mandag 20. oktober 2014

Sommerens uforutsigbarhet

Det er nok ikke så lett som jeg trodde å planlegge feriehagen. Jeg tenkte at det er jo kjekt med en fast sommerblomst, som jeg blir kjent med og som jeg kan så hver vår med frø fra forrige sesong.

I fjor hadde jeg Minisolsikken Helianthus annuus ’Teddy Bear’ for første gang, den ble imponerende frodig og fin, og den dekket bakken helt suverent! Aha, tenkte jeg, denne kan jeg jo bruke for å erobre ny mark, den slipper jo ikke noe lys gjennom!

Men det var i fjor. I år ble historien heller puslete. Plantene ble veldig små, og noen la seg til og med ned før de rakk å blomstre. Ja, det var en tørr sesong, men andre planter vokste jo bra likevel!


- Men det gjør faktisk ikke noe om planten var liten når blomsten er stor! summet kanskje humlen.


Men det blir jo ingen frø, tenker jeg. Når blomsten er så fylt som dette så kommer jo ikke insektene til...

- Å, jo da, tenkte kanskje humlen.


Sikkert fin som god og myk - og gul - seng, tenker jeg. Men ikke som fast innslag i feriehagen.

- Zzznork, summet kanskje humlen.


Nå er jeg på jakt etter en annen solsikkesort, gjerne maks 40-50 cm høy, og ikke nødvendigvis den helt åpne, vanlige blomsten, men frø vil jeg jo gjerne ha! Noen som har et tips på lur? Har du forresten fått spiredyktige frø fra 'Teddy Bear'?

onsdag 15. oktober 2014

Historien om en tapper Primula

Ja, nemlig! I år har jeg stiftet bekjentskap med en Primula som nok er en anelse taprere enn de fleste av sine slektninger.

Kjøpt i en dagligvarebutikk i januar, fikk den pynte litt opp i byleiligheten mens det ennå var vinter. Sånn så den ut helt i slutten av januar.


Jeg må innrømme at planten nok ikke fikk all verdens stell og omtanke, det gikk nemlig ikke så mange dagene før den tørket opp og takket for seg. Jeg fikk meg likevel ikke til å kaste den, så den ble satt bort med tanke på å prøve å plante den ut i feriehagen.

De visne planterestene ble ikke med vestover før i slutten av mai. Der ble potten satt ut på trammen, jeg rakk selvsagt ikke å plante Primulaen ut i noe bed, og visste vel heller ikke hvor den skulle få sin plass.

Overraskelsen var stor da jeg igjen besøkte feriehagen tidlig juli. Primulaen hadde mange flotte blader, og blomstret som bare det! Dessuten var blomstene litt større enn sist. De ser litt mørkere ut på bildene, men det skyldes nok blitzlys i januar...


Den tapre Primulaen ble straks flyttet til et solrikt bed. Som så ofte ble potten plassert der hvor planten skulle plantes, men akk - jeg glemte jo å plante den! Også mens sommeren var på sitt varmeste og tørreste, da! Stakkars plante...

Da jeg returnerte i slutten av juli var det jo litt grønt, men det stod ikke særlig bra til, kan man vel si.


Jeg prøvde meg på litt livredning, og fikk da plantet Primulaen før jeg igjen satte kursen mot byen.

Og se - i september ble det tid til nok en tur til feriehagen, og jammen hadde Primula 'Tapper' laget både bladverk og nye blomster! Dette var tredje blomstring i 2014, slett ikke verst for en dagligvareprimula til 2-3 tiere!


Og sånn slutter historien om den tapre Primulaen som nektet å gi opp. Jeg skal unngå å si snipp-snapp-snute, for selv om historien er slutt, håper jeg jo å se igjen denne til våren :)

mandag 13. oktober 2014

Siste frist for de sarte

Ennå venter vi på første frostnatt her i Oslo, og nå ser det ut til at den nærmer seg. Neste gang vi tar helg er det meldt null nattegrader. Har du sarte potteplanter på balkongen eller andre steder ute, må du snart få opp farten!


