lørdag 26. mai 2018

Hoya på balkongveggen

Jeg nevnte såvidt at i år får Grønnrennen i blikkboksene på balkongveggen konkurranse. I ganske mange år har de regjert veggene ganske alene, men i år fikke jeg en ny idé.

Inne har jeg en nokså stor Hoya, en plante som tåler både tørke og skygge veldig bra. Så, i vinter satte jeg en del stiklinger...


En mengde stiklinger i en potte, jeg burde satt en pose over den første uken, men det be fin roting også uten. Lekende lett, tror knapt jeg har hatt like godt tilslag på stiklinger før. Til høyre på bildet over sees blodbegerstiklingene, de er også rimelig lette å få til.

Tanken er altså å ha Hoya i bokser og potter på balkongveggen. De blir neppe veldig frodige i løpet av sesongen, men det er helt greit om de bare lager én lang stengel. Og til høsten kan de lett klippes tilbake sånn at de ikke blir uhåndterbare - de må jo overvintres inne, og da forgrener de seg kanskje desto mer til neste år. Hvis de vokser bra første sesong, kan det være like greit å ta nye stiklinger hvert år.


Blomstring er ikke så viktig, tror bladverket kan bli dekorativt mot den røde teglstenen uansett.

To be continued, som det heter på fint :)

tirsdag 22. mai 2018

Klar, ferdig, voks!

Nå er det meste på plass her på Skyggebalkongen. Krukker er fylt med god jord og håpefulle grønninger, og så er det bare for meg å vente på at det skal vokse i vei!

For sånn i starten når alt er nyplantet, virker det som om plantene trenger ukesvis på å etablere seg. Nå er jo også utelivet helt upløyd mark for de fleste, så de må få lov til å bruke noen dager på å ta alt det nye innover seg. Med det flotte været vi har nå i mai blir det nok snart full fres på balkongen.


Og hva har jeg så plantet ut? Hm, jeg er ganske dårlig på planlegging, og mens jeg plantet slo det meg at det blir svært lite farger. Jeg savner allerede Blomkarse, Solsikker og tivoli-Petunia! I år går det imidlertid i Prydtobakk (Nicotiana), Zinnia, Duftklinte (vet jeg kommer til å angre på denne), Sommerazalea, noen sitt blå øye (husker ikke navnet i farten), og noen til. De fleste Blodbegerstiklingene ser ut til å ha rotet seg fint, og jeg har også satt ut noen Pelargonium-stiklinger som jeg ikke husker blomsterfargen på. Det står i tillegg litt på balkongbordet pluss at det henger flere planter på veggene. Grønnrennen er jo en gjenganger, men får i år uventet konkurranse, som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg.


Det artigste er kanskje å se hvordan plantene utvikler seg i løpet av sesongen, blomstring eller ei. Ikke minst er det spennende p se hvem som orker noen uker på selvstyr de gangene jeg rømmer til feriehagen. Her i skyggen kreves det ikke like mye vanning som på en sydvendt balkong, og selv om flere av krukkene er lovlig små, har de fleste som oftest greid seg i et par uker uten vanning.


Hakeliljen (til høyre) er grønnere og frodigere enn på flere år, sikkert fordi jeg for en gangs skyld har vannet den rikelig og ofte etter at den ble tatt opp fra boden. I fjor hadde den knapt blader selv om den stod på balkongen. Jeg har hatt løken i 4-5 år, men den blomstret bare det første året, og da stod den inne i vinduskarmen. Underet skjedde selvfølgelig mens jeg var bortreist - kanskje jeg er heldigere i år?

Nyt dagen!

tirsdag 15. mai 2018

Nå er det amaryllis-fest!

Amaryllis viste seg å være en fin plante å følge sånn dag for dag - for ikke å si «blomstring - minutt for minutt». Jeg ventet i spenning og knipset et bilde av åpenbaringen hver dag fram til blomstring.


Skikkelig flotte tegninger i knoppen, jeg var jo litt spent på hvor sterk farge de rløde stripene skulle få når løken egentlig har gått for lut og kaldt vann i mange år...


Elegant som bare det! De to blomstene åpnet seg nesten samtidig, selv om den ene knoppen var større sånn i starten...


Jeg var litt utålmodig, det blir aldri noe godt bilde når jeg prøver å snikfotografere inni en blomst som ikke har åpnet seg... hm...

Men så...


