onsdag 20. mai 2015

Sesongåpning på Skyggebalkongen

Etter flere skeptiske innlegg fra balkonglivet, har jeg omsider hatt en svært så hyggelig dag her på Skyggebalkongen. I dag har nemlig alle planter flyttet ut! Da oppdaget jeg den store fordelen med at jeg skal overlate plantene til seg selv i omtrent en hel måned - jeg trenger ikke å vaske så grundig i dag, for jeg må jo  uansett ta en ny runde med klut og kost når jeg er tilbake :)


Det kjennes en smule rart å plante ut sånn like før avreise. Jeg får jo ingen glede av dette, bortsett fra selve utplantingen som jo alltid er hyggelig. Noen av plantene greier seg nok, som f.eks. Hakeliljen i krukke nummer to fra venstre. Derfor er den plassert et godt stykke fra rekkverket - jeg tror nok de andre plantene trenger eventuelle regndråper mer. Hvis det regner mye og blåser fra nord, er det nemlig håp om at de på ytterste rad kan få seg noe å drikke.


Det er en del Praktpetunia. De ble priklet for noen dager siden, og nå var det opp igjen og ut. De tåler nok det, for Petunia er robuste planter. Tidligere har de også greid seg i 2-3 uker uten vanning, bare blitt litt reduserte.


Det er et stykke igjen før Blomsterertene har klatret til topps her. Akkurat disse tror jeg nok vil bli litt for tørre til å pynte så voldsomt opp, men jeg vanner godt før jeg drar, og setter en oppnedflaske i hver krukke. Det rekker jo ikke hele perioden, men alle monner drar.

I den mørke krukken til høyre er det Dvergpoppelroser. Frø fra feriehagen. De blir bare ca 40 cm høye, og *hvis* de takler en tørkeperiode, har jeg et lite håp om at de er i live når jeg er tilbake.


I den gamle melkeflaskekurven står små Praktpetuniaer og aner fred og ingen fare. Jeg lurer litt på hva som farer hjennom «hodet» på en frøplante i det den blir plantet ut? Den har jo aldri opplevd noe tilsvarende - er det stas eller skummelt?

Jeg skulle selvsagt installert webkamera sånn at jeg kunne fulgt de små fra feriehagen. Men noen ganger er det kanskje like greit å ikke vite alt :)

Nyt onsdagen din!

lørdag 16. mai 2015

Lykkekløveren svikter ikke likevel

Plutselig er den tilbake! Dette er plantens fjerde sesong, og den pleier å bli flott på Skyggebalkongen.

Lykkekløver (Oxalis triangulare) takler skygge helt fint, og de hvite blomstene gjør faktisk litt av seg i en mørk krok. Vanligvis tar den seg raskt opp igjen etter en tørkeperiode, og nå håper jeg at den spiller på lag i år også.

Men også denne har oppført seg annerledes enn ved forrige overvintrng. I november for noen år siden ble den tatt inn og plassert i kjøkkenvinduet. Da var potten full av nye skudd, og den var faktisk i vekst langt utpå vinteren. Den hadde vel bare pause i et par måneder midtvinters før den var i farten igjen tidlig vår, og allerede i april hadde blomstret en stund. En ny stamgjest på Skyggebalkongen, tenkte jeg.

Kanskje ikke så frodig ennå, men ihvertfall en grei start.
Men, i fjor høst ble det ganske annerledes. Nokså tidlig høst var planten faktisk borte. Jeg syntes det var rart at sesongen var over så tidlig, og at det ikke var noen nye skudd da potten ble tatt inn. Så den bare potta har overvintret i kjøkkenvinduet - jeg måtte jo gi den en sjanse. Da påsken kom var det ennå ikke tegn til liv, og jeg ville kaste hele potten. Men da jeg gravde litt fant jeg et skudd på vei opp, og nå er det kommet mange flere!

Litt rart at to sesonger kan bli så ulike!

I fjor tok jeg halve planten med til feriehagen, og der har den overvintret inne med greie blader og vekst lenge før påske. Jeg har vel bare hatt uflaks (eller egentlig litt flaks likevel) med den som nå endelig er tilbake, og i morgen skal den ut på balkongen sammen med flagget.

