Litt om keramiske krukker

Jeg pleier ikke å være så nøye med å rengjøre verken plastpotter eller keramiske krukker. Så lenge jeg ikke har hatt alvorlige plantesykdommer (hva skulle det være?) på Skyggebalkongen, blir det til at jeg bare fjerner gammel jord og børster kjapt over uten å bruke vann.

Men når det gjelder keramiske krukker, og terracotta har jeg en del av, bør man bruke litt vann. Fyller du jord i en tørr krukke vil krukken faktisk konkurrere litt med plantene om å trekke fukt ut av jorden - særlig i starten, men også i tørre perioder senere i sesongen.

Har du mulighet til det, kan terracottapottene legges i vann i flere timer. Dette er særlig viktig før du planter i nyinnkjøpte krukker, med mindre de er glasserte på innsiden. Alternativt kan du sette en plastpotte oppi, og plante i den, men de fleste plantene vil nok foretrekke litt større jordvolum. Keramiske krukker har evnen til å magasinere både vann og temperatur, omtrent som jorden, men uten kontakt mellom jord og krukke får jo ikke planten glede av den egenskapen.

Planter i keramiske potter må vannes oftere også senere i sesongen, fordi krukken også forbruker vannet. Mindre krukker må derfor ha nesten kontinuerlig tilsyn. Det kan være greit å sette krukkene i et kar med vann istedet for bare å vanne oppå jorden - sånn at også krukken får trekke godt med vann, eller å vanne ekstra grundig ihverfall noen ganger i løpet av sesongen. Dette bør særlig gjøres før du reiser bort, når keramikken først er mettet på fukt, tar det lengre tid før jorden tørker opp.

Har du tips og erfaringer med keramiske potter og krukker?

Dahliaprosjektet: tenåringer!

Det er faktisk bare snaue 5 uker siden frøene ble sådd, men plantene er allerede klare for ompottng. Her kommer en helt fersk oppdatering fra Dahliaprosjektet mitt hvor fokus er på ulikhetene, og den fineste planten kan risikere å bli masseprodusert for feriehagen :)

Det står bra til med de fleste av de 16 plantene. "De fleste" betyr at noen få er blitt litt slengete, mer om det senere i denne oppdateringen.

Veksten har vært upåklagelig for alle 16, og for nesten en uke siden ble 'MarJe', 'ElseT', Landsbyliv', 'Turid', 'Stein', 'Ruthe', 'Marit Helene' og 'Bille' toppet. Med unntak av sistnevnte, er dette omtrent de samme som har vært størst helt siden prikling, så veksten har vært nokså jevn. I dag (etter fotografering) ble også 'Randine', 'Villrose', 'Hagen vår' og 'Martin' toppet.

Da gjenstår bare pusslingene 'Maria', 'KariK', 'RitaLita' og 'New Dawn'. Disse er for små til å toppes, siden jeg gjerne vi ha bladpar nummer to godt etablert før det klippes. Hensikten med å toppe er så klart å få flere skudd enn kun toppskuddet, da busker Dahlia seg og gir etter hvert rikere blomstring. Akkurat i dette prosjektet burde jeg kanskje bare la toppskuddet dure på sånn at jeg raskere får se den første blomsten, men toppingen gir forhåpentligvis også kraftigere stengel istedet for at planten vokser mest i høyden. Det kan et stykke på vei redusere plassproblemet som før eller senere vil oppstå. Planter med kraftigere stengel greier seg dessuten bedre uten støtte.

'MarJe' har allerede satt nye skudd etter toppingen, og det har også 'ElseT' som sees like bak (bildet over).

I forrige oppdatering fokuserte jeg på de ulike fargene på stammene. Ca halvparten så ut til å få rødere stilker. Nå er forskjellen enda tydeligere, på bildet over sees 'Landsbyliv' til venstre (grønn) og 'ElseT' til høyre (rød). Flere av dem som så ut til å bli røde har endt opp med en farge midt i mellom, men kanskje vil det endre seg senere.