Mye finere og større blomster enn jeg hadde håpet på! :)  En fin ting med denne sorten er dessuten at stengelen ikke er så høy, og selv om potten er liten er det ingen risiko for velting.


Og etterpå ... jo, jeg tok litt av, leste om pollinering av Amaryllis på nettet, og prøvde meg litt fram. Griffen har forandret seg litt hver dag, og nå svinger den seg sakte oppover i en krøll, betyr det at jobben er gjort? Det er visst artig å krysspolinere Amaryllis for å få nye sorter. Jeg fikk bare ta del i litt av den gleden, siden jeg bare har denne ene planten. Men hvis det blir frø vil det visst kunne være litt forskjell på blomstene likevel. Men én ting om gangen, først må det bli frø...

Med rødt, hvitt og - grønt ønskes en god 17. mai!

tirsdag 8. mai 2018

Balkongsesongåpning og innendørs sensasjon

Det har vært god temperatur og mye sol, og selv om det bare er morgensolen som treffer Skyggebalkongen, kjennes det som om det allerede er mange måneder siden vinteren slapp taket. For nå er det sesong både ute og inne!

Ikke noe grønt på balkongen helt ennå, men uten risiko for nattefrost er det jo bare å kjøre på.


Som vanlig er første trinn å feie og vaske. Det samler seg mye møkk på en bybalkong i løpet av vinteren. I tillegg har jeg så smått begynt å male bord og stol, som jeg var dum nok å la stå ute i vinter. Mulig det ville trengt et strøk uansett, og nå blir det i alle fall sånn. Det hindrer meg ikke i å plante noen av krukkene som skal stå på voksduken i år. Jeg har mer enn nok frøplanter å ta av, så jeg trenger en litt mer konkret plan før jeg går i gang. Men kjenner jeg meg rett starter jeg nok å plante uten å sjekke planen, og plutselig er det bitt en helt annen løsning enn jeg hadde tenkt :)

Men det finnes gleder innendørs også, selv om jeg ikke har så mange stueplanter.


Denne amaryllisen har satt knopp, og det er egentlig litt sensasjon fordi jeg har tatt vare på løken i et par tiår, uten å få den til å blomstre! Så 2018 blir et merkeår. Planten stammer fra barndomshjemmet, den er nesten hvit med tynne røde linjer, hvis alt går etter planen. Løken har aldri blitt spesielt stor, og den er det ikke nå heller, så jeg har nok dyrket den helt feil. Nå lurer jeg jo litt på om den bruker de aller siste kreftene sine på å blomstre (og i teorien sette frø), før løken takker for seg? Time will tell...

Nyt det flotte vårværet der du er!

tirsdag 1. mai 2018

Endelig kom mai, du skjønne milde

Vi er sikkert enige om at vinteren var ekstra lang i år. Men da det plutselig ble tendenser til vår, var det faktisk allerede generøst mange lystimer og nokså stabil utetemperatur. Jeg venter riktignok med å flytte ut på Skyggebalkongen til rundt 17. mai, men de siste ukene har i alle fall vært preget av optimisme. Jeg fikk til og med kjøpt inn 40 L jord som nå troner på kjøkkengulvet. Det blir fort dyrt med de småposene fra matbutikken, pluss at kvaliteten jo er litt hipp som happ. Nå er det kanskje ikke så nøye med næringsrik jord til prikleplantene, det er jo ikke så lenge til de plantes ut i krukker og kar. Da blander jeg inn litt mer næring.


Enn så lenge er det vårstemning innendørs. Som vanlig står såpotter og prikleplanter om hverandre på undervanningsbrett under overskapene på kjøkken. Lysstoffrør er den beste lyskilden jeg kan tilby de små håpefulle, og stort sett fungerer dette ganske greit. Brettet står oppå melbokser eller norgesglass - i starten så høyt som mulig, og så senkes brettet etter hvert som plantene får litt høyde.


Også i år voker enkelte sorter raskere enn andre. Duftklinten (Amberboa) skal visstnok bli 70 cm høy, og er vel ingen typisk balkongplante, men kanskje kan den bli det? Når jeg har mange planter av samme sort, pleier jeg å flytte noen til vinduskarmene, mens noen får bli igjen under lysstoffrør. Kanskje blir det for lite lys i vinduskarmene, men de skal jo uansett venne seg til et liv i skyggen, og da er det vel ikke så dumt at noen får herde seg litt.


