onsdag 11. juli 2018

Fugler på bybalkongen

Byens fjærkledde løse fugler er nysgjerrige vesener som ikke spør om lov før de svinger innom en balkong. Grønne vekster, åpen jord, eller kanskje noe pynt som skinner er nok til å lokke dem inn.

De siste ukene har jeg følt meg så heldig med en syngende svarttrost med stamsted like utenfor hjemmekontorvinduet mitt. Verdens vakreste sang, helt magisk å høre på. Men det falt meg ikke inn at fuglen også kunne ta turen innom Skyggebalkongen.


Nå vet jeg jo ikke om det er svarttrosten som sparket ut en mengde jord fra en av pottene på balkongbordet. Det finnes naturligvis rimelig menneskevante skjærer og byduer i området, og sikker en mengde andre arter også. Og når sant skal sies er det sjelden at de besøker meg. Kanskje finner jeg jord på balkonggulvet en eller to ganger i løpet av sesongen, og da kan man nok ikke klage.


Potter med åpen jord er nok mest interessant for de bevingede. Enten de leter etter mat i jorden, eller bruker tørr jord til å pusse fjærdrakten. De har sikkert en lang liste med gangbare unnskyldninger.

I mitt tilfelle var det krukken med Dahlia som fristet. Selv om det er litt grønt, dekker det ikke jorden ennå. De øvrige krukkene er stort sett dekket med planter.

Så, jeg fant noen pyntestein jeg hadde liggendde, og dekket jorden. Det holder kanskje litt på fuktigheten også, så kanskje jeg bør bruke disse fast, uavhengig av fuglebesøk?


Sommerazaleaen over tørket nesten ihjel sist jeg var i feriehagen. Det er ingenting grønt over selve potten, men i enden av nokså lange hengende stengler. Det kommer nye skudd på stengelen, så kanskje blir det grønnere etter hvert, men enn så lenge gjør det seg med litt stein her også.


Så gjenstår det å se om pyntesteinene er så glatte og skinnende at de tiltrekker enda flere og større fugler...

Fin juli-uke! :)

mandag 2. juli 2018

Full sommer i skyggen

Selv om utvalget er begrenset, er det en helt ok sesong her på Skyggebalkongen. De fleste plantene har kommet seg igjen etter at jeg returnerte fra feriehagen sist, og selv om blomstringen blir heller beskjeden, er det ihvertfall hyggelig å rusle ut på balkongen for å vanne eller inspisere frodig planter.


Mest grønt, og det er heller ikke godt å si om knoppene rekker å åpne seg før min neste tur til feriehagen. I dette varme sommerværet må man vel bare godta at enkelte planter blir slitne lenge før sommeren tar slutt.


Prydtobakken er på topp nå og denne sorten ble heldigvis ikke like stor som ved tidligere forsøk. Vanvittig voksekraft i prydtobakken, og foreløpig ingen skadedyr så bladene bidrar sterkt til frodigheten. Blomstene er passe rosa, og hvite nok til at de synes mot den mørke teglsteinsveggen i skyggen. Jeg har generelt bommet litt på blomsterstørrrelser og fargevalg i år. Det går nemlig mest i duse farger og små blomster, som nok er bedre egnet for nærsynthaging. Godt at det ikke er store avstander på Skyggebalkongen...


Zinnia er kommet i blomst, og etter en med limegrønne blomster, passer det fint med en litt mer knall. Jeg sådde en relativt dus fargeblanding, så det er spennende med hver nye plante som kommer i blomst.


Petuniaene holder koken, de virker litt annerledes enn tidligere år, litt mer rosa enn tiltenkt, og jeg synes blomstene er litt større. Men de er ihvertfall friske og fine, og foreløpig er det ikke kommet lus. Jeg regner nesten med besøk, men hvis det kan vente til august er det jo fantastisk.


Denne knoppen tilhører Duftklinten (Amberboa moschata), en plante jeg aldri har dyrket, og som jeg vel heller ikke kommer til å gjenta. Men uansett er det spennende å sjekke den første blomsten, det går litt tregt så kanskje jeg rekker noen dager i feriehagen før denne åpenbarer seg.

