torsdag 28. juli 2016

Skyggesikken har erobret balkongen

Du lurer kanskje på om det faktisk ble solsikkeblomstring her på Skyggebalkongen? Nå er Skyggesikker en realitet, for jammen rakk en av de fem knoppene å slå ut håret før jeg forlater bybalkongen!


Når du har ventet og ventet i lang tid, fulgt med nærmest fra time til time, ja da er det fantastisk vakkert når en blomsterknopp åpner seg.


Og om du ikke har ventet, så er det jo vakkert uansett :)

Til slutt kunne jeg konstatere at, jo - solsikker trives utmerket også i skyggen!


Plantene er lubne og fine, de har ikke strukket seg etter mer lys. De er ikke blitt høyere enn angitt på frøposen, denne varianten holder seg godt under halvmeteren og trenger derfor ikke oppbinding. En summende humle er allerede observert her på Skyggebalkongen!


Det er selvsagt trist å skulle forlate en nyutsprunget skyggesikke - kanskje kunne denne blitt urmoderen til selve skyggesikke-ætten. De fire andre blomstene får jeg ikke se. Det er heller ikke sikkert at plantene greier å modne frø, det tar jo ganske lang tid, og når plantene nå må tørke opp, kan det trolig gå ut over frøkvaliteten. Svaret får jeg delvis når jeg returnerer fra noen ukers opphold i feriehagen, og så kommer det endelige svaret først neste vår - hvis det i det hele tatt finnes frø som kan sås.

Ha en god innspurt på juli!

søndag 24. juli 2016

Botanisk hage i Göteborg (2 av 2)

Ja, altså, nå er jeg faktisk litt flau. I mai ba jeg deg om å sette deg på denne benken og vente på siste del av bilder fra et besøk i Botanisk hage i Göteborg. Om benken er aldri så fin, var det jo ikke meningen å holde deg på (pine-)benken i to hele måneder...


Så her kommer omsider resten av de bildene jeg lovet. Skal begrense teksten, sånn at jeg får dette ut av systemet og istedet kan fokusere på skyggesikke-finalen og straks litt feriehage :)

Bildene er fra et besøk tidlig i juni for to år siden. Anlegget er flott hele sesongen, men det er naturlig nok vekslende innhold gjennom sesongen.

Hageanlegget er stort, og det tar lett noen timer å besøke alle seksjonene. Den innerste halvdelen av turen omfatter Perennträdgården, Bambulunden, Rhododendrondalen, Klippträdgården og Japandalen.


I Perennträdgården vokser vanlige hagestauder, og det er også flere hyggelige steder for å sette seg ned. En så stor fontene kan jeg godt tenke meg i feriehagen, men jeg regner vel ikke med at det skjer det første (eller andre) tiåret.


Denne staselige saken er en Japansk Snøballbusk (Vilburnum plicatum 'Mariesii').


Spennende stier leder til og fra Klippträdgården.


Et fossefall som dette er definitivt for mye av det gode mtp feriehagen... men kanskje det passer hos deg?



Valmuer på bildet over, og Japanprimula (Primula japonica) nedenfor. Sistnevnte var sannsynligvis i Rhododendrondalen.



Hemmelige hageganger kan noen ganger konkurrere med plantene. Ja takk, begge deler!

De siste bildene er fra det store veksthuset, det befinner seg nærmere hovedinngangen og ble nok besøkt på tilbakeveien. Fantastisk mye spennende å se, og morsomt med stor overgang fra det som vokser ute i hageanlegget.



Artige fasonger verdt et foto...


Og helt til slutt noen blomstrende skjønnheter.


Dendrobium Farmerii får æren av å avslutte turen i "Botan".

Her kan du lese mer om Botaniska Trädgården i Göteborg.

Ønsker deg en fin, ny sommeruke!

tirsdag 19. juli 2016

Innspurt for skyggesikkene

Nå begynner det faktisk å hast litt! Om få dager forflytter jeg meg til feriehagen, og da blir det langt dårligere stell her på Skyggebalkongen. Faktisk ikke noe stell i det hele tatt. Planen var liksom å få solsikkene, erhm... skyggesikkene i blomst før jeg reiser. For da er det vel en ørliten sjanse for at de orker å sette frø sånn at jeg kan ha skyggesikker som fast innslag på balkongen...


Det skal nok holde hardt, til tross for at akkurat denne knoppen faktisk kan bade seg i et par timers morgensol. Det ser jo ut til at den trives greit, så kanskje det ikke er nødvendig med så mye sol likevel? Forresten, den kan jo ikke vite at det er mye mer sol på den andre siden av bygården. Kanskje den tror at den lever på solsiden, hva vet vel jeg...

Noen av knoppene er blitt rimelig store, men jeg aner ikke hvor mange dager de trenger for å vise verden at gult er kult. En snau uke burde vel være nok? Um...

Bildet under er for noen dager siden, det er enda litt frodigere nå. I alle fall er Blodbegeren kommet i blomst, den vokser forresten på en merkelig måte her den står innerst i den mørkeste kroken. Mer om det senere.


Krysser fingrer og tær. Og sjekker utviklingen på balkongen sånn cirka annenhver time :)

Fin uke videre!

lørdag 16. juli 2016

Blomkarse til besvær

Eller - det er vel visse andre som egentlig er til besvær...

Her på Skyggebalkongen har jeg i år gjort det enkelt. Ikke mange spennende sorter, og heller ikke så mange planter. Jeg reiser snart bort i mange uker, og da må jeg nok uansett ommøblere ganske grundig når jeg er tilbake på bybalkongen.


