fredag 21. oktober 2016

Når enden er god...

Her i feriehagen går det mot slutten for både sesongen og for oppholdet mitt. Høstværet har vært helt perfekt, det er jo ganske hyggelig å grave opp knoller og redde inn planter når det er 10-12 grader, sol fra tilnærmet skyfri himmel og nesten vindstille i feriehagen. Jeg vet alt om hvordan det er å grave opp georginene i heftig regnskyll fordi jeg skal reise tilbake til byen neste dag og ikke har noe valg - men altså ikke i år. Årets høst er bare perfekt! Nå er jorden akkurat passe tørr, det er behagelig og hyggelig å tilbringe noen timer ute i hagen nesten hver dag.


Når den første høstbuketten ble plukket inn for en ukes tid siden, glemte jeg at sesongen har vært litt kjip fordi jeg jo ikke har sett noe særlig av årets blomstring før nå. Det er ennå litt restblomstring i hagen, så det blir litt mer å plukke inn en vanlig. Tror jeg - for selv hageeiere glemmer jo så fort.


Hvis jeg senker kameraet litt kan jeg til og med gi deg inntrykk av at hoved-georginebedet ennå er frodig som bare det. Og det er det jo også, med tanke på at det er sen oktober, men egentlig er det relativt flatt og særlig to sorter har lagt seg over alt annet. Jeg er faktisk ikke sikker på om de "overlagte" har blomstret i det hele tatt, men så snart jeg løfter opp knollene vil jeg vel vite litt mer om hvordan det står til. En plante som ikke får nok lys til å blomstre, blir kanskje litt svakere, men trenger jo ikke å dø helt. Og neste år blir det selvfølgelig helt andre boller her i feriehagen!


Det er de gamle, fylte røde som ruver mest. De er vakre og friske, men det er rett og slett for mange av dem. Neste år må de holdes litt adskilt fra resten. Det er mye som skal bli annerledes neste år. Er det ikke fint hvor raskt vi greier å forflytte fokuset, det er tross alt ikke så lenge til neste sesong!

Håper du har fine høstdager der du er, og at helgen uansett blir god!

søndag 16. oktober 2016

Vinterstenging i feriehagen

Jeg er innom feriehagen for å ta et definitivt farvel med sesongen.

2016 ble ikke noe jubelår, men når jeg tenker meg om får jeg nesten tåle det. Det har jo vært mange gleder tidligere år, kanskje dette året rett og slett var en påminnelse om at en feriehage på selvstyr faktisk ikke kan tas for gitt? Plantene kan uansett ikke bebreides for at sommerferien ble en eneste lang regnbyge. De kan heller ikke klandres for at både snegler og rådyr har spist langt mer enn sin tilmålte del. Litt svinn regner jeg jo med hvert år, men ikke så mye som i år.


Ennå er det noe restblomstring i hagen. Selve bedene er overgrodd av gresstuer, brennesle og skvallerkål - 6 uker uten annen oppfølging en plenklipp takket være uunnværlig nabo var ingen vellykket oppskrift. Jeg skal nok luke litt mens jeg er her nå, men hittil har dessverre ikke hagen hatt prioritet - det er mye som skal ordnes også innendørs.

På bildet over ser du Geranium 'Crystal Lake', den har jeg hatt i noen år og den vokser på en sjarmerende måte ved å ikke lage en typisk tue, men heller breie seg generøst utover. De relativt store blomstene blir som små juveler tilsynelatende uten å vedkjenne seg at de alle har felles rot.
 

Jeg har skrevet en del om mitt forsøk på oppstammet Syrinhortensia. Som du ser av bildet over er ikke prosjektet særlig vellykket, nei. Sist vinter ringbarket rådyrene planten som da faktisk hadde opparbeidet seg en nokså stor krone. Ringbarking betyr jo den visse død, men nye skudd kom fra basis. Nå har rådyrene skrapt all barken av hovedskuddet igjen, og den på bildet er nå den friskeste med noen tufsete bladrester i toppen.

Jeg vet jo ikke at det er rådyrene, men tviler sterkt på at det er naboen...


Årets georgine-eventyr fallerte allerede i juli da sommerstormen la hovedbedet flatt før plantene kom i blomst. Andre steder i hagen står litt lavere sorter som har greid seg bedre, men heller ikke de rakk å blomstre nevneverdig da jeg var innom sist. Nå vaier høstbleke vidundere i den kjølige brisen. Det er godt å se at det er liv, men det blir ikke så mye å plukke inn når fargene allerede er nesten borte. Noen planter står faktisk fulle av knopper, men veldig mange sorter ser ut til å ikke ha blomstret i det hele tatt i år. Jeg har forlengst skrudd av fortvilelsesbryteren, og forstår at det beste jeg kan gjøre er å redde inn knollene og håpe på bedre vær til neste sommer. Bokstavelig talt.


