mandag 7. juni 2021

De gule juvelene...

I år er de overalt. Det var de sikkert i fjor også, men kanskje jeg slurvet litt med lukingen i fjor, sånn at det ble ekstra mange frø?


Jeg mener selvfølgelig løvetennene, de som er så utrolig flotte å studere på nært hold, men som raskt blir et mareritt på litt avstand. Sannsynligvis den eneste planten i feriehagen som kan beundres uansett hvor jeg går eller hvilken retning jeg snur meg.


Etter at de gule solene har lyssatt hele tomten - og nabotomtene med, er det de hvite frøballene som triumferer. Det virker som om de er litt færre, men det er nok bare fordi en stor del har sendt avgårde sine elegante, svevende frø før jeg oppdager dem. Noen ganger må jeg innrømme at jeg kan beundre en nesten selvlysende frøball midt i et gjengrodd blomsterbed. Det trenger jo ikke å være striglet i en hage, og det er tross alt viktig å glede seg over det man kommer over.


Normalt bruker jeg en halvtime hver dag mens det står på til å plukke løvetannhoder. Aller helst mens de blomstrer, da er de lettere å få øye på, men frøballene høstes også. I bedene fjernes hele planten, men i plenen er eg ikke så nøye på det. Jo, det kommer flere blomster senere i sesongen, men ikke "hundre" per plante, som nå på forsommeren. Etter at renovasjonsetaten ikke lenger vil motta hageavfall er det litt mer komplisert å kvitte seg med fangsten, komposten er jo en dårlig idé. Så - jeg lemper dem over til naboen... neida :) Joda.

Alltids noe å gjøre i en gjenvokst feriehage. Heldigvis slipper jeg løvetannen på Skyggebalkongen.

torsdag 3. juni 2021

Feriehagen i slutten av mai

En kjapp oppdatering fra feriehagen. Det vil si - jeg har ikke oppdatert noe som helst, men sesongen er jo godt i gang. Bildene er fra slutten av mai, og ennå er ugresset høyere enn de fleste staudene. Forhåpentlig blir det mulig å studere åpen jord etter hvert (skjønt, jeg har mine tvil...)


Plantene er altså de samme som i fjor. Akeleiene er i full fart, og jeg ser at de må ha spredt seg litt mer enn vanlig, for nå vokser det enkelte høye på steder hvor jeg definitivt ikke har plantet dem. Har fått det for meg at de ikke liker å bli flyttet, men jeg må jo uansett først luke... Morsom plante, og kanskje den eneste jeg ikke røsker vekk der den dukker opp, men litt mer hardhendt bør jeg nok være.


Den mørkbladete Geraniumen har jeg vel vist hver sesong. Den greier seg overraskende bra midt inni et hav av ugress, så det er nok en egenskap som jeg skal verdsette. Synd at den blomstrer ferdig nokså tidlig, men bladverket er jo det mest interessante - særlig omgitt av høyt gress, hehe..


Spaniablåstjernen kom i blomst like etter at jeg ankom feriehagen. De er så søte, men skulle nok ønske at de ikke spredde seg så mye.


Stormarikåpen er frodig som alltid. Den sprer seg i meste laget, men enn så lenge er det greit. Jeg skjærer bort en hel del etter blomstringen fordi den dekker en liten trapp.


Klosterklokkene blomstrer ennå i juni, men varmen vi har nå - 23 grader i dag, ser ut til å sette fart i avmodningen. Jeg har to sorter i hagen, den andre er forlengst ferdig for i år, mens denne er mye senere.


Hist og pist dukker det opp bregner. Dekorative i nesten alle stadier, og jeg fjerner dem aldri med mindre det blir flere på samme sted. De dukker gjerne opp i nærheten av stein eller steinheller, og kombinasjonen er kanskje den beste.

Det finnes noen såpotter her også, de er satt ut, men jeg har ikke tenkt å prikle så frøplantene er ganske små men må tåle direkte utplanting. Ja, det var det med å finne litt åpen jord...

Nyt torsdagen der du er!

fredag 21. mai 2021

Sesongstart i skyggen

Og så ble det omsider tid for utplanting på Skyggebalkongen. Ingen spennende prosjekter i år, men enkelte nye sorter som jeg gleder meg til å se hvordan vil trives i skyggen. Enn så lenge er det - som vanlig - voksduken som pynter opp mest...