Petunia og Prydtobakk (Nicotiana) er ikke så nøye på lys, prikleplantene på bildet over skal nok ha det greit til de kommer ut.

Blodbegerstiklingene (Rhodochiton), som ble med fra feriehagen, har rotet seg og er i fin vekst. Om 2-3 uker bør de være store nok til å bli plantet ut. Blodbeger er ingen pingle, og tåler lave nattetemperaturer helt greit. I feriehagen opplevde jeg faktisk at en Blodbeger overvintret i et bed.

I kveld skal jeg prikle Zinnia og Atlasblomst (Sommerazalea, Godetia), og en sort til. Det blir nok trangt om plassen, men jeg får finne en løsning som alle involverte kan leve med...

Ønsker deg en flott mai!

tirsdag 24. april 2018

Det skal prikles på kjøkkenet

I år ser det ut til å bli et kappløp med tiden. Mai er snart her, og mange av frøplantene som er i omsorgsfull losji over kjøkkenbenken, er altfor små til å plantes ut. De bør vokse kjapt hvis de skal bli med på vårens vakreste skyggebalkongaktivitet.


I år sådde jeg nesten bare sommerblomster. Det er vel ennå ikke for sent å så de enkleste sortene, men noen uker ekstra betyr tidligere blomstring. Ulempen kan bli logistikken, for når alt skal prikles og det ennå er for kalde netter, kan det bli utfordringer på kjøkkenet mitt. De håpefulle på bildet er Duftklinte (Amberboa moschata). Har aldri dyrket disse før, og oppdaget for sent at de blir altfor høye for småkrukkene på balkongen, men det er jo gøy å gjøre noe mindre lurt innimellom. Disse har vokst kjapt og ble priklet for et par uker siden, og rekker i alle fall utplantingen.

Men de er unntaket. På undervanningsbrettet står det mange potter med små, strantne spirer, typisk en stengel som strekker seg 6-7 cm rett opp til et triumferende sett små frøblader. Spinkle planter, som ikke helt ser ut til å ha det lille ekstra i seg. Men mye kan jo ennå skje før utplantingen rundt 17. mai. Noen plantesorter har det med å sture litt helt til vekstgenet blir helt propell.

For å få litt fortgang i veksten må nok flere prikles, og det haster egentlig litt. Regner med at ny og litt mer næringsrik jord vil gi et ekstra dytt. Ikke minst er det lettere å prikle før røttene utvikler seg for mye. Det er et morsomt såår fordi alle kjøpte frø har spirt godt. Palmefrøene fra Spania har derimot ikke vist livstegn, men det regnet jeg heller ikke med. Jeg orker en sesong uten palmer her på skyggebalkongen.

Hvordan er det hos deg, er det mye prikling om dagen?

torsdag 19. april 2018

Tips: Foredrag om lette og vanskelige alpine planter

Har du lyst til å bli inspirert? Tirsdag 24. april kl 19:00 kommer Arve Elvebakk fra Tromsø arktisk-alpine botaniske hage på besøk til Blomstervenners Klubb i Oslo. Han vil snakke om alpine planter med utgangspunkt i erfaringer de har gjort seg i Tromsø, men mange av plantene kjenner vi også igjen fra hagene våre. Hagen er verdens nordligste og er blitt kåret til en av verdens vakreste - her blir det garantert snadder for både øyne og ører :)


Arve Elvebakk er en populær foredragsholder som er etterspurt også utenfor landets grenser.

Mer info om foredraget finner du her.

onsdag 11. april 2018

Feriehagen redder Skyggebalkongen

Jeg pleier å ha Blodbeger (Rhodochiton) her på Skyggebalkongen, den er en av få planter jeg har fått til å trives greit i det mest skyggefulle hjørnet. Men i fjor ble det ingen frø, gitt. Året før måtte jeg få frø fra feriehagenaboen, som muligens har opprinnelse fra bybalkongen min. Jeg hadde jo tenkt å være selvforsynt, men har ikke lykkes helt med det. Hvis jeg bestøver noen av de tidligste blomstene på balkongen har planten rukket å modne frø selv om den altså får svært lite sol - kanskje en time tidlig morgensol.


De siste årene har jeg også hatt blodbeger i krukke(r) i feriehagen, i påsken oppdaget jeg jammen at jeg for første gang har overvintret en blodbegerkrukke innendørs. Jeg husker ikke alt jeg har gjort ved sesongstenging før vinteren. Det skjer plutselig og impulsivt gjerne en time før avreise. Planten har tilbragt vinteren i 10 varmegrader, men var allerede i god vekst.

