fredag 9. desember 2016

Frøtanker

Nei da, men jo da... Jeg, som for flere år siden lovet meg selv at jeg aldri mer skulle røske med meg en eneste frøkapsel, har også i år greid å sikre meg noen kortreiste frø for neste sesong. I kjøkkenskapet dukket det opp et par eggeglass med et visst innhold. Som vanlig hadde jeg glemt å legge ved en liten lapp med navn, med i jord skal de uansett.

Ennå litt grønt i slutten av november.

Det ble også høstet noen frø i feriehagen (selvsagt glemte jeg å høste den viktigste, men tror det finnes noen restefrø i frøarkivet). Aller gjevest er det jo å høste frø her på Skyggebalkongen. Solsikkene fikk det dessverre ikke helt til, men blodbegeren hadde i alle fall én frøballong når jeg bare letet litt. Høstet fine blodbegerfrø i feriehagen også, men det er jo noe med å holde en plante igang på balkongen ved hjelp av frø fra balkongen. Det gjenstår å se om det faktisk finnes frø der inne...


Ellers har jeg som medlem i Blomstervenners klubb tilgang på en fantastisk frøliste. Jeg er litt i tenkeboksen, men noe må jeg nok prøve derfra.

Og i tilfelle du lurer på hvordan det gikk med rosestiklingene fra forrige innlegg - det ble litt varierende utfall. Skal sjekke tilstand og tømme noen av pottene etc i helgen, da finner jeg nok også ut om de mest lovende har greid å sette røtter.

Fin helg så lenge!

søndag 13. november 2016

Nå har jeg gjort noe dumt igjen

Sesongen er på mange måter over og Kong Vinter regjerer her på Skyggebalkongen. Det er egentlig helt greit, for selv om sommerversjonen helt klart er favoritten, er det fint med en pause. Tid til å planlegge neste sesong, men også en anledning til å koble helt av fra det som spirer og gror. Trodde jeg.

For her om dagen skulle jeg rydde i en stor rosebukett. Tjue langstilkede roser hadde pyntet opp i en ukes tid, og det var på tide å luke bort de mest slitne. Og da oppdaget jeg til min overraskelse - og store glede, at det på bare en uke hadde vokst ut store skudd fra svært mange av stilkene! Det var faktisk full vårstemning og lettere kaos der nede i vasen!


Flotte røde roser med ubestemmelig farge. Noen dager er de dyprosa, andre dager nesten røde, og nå på tampen har de jammen slått over til en slags lilla. Det er vel en kombinasjon av blomstens alder og vekslende inne-og-ute-lys. Men disse kan jeg godt tenke meg å se igjen enten som potteroser her på Skyggebalkongen (dream on...) eller i feriehagen!


Så lange og mange nyskudd har jeg aldri sett på stilkroser før - de var der ikke for en uke siden!


Et nysgjerrig hagehjerte er jo bare nødt til å forbarme seg over en sånn vokseglede! Er det mulig å rote sånne skudd, tro? Jeg tror vel ikke at det er så lett å få til, i hvertfall ikke på en kjøkkenbenk, men det er her uforstanden slår inn - for jeg greier jo ikke å la være å prøve...


En fin samling håpefulle - nok til å gjøre Skyggebalkongen om til en hel rosehage! Dreier jeg i tillegg litt på bygården sånn at solen slipper til, kan det bli riktig vakkert!


Siden det må sees som et eksperiment, fant jeg ut at jeg like gjerne kan plante skuddene på litt ulike måter. Noen ble stukket vertikalt, noen på skrått, noen bare lagt horisontalt øverst i jorden, og noen ble plantet helt uten stengel, kun med skuddet. Greier så store og ivrige skudd å sette røtter helt på egenhånd? De må da være programmert til å overleve?


Så startet altså vinterpausen med en fin samling rosestiklinger, hvem skulle vel ha gjettet det for bare et par uker siden? De på bildet er ca halvparten, og alle er pakket inn i plast for å holde på luftfuktigheten. Aner ikke hva som skjer videre, kanskje ingenting. Men noen ganger er denne typen ingenting morsommere enn - ingenting.

Nyt helgen!

torsdag 3. november 2016

Hosta om høsten

Finnes det noen finere fargeklatter i høsthagen enn nettopp Bladlilje (Hosta)? Dette høstlige fyrverkeriet overrasker meg hvert år, eller i hvertfall de årene jeg er så heldig å få det med meg. De gyldne fargene varer nemlig ikke nødvendigvis så mange dager, avhengig av vær og temperatur. I år klaffet det bra med besøket mitt i feriehagen!


Et nærstudie gir de lekreste sjatteringer, med hele skalaen fra grønt til gult og videre til oransj, som snart skal bli brunt.


Ikke alle sortene pyntet like mye opp nå i oktober. Den på bildet over heter 'Big Daddy' og var blant de sprekeste.

Jeg har 3-4 sorter i feriehagen. Hver høst tenker jeg at nå må jeg skaffe meg flere. Flere av plantene er store nok til å deles, sånn sett kan jeg være selvforsynt med nye planter. Jeg tror nok dermed at ett av vårens prosjekter sier seg selv...


Bladliljen er jo flott om sommeren også, særlig etter en regnskur hvor vann har samlet seg på de store bladene. Det er nesten så jeg ser etter en frosk her og der. Jeg har hørt at mange forbinder denne planten med snegler, men hos meg har det aldri vært noe stort problem. At det blir litt smågnafsing kan jeg lett leve med når bare plantene har fått litt størrelse.

Nyt torsdagen!

fredag 21. oktober 2016

Når enden er god...

