Blomkarse til besvær

Eller - det er vel visse andre som egentlig er til besvær...

Her på Skyggebalkongen har jeg i år gjort det enkelt. Ikke mange spennende sorter, og heller ikke så mange planter. Jeg reiser snart bort i mange uker, og da må jeg nok uansett ommøblere ganske grundig når jeg er tilbake på bybalkongen.

Blomkarse (Tropaeolum majus) ble en av de heldige i år. Jeg sådde frø fra en sort med litt større blomster enn normalen, og plantet lykkelig ut et eksemplar i veggamplen, og i de tre tomme kjeksboksene som bor i den gamle melkekurven på rekkverket.

Så langt alt vel, tenkte jeg i juni da bladverket ennå var rimelig ubesudlet. Og så var det bare å sette seg ned for å vente på svartlusa...

Blomkarse er nemlig en magnet på svarte lus! Jeg husker denne planten fra solfylte barndomssomrer, og da er det tre ting jeg husker: duften, de morsomme frøene, og så de små svarte lusene. Selvfølgelig husker jeg blomstene også, men blomster var det jo overalt. Blomkarseduft, knudrete frøkuler og svarte lus var det derimot bare på denne...

Og "hipp hurra"! For jammen dukket de opp tidlig i år! Jeg oppdaget en liten gruppe som tok seg til rette på den i veggamplen, før krypene hadde rukket å spre seg, troddee jeg, og kastet triumferende hele bladet. Etterpå duftet det barndomssommer av fingrene.

Men bare en uke senere var det en ny kolloni på planten som var minst ti ganger så stor. Nok engang ble en del av planten fjernet. I tillegg knertet jeg flere enslige svarte, små.

Og i kurven på rekkverket? Faktisk ingen lus der, men derimot en mengde smålarver av ukjent kaliber. De forsynte seg grådig av bladene, uten at jeg fant mer enn et par små larver. Det var nok mange flere der som jeg ikke så.

I dag er det fem nye kollonier med svarte lus på veggen, mens de i melkekurven er enda mer hullete enn på bildet. Jeg burde jo ha visst det, Blomkarse på overbygget balkong er å be om trøbbel. Her er det verken fugler eller regnskyll som rydder opp. Det blir nok ingen blomstring heller i år, for når jeg snart forlater åstedet, blir det istedet fest i det grønne...