tirsdag 31. mai 2011

Dille på lur?

Jeg mener selv at jeg ikke har noen diller. Ingen spesielle planter jeg samler på, ingen må-ha. Men jeg forstår jo at det kan gå lang tid før de som blir bitt fatter hva som er iferd med å skje. Når de omsider erkjenner dillen, er det altfor sent å slippe unna. Istedet rir de på en bølge mens de roper Må-ha! og helt opplagt har mistet all kontroll. Hm, skummelt!

Tror det er et stykke igjen før jeg er der, men hadde jeg hatt litt bedre plass kunne nok Pelargonium lett blitt en sånn dille hos meg. Eller Pellis, som det heter blant de med minst ett dille-bitt. Ettersom det er så lett å lage nye planter fra stiklinger, er det en supergrei bytteplante, så jeg skjønner at det lett kan bli en samleplante og at enkelte ender opp med flere hundre varianter på lur.

På årets hagemesse kjøpte jeg 4 pelliser, mer eller mindre random utvalg siden jeg jo ikke har peiling på disse plantene. Nå som de tre englepelargoniene blomstrer, må jeg jo erkjenne at blomstene er vakre. Den som blomstrer rikest har holdt det gående i en drøy måned allerede.

Den fjerde nyervervelsen har ikke antydning til knopper, og den lukter litt vondt når jeg kommer nær bladverket. Så jeg holder meg litt på avstand.

Jeg prøvde forresten nylig å pollinere litt (hjelp, er det et tegn på at Bille har fått dille?). Brukte en pensel for å mikse 'Bicolor' med 'Orange'. Ikke at jeg tror det vil bli spesielt vakkert, men jeg greier ikke å la være å eksperimentere med sånne ting. Tror jeg burde skaffe meg et par engelske pelargoniumer og heller krysse dem, ser ut til å være litt større blomster og kanskje større mangfold. Men tja, sannsynligvis fikk jeg ikke til å leke bie sånn på første forsøk. Kanskje det må gjøres når arret er akkurat passe åpent, og pollenet er akkurat passe støvete. Men uten å prøve får jeg det ihvertfall ikke til... :-)

Har du prøvd å dyrke fram nye pellissorter?

søndag 29. mai 2011

Oi, for en helg!

Humle på Kransvakkerøye i Botanisk hage (juli 2009).
Det har vært en hektisk og spennende helg, har knapt hatt tid til å inspisere på skyggebalkongen! Det har handlet om Vårtreffet i botanisk hage både lørdag og søndag, og selv om det nå merkes i både toppen og kroppen, kjennes det veldig bra! Det regnet både lørdag og søndag, men fokusert som en humle merker man jo knapt denslags. Heldigvis kom ikke søndagsregnet før arrangementet var så godt som ferdig. Da ble jeg til gjengjeld kliss våt, men man tørker jo opp etter hvert :-)

På lørdagen ble det meste gjort klart for søndagens arrangement, og søndagen var det oppmøte grytidlig (for meg), og så gikk det slag i slag hele dagen. Herlig med så mye folk i hagen, og noe av det kjekkeste med å selge planter på en sånn dag er jo alle de hyggelige menneskene :-) Jeg tror det har å gjøre med plantene - jeg har alltid bare møtt hyggelige hagefolk, derfor er jeg sikker på at det motsatte ikke finnes.

Det jeg liker minst på Vårtreffet, er de aller travleste periodene når mange vil handle samtidig. Det er hektisk på en positiv måte, men jeg skulle ønske at det var bedre tid til å prate planter og diskutere hage med alle som vil, for det er mange innom bodene som har masse erfaring eller spørsmål å dele.

Vår svenske sommerhage og PerogKari blogger om Vårtreffet.

Jeg må nesten ta med en fin opplevelse fra søndag morgen, mens jeg ennå var litt i koma. Jeg er nok et C- eller D-menneske, å stå opp veldig tidlig på en søndag er ikke bare-bare. Søndag morgen rakk jeg bare en kjapp brødskive, og like utenfor kjøkkenvinduet finnes skyggebalkongen. Mens frokosten ble spist i en fart, oppdaget jeg en liten humle som hadde frokost i Bacopa'en :-) Så hyggelig med insekter på balkongen, det er svært sjelden de finner veien opp hit! Og humler er dessuten mitt favorittinsekt. Det høres sikkert rart ut, men det var et vakkert øyeblikk :-) Jeg hadde så lyst å løpe ut og ta noen bilder, men det var det jo ikke tid til. Så jeg har istedet funnet fram et av mine mange gamle humlebilder.

Jeg kjøpte bare 4 stauder til feriehagen:
Hybridreinrose (Dryas suendermannii)
Skogsymre (Anemone sylvestris)
Klematisakeleie hvit (Aquilegia vulgaris clematidea)
Lerkeurt (Calandrinia foegiana)

Ha en flott ny uke!

fredag 27. mai 2011

Kokardeblomst - fargerik favoritt

Neste plante ut i min lille serie om favoritter, må bli Kokardeblomst (Gaillardia aristata). Den kalles også Staudekokarde. Nå har jeg riktignok ikke testet denne på balkongen, men i feriehagen har den lurt seg til å bli en favoritt.