Ktukken helt til høyre er en Hakelilje som jeg har hatt i 6-7 år , men som kun har blomstret en gang - da den ennå hadde kraft fra produsenten. Her i skyggen virker det som om den ikke greier å lade batteriet nok tyil å produsere blomst. Men den henger uansett med som et grønt alibi - bladene kan gjøre litt av seg og det liker jeg jo.


Trauet som i mange år har vært fylt med petunia har i år fått en ny vri. Det  er mest Prydløvemunn, men tror jeg også blandet inn noen andre. I år er tanken at det som trives får vokse seg til, og hvis noen må flyttes så må de jo det, men det får altså vente. Dette trauet står klin inntil rekkverket, og plantene er nok de som vil nyte best av eventuelt regnvann.

Pinnene er kun for å holde skjæra unna frøplantene, men kanskje dueparet kan ta et hint eller to, også.


Alt er ikke kommet ut ennå. Grønnrennene har fått bra stell de siste ukene, og nå er de  nesten druknet før de henges ut på balkongveggene. Det kan bli et par måneder til neste gang de får vann, så noen våte tær nå takker de meg nok for i juli...

Nå blir det en tur til feriehagen for årets første egentlige hage rydding.

onsdag 19. mai 2021

Siste innspurt før utplanting

 Vel, Skyggebalkongen ble faktisk beplantet før nasjnaldagen. Det er ikke lenger noen risiko for kalde netter, og dessuten er det godt med alt som er gjort. Men før jeg deler sesongstart, noen kjappe refleksjoner fra barnerommet...


Som nevnt i forrige innlegg har jeg noen såpotter hvor jeg sådde flere sorter i samme potte fordi jeg ikke regnet med at alt var spiredyktig. Litt rart å inspisere potten på bildet over, hvor en frøplante er kjempehøy, mens resten er bittesmå. Det kunne blitt omtalt som ujevn spiring, men det er så klart snakk om forskjellige sorter.

Jeg er imidlertid ikke sikker på hva det er, muligens er de minste Blodbeger, og den høye en Blomsterbuskbalsamin. Håper å finne ut av det i juni :)


Siden frøplantene vokser opp på kjøkkenbenken, blir de vitne til ymse matlaging. Her om dagen lagt jeg en pizza, og halvveis i løpet syntes jeg stemningen v ar litt uggen idet jeg slengte på noen varmebehandlete spinatrester. Da ble jeg selvfølgelig klar over de grønne ungdommene som stod der i bakgrunnen og bivånet det hele. Det slo meg at hvis de kan se og tenke, så var det mulgens et litt skremmende opplevelse å se grønne frender få så dårlig behandling.

Men, på den annen side - en potte basilikum stikker jo ikke akkurat av selv om deler a den blir fortært - så jeg regner med at den traimatiske opplevelsen ikke gjorde så stor skade, denne gangen heller :)

Fortsatt fin mai!

tirsdag 11. mai 2021

Snart balkongsesong!

Det er jo allerede vår, og i hagene rundt om har det allerede blomstret i mange uker om vi tar med de tidlige artene. Men her på Skyggebalkongen blir det aldri plantet ut før rundt 17. mai. Det er vel tvilsomt om det blir mer nattefrost på denne siden av sankthans, men best å være på den sikre siden.

Dessuten trives vel frøplanter bedre i innetemperatur, enn så lenge. Jeg har sådd uvanlig lite i år, men hadde med 2-3 såpotter fra feriehagen. For første gang på mange år har jeg ingen større plan for antall krukker og planter heller. Med få sorter å plante ut blir det vel heller ikke så komplisert å avgjøre hvem som skal få stå hvor.

Her i byen har jeg bare sådd i to små potter i år. Men akkurat de pottene blir muligens noe av det mer spennende. Først sådde jeg noen litt større frø og var egentlig ferdig med jobben, da jeg plutselig kom på at jeg jo hadde høstet balkongfrø fra både Blodbeger og Petunia i vinter. Siden jeg ikke regnet med at de største frøene ville spire, og heller ikke var garantert spiring på de selvhøstede, slengte jeg like godt de små oppi samme potte som de store. Innholdet i de to pottene er ulikt, men jeg brydde meg så klart ikke om å merke pottene fordi det neppe ville bli noe særlig å følge opp. 

 

Men spiring ble det gitt - ikke før hadde Petuniafrøene spirt, så stakk to monsterhoder opp fra jorden. Det aner meg at det kan bli trangt om plassen, men siden det jo bare er en uke til utplanting, blir det ingen prikling.

Sånn går det altså når jeg sår frø altfor sent... Kanskje satse på miniatyrplanter på balkongen i år?