Jeg vet fra før at Dahlia med rødlig bladverk ikke er like attraktive for sneglene, betyr det at rød stilk også får stå fred? Eller betyr rød stilk at blomstene får mørkere farge? Dette blir det spennende å finne ut mer om!

Røde (5): 'MarJe', 'ElseT, 'Turid', 'Marit Helene' og 'New Dawn'.
Nokså røde (2): 'Stein', 'Ruthe'.
Grønne (5): 'Landsbyliv', 'Randine', 'Hagen Vår', 'Maria' og 'Martin'.
Rød tendens (4): 'Bille', 'KariK', 'Villrose' og 'RitaLita'.

Og så, over til bladformen! Det er ikke nevneverdig forskjell på bladfarge, men kanskje det er for tidlig å konkludere. Litt forskjell på bladformen er det imidlertid, noen har nokså glatte kanter, mens andre er mer taggete, og noen med mer definert bladspiss.

Bildet over viser 'Maria' med nokså jevn bladkant og generelt en kanskje litt kjedelig bladform uten tydelige nerver.

Bildet over viser 'Hagen vår' som har en litt annerledes bladspiss, samt nokså jevn bladkant men antydning til tagger.

Og så, bildet over viser 'MarJe' som har tydelig markerte tagger, men også en type bladdeformasjon som noenganger dukker opp på Dahlia. Jeg er litt usikker på hvorfor en sånn "tommel" vokser ut, kanskje det er to bladanlegg som er vokst sammen? Det betyr imidlertid ikke at alle bladene på 'MarJe' kommer til å se sånn ut.

Bildet over viser 'Landsbyliv' med sin klart definerte bladform. Foreløpig er det forresten kun 'Landsbyliv' som har mistet frøbladene sine. Det betyr vel at planten ialle fall har blitt ungdom :)

Bildet over viser bladformen hos 'Stein'. Fint definert, og med bladspiss som verken er butt eller så spiss som hos 'Hagen vår' (se 3 bilder opp). Legg også merke til at bladet til høyre er uten tagger, selv om det ikke er frøblad. Når forskjellen er så stor fra 1. til 2. sett karakterblad, kan det jo bli ytterligere forskjell til 3. karakterblad som ennå ikke har sett dagens lys p.g.a. toppingen.

Denne lille buskveksten er Dahlia 'KariK'. Den voksr bra med to hovedstammer fra basis, men vokser nesten ikke i høyden. Jeg har forhåpninger om at denne ikke vil bli over meteren høy sånn som planten frøene er tatt fra...

Slengeren over heter D. 'Martin'. Dette er dessverre en av de som muligens ikke blir med veldig mye lenger. 'Martin' la seg først over 'Maria', før han forbarmet seg over 'KariK'. Endelig ser det ut til at planten makter å rette seg litt opp, men en så slengete stengel vil neppe kunne bære en voksen plante uten hjelp. Jeg drøyer en uke eller to - undre har skjedd før her på kjøkkenet...

Her er 'New Dawn' (bildet over), hun har vokst veldig bra etter at hun ble reddet ut av mørkelagt jordkasse (ref forrige rapport). Det er litt artig med de 3 (!) bladene som vokser like over frøbladene, kan det være et sideskudd, selv om Dahlia normalt ikke vokser på denne måten? Blir det to hovedstengler også her? Legg også merke til at det ene bladet har fått en sånn "tommel" som 'MarJe' (5 bilder opp). Neste helg er det nok lettere å se hvorfor det bladsettet består av 3 og ikke 2 blader.

Og til slutt i denne oppdateringen, lille 'RitaLita'. Hun er for svak til å bære sin egen vekt stakkars. Hun henger nok i en tynn tråd, bokstavlig talt.

