fredag 26. februar 2016

Verdens største espalier?

Du har vel fått med deg at i disse dager pågår X Games i Oslo. 25.000 publikummere er ventet til de tre ulike stedene hvor det skal konkurreres på ski og snowboard. Den mest iøynefallende installasjonen finnes på sirkustomta på Tøyen, like ved Botanisk hage.

Så da jeg tok meg en kveldstur med kamera i jakkelommen, måtte jeg jo knipse litt. Det er nemlig ikke hvert år vi har et så høyt espalier i bydelen!


Se for deg en hær av ulike klematis som snor seg oppover her! De ville så klart bare rukket ankelnivå, så det måtte nok blitt montert endel jordkasser oppover, for en slags plantestafett. Kanskje kunne Jakobs bønnestengel bidra? Med litt velvilje, og et knippe dyktige gartnere fra hagen like ved, kunne det vel latt seg gjøre?


Jeg er ikke spesielt opptatt av snowboard, men om hele espalieret hadde vært kledd med blomstrende klatrere, ville jeg garantert lagt turen innom ganske ofte! Det ville utvilsomt blitt litt av et syn!


Nå i helgen må hopperne nøye seg med en upåklagelig utsikt over Botanisk hage og byen nedenfor. Det er sikkert ikke helt verst, det heller.


Det finnes trapp opp til toppen, men vi får vel håpe at heisene virker når det står på. Ser for meg at en hopper som er helt utslitt etter en sånn "stairway to heaven", ikke presterer max når han eller hun setter utfor hoppet fra 57 meters høyde.


Denne prøvehopperen var alt annet enn utmattet. I alle fall ble det trygg landing med begge beina først.


Jeg måtte selvsagt legge turen innom Botanisk hage også, selv om det meste ennå er dypfryst. Det store planteespalieret kan naturligvis beundres nesten uansett hvor i hagen man går. Her ruver det høyt over hovedbygningen.


Kontrast mellom gammelt og nytt. Den gamle hovedgården underer seg kanskje litt over hva som foregår like utenfor gjerdet.


Rent arkitektonisk kommer kanskje Victoriahuset heldigere ut, i alle fall ser det ut som om linjene kommuniserer en smule. "Hopptårn" har den gamle bygningen også.


Til slutt en siste rest av solnedgangen mellom trærne bak Victoriahuset. Allerede neste dag er våren kommet nærmere. Og om en uke er drømmen om verdens største espalier en saga blott.

Her finner du programet for helgens X Games.

God helg!

søndag 14. februar 2016

Ny sesong i anmarsj - iris og dagliljer

Hver nye sesong starter gjerne med noen frø og en såpotte, men i år blir det litt annerledes. Så jeg starter likegodt med fjorårets midtsommer i feriehagen, for i år må jeg planlegge diverse tiltak. Hagen har utviklet seg de siste ti årene, mye til og fra rent fysisk, men også mentalt. Enkelte år tenker jeg nesten ikke på annet enn plantene i hagen, men andre sesonger går det mest i å nyte.

Hagen er ikke så stor og det finnes heller ikke uendelig mange planter der. Men etter hvert som årene har rast avsted har det samlet seg endel oppgaver likevel, særlig flytting og deling av stauder. Typiske oppgaver som er stor stas når man er i hagemodus, men som ellers blir utsatt og utsatt fordi det jo finnes morsommere oppgaver i en hage - som å prate med humlene eller å fotografere.


Enkelte bed bør jeg jobbe litt med i år. For ca fire år siden laget jeg et nytt bed hvor jeg stort sett plantet iris og dagliljer, tre sorter av hver. Bladverket har omtrent samme fasong, og rådyrene har beitet ned enkelte planter tidlig i sesongen, men i fjor fikk visst alle stå i fred.. Kanskje det blir mindre interessant når det er blitt tettere mellom plantene, og det nesten ser ut som kraftig gress?


I fjor ble det blomsterrikt som aldri før. En naturlig konsekvens av at rådyrene ikke forsynte seg, men også fordi plantene er blitt større og videre.


Iris ber seg i en slags sirkel, når tuen har noen år på baken fyller den godt opp. Men desto mer de vokser, jo nærmere rykker behovet for deling. Jeg har delt dagliljer tidligere (et annet bed), men aldri iris. Har lest at hvis man venter for lenge blir oppgaven vanskeligere fordi knollene (rhizomene) blir hardere.


Etter hvert som bedet fylles, blir jeg stadig mindre sikker på at det var smart å blande iris og dagliljer. De vokser på ulikt vis, og hvis rotknollene begynner å flørte med hverandre, gir jeg kanskje meg selv merarbeid med tanke på deling. Kanskje jeg heller bør holde dem til hver sin ende av bedet, istedet for å blande?


Men det er jo uansett tre sorter iris og tre sorter dagliljer i bedet, så underjordisk flørting blir det kanskje uansett. Må jeg bare la det stå til, og miste litt kontroll på hvilken rot som er hvilken sort?

I alle fall, dette bedet blir en av årets oppgaver. Jeg ser for meg at jeg graver opp alle plantene i sommer, deler og planter på nytt. Det bør vel gjøres etter blomstring. Så kan det samtidig utvides med den obligatoriske desimeteren som enhver hageeier stjeler fra plenen så snart anledningen byr seg.

Noen som har erfaring med å blande dagliljer og iris? Eller med å drøye lenger enn fire år før plantene deles - blir jobben mye tøffere?

torsdag 4. februar 2016

Livstegn fra balkong i vinterdvale

Joda, jeg finnes fortsatt, og jeg er til og med tilbake på Skyggebalkongen etter nesten fem uker i blomstrende utlendighet. Men jammen har jeg glemt bort hele blogglandia i en måned - nå måtte det faktisk flere forsøk til før jeg greide å logge på :)


Årets balkongsesong virker å være lysår unna - vintermørket henger fortsatt igjen her på skyggesiden, Mens dagslyset jo gradvis kommer tilbake og våren ikke er langt unna, kjenner jeg nok at vinterdvalen sitter godt i rent mentalt. Med flere prosjekter å jobbe med på hjemmekontoret, har ikke balkongen blitt ofret et eneste lengtende blikk - foreløpig.

Men Skyggebalkongen er i alle fall klar! Den ble pusset opp i høst, og alt skulle jo ligge til rette for en ekstra giv i år! Helt ærlig synes jeg ikke at fornyelsen be så dramatisk, og den er fortsatt på bare to kvadrat. Den største forskjellen er at gulvet har fått nytt belegg, og det blir nok lettere å holde det rent fordi overflaten er hel og glatt. Rekkverket er det samme gamle, men med nye plater. Takrennen i hjørnet er byttet ut, og det var vel på tide, selv om jeg jo fokuserer mer på plantene enn takrennen når sesongen er i gang.


Foreløpig står det en stakkars Saxifraga på balkongen. Den jeg vant på et klubbmøte i Blomstervenners Klubb i høst. Det ser ut til at den greier seg bra, og om et par måneder skal den bli med til feriehagen. Kanskje jeg skal beholde en avlegger her på balkongen bare for å ha et prosjekt :) Alle staudesåpottene fra i høst ble kastet p.g.a. vedlikeholdsarbeidet, så dette blir første sesong på lenge at jeg starter med nesten ingenting.

En ypperlig anledning til å finne på noe nytt? Det er i alle fall tid for å legge noen lure planer...

God helg!