Flaks for meg! Dermed kunne jeg klippe av flere grener som jo gir en fyldigere plante, men som også gir stiklingsmateriale til Skyggebalkongen. Stiklingene står nå i jord, og så er det bare å krysse fingrene for god rotdannelse! Hvis bare et par stilker roter seg, kan jeg alltids klippe nytt stiklingsmateriale senere.

mandag 2. april 2018

Pengetre

Våren er ennå mange uker unna i feriehagen, så denne uken fokuserer jeg på inneplanter og årets frøsådd.

Denne hardføre sukkulente planten har vel de fleste stiftet bekjentskap med. Pengetreet (Crassula ovata) er enkel å dyrke i vinduskarmen, og det er også rimelig lett å lage nye planter ved stiklinger.


Mitt eksemplar befinner seg i feriehagen, dvs den står i vinduskarmen. Etter en lang vinter strutter den grønn og fin, voksevillig som få. Rommet holder omtrent ti grader i vinterhalvåret, og planten har kun naturlig lys utenfra.


Den er blitt ganske tettvokst, og selv om den ikke er ekstremt stor ennå blir den mindre stødig etter som den strekker seg. Det problemet utsetter jeg til neste ompotting. I mellomtiden antar jeg at jeg bør brekke av noen greiner for å forme planten litt. Den kan vokse som et lite tre, men trenger vel da litt hjelp for å finne en grei fasong? Jeg antar at færre grener også gir bedre lufting og reduserer risikoen for eventuelle skadedyr som spinnmidd eller gråskimmel.

Men hvor mye skal jeg fjerne? Er det vanlig å åpne så mye at stammen synes, eller er det vanlige å bare vente til enkelte grener faller av? Jeg har lest at denne busken kan formes som bonsai, men akkurat det har jeg ingen planer om.


Blomstrer gjør den også! Ikke så prangende, og dessuten strekker blomsteraksene seg mot vinduet og ses ikke så godt inne. Men morsomt uansett :)

fredag 30. mars 2018

Årets første besøk i feriehagen

Lenge siden sist! Og enda lenger siden det var sommer her i feriehagen. Det er både spennende og litt trist å inspisere de frosne bedene med både visne planterester og noen friske skudd.

Oppholdet begynte med en dag med snø. Her i Rogaland er det jo knapt hvit jul, så hvite dager med frost og snø er ikke direkte vanlig i mars. Snøen forsvant, men det er fortsatt frostnetter.


I diverse plantekar som har ligget ute siden i fjor, er høstløvet preservert i en isblokk. Og telen sitter fortsatt i bakken. Jeg hadde planer om å rydde i minst ett bed, men - det kjennes litt feil å grave opp frosne planter.


At våren er sen betyr at jeg får se klosterklokkene i full utfoldelse.


De ser litt ut som Alien-egg, der de ligger i jordskorpen og delvis åpner seg. Kuleprimulaene er kommet lenger enn jeg trodde, de er tydeligvis noen tøffinger som ikke lar seg skremme av noen minusgrader.


Overraskende mye bladverk på gang. Jeg hadde tenkt å dele kuleprimulaene i år, men litt usikker på om jeg nå heller bør gjøre det etter blomstringen.


Det vokser mange snøklokker i feriehagen. De er på sitt fineste nå, normalen er at de er avblomstret til påske.


Mens georgineknollene forhåpentligvis har det greit i kjelleren, strutter påskeliljene i bedet. Disse skuddene har vokst hanske bra de siste dagene, men jeg får nok ikke se noen blomstring i år.


I georginebedet satte jeg ned noen såpotter i høst. Tanken var at frøplantene ville greie vinteren bedre nede i jorden enn oppå. Det er altfor tidlig å si noe om resultatet...


Den største rosen har vært min dårlige samvittighet de siste årene. Jeg glemte å beskjære den i fjor vår, og jeg klippet heller ikke bort ferdige blomster. Så den har satt endel nyper, som nå er tørket helt inn. Jeg skal nok stusse denne litt ekstra til våren, men det er ennå litt tidlig.


Ved komposten ligger en krukke oppned, sprukket av kulde og is. Kanskje jeg kan bruke den opp ned til noe fint? Ha!


Selv om solen skinner, er det rimelig kaldt ute. Etter en time i hagen er det godt å komme seg innendørs. Kjøpte påskeliljer, godterier, fyr i vedovnen og en god bok blir jo heller ikke feil.