Plutselig ble det juli, og det kjennes som om sommeren har vart i mange måneder allerede, og at resten av sesongen er en ren bonus. O' lykke!

torsdag 14. juni 2018

Oi, så kjapp frølevering!

Da Amaryllisen blomstret i mai, pollinerte jeg den i håp om å lage frø. Og jammen ble det frø!

I går kjentes det litt som om noen kikket på meg fra vinduskarmen, og jammen er allerede frøhusene i ferd med å åpne seg! Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at frøene ville trenge flere måneder for å modnes, kanskje fordi man jo normalt høster om høsten og ikke i juni.


Begge blomstene dannet frøhus, og på hvert av de tredelte frøhusene har en del sprukket opp. Jeg trodde at frøhusskallet skulle bli vissent og brunt, men det er fortsatt grønt, riktignok litt tørt. De frøene som kan sees ser mørkebrune ut og er sannsynligvis modne. Kanskje drysser de ut når som helst, og jeg er dermed litt usikker på når høstingen må skje; for det kan jo tenkes at de frøene som ennå ikke kan sees ikke er modne. Men - trenger jeg ti frø, eller vil jeg ha hundre? Det greier seg nok med ti, ja...

Hensikten med dette lille prosjektet er jeg neimen ikke sikker på. Jeg leste at Amaryllus ikke er helt frøekte, men at man kan få fram nye sorter ved å kryssplollinere. Nå hadde jo jeg bare én sort å leke med, så avkommet får neppe større avvik. Dessuten tar det fire-fem år før nye planter blomstrer. Så ja, dette er vel egentlig ett av de mange prosjektene mine som har fint lite for seg, men som det likevel er morsomt å kjøre på med.

På Skyggebalkongen knoppes det nå, så til helgen håper jeg at jeg kan dele noen blomster :)

Fin ukeslutt!

mandag 11. juni 2018

Status etter to ukers hete uten vanning

Sommeren har inntatt landet og mange hager står nå frodige med blomstring litt foran skjema, til tross for langvarig tørke. Skyggebalkongen er et unntak, og denne bloggen er sannsynligvis det eneste stedet du i disse dager blir servert visne planterester.

Etter to uker i feriehagen var forventningene godt under pari da jeg returnerte til bybalkongen. Med uvanlig varmt sommervær og null nedbør, og ingen vannehjelp, hadde jeg god grunn til å frykte det verste. Normalt er det null problem å forlate balkongen uten vanning så tidlig i sesongen. Mai er vanligvis småkjølig her i skyggen, og de små plantene trenger lite vann i starten. En regnskur når  ikke krukkene på den overbygde balkongen, men de som står ytterst kan nok glede seg over noen skvetter fra rekkverket, ihvertfall hvis det styrtregner og det er litt vind fra nord-øst.


Til min store overraskelse stod det faktisk bra til liv! Jorden var naturligvis knusktørr, men i de fleste krukkene så det helt greit ut! Litt rart at de nærmest rekkverket hadde greid seg dårligst, men det skyldes sannsynligvis at de får mest trekk og sol, og tørker opp raskest.


En krukke med Zinnia var blant de uheldige. Kun to planter i krukken, og begge nær døden. Den ene er det håp for, den andre ikke.


Like ved stod en annen Zinnia og struttet som bare det! Det er rart hvor stor forskjell det kan bli mellom nære naboer.


De som hadde greid seg aller best var nok Petunia, hjemmedyrket på kjøkkenbenken i vår. De stod i full blomst, og har akkurat blitt store nok til å ligge bittelitt utover rekkverket. De har ikke tørket ut, og det beste av alt, de har ennå ikke fått verken lus eller andre skadedyr. Jeg kan ikke hindre at de får besøk i løpet av sesongen, som de pleier, men det er helt topp om de nevnte gjestene drøyer til fellesferien.


Sommerazaleaene struttet derimot ikke. De sørgelige restene kunne ikke vært slappere. Men tro det eller ei, tre dager senere har et par av disse tatt til vett og vendt tilbake til livet, dog i en noe forkommen versjon, men disse setter normalt nye skudd fra stengelen. For de fleste plantene er imidlertid alt håp ute.