Rosa Rugosa 'Hansa' har enkelt flotte blomster nå. Fargene er helt topp, blåstikket skyldes årstiden og at dagslyset er litt under pari. Det er ikke vanlig med så fin blomstring i oktober, så jeg fryder meg litt ekstra over det.


Også tuene med Gressløk blomstrer - jeg tror jammen at det er årets tredje blomstring. Selv om jeg så smått angrer på at jeg plantet Gressløk ut i flere av staudebedene, er det en sjarmerende plante. Hvorfor jeg angrer? Det får jeg komme tilbake til en annen gang.

Det er litt trist når hagesesongen skal avsluttes. Heldigvis er det tørre og relativt varme dager, så jeg kan kose meg med en kaffekopp i hagen, noe det jo ikke ble så mange muligheter til i sommer. Det gjelder å gripe og nyte de små øyeblikkene, de er der ennå, for snart stenges årets sommer for godt.

Fin sndagskveld!

torsdag 13. oktober 2016

Ingen ny generasjon Skyggesikker

Selv om Skyggesikkene blomstret fint i juni, gikk det nok ikke så greit med å sikre neste generasjon. De visne blomstene ble slett ingen flott skive dekket med frø.


Tanken var jo nettopp å høste frø, sånn at neste års Skyggesikker kunne være enda lykkeligere av å vokse her i skyggen. Skygge-kultiverte planter bør jo tilpasse seg en smule, ikke sant? Nå fikk de en litt uheldig sesong ettersom de måtte greie seg uten vann i omtrent fire uker. Jeg fikk ikke engang fulgt med på selve blomstringen, bortsett fra at den første blomsten åpnet seg dagen før jeg dro på ferie. Da jeg returnerte var det fortsatt litt futt i den siste blomsten. Men alt i mellom gikk jeg altså glipp av.

Nå er jo solsikker en nokså langsom plante med tanke på frøsetting, og det er mye som kan gå galt.

Men det er heller ingen stor krise, for jeg har spart på noen frø fra årets frøpose. Det blir et nytt forslk neste år, og da har jeg ikke tenkt å være like lenge borte fra balkongen.

fredag 7. oktober 2016

Høst på Skyggebalkongen

Det ble stille her, faktisk ikke et eneste blogginnlegg i september. Jeg har vært opptatt andre steder enn på balkongen, sånn er det bare noen ganger. Men uansett, balkongåret 2016 har ikke akkurat utmerket seg på noen positiv måte. Alt av blomstrende prosjekter forsvant rett og slett i juli.

Men en slags statusoppdatering kan jo være grei uansett? Det finnes ennå noe grønt her ute, selv om det så vidt ikke er frost om nettene.


Pelargoniumene ble reddet inn for et par kvelder siden. Plutselig innså jeg at nettene var blitt rimelig kalde, og flyttet inn de tre krukkene som skulle reddes. Fort gjort, ferdig med det! I et normalår ville jeg først ha studert værmeldingene og drøyd det i det lengste, regnet med - og håpet på, at de kalde nettene skulle bli forbigående. Det er jo ennå bare tidlig oktober og nesten sommer.

Samme kan det være, Pelargoniumene blomstrer ikke uansett. De er stiklinger og blomstret litt i vår, mens de ennå stod inne i vinduskarmen. Kanskje jeg glemte å overøse dem med tro og håp etter at de flyttet ut. Eller ble det for skyggefullt? Temperaturene kan de i hvertfall ikke klage på.


Det er stort sett bare den gamle voksduken med røde og gule fargeklatter som blomstrer her nå. Dvergpoppelrosene (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush') har blomstret tidligere, og jeg fikk et lite håp om gjenblomstring da jeg oppdaget at det finnes en mengde sideskudd med knopper på en av plantene, den som har lagt seg litt ned. Men nei, det var nok altfor sent i sesongen.


Den eneste som fortsatt vokser og blomstrer er Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus). Denne årvisse gjesten her på Skyggebalkongen skuffer aldri! Den tåler en mørk krok, den tåler 3-4 midtsommeruker uten vanning. Og den blomstrer helt til den fryser bort. Tror faktisk ikke at første frostnatt er et problem heller. I feriehagen overvintret den til og med i et bed - riktignok var det et hyggelig unntak, men helt frostfri vinter var det ikke.


Den er litt redusert nå i oktober, men blomstrer ennå forsiktig, og er full av unge, ivrige skudd. Jeg har forsøkt å pollinere mtp neste års planteproduksjon, men har ikke sett noen frøballonger ennå, så det spørs vel.

Nå er det fredag igjen. Uken har bydd på fantastisk hagevær, men jeg har for det meste sittet inne på hjemmekontoret. Regner med at du har hatt fine dager i hagen. Kos deg med helg!