Det er faktisk tid til å potte om i alle fall de største plantene, flere har små hvite røtter som titter fram under potten, og 7 cm potte gir jo uansett ikke nok jordvolum til at plantene kan utvikle gode røtter som etter hvert skal danne knoller. Uten knollene er det jo ikke mulig å overvintre Dahlia, og da hjelper det lite om prosjektet ender med de vakreste georgineblomstene som verden noen gang har sett :)

Å kaste ut 'Martin' og 'RitaLita' sitter naturligvis langt inne, det blir litt som å stemme ut de svakeste helt til vi sitter igjen med én vinner, og det var jo ikke meningen. Det blir ny oppdatering neste søndag, da regner jeg med at det er enda tydeligere forskjell på sterk og svak.

Sesongåpning med flagg og korpsmusikk

Gratulerer med dagen!

Ja, det er jo ikke plass til så mange korpsmusikanter her på Skyggebalkongen, men et flagg gikk ihvertfall greit. Men viktigst av alt, de aller fleste plantene flyttet ut i går kveld - hurra! :)

Det er såpass gode nattetemperaturer nå, at jeg dropper herdingen. De få frokostsolstrålene får de tåle. Og første morgen ble heller grå.

En kjapp vareopptelling:
8 Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum)
11 Praktpetunia (Petunia 'Flambe Cascade')
3 Frøkenhatt (Zinna 'Queen Lime Red')
13 Atlasblomst (egne frø av Godetia 'Fruit Punch Mixed')
1 Hakelilje (Crinum powellii)
3 Hagepoppelrose (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush')
1 Pelargonium 'Dronning Ingrid' (hm, dronningen var ikke tilstede da bildet ble tatt).
6 Grønnrenner (Chlorophytum)

Ennå er ikke de 3 små pottene i melkekurven beplantet. I fjor var det 2 Grønnrenner + varierende innhold i den 3. potten gjennom sesongen. På veggen pleier det dessuten å henge en blå Bacopa, og den er heller ikke på plass ennå.

Skal nok også presse inn noen av Georginene, men 16 stk blir det i alle fall ikke plass til. Og så har jeg flere Pelargoniumer som gjerne skulle ha luftet seg litt, men...

Bugnende blomsterflor fra egen produksjon ble det ikke til nasjonaldagen, men et par Petunia lyser i alle fall opp.

Korpsmusikk ble det heller ikke på balkongen, men for et par uker siden møtte jeg dette lille øvelsestoget i Botanisk hage - et hyggelig bonusøyeblikk på vei til jobb :-)

Håper du har en flott 17. mai!

Lykkelige øyeblikk i feriehagen

Det ble for mange bilder fra siste økt i feriehagen til bare ett innlegg, så her kommer det noen lykkelige oppdagelser og øyeblikk :)

Jeg har aldri før hatt påskekaktus (Rhipsalidopsis), men i påsken i år ville jeg ta igjen, og kjøpte en rød og en hvit. De startet så vidt blomstringen i påskeferien, og nå medio mai var de på sitt fineste! Jeg tror de vil trives i feriehuset, i alle fall så lenge de ikke utsettes for ompotting og andre trusler.

I fjor gjenoppdaget jeg et søtt minne fra oppveksten like ved det som nå er min feriehage - nemlig Engkarsen. Jeg er så glad for at den har etablert seg ved iris- og dagliljebedet, da blir den et viktig vårtegn i hagen!

Denne Pipeløken (Allium fistulosum) plantet jeg ut i fjor. Jeg hadde opprinnelig flere frøplanter, men jeg ventet nok ett år for lenge før jeg turde å sette dem fri. Etter at den kom i jorden vokste den utrolig raskt. Jeg er så glad for at den har greid årets tøffe vinter, det betyr at jeg fortsatt har en litt rar plante i staudebedet, men også at jeg kan oppleve gleden ved å hente inn noe spiselig en gang i blant. Og den er kjempegod! Allerede i påsken var den kommet ganske langt, og nå har den vokst seg riktig flott. Konge i bedet - enn så lenge!