Ønsker deg en fin 17. mai!

tirsdag 12. mai 2015

Annerledesåret

Etter noen år med frøsåing, prikling, dulling og degging av både stauder og sommerblomster, både her i byen og i feriehagen, er det lett å ta alle undrene for gitt. Det er kanskje ikke så rart, for når man sår mange ulike sorter vil det jo bli nok planter selv om en enkelt sort ikke får det til. Og så sitter man igjen med en følelse av suksess.

Jeg har nevnt tidligere at mitt år i år blir annerledesåret her på Skyggebalkongen. Den første frøsådden min visnet i påsken, og frøsådd nummer to har vært ufattelig treg både når det gjelder spiring og vekst, men er omsider i siget.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan det var her for nøyaktig ett år siden?

Vel, dette bildet er tatt i dag, det er Praktpetunia som ble sådd for ca 4 uker siden:


De har sturet lenge, og selv om Petunia er enkle å så, trodde jeg en stund at de ikke kom til å greie seg. Nå er plantene endelig klare for prikling, og det er jammen på tide siden de må plantes ut på Skyggebalkongen om en uke - haha - uten at det blir tid til herding, det kommer de nok til å like godt :)  I tillegg har jeg noen Blodbeger og to Blomsterertfrøplanter...

I første uke av mai 2014 så det sånn ut i vinduskarmen:


Jeg fant ikke noe bilde fra kjøkkenbenken, men de som stod i vinduskarmen var planter som det ikke ble plass til på undervanningsbrettet på kjøkkenbenken, så jeg tror at dette var maks en tredel av det som skulle ut på balkongen i mai i fjor:)

Noe sier meg at jeg kommer til å studere fjorårets bilder fra balkongen flere ganger i løpet av årets sesong. Men - selv om det må bli kjøpeplanter i sommer, har ikke eieren det så verst likevel. Nå er det nemlig bare en drøy uke til jeg besøker feriehagen igjen, og siden jeg har permisjon har jeg tenkt å stoppe der dobbelt så lenge som jeg pleier. Gjett om jeg gleder meg til å stulle i hagen akkurat som det faller meg inn, uten å måtte stresse hagingen for å komme i mål med det viktigste før den altfor korte ferien er over!

Fin tirsdag til deg!

mandag 4. mai 2015

Jeg trodde at Revebjellen er ettårig

Det vil si, jeg vet jo at den er toårig, med rosetten første år og blomstring året etter. Men deretter trodde jeg at det var over og ut.

I feriehagen var det store mengder revebjelle (Digitalis purpurea) i fjor, jeg blogget om det her - WOW i feriehagen. Alle fikk stå der de hadde sådd seg selv, jeg nappet vel bare bort noen få uheldige, og særlig rekken ved inngangspartiet til huset hadde plassert seg helt ypperlig og ble en fin liten revebjellehekk.


Det som forundrer meg litt nå er at i år er det flere nye rosetter helt inntil hver enkelt gamle plante, men ingen nye rosetter ellers i bedene. Hvis dette var nye frøplanter ville det jo vært naturlig at de ikke bare spirte helt inne ved morplanten, men i hele bedet? Revebjellefrø er omtrent som støvkorn og faller ikke akkurat tungt til bakken. I de større bedene i feriehagen fant jeg akkurat det samme, mange nye smårosetter helt inne ved den gamle stammen. De pleier jo heller å dukke opp på uventede steder, ikke sant?

Revebjellerosetter medio april.
Er det mulig at Revebjelle overlever vinteren hvis vinteren er snill og grei? Det var ikke så mye frost i feriehagen sist vinter.

Uansett, jeg er spent på om rosettene blomstrer allerede i år. Hvis småplantene er nye planter, må jeg nok vente til neste år. Uansett er det fint å ha noe å gruble på :)

Ønsker deg en fin, ny uke!

onsdag 29. april 2015

Flere gleder i feriehagen

Det er allerede et par uker siden besøket i feriehagen, men jeg skrev vel at det skulle komme flere bilder, så da blir det sånn. Jeg regner med at det meste har vokst en del etter at bildene ble tatt for 2-3 uker siden.

Våren er kanskje den aller mest spennende tiden i hagen - da skal alle skudd og spirer inspiseres, hvem greide vinteren og hvem gjorde det ikke? I år var det mye som var uvanlig tidlig ute - da blir det ekstra mange gleder!


