søndag 9. september 2018

Klissete balkongrydding

I hele sommer har jeg forsøkt å rense Petuniaene regelmessig. Blomster visner hver dag, og det er fint å fjerne dem rent visuelt, men også viktig for at ikke planten skal sette frø og avslutte blomstringen.


Plantene er så store at det er nærmest umulig å fjerne alle, men jeg merker stor forskjell selv om jeg bare fjerner halvparten. Plantene kvitterer raskt med å sette mange nye knopper. Ennå er det full fart i disse plantene, og jeg regner med at de blomstrer fint i alle fall et stykke inn i oktober.

Det er hyggelig å pusle litt på balkongen, men disse plasntene er rimelig klisne å jobbe med. Visne blomster limer seg lett til plantedeler i nærheten, og fingrene mine blir bra klissete av å rydde opp. Forstår ikke helt hvorfor Petunia har denne egenskapen, det må jo nesten ha en hensikt som hjelper planten med noe? Men hva? Evolusjonen sørger jo gjerne for at de nyttigste egenskapene blir med videre.

Imens jeg grubler, får jeg klisse videre. En liten håndfull hver dag med saks er det enkleste.

God helg!

fredag 31. august 2018

Full fart i såpotten i august

Det begynner å bli en stund siden jeg fortalte at jeg pollinerte Amaryllis og fikk frø, som jeg sådde. Det gikk et par uker så begynte det å spire, og før jeg dro til feriehagen så det sånn ut i såpotten:


Det er nærmere 20 Amaryllis i denne potten. Det blir veldig spennende å se hvor ulike blomstene kan bli. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av alle plantene for de må pleies i 4-5 år før den første blomsten kommer. Dessuten hadde det jo vært hakket mer spennende om jeg hadde krysspollinert to ulike planter, istedet for å ordne aalt på samme plante.

Er det lov å håpe på at innavl gir uventede resultater? He he. Det bør i alle fall kunne bli noen ulike nyanser, for genene får jo litt større spillerom når det pollineres, enn år det kun tas sideløk som jo er genetiske kopier av morplanten.

Gøy med et eksperiment, til tross for at det kreves en stor dose tålmodighet.

Nyt helgen!

søndag 26. august 2018

Sensommer i feriehagen

Er en tur innom feriehagen. Det har kommet en hel del regn etter tidenes sommertørke, og jeg var spent på hvordan det stod til i både bed og krukker.

Og jippi, jeg ble møtt av en frodighet jeg ikke har sett på lenge!


På trammen ble jeg møtt av dette floret. Georginene (Dahlia) er fra frø, og så vidt jeg husker kom nesten ingen i blomst i fjor, og det er dermed første året at jeg kan notere meg hvordan blomstene ser ut.


Når man sår georginefrø fra egen hage kan resultatet bli nesten hva som helst, uavhengig av morplanten. De fleste får enkle blomster som den nedenfor, men iblant blir det også fylte variasjoner, som den røde over.


De enkle, åpne er artigst, for de besøkes svært ofte av humlene. Når det summer i georginene er det sommer!


Ligusterbusken (Ligustrum vulgare) blomstrer på siste verset, men det er ennå insekter og enkelte sommerfugler på den.


I noen av krukkene er det ennå ikke blomstring. Disse georginene er frodigere enn de pleier, men knoppene er fortsatt veldig små. Uansett er det jo fine planter. De små krukkene inneholder Afrikas blå lilje (Agaphantus) som ble sådd for en god del år siden. Denne sorten er vintergrønn, men har ennå ikke gitt blomstring, så jeg gjør nok noe feil...


Hovedbedet med georginer er helt overgrodd i år. Fantastisk frodige planter som er fulle av blomster og knopper. Alle er høyere enn de pleier, jeg må jo bare anta at det skyldes at sesongen har vært varm. Tørken har ikke påvirket disse, men så har de jo sin opprinnelse fra Mexico.


Denne gylne sorten har jeg sådd fra egne frø for en del år siden. Jeg hadde bare en plante, men delte den i 3 i vår, og fra å se 2 blomster per sesong, er det i år minst 10 per plante. Veldig moro!