Vår er også å sjekke hvor langt syrinknoppene har kommet. Det varierer jo litt når de blomstrer, men om to-tre uker bør det vel være klart. Jeg har 2 syrinbusker i feriehagen, den på bildet er størst, mens den andre bare har hatt en eneste blomst siden den ble plantet for 4-5 år siden. Det skyldes nok først og fremst varierende klimasoner i samme hage, selv om det neppe er mer enn 10 meter mellom dem.

Du husker kanskje det stakkars epletreet som ble plantet ut i fjor, etter 3-4 år i en liten potte. Det ble kortvarig epletrelykke, for etter bare en uke gnafset rådyr i seg det meste. Nå står den lille stubben som er igjen full av små skudd! Måtte de vokse superraskt, sånn at de rekker så høyt opp at rådyrene ikke når dem! Men det haster - akkurat nå som dyrene har kalvet er de ikke så ofte i feriehagen, men snart kommer hele familien innom... Jeg satte opp noe beskyttelse rundt treet, men rakk ikke å bli ferdig, så det blir spennende å sjekke ståa om noen få uker...

Syrinhortensiaen som skulle stammes opp ble også herjet med av firbente i fjor. Den ene kvisten som pekte rett opp ble "ringbarket". Nå har jeg skåret vekk hele busken bortsett fra en alternativ gren som ikke peker opp men som kanskje kan veiledes litt, samt den skadde grenen. Det kommer nemlig et fint skudd like nedenfor skaden, og kanskje kan det skuddet bli en hovedstamme. Et krokete oppstammet tre er det jo ingen som har vondt av.

Nestsist - en stor glede som knapt kunne sees med det blotte øye. Ja, det ser nok litt snålt ut når jeg studerer bedene på nært hold. På bildet under er det (forhåpentligvis) flotte skudd fra en Clematis Koreana som jeg har prøvd å så fra frø i mange år, og endelig tror jeg fikk en frøplante av i fjor. Jeg kan se at de har vokst på bare 5 dager, så hvis ingen gnafsere ødelegger idyllen, blir dette megabra!

Helt til slutt - en trivelig, liten vaktmester som hjelper til med lukingen. Jeg kan ikke for det, men jeg liker at hagen min er så naturlig som mulig, og da er sneglene et selvfølgelig innslag. I perioder er de slitsomt mange, noen få ganger har de ribbet en nyinnført plante, men andre ganger og i tørt vær, legger jeg ikke merke til dem på flere uker. Jeg kan godt luke et større bed uten å se en eneste en, og i fjor var de kjempegreie og lot det nye georginebedet stå helt i fred. 

Jeg tenker selvsagt at hvis jeg bare later som om de er helt okay, vil de kanskje la georginebedet være i fred i år også ;)

Ok, da blir det ikke feriehage på en stund, men mer blogging fra Skyggebalkongen :)

Forsinket vår i feriehagen

Ja, forsinket der også. Jeg har nettopp returnert til byen og før jeg gyver løs på diverse balkongplanting, blir det litt fra feriehagen. I første runde mest om det som ikke gikk så bra, og så blir det bare lykke i runde 2 :)

Det var god spiring - ihvertfall grei - på det meste som ble sådd inne i påsken. For enkelte sorter ble det faktisk i meste laget, men for andre bare et par frøplanter. I alle fall ble det mye som skulle herdes for så å komme seg ut for godt i sine potter. Grått og vått vær er nok mer ideelt for herding...

... enn for gartneren. At plantene kan komme til å lide drukningsdøden i sine potter, får stå sin prøve. Det kan umulig gå dårligere enn i fjor.

Det ble for mye regn til de helt store grave- og lukejobbene i feriehagen. Det er litt surt når besøkene ikke klaffer med været, men denne gangen tok jo priklingen litt tid, og den foregår helst innendørs.