Her i feriehagen går det mot slutten for både sesongen og for oppholdet mitt. Høstværet har vært helt perfekt, det er jo ganske hyggelig å grave opp knoller og redde inn planter når det er 10-12 grader, sol fra tilnærmet skyfri himmel og nesten vindstille i feriehagen. Jeg vet alt om hvordan det er å grave opp georginene i heftig regnskyll fordi jeg skal reise tilbake til byen neste dag og ikke har noe valg - men altså ikke i år. Årets høst er bare perfekt! Nå er jorden akkurat passe tørr, det er behagelig og hyggelig å tilbringe noen timer ute i hagen nesten hver dag.


Når den første høstbuketten ble plukket inn for en ukes tid siden, glemte jeg at sesongen har vært litt kjip fordi jeg jo ikke har sett noe særlig av årets blomstring før nå. Det er ennå litt restblomstring i hagen, så det blir litt mer å plukke inn en vanlig. Tror jeg - for selv hageeiere glemmer jo så fort.


Hvis jeg senker kameraet litt kan jeg til og med gi deg inntrykk av at hoved-georginebedet ennå er frodig som bare det. Og det er det jo også, med tanke på at det er sen oktober, men egentlig er det relativt flatt og særlig to sorter har lagt seg over alt annet. Jeg er faktisk ikke sikker på om de "overlagte" har blomstret i det hele tatt, men så snart jeg løfter opp knollene vil jeg vel vite litt mer om hvordan det står til. En plante som ikke får nok lys til å blomstre, blir kanskje litt svakere, men trenger jo ikke å dø helt. Og neste år blir det selvfølgelig helt andre boller her i feriehagen!


Det er de gamle, fylte røde som ruver mest. De er vakre og friske, men det er rett og slett for mange av dem. Neste år må de holdes litt adskilt fra resten. Det er mye som skal bli annerledes neste år. Er det ikke fint hvor raskt vi greier å forflytte fokuset, det er tross alt ikke så lenge til neste sesong!

Håper du har fine høstdager der du er, og at helgen uansett blir god!

søndag 16. oktober 2016

Vinterstenging i feriehagen

Jeg er innom feriehagen for å ta et definitivt farvel med sesongen.

2016 ble ikke noe jubelår, men når jeg tenker meg om får jeg nesten tåle det. Det har jo vært mange gleder tidligere år, kanskje dette året rett og slett var en påminnelse om at en feriehage på selvstyr faktisk ikke kan tas for gitt? Plantene kan uansett ikke bebreides for at sommerferien ble en eneste lang regnbyge. De kan heller ikke klandres for at både snegler og rådyr har spist langt mer enn sin tilmålte del. Litt svinn regner jeg jo med hvert år, men ikke så mye som i år.


Ennå er det noe restblomstring i hagen. Selve bedene er overgrodd av gresstuer, brennesle og skvallerkål - 6 uker uten annen oppfølging en plenklipp takket være uunnværlig nabo var ingen vellykket oppskrift. Jeg skal nok luke litt mens jeg er her nå, men hittil har dessverre ikke hagen hatt prioritet - det er mye som skal ordnes også innendørs.

På bildet over ser du Geranium 'Crystal Lake', den har jeg hatt i noen år og den vokser på en sjarmerende måte ved å ikke lage en typisk tue, men heller breie seg generøst utover. De relativt store blomstene blir som små juveler tilsynelatende uten å vedkjenne seg at de alle har felles rot.
 

Jeg har skrevet en del om mitt forsøk på oppstammet Syrinhortensia. Som du ser av bildet over er ikke prosjektet særlig vellykket, nei. Sist vinter ringbarket rådyrene planten som da faktisk hadde opparbeidet seg en nokså stor krone. Ringbarking betyr jo den visse død, men nye skudd kom fra basis. Nå har rådyrene skrapt all barken av hovedskuddet igjen, og den på bildet er nå den friskeste med noen tufsete bladrester i toppen.

Jeg vet jo ikke at det er rådyrene, men tviler sterkt på at det er naboen...


Årets georgine-eventyr fallerte allerede i juli da sommerstormen la hovedbedet flatt før plantene kom i blomst. Andre steder i hagen står litt lavere sorter som har greid seg bedre, men heller ikke de rakk å blomstre nevneverdig da jeg var innom sist. Nå vaier høstbleke vidundere i den kjølige brisen. Det er godt å se at det er liv, men det blir ikke så mye å plukke inn når fargene allerede er nesten borte. Noen planter står faktisk fulle av knopper, men veldig mange sorter ser ut til å ikke ha blomstret i det hele tatt i år. Jeg har forlengst skrudd av fortvilelsesbryteren, og forstår at det beste jeg kan gjøre er å redde inn knollene og håpe på bedre vær til neste sommer. Bokstavelig talt.


Rosa Rugosa 'Hansa' har enkelt flotte blomster nå. Fargene er helt topp, blåstikket skyldes årstiden og at dagslyset er litt under pari. Det er ikke vanlig med så fin blomstring i oktober, så jeg fryder meg litt ekstra over det.


Også tuene med Gressløk blomstrer - jeg tror jammen at det er årets tredje blomstring. Selv om jeg så smått angrer på at jeg plantet Gressløk ut i flere av staudebedene, er det en sjarmerende plante. Hvorfor jeg angrer? Det får jeg komme tilbake til en annen gang.

Det er litt trist når hagesesongen skal avsluttes. Heldigvis er det tørre og relativt varme dager, så jeg kan kose meg med en kaffekopp i hagen, noe det jo ikke ble så mange muligheter til i sommer. Det gjelder å gripe og nyte de små øyeblikkene, de er der ennå, for snart stenges årets sommer for godt.

Fin sndagskveld!