søndag 20. september 2020

Til jul hender det at jeg investerer i en og annen svibel. Når de er avblomstret, setter jeg potten bort og vekk, uten nevneverdig tilsyn fram til våren. Da plantes de ut i bed, om enn litt uten mål og mening - i feriehagen.

I vår ble disse tre svibelløkene med til feriehagen. Men, jeg glemte å plante dem ut, så de ble liggende på et bord i et rom som knapt er i bruk, innpakket i et enkelt kaffefilter.

Gruppeportrett i august

Da sensommeren kom husket jeg omsider at ikke alt var helt som det skulle. Det er det forresten aldri, men planter trenger jo litt jord, vann og sollys. Jeg regnet jo med at løkene var kraftig inntørket, men neida! de struttet der de hadde ligget i omtrent åtte måneder uten en dråpe vann. Flotte superkraftige skudd, knallharde og skinnende blanke. Løkene var ikke like harde, men slett ikke inntørket og hadde nok fortsatt en hel del krefter på lur.

Jeg ble rett og slett litt overrasket over livskraften. Og at det sannsynligvis spiller minimal rolle hva denne gartneren ikke foretar seg, det er uansett plantene som er sjefen.

I dag er det forresten Løkmarked i botanisk hage i Oslo! Det åpnet nettopp men holder åpent utover dagen. Med smittevernhensyn slippes uansett ikke alle fram til diskene samtidig, så bor du i nærheten er det nok fortsatt mulig å finne mange godbiter. Men svibelløkene mine får du ikke :)

Fin søndag!

tirsdag 15. september 2020

Sensommer på balkongen

 Ja, det er allerede medio september, og man må vel være rimelig generøs for å kalle september for sensommer. Men, august eksisterer ikke på bloggen i år, så utover høsten blir det derfor noen tilbakeblikk. Og det har vel aldri noen tatt skade av...

Håper du har hatt en flott sesong og at det ennå er litt å glede seg over!

Årets balkongsesong er ikke over ennå. Det meste er riktignok litt slitent, og jeg har foreløpig ikke tenkt å gjøre så mye med akkurat det. Det kunne kanskje vært lurt å erstatte noen av de tomme krukkene med en og annen stueplante, men sensommeren bød på lus, og det er ikke om å gjøre å spre dem på inneplantene.



Uansett, det er fortsatt litt blomstring, selv om det ikke ser sånn ut på bildet over. Trauet til høyre er fylt med hvit Petunia. Den jeg ikke husker navnet på har både hvite og rosa blomster. Og på veggen blomstrer blodbeger + gjøglere i gult og rødt.


Gjøgleren i veggampelen får jeg fortelle mer om senere. Den er ganske fin nå, men har hatt en turbulent sesong både her på Skyggebalkongen og i feriehagen.


Jeg er ikke overbevist om at årets Petunia får fylle balkongtrauet neste år. Og det har ingen sammenheng med at den ble vert for lus i august. Hvitt ble rett og slett litt kjedelig, men ikke minst fungerte den skitten-rosa-gule petuniaen jeg har hatt i mange år mye bedre sånn over balkongkanten, siden den la seg mer ned og ikke var fullt så standhaftig som årets.

Mer fra skyggen snart!

tirsdag 28. juli 2020

Liten balkong - bruk vegger og tak!

Joda, de er med i år også. Ingen sesong på Skyggebalkongen uten de gamle lakkerte blikkboksene og Grønnrenne.


Det kjekke med disse små boksene er at det lar seg gjøre å ha planter i høyden uten dramatisk solide opphengingsordninger. En hyssing er nok, og små spikre ble slått inn i teglsteinsveggen av folk som bodde her lenge før meg. Blikkboksene er ikke tunge.

Grønnrenne er dessuten en plante som tåler ukevis uten vanning, og når de skal vannes tåler de helt fint å drukne litt. Denne planten kunne nok også greid seg i vann, uten jord. Jeg gir dem litt kjærlighet maks to ganger hver sesong, så stort sett blir de glemt.


Høyt henger de, og grønne er de...

Nyt innspurten av juli!

lørdag 25. juli 2020

Forventninger på balkongen

Bare grønt i dag! Ikke engang så mye som en blomsterknopp, men siden jeg ikke vet hva som vil skje framover er det jo lov å være optimist :)


Jeg har Dahlia på balkongen igjen. Det gikk ikke så bra det året jeg sådde frø her i byen og hele balkongen ble fylt med slynggeorginer, som riktignok maktet å sette et par knopper før frosten kom. I år tok jeg med noen bittesmå knoller fra en krukke i feriehagen. De hadde allere grønne skudd da de ble pottet opp og satt ut på Skyggebalkongen.

Bladverket er nok ikke perfekt, men det er mange skudd og veksten er relativt tett og fin. Siden det ennå er bare medio juli, er jeg spent på om de rekker å blomstre. Disse sortene er nokså små og blomstene er enkle, som betyr at de er blant de tidligste i feriehagen.


En annen som jeg er litt spent på er Blomsterbuskbalsamin (Impatiens balsamina 'Tom Thumb'), som ble sådd for første gang i år. Den på bildet over er det flotteste. Den ble toppet for en måneds tid siden, så blomstringen ble sannsynligvis litt utsatt, men så blir det forhåpentligvis desto flere blomster når den først kommer i gang. Ennå ser jeg ingen knopper, men det ser ihvertfall ikke ut til at den mistrives i skyggen.

Det er litt rart at de plantene som står i feriehagen er veldig mye mindre. Forresten er det også litt rart at dette eksemplaret er veldig mye piggere enn sine søsken som står og sturer i andre krukker like ved. Ikke alltid lett å bli klok på plantene, nei... ;)

Fin helg!

fredag 24. juli 2020

Søt liten gjøgler trives i skyggen

Årets sprekeste fargealibi er denne vesle gjøgleren (Mimulus X hybridus 'Twinkle') som allerede i noen uker har blomstret i varianter av gult og oransje. Selve planten gjør ikke så mye av seg, men blomstene er ganske store i forhold til høyden. Ekstremt fargerik er den imidlertid ikke....


Små planter kommer raskere i blomst, så denne er vel årets triveligste innslag her på Skyggebalkongen. Jeg kunne sikkert toppet den mer tidlig i sesongen, så ville den muligens blitt frodigere med flere samtidige blomster. Men - sesongen er ung, og etter hvert som frøhusene knipes bort trigges jo nye skudd.


Har dyttet den ned i flere krukker, som følge til andre planter som har sin glanstid litt senere. Kjekt med litt farger mens man venter, ikke sant? Senere kan jeg eventuelt bare røske vekk gjøglerne, eller flytte dem til krukker som trenger flere beboere.


Plantet en rekke med gjøglere også i trauet som er i ferd med å fylles av Petunia. Bildet over er noen uker gammelt, nå er disse i ferd med å drukne litt. Neste gang jeg drar til feriehagen klipper jeg dem godt tilbake, og så får jeg se om de er kraftigere og klar for ny blomstring når jeg returnerer til balkongen.


Siden det er minimalt med luking her på Skyggebalkongen, er det desto større glede å skulle plukke vekk en og annen blomst som har falt ned etter å ha gjort sitt litt lenger oppe i høyden. Og så TO da! En sjelden begivenhet, faktisk :)

Fin dag!