lørdag 26. oktober 2019

Sesongslutt også i feriehagen

Er en tur innom feriehagen for å gjøre klart for vinteren. Det er ikke mye som minner om sommer, men det er i alle fall bra temperaturer med rundt 10 grader, og ennå ikke veldig kalde netter, heller.

Rosene blomstrer fortsatt, riktignok litt slappe i fisken men i alle fall fargeklatter.


De fleste bedene er fullstendig gjengrodde, men det er vel bedre å vente med lukingen til våren. Noe må dessuten deles, og det har jeg ikke tid til nå. Særlig ikke når de aller fleste dagene er regndager.



Kuletistelen er ikke lenger så blå, men fortsatt ganske majestetisk i et bed som skulle vært omplantet for lengst. Passende oppgave i påsken?


Hostaen har takket av, mens Høstanemonen står grønn og frodig. Den har nok ikke blomstret like myye som i fjor, men nye muligheter neste år.


De fleste gamle såpottene ble tømt i sommer, men noen buskstiklinger som ennå ikke har klart definerte planer for framtiden, pynter opp med høstfarger. Tror det er en Gullbusk (Forsythia). Krukkene i bakgrunnen er klippet ned og flyttet nær kjellerdøren. Håpet er at de får renne av seg litt før de settes inn for vinteren.


Geranium med restblomstring. Dette er nok den aller siste blomsten for det er meldt 4-5 grader framover, og det er vel i kjøligste laget selv for Geranium?


På en steinhelle ligger svarte perler - trolig etter rådyr som streifer rundt i hagen nattestid. Jeg før vel slenge dette i et bed, eller kanskje på komposten?


Hosta er en av få planter som fascinerer nesten uansett stadie. Selv rett før den går tilbake til jorden kan strukturene være vakre.


Etter både rådyrlort og råtnende Hosta, passer det vel å avslutte med noe litt mer oppløftende. Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Ikke overdådig, men et par kvister er ennå ikke klare for vinteren. Forøvrig en busk jeg ikke greier å bestemme meg for om skal bort eller ikke. Akkurat nå tenderer det mot et ikke...

Nyt helgen!


søndag 13. oktober 2019

Sesongslutt i skyggen

Det er vel ikke bare her på Skyggebalkongen at sesongen nærmer seg en avslutning, men forhåpentligvis har du hatt noen flere høydepunkter på veien hit. Og kanskje har du fortsatt noen slengere som ikke helt vil gi seg?


I år ble det faktisk ingen stor fest på balkongen. Jeg er jo klar over at siden jeg kun hadde planter som jeg har hatt tidligere år, uteble både spenningskurven og wow-ene. Har vel knapt gått og ventet på at knopper skulle åpne seg, og da forsvinner jo litt av magien, synes jeg. De fleste balkongbeboerne maktet ikke engang å skjule jorden i krukken sin. Hengepetuniane har oppført seg rimelig bra, da, det skal de ha.


Stokkrosen (Alcea rosea 'Majorette') forble et mysterium gjennom hele sesongen. 4-5 eksemplarer ble plantet ut i vår og noen planter gikk ut i løpet av sommeren, men flere holdt stand rimelig lenge. Men blomstring ble det ikke! Ikke så mye som en eneste liten knopp. Ennå er den mest standhaftige frodig og fin i bladverket, ja det ser jo faktisk ut som om den pønsker på en overraskelse eller to. Men nei, det er bare grønt, ingen knopp.

Når planter får for mye eller feil næring, produserer de grønt istedet for blomster. Det er vel Nitrogen man skal være litt obs på. Kanskje skal Stokkrosen ha enda skrinnere forhold enn her hos meg? Jeg plantet denne i feriehagen også, og der vet jeg ikke om de som står i bed har blomstret, men den som havnet i en krukke på nordsiden av huset hadde bristeferdige blomsterknopper da jeg var der i slutten av august. Så primadonnanykker kan det nesten ikke være...


Jeg trøster meg med en aller siste, nesten glødende vakker Zinniablomst. Zinniaene har vært årets vinner, bare litt synd at de ikke er kraftige nok til å dekke plantebordet alene. Forskjellige farger ga et bittelite spenningsmoment, men jeg kommer nok ikke til å gjenta Zinnia neste år.

Kanskje det er på tide å ta spenningen tilbake ved å fylle Skyggebalkongen med sorter som den aldri har sett før...

Fin søndag!

lørdag 14. september 2019

Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.


Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

tirsdag 10. september 2019

Heldagsseminar for hageglade i Oslo 21. sept.

Jeg har vært aktiv i Blomstervenners Klubb i flere år, og selv om jeg ikke lenger er med i styre (men kanskje fortsatt litt i stell), tenkte jeg å dele et spennende seminar som klubben arrangerer i Oslo lørdag den 21. september.

Temaene for seminaret "Munter duell mellom Fru Magnolia og Herr Conifer" er blomstrende busker og trær samt mindre barvekster. To dyktige og erfarne foredragsholdere, Jonny Andresen og Per Bürger, kommer fra Sverige, og dessuten serveres god mat og drikke mm.


Du trenger ikke å være medlem i Blomstervenners Klubb for å delta, men legg merke til at om du melder deg på innen 14.09. får du både seminar og neste års medlemskontingent (normalt kr 200,-) til en svært hyggelig pris (550,-).

Les mer på klubbens blogg.

lørdag 24. august 2019

Sensommer i feriehagen

Er en tur i feriehagen, og som vanlig er det frodigere her enn på Skyggebalkongen. Men - også her er det etter hvert blitt mye skygge, for trærne vokser høyt og fort i ale retninger, det må nok tynnes litt til våren - igjen.

Kombinert med uvanlig heftig regn, er resultatet en våt og skyggefull hageopplevelse. Hver plantes voksested ser ut til å ha større betydning enn før. Og Dagliaene er både tregere og mindre blomsterrike enn de pleier. Vet ikke om det er tilfeldig, eller skyldes temperaturer tidligere i sesongen som jeg jo ikke kan kontrollere.


Den røde Dahliaen over kan jeg ihvertfall ikke klage på. Kanskje det freidigste innslaget i hagen i år.


Denne litt sjenerte Dahliaen sådde jeg for mange år siden og har etter hvert delt i 4 planter. Det ser ut til at alle har greid seg fint og produserer mange blomster. Den blir ikke så høy, derfor litt ekstra ergerlig at blomstene ikke strekker litt mer hals. En haug med flotte knopper ser ut til å slå ut i full blomst like etter at jeg har reist tilbake til bybalkongen. Dårlig timing.


Over ses Månestråle/Voksklokke i forgrunnen, og lukepute i bakgrunnen. Bladene er ekstra hele og freshe i år, og det er mange blomsterstengler. Enten har insektene skiftet meny, eller så liker den at sommeren er våt.


Den gule over er ikke Kjempealant, men jeg kaller den for det allikevel. Den blir rimelig stor og har begynt å frøså seg, men lar seg jo luke. Blomstene får meg i godt humør og den lyser fint opp.


Strandkattehale i motlys og regn. Tøff plante dette, jeg må flytte den til neste år, for den fortjener litt større boltreplass.

(oppdaterer med botaniske navn senere...)

Fin innspurt på august ønskes!