Jeg har reddet inn Pelargonium 'Dronning Ingrid', som har kost seg på Skyggebalkongen siden i mai. En Hakelilje må nok også reddes inn, men i dag regnet det såpass at den nok kan få tørke opp litt før den skjæres ned og henvises til stummende mørke i kjellerboden. Kanskje får den lov til å pynte litt i et vindu først, for den er egentlig ganske fin og grønn, og dessuten er det litt spenende at den har satt en sideløk.

Og stort mer er det ikke å redde i år. Blodbegeren blomstrer fortsatt, dvs det meste av plantene er forlengst stygge, mens en gren er frisk og fin. Jeg pollinerte litt i sommer, og jeg finner ihvertfall en liten frøballong, men den er uvanlig liten, så jeg regner ikke med så mange frø i år. Håper det holder til å føre slekten videre neste år!

Sesongavslutning er litt vemodig, men så er det jo bare å glede seg til første frøsåing - det er faktisk bare ca 12 uker til :)

Ha en god, ny uke!

fredag 3. oktober 2014

Du kan'ke hate på en plante

Det er helt sant, for det står skrevet: "Du kan'ke hate på en plante". Jeg synes det var rimelig godt sagt :)


I sommer har beboere og besøkende i bydel Gamle Oslo kunnet glede seg over pallekarmer fylt med både matplanter og sommerblomster, plassert i noen av bydelens uterom.


Disse bildene ble tatt denne uken på Rudolf Nilsens plass som ligger like nedenfor Botanisk hage i Oslo. Her hender det at jeg rusler på vei til og fra jobb, og jeg har stanset opp og beundret plantekassene mange ganger.


Egentlig var det en litt uventet greie. Både dekorativt og positivt, men likevel litt som en overraskelse som ikke gikk over. Jeg ble faktisk like forundret nesten hver gang jeg paserte.


De flotte motivene på kassene var det også gøy å studere. Men jeg fant ikke noen fullgod informasjon om hvem som stod bak. Skoleprosjekt? Kunstprosjekt? Kunne jeg plukke med meg noe? Burde jeg stikke bortom med en vannkanne på varme dager?


Noen må ha forbarmet seg over tørste planter i sommer, og de har gjort en god jobb! Så sent i sesongen er det ennå mye blomster.



Røde solsikker, Blåkorg, Mynte og mye mer. Urban gardening på sitt vakreste :)


Nå har jeg stagget nysgjerrigheten og sjekket litt mer, og det er prosjektet Hagecrew som står bak sommerjobbtiltaket for ungsdom mellom 16 og 19 år, initiert av MAJOBO og GatekunstAkademiet.


Les mer om prosjektet, det omfatter mye mer enn disse plantekassene. Sjekk også de 8 videosnuttene som ble laget i sommer, og som jeg ble litt happy av å se - måtte det bli Hagecrew også til neste år!

lørdag 27. september 2014

Håp i hengende snøre?

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det er knopptilstander her på Skyggebalkongen! Ja, vi nærmer oss oktober, og det må erkjennes at om lys og temperatur er beskjedne ingredienser i sommersesongen, er det definitivt en mangelvare nå.

Men altså, la meg presentere knopp Villgeorgine!


Ikke er hun stor, og ikke har hun en lovende framtid. Men uansett, denne lille knotten av en georgineknopp er for tiden hovedgrunnen til at jeg iblant tusler ut på en ellers lite innbydende skyggebalkong. Hun får oppmerksomhet, selv om jeg er litt i tvil om det nevnte snøret holder særlig lenge.

Like ved truer melduggen, og selv om trusselen ikke hopper på den skjønne umiddelbart, skal det godt gjøres å utvikle blomsterprakt før høsten tar overhånd.

Men - undre har skjedd her på balkongen før. Jeg skal ihvertfall heie på den lille :)

God helg til deg!