lørdag 4. juli 2015

Den måtte jo bli gul

Siste ukes sommervarme har fått fart i mange planter. Jeg leser med blanke øyne om at det vokser så det knaker i hagene rundt om, mens her på Skyggebalkongen - vel, plantene har strammet seg godt opp og noen av petuniaene har vokst godt, men det meste er ennå smått.

Jeg ser at andre bolkongianere deadheader sine sommerblomster, og snart er det min tur! En petunia er nemlig snart klar med årets aller første blomst her på balkongen. Nå er vel ikke deadheading det aller første jeg skl tenke på når den omsider åpner seg...


Frøene kommer fra planter som en gang var rosa/hvite/røde med gule nyanser og hvite frynser (!). Så da er det vel lov å være bittelitt skuffet over at den aller første blomsten ser ut til å bli gul. Eller kommer fargen først senere? Jeg husker ikke, det er så lenge siden i fjor. Jeg liker gult, men skittengule petuniablomster popper ikke akkurat fram fra det gulgrønne bladverket.

Men velkommen skal den selvfølgelig være - det blir uansett stor stas her i skyggen!


Det er nok mange uker til blodbegerplantene starter blomstringen sin. Foreløpig har jeg et svare strev med å få de korte stenglene til å forstå at de skal vokse oppover! Dette er egentlig en litt rar plante som ikke nødvendigvis strekker seg etter lyset - det er faktisk vanligere at stenglene vandrer inn mot den aller mørkeste kroken av balkongen. De er ennå for korte til at jeg kan feste dem til espalieet uten å risikere å skade planten, så jeg får vel bare gi dem litt mer tid.

Og tid har vi heldigvis nok av - sommeren er jo bare såvidt i gang!

God helg!

tirsdag 30. juni 2015

Dekorativ fristelse for liten og stor

Husker du på humlene? I flere år har både Hageselskapet og bloggere hatt fokus på våre summende venner. Uten humler, bier og veps blir det dårlig med pollinering. Mye av verdens matproduksjon er avhengig av insektene, og av de nevnte er det humlene som gjør den største jobben.


Humlenes store innsats skyldes ikke minst at de begynner å surre rundt mens det ennå er ganske kjølig. Veps og bier trenger mange flere plussgrader før de våger seg ut. Humlene har m.a.o. en mye lengre aktiv sesong, noe som særlig har betydning for vårblomstrende planter som f.eks. frukt og bær.

I feriehagen min er det etter hvert mange planter som besøkes av humlene. I år var jeg der akkurat da de store tuene med gressløk (Allium) kom i blomst.Vakre fargeklatter i en forsommerhage, og superpopulære blant humlene.

Kjøp deg en potte gressløk i matbutikken, del den i tre eller fire og plant ut! Da får humlene enda en attraksjon i hagen din, og du trenger aldri mer å kjøpe gressløk. Tuene blir litt større år for år men er lette å kontrollere, og jeg har i alle fall ennå til gode å finne frøsådde gressløk andre steder i bedene.

Bzzz. :)

torsdag 25. juni 2015

Skyggebalkongen etter fire tørre uker

Jeg er tilbake på balkongen, og sjelden har jeg vært så spent idet jeg låste meg inn. Denne gangen var jeg borte i hele fire uker, vel vitende om at det gikk med et nødskrik etter turen på tre uker i fjor.

Det må ha regnet litt og blåst litt fra nord, for sånn så det ut:


Et oversiktsbilde som ved første øyekast ikke ser så lovende ut. Men det var små-små frøplanter som ble plantet ut noen dager etter nasjonaldagen. Da var det kaldt, og det har det vel vært mer eller mindre sammenhengende så langt i juni.


De flotteste Petuniaene finns i den gamle melkekurven. Man blir jo nesten litt varm om hjerterøttene av å se så lubne, fine småplanter. Det er blomsterstengler på vei, men noe tid går det nok før det blir blomstring.


Nedenfor står en krukke med noe som nok er Dvergpoppelroser. Nokså små, men i live!


Den største skuffelsen står nok Pelargonium 'Dronning Ingrid' for! Bladene er akkurat like små som i midten av mai. Her blir det neppe blomstring i år, og jeg forstår ikke hva som er galt. Ny jord og samme stell som i fjor, men nei...


Blodbegerplantene er også i leve, men har ikke vokst nevneverdig. Kankje det hjelper at jeg nå har vist dem hvor de finner klatrestativet... Alle har jo godt av å ha noe å strekke seg etter. Legg forresten merke til sprekken mellom jorden og krukken - her var det tørt!


Det store sinktrauet på balkongbordet har også Petunia i år. Jeg hadde nesten håpet at disse ikke skulle grei seg, for da kunne jeg ha satt bort trauet, og heller brukt bordet til mat, drikke og kanskje en laptop økt. Legg merke til at det fortsatt er igjen vann i flasken! Den hadde tettet seg til, greit å være obs på at det faktisk kan skje. Det er ellers tydelig at raden med planter nærmest rekkverket (høyre) er større enn raden til venstre. Sannsynligvis har litt regn nådd inn til de på første rad, men ikke til de på andre rad. Ja, livet har aldri vært helt rettferdig...

Jeg tror faktisk at 90% av plantene har greid seg - hurra!

Ønsker deg en nydelig torsdagskveld!

mandag 22. juni 2015

Fra prydløk til prydfrø

Jeg synes ofte at blomster er vel så spennende før og etter, som under selve blomstringen. En svulmende knopp som straks skal folde seg ut, eller bustete fjoner med frø og flyveutstyr.


Her er en Prydløk klar til å sette litt farge på tilværelsen. I bakgrunnen sees et lite hav av Spaniablåstjerner.


Kubjellene (Pulsatilla) er sjarmerende både som knopp, blomst og frøstand. Disse bustehuene bærer arvestoffer fra en rød variant, og jeg skal vel så noen av dem i år også.


Og så var det den himmelblå ballerinaen, da. Blå valmuesøster (Meconopsis) bør definitivt beundres også etter at kronbladene har falt til bakken. Kanskje er den hakket mer elegant, til og med.


Også de som vanligvis hates, kan overraske med en elegant oppvisning - ellen en uventet vellykket samplanting, som her. Da jeg oppdaget denne løvetannen mellom bladene til en bladlilje (Hosta), innså jeg at når løvetannens stengel ikke synes, er den litt av et smykke i hagen. Ja, helt til hele ballen går i oppløsning og frøene seiler med vinden, så klart. Så - jeg fanget den like godt så snart fotoseansen var overstått :)

Nyt den nye uken - er det nå sommeren kommer for fullt?

lørdag 20. juni 2015

Tørre balkongtanker

Det er allerede blitt en tradisjon med hermetikkbokser og grønne blikkspann på Skyggebalkongen - selvsagt fylt med Grønnrenne (Chlorophytum).


I vår tenkte jeg at plantene skulle få ny jord, siden de ennå står i samme jord som de ble plantet i for flere år siden. De fortjener selvsagt bedre, men jeg tror ikke egentlig at de tar det så nøye. Uansett, jeg rakk det ikke. Kanskje i løpet av sommeren?

De tåler å være alene hjemme i flere uker, så jeg bekymrer meg ikke. Straks finner jeg ut hvordan det har gått med alle de som jeg faktisk har bekymret meg for.

God helg!