Sen vår gir endel uventede plantebekjentskap. Den lilla på bildet under er en Hagehyasint (Hyacinthus 'Purple Sensation') og den skal være 25 cm høy. Satte 6 sånne i høst, og i påsken stod de med 5 flotte skudd. Siste dag av påskeferien hadde rådyrene gnafset litt, og jeg tenkte at da var ikke dette noe å satse på. Men så er det altså en slags vanskapt blomst nede i den ene planten. Det mangler vel en stilk der, men kanskje våren var for våt og kald? Eller trenger de en ekstra sesong for å etablere seg?

I et annet bed fant jeg en rar gul blomst. Det nærmeste jeg kommer fargemessig er at det stod små tete-a-tete påskeliljer i dette bedet i fjor. Men påskeliljer ser jo ikke sånn ut, uansett hvor kald våren er. Blomsten peker oppover som en krokus, men jeg har definitivt ikke plantet krokus i et bed hvor jeg unngår alt som rådyrene liker.

I høst fylte jeg georginebedet med løk, vekselbruk skal vite! Men på grunn av den sene våren blomstrer Narcissene først nå. Tidlig sort som skulle blomstre i april, valgt med omhu sånn at bedet skulle være klart for georgineplanting i mai... Sånn ble det ikke i år. Jeg hadde ikke hjerte til å grave dem opp igjen når de stod så fint, og ingen av blomstene viste tegn til å legge inn årene...

Bildet over viser Narcissus 'Fortissimo'. Den under heter Narcissus 'Ice Follies', selv om min muligens er litt blekere. Det ble satt 15 løk av denne, men det ble faktisk 21 blomster - ikke meg i mot :-)

Til høsten skal jeg nok sette Narciss-løkene i et system/rekker som gjør at jeg kan sette de fleste georgineknollene uten å fjerne påskeliljene først.

Denne våren synes jeg også at Ruteliljene (Fritillaria meleagris) er sene, men kanskje er det bare jeg som er utålmodig, og litt skuffet for at jeg ikke får se dem på topp i år. De første var såvidt i gang med blomstringen (bildet under). Perleblomstene var enda mer forsinket, jeg kunne skimte knoppene, men det er nok minst en uke til første blomst. Tror nok jeg har en sen sort, for de blomstret faktisk fint hos naboen...

Det ser litt kaotisk ut på bildet under, et belte fylt med blader av Spaniablåstjerne (ligner litt på engelske Bluebells), ispedd noen Revebjeller, samt noen Ruteliljer. Men her stod flere Gullbusker (Forsythia), som omsider er skåret ned. Nå skal Spaniablåstjernene fjernes, men først skal de få lov til å blomstre. Regner med å trenge et par sesonger for å fjerne alle, og underveis blir det nok sommerblomster og Georginer her. Forresten har jeg aldri sett dem på det fineste - kun resteblomstring, og i år blir det siste mulighet...

Til slutt, en sak som er både litt mislykket og lykkelig :) For "hundre år" siden sådde jeg Kubjelle (Pulsatilla vulgaris). Fikk spiring på 3-4 frø, og plantet ut. Neste år var det ikke tegn til dem, og heller ikke året etter. I fjor fant jeg en dunete stilk som kunne minne litt om Kubjelle, og i år er det altså endelig noe på gang! Jammen tar enkelte planter lang tid! Lykke! Men hvorfor så puslete? I botanisk hage blomstret Kubjellene for uker siden. I feriehagen blir det kanskje en introvert dunsak engang i juni? Jeg setter selvsagt min lit til at denne planten kommer for fullt (og vel så det) til neste år!

Og da skal jeg selvsagt stå på sidelinjen og applaudere, mens "Norsk jegermarsj" flommer ut av ipoden, og naboene strømmer til for å se hva som foregår.

Ha en flott tirsdag, og nyt våren der du er!