Inne er det enda dårligere stilt, siden håpet jo er ute, eller hvordan var det nå igjen... Dette er de sørgelige restene av Prydtobakk som jeg hadde til overs og tenkte jeg kunne plante ut for å erstatte døde planter. Men den gang ei... Livredning har hittil ikke hatt noen effekt. Game over...

Alle bildene er tatt for 3 dager siden. Fantastisk gøy å se hva litt vanning og omtanke gjør med frodigheten på så kort tid! Det er definitivt spennende med balkong :)

onsdag 6. juni 2018

Forsommer i feriehagen

Det har vært en fantastisk start på sesongen, og selv om det er veldig tørt greier de fleste plantene seg bra. Det vil si, de som overlevde fjorårets flom tåler sannsynligvis det meste. Jeg har ikke ferie, men er innom en tur for å ta det viktigste av luking, prikling og planting. Jeg vet jo at neste gang jeg er innom vil alt ugresset ha tatt overhånd igjen, men sånn er det med avstandshaging.


Varmen gjør at mange planter blomstrer kort og hektisk. Orientvalmuene står flotte nå. De skulpturelle stenglene er nesten like flotte som selve blomstene. Kjekt å se disse i blomst, for ofte får jeg bare med meg at den siste blomsten faller til bakken. De står ganske kort i år, antar at det skyldes tørken.


Det er sol i hagen det meste av dagen, hele uken lang. Kjekt å ta en økt akkurat når det passer, uten å tenke på vær og vind.


Det er ikke så mye farger ennå, men akeleiene er flotte i år, og blomster rikt. Den rosa er en fylt Klematisakeleie.


Og denne er en som har sådd seg selv og i år er blitt ganske stor.


Syrinene har mindre blomstring enn vanlig, men fluffy og sommerlig blir det jo uansett. Jeg angrer ennå på at jeg har plantet nye kultivarer istedet for de gammeldagse som jo dufter mye bedre. Tror likevel ikke at jeg skal plante flere busker i hagen.


Jeg har flere sorter dagliljer, flere sådd fra frø. Noen av dem er ekstra blomsterrike i år, mens andre knapt har satt knopper. Det er neimen ikke lett å forstå hva som trigger hva...


En av årets gleder er en gruppe Primula som ble sådd i fjor og som inntil videre får pynte opp i sørenden av georginebedet. Det er blomstring på gang, og det er kjekt med Primula som blomstrer til litt ulike tider. Denne er jeg ekstra spent på fordi jeg ikke er sikker på verken farge eller høyde. Det ser ut til å bli litt rødt...


Allium har jeg en del av, Pipeløken over er den mest spennende. Jeg spiser den når jeg kommer på det, men må innrømme at den stort sett får stå i fred.


Gressløken pynter godt opp nå som den blomstrer. Tuene har stått så lenge at de er begynt å breie seg litt, og jeg skal nok fjerne noen av dem, men ellers synes jeg det er rart at ikke flere har blomstrende gressløk i staudebeddet :)


En hovedoppgave nå har vært å sette georgineknollene. Jeg fordriver dem ikke, men planter ut i slutten av mai. I år kunne det vært gjort mye tidligere. Selv om det er lite snegler, tok det ikke mange timene før det første skuddet var spist opp, så nå står krukkene under oppsyn på en terrasse. De greier seg bedre mot sneglegnafs når stenglene har blitt kraftigere.


Flere sorter takket for seg i fjor da det var altfor vått. Trist å ta farvel med favoritter, men når den overvintrede knollen veier type 2 gram, skjønner også jeg at det er bedre å fokusere på de som faktisk greide seg. Det er de lave sortene som har klart seg dårligst, jeg kjøper nok inn erstatninger etter hvert, men det har ingen hast.


Og så senker forsommernatten seg over feriehagen. Nå returnerer jeg snart til Skyggebalkongen. Det blir farlig spennende å sjekke hvordan alle plantene har greid seg i 2 uker uten vanning i 30 grader. Det blir nok snørr og tårer og noen dramatiske forsøk på livredning.

Akk ja, umulig å være to steder samtidig, og enda vanskeligere er det å forutse intens sommer allerede i mai...