Denne har jeg også sådd selv, den er skikkelig blomsterrik i år. Tuen består nok av 2 eller 3 planter. Det er viktig å klippe bort visne blomster for å forhindre at planten går i frø. Hvis man passer på, kan blomstringen vare helt til frosten kommer.


Dette er årets meh, Duftfrytle (Luzula) som ikke dufter og som dessuten minner mer om et ugress enn en prydplante. Jeg viste balkongvarianten i forrige innlegg. I feriehagen er de riktignok litt mer blomsterrike.


I dette bedet er det blitt kaos, men tilfeldigvis avstemt i ulike rosatoner. Foran står Virginialeddblomst (physostegia virginiana), deretter Duehode (Chelone obliqua), og helt bakerst skimtes Strandkattehale (Lythrum). Det står en ikke-blomstrende Syrinhortensia helt til venstre i front, og innimellom Strandkattehalen vokser en Gillenia, som jeg mot alle oss fikk til fra frø for en del år siden. Og ja, inni gruppen med Duehode kjemper også en oransje Orientlilje om livets rett.


Her er Duehode på nært hold. Den kalles også Skilpaddeblomdst. Noe sier meg at det er på tide å plante om i dette bedet. Men det får vente til neste besøk eller til våren.

Og mens jeg koser meg her i hagen, vet jeg at det spirer i byleiligheten. Men det får vente til neste innlegg :)

Ha en finfin augustinnspurt!

søndag 19. august 2018

Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.


Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.


Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.


Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.


Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.


Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.


Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.


Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...


Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.


Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!

torsdag 2. august 2018

Gammelt nytt fra feriehagen

Jeg har ikke delt så mye fra feriehagen i år. Tørken og varmen har gitt herlige dager i hagen, men tøffe kår særlig for nyplantede sommerblomster. Med mye åpen jord blir det desto tørrere, selv georginene har tatt seg ekstra god tid i år. Altså ikke mye blomstring fra årets nye håpefulle, og heller ikke så god fart i alle de som er godt etablerte. De fleste bildene i dette innlegget er tatt i første halvdel av juli.


Jeg har vannet nesten hver kveld, men så er det jo rimelig tørt de periodene jeg ikke er innom. Nabohelp er aktivisert, men bare for noen få utvalgte - det får jo være måte på, selv om naboen nesten har hatt plenklippefri i år.

Det er med andre ord bare å skru av frodighetsønsket for i år, og heller nyte temperatur og oppholdsvær. Og noe blomstring har det jo blitt, uansett.


En av mine dårlige samvittigheter, klaterosen (Rosa 'Blaze Superior'), har vært svært generøs i år, selv om den står i sørveggen der det først blir vannmangel. Ikke har jeg vannet den heller. Samvittigheten skyldes imidlertid at den verken ble beskåret eller gjødslet i vår.


Også Duftskjærsminen (Philadelphus) - dessverre en feilvare som *ikke* dufter - har blomstret rikt. Den lyser skikkelig opp i hagen mens det står på.


Jeg fikk ekstremt høy spireprosent på Zinnia i år. Noen planter ble gitt bort, men et par pynter opp i krukker i feriehagen. Jeg glemte å toppe småplantene, derfor kommer forgreiningen i seneste laget, men sesongen ser jo ut til å bli lang nok til at en saktevoksende plante som denne rekker å utvikle seg. Jeg liker godt denne frøblandingen som gir nokså duse farger.


Orkidéprimulaen (Primula vialii) er visst en gjenganger her på bloggen, det er fordi den er så fin! Det er nå omtrent 5 år siden frøene spirte, og 2 år siden den ene planten ble delt. Det ser ut til at jeg kan dele enda en gang til neste år, og det gleder jeg meg til for Primula er jo så fin i gruppe. Det er forøvrig kommet to nye sorter Primula i feriehagen, begge fra frø og begge ser ut til å blomstre rundt juli. Dette er en slekt med stor variasjon og som det er veldig lett å så selv!


