fredag 8. mars 2019

Botanisk hage på Gran Canaria (Bilderas 1 av 2)

Mens jeg venter på at våren skal innta Skyggebalkongen, kan jeg dele noen bilder fra vinterens skrivereise til Playa del Inglés på Gran Canaria. Jeg var der i 3 uker i januar/februar. Alle som har vært i PDI vet at det ikke er så mye å finne på bortsett fra strandliv og restauranter, samt diverse utflukter til resten av øya. Men et vårlengtende hagehjerte kan altså finne litt botanisk påfyll!



For det finnes faktisk to botaniske hager. Den jeg besøkte er den minste og ligger like nedenfor skrenten som strekker seg mellom Playa del Inglés og Maspalomas, tenk midt mellom Hotel Riu Palace Maspalomas (nede ved sanddynene) og San Fernando, på høyde med Yumbo-senteret. Der hvor hovedveien går ned til Maspalomas-sletten er Parque Botánico De Maspalomas (google map) det første du kommer til.



Innlegget er delt i to, og bildene får tale for seg. Jeg har nok notert hva flere planter heter, men det er kanskje ikke så viktig. Noe kjenner du nok igjen.


Det er ikke bare i Norge at gartnere og vaktmestere tøffer seg med støyende blåsere og spylere...


Jeg var overrasket over at en så liten hage kunne inneholde så mye. For den som liker å stanse opp ved de fleste plantene tar det faktisk en god time å få med seg alt.



Det vesle huset over er sannsynligvis en fordekt teknisk innretning.



Jeg knipset selvfølgelig både høyt og lavt. Palmer er fascinerende vekster, men det er jaggu den stripete saken nederst også. Februar byr ikke akkurat på prangende blomstring, men i neste innlegg blir det hvertfall noe mer tropisk blomstring.

God helg så lenge!

mandag 4. februar 2019

Overdådig blomstring i februar

Hva med litt fargeglad blomstring i februar? Altså, dette flotte børstetreet er ikke knipset på Skyggebalkongen, selv om jeg gjerne skulle hatt et par eksemplarer der også. Jeg dro på min årlige skrivereise til varmere strø, og nyter sommer og altså storartet blomstring.


Flaskekosttreet (Callistemon) tilhører flaskebørsteslekten og har såvidt jeg vet opprinnelig utbredelse i Australia, men vokser også i Middelhavsområdet. Den er ikke herdig i Norge, men selges faktisk som sesongplante.


Blomstene er rimelig spektakulære, og det er lett å se hvorfor den kalles "Bottlebrush" i England. Der har treet faktisk blitt dyrket i Kew Gardens siden 1789.


Og om hver enkelt blomst er et flott syn, så er hele treet enda flottere - the more the merrier...


Jeg bor like ved dette treet, og det er nesten umulig å passere uten å stanse opp litt.


Blomstringen varer ikke evig, kostene faller av og pynter både asfalten og parkerte biler. Sannsynligvis varer hovedblomstringen bare et par uker, men  med småblomstring over en lengre periode. Jeg har bodd her mange år, men aldri sett dette treet blomstre så rikt som i år.

onsdag 7. november 2018

Sesongslutt i feriehagen

Ingen bombe akkurat, men jammen er det stor forskjell i hagen i august og november! Jeg er en snartur innom feriehagen for å gjøre klar for vinteren. Kanskje rekker jeg å dele noen flere bilder, men akkurat nå er det Dahlia som gjelder.


For noen år siden hadde jeg omtrent 100 knoller. Den våte sommeren i fjor tok knekken på ganske mange, men aldri så ille at det ikke er godt for noe. Det er mye greiere å håndtere et mindre antall knoller, særlig når hageinteressen generelt er dalende. Også en naturlig greie i november, tenker jeg.

Over ser du hovedgeorginebedet i august, og nedenfor ser du hvordan det så ut før jeg startet jobben med å ryddde.


Årets sesong var mildt sagt fantastisk, det har jeg blogget om tidligere. Den lange tørken så ut til å gi georginene en enorm vekstkraft da de endelig fikk litt regn. Aldri har de vært høyere, aldri mer blomsterrike.


Her er det to ulike sorter som kniver om sollyset. I år var det nærmest umulig å følge stenglene ned til plantenes basis for å sjekke sort. For i hovedbedet holder jeg ennå styr på merkelappene, mens Dahlia som står i ymse bed sannsynligvis ikke engang blir reddet inn for vinteren.


Å grave opp knollene er hvert år et slags punktum for hagesesongen. Samtidig gir det jo en viss glede og håp for kommende sesong, når knollene som reddes inn er faste og fine. Jeg lar de gjerne ligge et par døgn oppå bakken før de reddes inn, så rekker meitemark og andre kryp å krype ut fra gjemmestedene sine. Jeg vet at andre spyler knollene rene for jord, men jeg tror litt på at noe jord fungerer som god beskyttelse, så jeg fjerner bare det som er løst.

Forresten, det blomstrer faktisk her i feriehagen i november. Satser på å dele noen bilder om et par dager. Fin uke så lenge!


søndag 21. oktober 2018

Innendørs blomstring i 6 grader

Blomster er aller best ute, men noen ganger er det flott med en bukett eller to inne, også. Som for eksempel midt i oktober. I feriehagen plukker jeg jo inn blomster fra hagen, men her på bybalkongen er det svært få snittblomster - faktisk ingen.


Så da koser jeg med to flotte premierebuketter. En energisk med orange blomster, og en elegant med blå gladioler. Har hatt to premierer i operaen nå i oktober. Og så kan du lure på om jeg synger eller danser, og så kan jeg svare verken eller... :)


Begge bukettene har stått i godt og vel en uke, og det ser ut til at de følger med inn i neste uke også. Hvis de bare overlever morgendagens store prosjekt, Da skal alle vinduene skiftes ut og kanskje blir det like kaldt inne som ute - seks grader.

Det betyr at mye må ryddes vekk fra balkongen, også. Men jeg har tenkt å overbevise snekkerne om at de kan ta litt hensyn til at det ennå blomstrer ganske fint der ute. Dessuten var tross alt plantene der først...

Fin ny uke til alle!

søndag 9. september 2018

Klissete balkongrydding

I hele sommer har jeg forsøkt å rense Petuniaene regelmessig. Blomster visner hver dag, og det er fint å fjerne dem rent visuelt, men også viktig for at ikke planten skal sette frø og avslutte blomstringen.


Plantene er så store at det er nærmest umulig å fjerne alle, men jeg merker stor forskjell selv om jeg bare fjerner halvparten. Plantene kvitterer raskt med å sette mange nye knopper. Ennå er det full fart i disse plantene, og jeg regner med at de blomstrer fint i alle fall et stykke inn i oktober.

Det er hyggelig å pusle litt på balkongen, men disse plasntene er rimelig klisne å jobbe med. Visne blomster limer seg lett til plantedeler i nærheten, og fingrene mine blir bra klissete av å rydde opp. Forstår ikke helt hvorfor Petunia har denne egenskapen, det må jo nesten ha en hensikt som hjelper planten med noe? Men hva? Evolusjonen sørger jo gjerne for at de nyttigste egenskapene blir med videre.

Imens jeg grubler, får jeg klisse videre. En liten håndfull hver dag med saks er det enkleste.

God helg!