Blomkarse (Tropaeolum majus) ble en av de heldige i år. Jeg sådde frø fra en sort med litt større blomster enn normalen, og plantet lykkelig ut et eksemplar i veggamplen, og i de tre tomme kjeksboksene som bor i den gamle melkekurven på rekkverket.


Så langt alt vel, tenkte jeg i juni da bladverket ennå var rimelig ubesudlet. Og så var det bare å sette seg ned for å vente på svartlusa...

Blomkarse er nemlig en magnet på svarte lus! Jeg husker denne planten fra solfylte barndomssomrer, og da er det tre ting jeg husker: duften, de morsomme frøene, og så de små svarte lusene. Selvfølgelig husker jeg blomstene også, men blomster var det jo overalt. Blomkarseduft, knudrete frøkuler og svarte lus var det derimot bare på denne...


Og "hipp hurra"! For jammen dukket de opp tidlig i år! Jeg oppdaget en liten gruppe som tok seg til rette på den i veggamplen, før krypene hadde rukket å spre seg, troddee jeg, og kastet triumferende hele bladet. Etterpå duftet det barndomssommer av fingrene.

Men bare en uke senere var det en ny kolloni på planten som var minst ti ganger så stor. Nok engang ble en del av planten fjernet. I tillegg knertet jeg flere enslige svarte, små.

Og i kurven på rekkverket? Faktisk ingen lus der, men derimot en mengde smålarver av ukjent kaliber. De forsynte seg grådig av bladene, uten at jeg fant mer enn et par små larver. Det var nok mange flere der som jeg ikke så.


I dag er det fem nye kollonier med svarte lus på veggen, mens de i melkekurven er enda mer hullete enn på bildet. Jeg burde jo ha visst det, Blomkarse på overbygget balkong er å be om trøbbel. Her er det verken fugler eller regnskyll som rydder opp. Det blir nok ingen blomstring heller i år, for når jeg snart forlater åstedet, blir det istedet fest i det grønne...

tirsdag 12. juli 2016

Det hemmelige livet i feriehagen

Når du snur ryggen til skjer det litt av hvert i hagen din! For ikke å snakke om hvor mye de der ute rekker å foreta seg mens du sover deg gjennom en lang natt.

I feriehagen er det mange små skapninger i bedene, og særlig på forsommeren, når georginene ennå bare såvidt har tittet opp, følger jeg jo ekstra godt med. Nåde den som prøver seg på georgineskuddene i juni! Da er det greit å oppdage at georginene faktisk vet å forsvare seg!


Det bor både brune, svarte og grå snegler i feriehagen, derfor er det mange som undrer seg litt over at georginene mine for det meste står i fred i bedene. Det hender vel at ett og annet skudd gnafses på, men stort sett vokser plantene opp uten nevneverdig skade på bladverket.

Men jeg visste jo ikke før nå at Dahliane mine må tilhøre den hittil lite omtalte kategorien «morder-dahlia». På bildet over ser du at det ikke gikk så bra for sneglen som prøvde seg, planten slo straks sammen to av fjorårets tøre sengler, og i et sånn klypetak hadde ikke sneglen noen sjanse til å slippe fri! Godt å vite!

Meitemarken har det imidlertid ikke like greit...


Jeg elsker å studere alt som beveger seg i jorden. Her oppdaget jeg en meitemark som lå oppå jorden i georginebedet. Et uvanlig syn på en tørr junidag. Marken lå nesten i ro, men det gjorde ikke den svarte krabaten like til høyre i bildet over.


Jeg vet ikke hva den svarte heter, men den hadde en solid saks i front, og hadde tydeligvis en plan med å flytte litt på meitemarken...


Joda! Det fantes et lite hull i jorden, på bildet over ser du den svarte skapningen halvveis inne i hullet sitt, mens forparten jobber med den relativt besvimte meitemarken.


Og her er den svære marken på vei ned i den svarte sin spisestue. Eller matlager. Eller kanskje den svartkledde egentlig er en sykesøster og hullet er en av inngangene til hagens hemmelige sykestue for besvimte meitemark?

Ikke godt å si. Vi trenger jo ikke å vite alt om det som skjer i hagen.

Ha en fin sommeruke!

mandag 4. juli 2016

Skyggesikke med store ambisjoner

Livet går sin gang her på Skyggebalkongen. I år er det egentlig ikke så mye spennende her, fordi jeg kommer til å væe mye bortreist, og derfor er det enklere å fokusere på de periodene jeg stopper i byen, og heller spe på med noen kjøpeplanter hvis behovet melder seg.


Men jeg følger i hvertfall spent med på årets prosjekt - Skyggesikkene! Målet er å teste om Solsikker kan greie seg i full skygge, og enda viktigere - om de er i stand til å sette frø sånn at jeg kan være selvforsynt med neste års Skyggesikker. Det er jo så greit å ha noen sorter som kan bli et fast innslag i noen generasjoner.

Som du ser går det rimelig bra med sikkene. Knoppene begynner å bli ganske store, men det virkelig store spørsmålet er så klart om de rekker å åpne seg før jeg reiser til feriehagen. Da blir jeg nemlig borte såpass lenge at jeg ikke forventer å finne levende Skyggesikker her på balkongen når jeg returnerer til byen.


Det er forresten veldig stor forskjell på knoppene. Den som står like ved rekkverket har størst knopp, mens de som står bare en krukkebredde lenger inne er mye mindre. At noen cm skygge skal ha så stor betydning! Sammenligningsbilder kommer i et senere innlegg.

Høyde og bredde er i hvertfall perfekt for balkongen. Det er ennå et stykke igjen til den halvmeteren som ble antydet på frøposen. Og jeg som trodde at plantene ville strekke seg etter lyset...

Ha en nydelig uke - det er juli, hurra!