Til slutt, det tørre været har gitt færre snegler, men også færre insekter. Jeg tror det er første sesong at Voksklokken (Kirengeshoma) ikke er blitt bespist av avkommet fra et eller annet insekt som tydeligvis digger å legge sine egg på nettopp denne planten. Halvparten av bladene pleier nemlig å være gjenomhullet, men ikke i år. Ihvertfall ikke ennå :)

Fin august ønskes!

onsdag 11. juli 2018

Fugler på bybalkongen

Byens fjærkledde løse fugler er nysgjerrige vesener som ikke spør om lov før de svinger innom en balkong. Grønne vekster, åpen jord, eller kanskje noe pynt som skinner er nok til å lokke dem inn.

De siste ukene har jeg følt meg så heldig med en syngende svarttrost med stamsted like utenfor hjemmekontorvinduet mitt. Verdens vakreste sang, helt magisk å høre på. Men det falt meg ikke inn at fuglen også kunne ta turen innom Skyggebalkongen.


Nå vet jeg jo ikke om det er svarttrosten som sparket ut en mengde jord fra en av pottene på balkongbordet. Det finnes naturligvis rimelig menneskevante skjærer og byduer i området, og sikker en mengde andre arter også. Og når sant skal sies er det sjelden at de besøker meg. Kanskje finner jeg jord på balkonggulvet en eller to ganger i løpet av sesongen, og da kan man nok ikke klage.


Potter med åpen jord er nok mest interessant for de bevingede. Enten de leter etter mat i jorden, eller bruker tørr jord til å pusse fjærdrakten. De har sikkert en lang liste med gangbare unnskyldninger.

I mitt tilfelle var det krukken med Dahlia som fristet. Selv om det er litt grønt, dekker det ikke jorden ennå. De øvrige krukkene er stort sett dekket med planter.

Så, jeg fant noen pyntestein jeg hadde liggendde, og dekket jorden. Det holder kanskje litt på fuktigheten også, så kanskje jeg bør bruke disse fast, uavhengig av fuglebesøk?


Sommerazaleaen over tørket nesten ihjel sist jeg var i feriehagen. Det er ingenting grønt over selve potten, men i enden av nokså lange hengende stengler. Det kommer nye skudd på stengelen, så kanskje blir det grønnere etter hvert, men enn så lenge gjør det seg med litt stein her også.


Så gjenstår det å se om pyntesteinene er så glatte og skinnende at de tiltrekker enda flere og større fugler...

Fin juli-uke! :)

mandag 2. juli 2018

Full sommer i skyggen

Selv om utvalget er begrenset, er det en helt ok sesong her på Skyggebalkongen. De fleste plantene har kommet seg igjen etter at jeg returnerte fra feriehagen sist, og selv om blomstringen blir heller beskjeden, er det ihvertfall hyggelig å rusle ut på balkongen for å vanne eller inspisere frodig planter.


Mest grønt, og det er heller ikke godt å si om knoppene rekker å åpne seg før min neste tur til feriehagen. I dette varme sommerværet må man vel bare godta at enkelte planter blir slitne lenge før sommeren tar slutt.


Prydtobakken er på topp nå og denne sorten ble heldigvis ikke like stor som ved tidligere forsøk. Vanvittig voksekraft i prydtobakken, og foreløpig ingen skadedyr så bladene bidrar sterkt til frodigheten. Blomstene er passe rosa, og hvite nok til at de synes mot den mørke teglsteinsveggen i skyggen. Jeg har generelt bommet litt på blomsterstørrrelser og fargevalg i år. Det går nemlig mest i duse farger og små blomster, som nok er bedre egnet for nærsynthaging. Godt at det ikke er store avstander på Skyggebalkongen...


Zinnia er kommet i blomst, og etter en med limegrønne blomster, passer det fint med en litt mer knall. Jeg sådde en relativt dus fargeblanding, så det er spennende med hver nye plante som kommer i blomst.


Petuniaene holder koken, de virker litt annerledes enn tidligere år, litt mer rosa enn tiltenkt, og jeg synes blomstene er litt større. Men de er ihvertfall friske og fine, og foreløpig er det ikke kommet lus. Jeg regner nesten med besøk, men hvis det kan vente til august er det jo fantastisk.


Denne knoppen tilhører Duftklinten (Amberboa moschata), en plante jeg aldri har dyrket, og som jeg vel heller ikke kommer til å gjenta. Men uansett er det spennende å sjekke den første blomsten, det går litt tregt så kanskje jeg rekker noen dager i feriehagen før denne åpenbarer seg.