God påske!

søndag 25. mars 2018

Fuglesang i byen

Du har det kanskje også sånn, at de første gangene du hører fuglesang om våren så slipper du det du holder på med og bare lytter.

Ikke den helt store fangsten i disse frøbelgene, men nå er frøene sådd...

I går kveld satt jeg og renset noen sære frø da en utmerket sangfugl tydeligvis hadde landet i et tre like utenfor vinduet mitt. Lydnivået var så høyt at den sannsynligvis satt rimelig nært. Jeg måtte jo bare åpne vinduet og lytte, for det betyr jo at våren er på gang!

Jeg tok opp sangen med mobilen, du kan høre den her (opp med volumet!). Og så kan du legge igjen et tips om hvilken sort dette er. Jeg tenkte først på stær, trosten har vel en litt mer melankolsk melodi? Men egentlig er jeg ikke bortskjemt med fuglesang her i bygatene, så kunnskapen min er begrenset.

Ønsker deg en fin påske!

torsdag 15. mars 2018

Oslo 20. mars: Ovanliga odlingsvärda växter

Holder du til i Oslo og omegn, og trenger litt inspirasjon mens vi venter på våren?

Tirsdag 20. februar inviterer Blomstervenners klubb til spennende foredrag ved Larz Danielsson fra Sverige: «Ovanliga odligsvärda växter». Han har dyrket rare planter i mange år, og slår et slag for sorter som du neppe finner på hagesenteret. Tåsen seniorsenter kl 19!

Les mer hos Blomstervenners Klubb.

torsdag 1. mars 2018

Hvor blir det av våren?

Ikke mye som minner om første vårmåned, nei! Jeg er glad i vinteren, og det er flott med snø, men nå begynner det å krible i både såfingrene og de fingrene som vil rydde på Skyggebalkongen. Krukkene ble ikke tømt før vinteren, det er så få av dem at det er like greit å rydde og plante nesten samme dag. Det tar ikke mange timene å tømme og plante 10-12 små krukker.


I fjor hadde jeg svært lite spennende på balkongen. Det ble mest Skyggesikker, et par tropiske palmefrøplanter (som forøvrig ser ut til å ha takket for seg i vinter) og sikkert noen Pelargoniaer. I år har jeg derimot handlet frø, så selv om ikke alt er tiltenkt balkongen, blir det forhåpentligvis litt mer variasjon og noen flere gleder.


Frøene er ankommet, og et par sorter kunne nok hatt godt av å bli sådd nå. Jeg mangler ennå litt jord, men nå er det like før - gleder meg til å komme i gang!

mandag 12. februar 2018

Endelig litt frøshopping

Det er flere år siden jeg kjøpte noen nevneverdig mengde frø. Litt slunken hageinteresse har ført til mer fornuftige frøvaner, for å si det sånn. Her på Skyggebalkongen har det gått mest i få (men utvalgte) dette-kan-da-ikke-gå-bra-prosjekter, og i feriehagen har jeg for det meste høstet frø av gjengangerne. Ja, og så sådde jeg visst alt jeg hadde igjen av det flere år gamle frølageret for et par år siden - det er jo en umulig tanke å kaste en eneste frøpose uten først å se om det kanskje spirer. Det gjorde det i hovedsak ikke.


Nå har jeg endelig strammet meg opp og tatt turen innom Impecta. Jeg skulle vel egentlig bare ha to sorter, men du vet hvordan det er - øyet får aldri nok og fingrene trommer ivrig på venstre museknapp mens kursoren tilfeldigvis er akkurat over bestill-knappen. Jeg kunne ikke kjøpe alle de jeg ville ha, så mange måtte lukes ut og fikk istedet favorittstatus. Så kan jeg komme tilbake til problemstillingen til neste år.

Atlasblomst 'Whitney' og favoritt-Petunia.

De to jeg skulle ha er en nydelig Atlasblomst/Sommerazalia som heter 'Whitney'. Jeg har hatt den i mange år, og frøene er rimelig sortsekte, men år om annet glemmer jeg å høste frø, eller som i fjor - det ble så få planter og så vått at det heller ikke ble noen anledning til å høste. Denne vokser veldig rett opp, veldig ulikt andre Atlasblomster som er litt mer halvbuskete som lyng. 'Whitney' danser i vinden og reiser seg alltid igjen uansett hvor heftig den dansen ble.