Rød variant av Kubjelle (Pulsatilla) var på randen til blomstring da jeg forlot feriehagen medio april. Den hadde to bristeferdige knopper, og på bildet har jeg oppdaget flere skudd. Planten var ny i fjor. Den vanlige lilla som jeg har hatt i flere år hadde bare såvidt begynt å stikke første bustehue opp fra bakken.


Jeg er veldig spent på min Clematis Koreana i år. Jeg sådde frø for 4-5 år siden og i fjor pyntet planten hagen med sin aller første blomst. Nå er ikke den dyp burgunder blomsten så prangende akkurat, i alle fall ikke når det kun er én blomst, så det var neppe andre enn meg som oppdaget den. Men i år er det mange flere skudd, og da blir det vel også flere blomster? Se alle skuddene under det store skuddet! Jeg vet ikke hvilken gruppe denne tilhører og hvor mye den skal beskjæres (har sikkert notert det etsted...), men den skal nok uansett få enda et år på baken først.


Jeg trodde at Ruteliljene (Fritillaria meleagris) blomstret mer sånn mai/juni enn tidlig april. Denne trenger nok noen flere dager, men er uansett tidlig ute! De er ekstra elegante sånn før de har rettet opp ryggen!


Gnafserne strikes back - også i år! Her har noen forsynt seg av en tue med grønt, jeg antar at det er/var Spaniablåstjerne. Ikke at det gjør noe at de tok akkurat den, men jeg liker ikke at de forsyner seg av det som står så nær huset - da er de ikke mye skvetne, nei...


Den rotstokken på bildet over er også spist av, tror jeg. Jeg hadde tenkt å studere tilfellet litt nærmere, men glemte det. Bladverket ser ut som Akeleie, men jeg trodde faktisk ikke at den hadde så kraftig rotstokk delvis over bakken? Noe er bitt av, så den må jo ha stukket enda lenger opp! Nye skudd er på gang, så det blir nok bra til slutt.


De lyse Kuleprimulaene (Primula denticulata) øverst til venstre viste jeg i påskeinnlegget fra feriehagen. Men da var de andre fortsatt ganske små. I løpet av et par uker ble alle fjonge nok for fotografen. Alle er fra frø, og de var svært lette å så. Det er spennende at fargenyansene varierer, og overraskende at det er så mange blomster på hver plante. De blomstret for første gang i fjor, og nå er det visst ikke lenge før de kan deles - hu hei hvor det går!


Husker du Helene Harefrøken? Jeg vet ikke om det er den samme haren, men i påsken var det litt pussig å observere en nesten kritthvit hare i hagen. Hun tenkte vel at det er vinter og snø, det er ingen som ser meg når jeg ligger helt stille! Så jeg lot henne få leve videre i den troen. Pelsen hadde fått sin første brune flekk, så jeg har nok en fin, brun gnafser i hagen i sommer også...


I mange år har jeg ønsket meg Flekklungeurt (Pulmonaria affinis). Og i fjor fikk jeg flere flotte planter av en generøs venninne. Så kjekt at flere var klare med blomster allerede i påsken!  Jeg husker at jeg studerte nettopp Flekklungeurt hos en nabo da jeg var liten, og har aldri glemt denne sjarmerende planten med flekkete bladverk og blomster som skifter farge. De er små ennå, men vokser nok fort. Så flott det skal bli allerede til neste vår!


I flere år har jag hatt en del orientliljer (Lilium orientale) i krukker. De greier seg utmerket ute i hagen året rundt, men jeg rakk ikke å plante dem ut i høst. I vinter har det vært mus i kjelleren og hatt et herremåltid med liljeløk til forrett, hovedrett og dessert. Heldigvis dukket denne krabaten opp i en nokså liten såpotte som har overvintret på trammen. Jo, jeg vet at jeg burde merke alle potter, men dette ser definitivt ut som to unge liljeskudd! Det var nok for kaldt på trammen for musene, men ikke for liljene - fint! :)


Avslutter med påskeliljene (Narcissus) som såvidt begynte å åpne seg før jeg dro tilbake til byen. Neste gang jeg er innom skal de løftes opp fra bedet, for da skal georginene settes ut. Hvis da ikke musene i kjelleren har skiftet meny i mens...

Litt skummelt å ikke vite helt sikkert, men ihvertfall ikke kjedelig! :)

Nyt onsdagen der du er!