Plutselig ble det juli, og det kjennes som om sommeren har vart i mange måneder allerede, og at resten av sesongen er en ren bonus. O' lykke!

torsdag 14. juni 2018

Oi, så kjapp frølevering!

Da Amaryllisen blomstret i mai, pollinerte jeg den i håp om å lage frø. Og jammen ble det frø!

I går kjentes det litt som om noen kikket på meg fra vinduskarmen, og jammen er allerede frøhusene i ferd med å åpne seg! Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at frøene ville trenge flere måneder for å modnes, kanskje fordi man jo normalt høster om høsten og ikke i juni.


Begge blomstene dannet frøhus, og på hvert av de tredelte frøhusene har en del sprukket opp. Jeg trodde at frøhusskallet skulle bli vissent og brunt, men det er fortsatt grønt, riktignok litt tørt. De frøene som kan sees ser mørkebrune ut og er sannsynligvis modne. Kanskje drysser de ut når som helst, og jeg er dermed litt usikker på når høstingen må skje; for det kan jo tenkes at de frøene som ennå ikke kan sees ikke er modne. Men - trenger jeg ti frø, eller vil jeg ha hundre? Det greier seg nok med ti, ja...

Hensikten med dette lille prosjektet er jeg neimen ikke sikker på. Jeg leste at Amaryllus ikke er helt frøekte, men at man kan få fram nye sorter ved å kryssplollinere. Nå hadde jo jeg bare én sort å leke med, så avkommet får neppe større avvik. Dessuten tar det fire-fem år før nye planter blomstrer. Så ja, dette er vel egentlig ett av de mange prosjektene mine som har fint lite for seg, men som det likevel er morsomt å kjøre på med.

På Skyggebalkongen knoppes det nå, så til helgen håper jeg at jeg kan dele noen blomster :)

Fin ukeslutt!

mandag 11. juni 2018

Status etter to ukers hete uten vanning

Sommeren har inntatt landet og mange hager står nå frodige med blomstring litt foran skjema, til tross for langvarig tørke. Skyggebalkongen er et unntak, og denne bloggen er sannsynligvis det eneste stedet du i disse dager blir servert visne planterester.

Etter to uker i feriehagen var forventningene godt under pari da jeg returnerte til bybalkongen. Med uvanlig varmt sommervær og null nedbør, og ingen vannehjelp, hadde jeg god grunn til å frykte det verste. Normalt er det null problem å forlate balkongen uten vanning så tidlig i sesongen. Mai er vanligvis småkjølig her i skyggen, og de små plantene trenger lite vann i starten. En regnskur når  ikke krukkene på den overbygde balkongen, men de som står ytterst kan nok glede seg over noen skvetter fra rekkverket, ihvertfall hvis det styrtregner og det er litt vind fra nord-øst.


Til min store overraskelse stod det faktisk bra til liv! Jorden var naturligvis knusktørr, men i de fleste krukkene så det helt greit ut! Litt rart at de nærmest rekkverket hadde greid seg dårligst, men det skyldes sannsynligvis at de får mest trekk og sol, og tørker opp raskest.


En krukke med Zinnia var blant de uheldige. Kun to planter i krukken, og begge nær døden. Den ene er det håp for, den andre ikke.


Like ved stod en annen Zinnia og struttet som bare det! Det er rart hvor stor forskjell det kan bli mellom nære naboer.


De som hadde greid seg aller best var nok Petunia, hjemmedyrket på kjøkkenbenken i vår. De stod i full blomst, og har akkurat blitt store nok til å ligge bittelitt utover rekkverket. De har ikke tørket ut, og det beste av alt, de har ennå ikke fått verken lus eller andre skadedyr. Jeg kan ikke hindre at de får besøk i løpet av sesongen, som de pleier, men det er helt topp om de nevnte gjestene drøyer til fellesferien.


Sommerazaleaene struttet derimot ikke. De sørgelige restene kunne ikke vært slappere. Men tro det eller ei, tre dager senere har et par av disse tatt til vett og vendt tilbake til livet, dog i en noe forkommen versjon, men disse setter normalt nye skudd fra stengelen. For de fleste plantene er imidlertid alt håp ute.