Den til høyre er en Petunia-sort som jeg har hatt her på Skyggebalkongen tidligere. Den er dessverre ikke sortsekte, så selv om den setter spiredyktige frø, blir det nokså kjedelige blomster etter ett år eller to. Jeg foretrekker originalen med sine skittenrosa og -gule nyanser, samtidig som det er litt fargevariasjon fra plante til plante.

Det ble totalt 9 sorter. Får komme tilbake til såplanene etter hvert som jeg får sjekket hva jeg egentlig har kjøpt. Glemte jo å sjekke høyde og solforhold for de fleste, men stort sett er ikke sommerblomster spesielt kravstore - de blir bare litt mindre prangende hvis de ikke får det som de vil.

Fin såmåned! For du er vel godt i gang?

tirsdag 6. februar 2018

fredag 12. januar 2018

Nytt år, nye (tropiske) muligheter!

Oi oi - nesten 2 måneder uten oppdateringer? Da får jeg nesten starte med å ønske godt år!

Som du sikkert har gjettet, skjer det ikke stort på en Skyggebalkong midtvinters, og siste året har jeg dessuten tilbragt mindre tid enn vanlig i feriehagen. Fokuset har vært rettet mot andre prosjekter, som film og teater - bl.a. er jeg så heldig å stå på scenen i «Les Misérables» på Folketeateret annenhver uke, hvor det faktisk ser ut til å bli fulle hus helt fram til siste forestilling 18. mars. Og så prøver jeg å skrive mest mulig - har brukt mye tid på bl.a. to større manus som det ikke nødvendigvis noengang vil bli noe sluttprodukt av, men som det uansett er givende å jobbe med.

Men nå er det på tide å tenke både balkong og feriehage igjen, og jeg har så smått begynt å så. Foreløpig går det ikke akkurat i sommerblomster, men mer tropiske prosjekter. På skrivereise til Spania i desember greide jeg ikke å holde fingrene unna det jeg fant av frø, så fire sorter ble med hjem. Fra før har jeg jo en liten palme på gang som spirte i fjor, så hvis den greier resten av vinteren blir det uansett tropiske innslag her på Skyggebalkongen til sommeren.


Nå skal det sies at denne hangen etter eksotiske frø avtok så snart jeg var hjemme igjen. Frøene ble liggende et par uker i en lukket plastpose og det kan ha blitt et vel tett miljø med antydning til mugg, men ikke verre enn at jeg tror det fortsatt finnes spireevne i ett og annet frø. Men hvordan behandler jeg disse nokså store frøene? De er lagt i vann, men jeg tror nok at det bare er å så dem og se hva som skjer - kanskje tar det uansett eviglang tid uten spiring.


De 5 nøttelignende frøene til venstre er fra en palme, sannsynligvis Phoenix canariensis. De 4 nederst er også palmefrø, trolig Syagrus romanzoffiana. Bortsett fra at palmer trenger sol og blir rimelig store planter, venter jeg med å lese meg opp på høyde og omkrets til det eventuelt har spirt. Palmer kan forøvrig trives greit som miniversjon f.eks. i en krukke - når plassen er begrenset blir planten nødvendigvis mindre enn potensialet. Det gjelder vel for de fleste - både planter, dyr og folk.

De 2 belgene til høyre stammer fra treet på bildet under.


Bladene har en slags hjerteform, og jeg innbiller meg at navnet er noe a la hjertetre. Det vokste flere sånne i gaten, sannsynligvis nokså skrinne forhold. Blomsterfargen varierte fra nesten hvitt til nokså klare rosanyanser, så jeg valgte frøbelger fra et tre med litt farge på blomstene. Nå er riktignok ikke frøene i belgene særlig store, jeg tror ikke at de er ferdig utviklet, og på bildet ser jeg jo typisk nok en belg med mye større frø - den oppdaget jeg ikke da jeg stod der.

I tillegg har jeg frø fra som jeg tror stammer fra en blomstrende busk. Mer om den senere.

Ellers er det vel snart tid for å så Blodbeger. Jeg vet jeg har noen frø fra i fjor, og jammen fant jeg ikke også noen frø i en liten skål bakerst i kjøkkenskapet - trolig høstet her på balkongen, men om det fortsatt finnes spireevne gjenstår jo å se...

Skal også så en del sommerblomster, men drøyer det til mars.

Er du i gang med årets frø?