torsdag 10. august 2017

Tidenes våteste feriehage men sommer likevel

Jeg er i feriehagen for å ha ferie, men så ble det nesten bare innevær, og det var nesten like greit, for jeg måtte uansett ha med hjemmekontoret. Men selv om feriedagene reduseres til ferietimer, og soldagene krymper til timer, blir det jo fortsatt hyggelig å rote rundt i en feriehage. Og selv om det har vært et tragisk Dahlia-år, med altfor mye regn og et uvanlig stort antall snegler som følger med, finnes det heldigvis noen blomstrende stauder innimellom.


Strandkattehalen (Lythrum salicaria) stammer fra frø jeg fikk av en hagebloggvenn for mange år siden. Frøplantene ble plantet et sted som etter hvert har fått stor konkurranse fra ugress, men heldigvis flyttet jeg noen rotskudd til et litt mer solfylt sted for noen år siden. Anbefaler denne stauden, blir ganske høy og trenger ikke oppbinding uansett vind.


Dette er Lilium Royale, og den eneste som er igjen skal ha stor takk for at den holdt seg fin ganske lenge, til tross for tungt regn. Et rart liljeår også, for flere sorter har enten ikke kommet opp eller blitt mye kortere av vekst enn de vanligvis er. Snegler har dessuten lagt sin elsk på flere liljer, det tror jeg ikke har vært noe problem før.


Man skal jo også tenke bladstruktur når man planter - og jeg må innrømme at det bryr jeg meg ikke om :) Men litt morsomt er det å konstatere at det finnes kontraster i hagen... Kuleprimula i front og Pipeløk der i bakgrunnen.


Godt å vrenge av seg lukehanskene og ta en rast iblant, men hagefolk har det jo med å sprette opp igjen ganske raskt. Har vel sittet i hagen ca 2 ganger á 10 minutter i sommer.


Helt vanlige liljer, disse står egentlig i en liten gruppe, men de er brukket ned av gnafsere. Sneglene har stort sett ribbet disse for blader, men får vel være glad for at blomsterknoppene fikk bli. De små bunndekkerplantene er Dvergslirekne.


Og så langt er altså den Dahlia-sorten kommet som pleier å være den første som blomstrer. Den har blitt beitet ned kontinuerlig, men nå har jeg knertet snegler i en drøy uke, og enn så lenge har det gitt håp for flere planter. Men noen blomstring spørs det vel om det kan bli i år. Jeg er spent på om knollene har greid å lade batteriene når de stort sett har tilbragt sommeren uten bladverk.


Her er Gillenia trifoliata, den var litt medtatt tidligere i sommer, men har hentet seg inn. Planten er ennå ikke så stor, og trenger å flyttes. Den blomstrer ennå, så det får vel vente litt.


En av de største fargeklattene akkurat nå sørger denne rosa Sedumen for. Tror den er ganske vanlig, men har fått den fra en gammel hage og har ennå ikke gjort noe forsøk på å finne ut hva den heter. Når planter trives er ikke navnet så veldig viktig, synes jeg...


Duehode (Chelone obliqua) blir det også etter hvert, men jeg får neppe se blomstringen i år. Feite knopper gjør seg klar, og jeg må anbefale denne også, så frisk og fin og ser ut til å tåle vind veldig fint! Denne tror jeg skal få flytte til midten av et sånn litt for stort problembed hvor ugresset lett tar overhånd i midten, fordi jeg alltid starter lukingen fra utkanten av bedet, og svært sjelden blir ferdig...

Fortsatt sommer, og august er vel en god måned, selv om det allerede er merkbart mer høstløv i bed og plen.

Nyt helgen der du er!

lørdag 5. august 2017

Heia, heia!

August er godt igang, og selv om det bør være grei sommer i minst fire uker til, finnes det nok noen her på Skyggebalkongen som skal få slite litt for å fylle sin tildelte plass. Årets sesong er egentlig litt merkelig...


I mange år har jeg sådde Blodbeger, som så har dekket det meste av dette espalieret og sørget for frø til neste sesong. Kortreiste frø er jo både praktisk og hyggelig. Men i år ser det vel ut til at oppgaven blir i største laget.


Jeg sådde nemlig Blodbeger altfor sent, men fikk uansett ingen spiring. Dermed ble noen småplanter fra feriehagenaboen redningen - tenkte jeg. De er imidlertid så små at det ikke engang er sikkert at de rekker å vokse seg store nok til å tøtsje espalieret, langt mindre å klatre helt til topps.

Og så hjelper det sikkert ikke så mye at de står i skyggen av en solsikke.

Blodbeger har det med å sture et par uker etter omplanting, men kan vokse raskt når de først kommer i siget. Om det ikke blir full uttelling i år, blir det spennende å se hvor høyt de rekker å klatre, og ikke minst om de rekker å blomstre.

onsdag 2. august 2017

Årets slappe skyggesikker

Heller ikke balkongsesongen er helt som den pleier i år. Prosjektene er få, jeg sådde færre sorter i vår enn normalt, og dessuten altfor sent. Og dessuten glemte jeg alle tidligere tanker om å ta med knoller og planter fra feriehagen.


Så i år bor det 11 solsikker på Skyggebalkongen. Det er samme sort som i fjor, men jeg synes nok at de holdt litt mer fest i fjor. Kanskje er annen type krukkejord nok til at sesongen blir annerledes. Kanskje er et par ukers forsinket såing avgjørende. Nå er iallefall de fleste kommet i blomst, sånn rett før jeg vender nesen mot feriehagen. Det er neimen ikke lett å time alt sammen, det er vel en grunn til at de fleste fyller balkongkassene med småblomster som holder det gående med blomstring gjennom hele sesongen. Ikke bare én stor blomst som holder seg fin de dagene jeg er bortreist.


Årets sikker er slappe, jeg aner ikke hvorfor. Jo nærmere rekkverket, desto mer pjusk. Det burde vel være motsatt for disse solglade skapningene?


Den som skinner mest og har flottest bladverk er faktisk den som står innerst i kroken og får minst lys. Ikke så lett å bli klok på dette nei.

Jeg sådde noen flere sorter i vår, men de har alle visnet vekk før blomstring, og uten noen nærmere forklaring. Og så hadde jeg planer om å fylle på med kjøpeplanter, men så ble juli rimelig travel andre steder enn på balkongen. Nå er det på tide å bla tilbake i arkivet og se hvilke tidligere sujsesser som kan gjentas til neste år. For her må det planlegges i god tid for neste sesong, som jo bare MÅ bli hakket sprekere ;)

Fin august ønskes!