Inne er det enda dårligere stilt, siden håpet jo er ute, eller hvordan var det nå igjen... Dette er de sørgelige restene av Prydtobakk som jeg hadde til overs og tenkte jeg kunne plante ut for å erstatte døde planter. Men den gang ei... Livredning har hittil ikke hatt noen effekt. Game over...

Alle bildene er tatt for 3 dager siden. Fantastisk gøy å se hva litt vanning og omtanke gjør med frodigheten på så kort tid! Det er definitivt spennende med balkong :)

onsdag 6. juni 2018

Forsommer i feriehagen

Det har vært en fantastisk start på sesongen, og selv om det er veldig tørt greier de fleste plantene seg bra. Det vil si, de som overlevde fjorårets flom tåler sannsynligvis det meste. Jeg har ikke ferie, men er innom en tur for å ta det viktigste av luking, prikling og planting. Jeg vet jo at neste gang jeg er innom vil alt ugresset ha tatt overhånd igjen, men sånn er det med avstandshaging.


Varmen gjør at mange planter blomstrer kort og hektisk. Orientvalmuene står flotte nå. De skulpturelle stenglene er nesten like flotte som selve blomstene. Kjekt å se disse i blomst, for ofte får jeg bare med meg at den siste blomsten faller til bakken. De står ganske kort i år, antar at det skyldes tørken.


Det er sol i hagen det meste av dagen, hele uken lang. Kjekt å ta en økt akkurat når det passer, uten å tenke på vær og vind.


Det er ikke så mye farger ennå, men akeleiene er flotte i år, og blomster rikt. Den rosa er en fylt Klematisakeleie.


Og denne er en som har sådd seg selv og i år er blitt ganske stor.


Syrinene har mindre blomstring enn vanlig, men fluffy og sommerlig blir det jo uansett. Jeg angrer ennå på at jeg har plantet nye kultivarer istedet for de gammeldagse som jo dufter mye bedre. Tror likevel ikke at jeg skal plante flere busker i hagen.


Jeg har flere sorter dagliljer, flere sådd fra frø. Noen av dem er ekstra blomsterrike i år, mens andre knapt har satt knopper. Det er neimen ikke lett å forstå hva som trigger hva...


En av årets gleder er en gruppe Primula som ble sådd i fjor og som inntil videre får pynte opp i sørenden av georginebedet. Det er blomstring på gang, og det er kjekt med Primula som blomstrer til litt ulike tider. Denne er jeg ekstra spent på fordi jeg ikke er sikker på verken farge eller høyde. Det ser ut til å bli litt rødt...


Allium har jeg en del av, Pipeløken over er den mest spennende. Jeg spiser den når jeg kommer på det, men må innrømme at den stort sett får stå i fred.


Gressløken pynter godt opp nå som den blomstrer. Tuene har stått så lenge at de er begynt å breie seg litt, og jeg skal nok fjerne noen av dem, men ellers synes jeg det er rart at ikke flere har blomstrende gressløk i staudebeddet :)


En hovedoppgave nå har vært å sette georgineknollene. Jeg fordriver dem ikke, men planter ut i slutten av mai. I år kunne det vært gjort mye tidligere. Selv om det er lite snegler, tok det ikke mange timene før det første skuddet var spist opp, så nå står krukkene under oppsyn på en terrasse. De greier seg bedre mot sneglegnafs når stenglene har blitt kraftigere.


Flere sorter takket for seg i fjor da det var altfor vått. Trist å ta farvel med favoritter, men når den overvintrede knollen veier type 2 gram, skjønner også jeg at det er bedre å fokusere på de som faktisk greide seg. Det er de lave sortene som har klart seg dårligst, jeg kjøper nok inn erstatninger etter hvert, men det har ingen hast.


Og så senker forsommernatten seg over feriehagen. Nå returnerer jeg snart til Skyggebalkongen. Det blir farlig spennende å sjekke hvordan alle plantene har greid seg i 2 uker uten vanning i 30 grader. Det blir nok snørr og tårer og noen dramatiske forsøk på livredning.

Akk ja, umulig å være to steder samtidig, og enda vanskeligere er det å forutse intens sommer allerede i mai...