (Chlorophytum) henger høyt, men er slett ikke sure. De blomstrer riktignok ikke, men har vokst bra, og mer skal det nok bli. Den nærmest sjokkrosa petuniaen ble med hjem fra matbutikken fordi Million Bells dessverre hadde tørstet ihjel mens jeg var en drøy uke i feriehagen tidlig i juli. Petunia har aldri vært helt min greie, men i år har jeg bestemt meg for at alt slipper inn på balkongen.

Denne blomsterrike Pelargoniumen er jeg derimot blitt veldig glad i. Den lyser opp helt suverent! Kanskje tar den vel mye oppmerksomhet fra naboene, men siden det ennå er mye grønt, er det en grei match. Ser ut til å trives, og tåler helt fint å tørke opp når jeg er borte. 3-ukers ferien gjenstår riktignok, men det vet jo ikke plantene noe om - ennå.


Oxalisen har også greid seg bra helt innerst i kroken der ingen skulle tro at noe kunne gro. Den ble nylig litt shabby, og det viste seg at jeg hadde overvannet den. Trodde generelt at denne ville ha det fuktig, men den er tydeligvis ikke av det tørste slaget.


Og så var det Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum), da - den blomstrer faktisk! Det er litt artig å ha samme plante på to ulike steder - Skyggebalkongen kontra kontorvinduet. Sistnevnte presenterte jeg nylig i eget innlegg, og den har vokst flere meter. Balkongvarianten er nok ikke like fjong, der den har passert halvmeteren, men den er frodig og fin og blomstring blir det. Blomstene er også mindre, og den lange tutten som skal vokse seg ut er bitteliten og ennå ikke synlig på bildet. Er spent på hvordan den takler kommende tørkeperiode (=ferie), men tror det skal gå greit! Satte forresten et par stiklinger da jeg toppet den i våres, og de er begge kommet i vekst og ble nylig plantet sammen med hovedplanten.


Bacopaen er blitt en fast gjest på veggen etter at jeg forelsket meg i fjor. Den har ikke blitt så stor i år, men den har allerede hatt flere runder med blomstring. Denne blir veldig pjusk når jeg har vært bortreist en stund, men etter litt vanning ser det ut til at den er nokså lett å vekke opp igjen.


For første gang har jeg satt ut Dronning Ingrid (Pelargonium) på balkongen. Denne er en stikling fra en plante jeg har inne. Den trives nok enda bedre med litt sol, men det er ihvertfall et par blomsterknipper på vei! Den er forøvrig blitt bolig for små svarte fluer, men de sitter i ro, og ser ikke ut til å plage planten, så jeg lar dem bli.


Melkekurven på rekkverket har allerede fått nytt innhold. Den litt hysteriske tivolivarianten av en Petunia, ble full av lus og siden kurven henger delvis over plantebordet var det ikke annet å gjøre enn å kaste den. Den hadde ellers greid seg bra og knipes visne blomster ser Petunia ut til å kunne vare lenge. Nå er det vanlige små margeritter (Chrysanthemum) som pynter opp. De tåler jo tørke, og i den bittelille potten de nå bor i, er akkurat det en stor fordel.


En selvprodusert plante jeg er litt spent på er Kuleamarant (Gomphrena globosa 'Buddy'). Den var tydeligvis vrien å få til å spire, da jeg fikk kun 1 plante. I feriehagen var det bedre spiring, men de frøplantene rekker jo ikke å blomstre før høsten kommer, så nå heier jeg kun på denne ene. Knoppen lover ihvertfall bra! Sannsynligvis åpner den seg mens jeg er i feriehagen, og spørsmålet er da om jeg i det hele tatt får se den på det fineste. Evig eies kun det man aldri fikk se...


Helt til slutt, Tvillingblomsten (Diascia barberae). Fikk god spiring på denne, og den er plantet flere steder, men de i det store sinktrauet er blitt størst. Nå blomstrer de, foreløpig noe sporadisk. Planten blir ikke helt som jeg hadde sett for meg, men søte blomster har den i alle fall. Den er ellers litt slengete og passer ikke så godt på et lite balkongbord, he he.



Det var vel det meste. Ser at bildet av Blåkorg ikke kom med, enda den faktisk gjør veldig mye av seg på balkongbordet. Får huske å ta den med etter ferien, hvis den fortsatt finnes da :-)

Fortsatt god sommer på balkong og i hage!

søndag 15. juli 2012

Rosedager i Freiaparken

Freiaparken på Grünerløkka i Oslo ble anlagt i 1920-årene, som del av en helhetlig tanke om at mulighet for rekreasjon og hvile i tilknytning til arbeidsplassen, ville gi arbeiderne ved Freia-fabrikken økt trivsel - og sikkert også økt arbeidsinnsats. Området er privat, og ikke en offentlig åpen park.

Derfor er det populært med Rosedagene som arrangeres hvert år i første del av juli. Rosedagene er blant de få tradisjonsrike arrangementene hvor Freiaparken er åpen for publikum.


Selv om parken ligger en nokså kort rusletur fra Skyggebalkongen, var årets besøk faktisk mitt aller første. Rosedagene gikk av stabelen 7. og 8. juli, og arrangeres forøvrig av Norsk Roseforening i samarbeid med eieren, Kraft Foods.

Under Rosedagene er det et omfattende program med bl.a. foredrag, omvisninger og konkurranser, og ikke minst salg av roser.


Været var helt perfekt, i alle fall da jeg var innom, og det var mye folk - sikkert som det pleier.


Pyntekorg blir aldri feil - selv ikke i en rosehage.


Det var mange stands med frivillige fra små og store organisasjoner. Det er litt spesielt med en så frodig - og lukket, oase midt mellom boligbygg. Men parken var der først!

 I tillegg til flott beplantning finnes det flere fine skulpturer, flere med innslag av vann.



I paviljongen var det rosekonkurranse, og det var litt overveldende hvor mange roseglade som hadde levert sine håpefulle roser. Jeg er ikke flink nok på roser til å kunne noe om hver enkelt sort, men det var veldig mange flotte, og det er ikke vanskelig å forstå at roser lett kan bli en stor lidenskap.


Inne i Freiasalen var det også stor aktivitet. Artig å se Edvard Munchs bilder som vel ble malt nettopp for å utsmykke denne salen hvor arbeiderne spiste. På dette arrangementet var det i tillegg til café, utstilling av japansk blomsterkunst (ikebana), og ellers salg av diverse.


I underetasjen finnes en utstilling av Freia-produkter fra tidligere tider. Fint å kunne meddele at jeg nok er for ung til å huske alle varene, men enkelte gjensyn ble det nok.


Freiaparkens framtid er dessverre usikker. Dagens eier ønsker å selge anlegget, og da blir spørsmålet om det blir enda en boligblokk her, istedet for en vakker oase midt i byen. En åpen park ville jo vært fantastisk, men det er kanskje litt naivt å håpe på.

Det gjenstår å se om det blir mulig å gjennomføre ihvertfall en runde til med Rosedager, i 2013.