Midt mellom knopp og blomst - en vakker liten sak :-)
Dette er en flerårig, såkalt kortlivet plante. På riktig sted i hagen vil den komme igjen i flere år, og evt frøså seg nok til at bestanden består. Plantene i feriehagen stammer fra frøsådd 2008, og kommer i år til å blomstre for 3. gang. D.v.s. jeg vet jo ikke om det er samme plante, men rosetten som ble inspisert i slutten av april, var ihvertfall ikke "født i går".

Jeg kan ha hatt flaks, for det indikeres som nevnt at den går lett ut. Det anbefales dessuten å gi den vinterdekke, og det har jeg ihvertfall ikke gjort. Siste vinter kom med lang barfrostperiode, og plantene står egentlig litt utsatt til. Det må være på håret at den går klar den verste trekken som farer gjennom feriehagen høst, vinter og vår. På et lunt sted burde det være enda lettere å lykkes.

Bildet er tatt i slutten av juli. Ikke alle blir så røde som her.
Hos meg blir den ca 50 cm høy, men det finnes frø til både lavere og høyere sorter i handelen. Bladverket er i hovedsak en rosett ved bakken,  og blomsterstilkene kan bli litt uryddige hvis de ikke bindes opp. Derfor har jeg plantet den under en liten syrin som fungerer fint som støtte. I en stauderabatt hjelper det sikkert med staute naboer. På et lunt sted blir oppbindingen mindre viktig.

Alt har en slutt, men heldigvis er noen slutter dekorative.
Kokarden blomstrer fra juli, og helt til frosten stopper den. Blomstene er litt artige, de åpnes omtrent som Solhatt, hvor kronbladene vokser ut fra kanten av en skive. Stadiene fram mot ferdig blomst gir varierende nyanser av gult og grønt, og jeg synes helt unge blomster (det øverste bildet) er riktig tøffe!  Noen ganger blir blomsten nesten helt gul, andre ganger blir det rødbrune beltet nokså markant. Etter blomstringen står det igjen en frøkule som forsåvidt også er ganske dekorativ.

Selv om jeg synes at hageglede er viktigere enn et rendyrket fargekart, må jeg medgi at det kan være en utfordring å matche denne med blomstrende naboer. Blomsten er imidlertid en ypperlig snittblomst, ganske fin i en blandingsbukett som skal ose av frodig hageglede heller enn å dokumentere hageeierens stødige fargesans.

Det anbefales at man skjærer ned planten hvis høsten er mild, ellers vil planten kunne blomstre seg ihjel (må da være en vakker måte å dø på?).

Liker mye sol, tåler ikke stående vinterfuktighet, er ellers snill og grei.

Har du noen erfaring med denne?

tirsdag 24. mai 2011

Voksduken min

Og så er turen kommet til den fantastiske voksduken min :-)

Ordet voksduk høres litt sånn forrige århundre ut - akkurat som parafin og kamferdrops. Men voksduk er faktisk veldig praktisk på plantebordet på balkongen. Lett å holde ren, beskytter møbelet mot vannsøl, en billig investering som det er lett å bytte ut hvis du går lei av mønster og farge.

De røde og gule blomstene på min gir en lett nostalgisk sommerfølelse som jeg liker, spesielt hyggelig nå som det ikke er spesielt frodig i krukkene. Duken er nesten like fin etter å ha overvintret på balkongen i 3 år, men her i skyggen har vi jo aldri hørt om falming og sånn...


Plantebordet er forøvrig et gammelt TV-bord. Det er derfor jeg i utgangspunktet kjøpte voksduken, siden bordet ikke er så vakkert, og heller ikke er ment for et uteliv. Hyllen under er praktisk som midlertidig oppbevaring av krukker og jord og sånn, i løpet av sommeren. Ut av syn, ut av sinn :-)

Egentlig var dette en høyst midlertidig løsning, bordet skulle uansett kastes. Men siden jeg nå er blitt så glad i voksduken min, sitter det stadig lengre inne å erstatte bordet med et mer typisk plantebord. For egentlig ønsker jeg meg nok en plantehylle som når litt opp på veggen, og med noen flere hyller sånn at det blir plass til mange flere potter. Kanskje om et år - eller to...

søndag 22. mai 2011

Min hemmelige gartnerjobb

Det nærmer seg det årlige Vårtreffet i botanisk hage i Oslo, søndag 29. mai. Hvert år selges det et bredt utvalg av stauder, sommerblomster og nytteplanter, og for mange er det blitt en tradisjon å besøke Botanisk hage på denne fine dagen. Det er også stands med informasjon og salg for mange planterelaterte organisasjoner, samt gratis omvisning i den flotte hagen. For første gang kan publikum få råd av hagens egne gartnere på Gartnerens hjørne. En fantastisk trivelig dag!

Noen må selvsagt produsere plantene som selges, og det er her min "hemmelige gartnerjobb" kommer inn. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha dyrket fram alt som sees på disse bildene, for dessverre blir det hvert år litt færre dugnadstimer på meg som jeg hadde tenkt. Men jeg henger da med, og synes det er kjempestas selv om det blir i rykk og napp.


Jeg er m.a.o. medlem i Botanisk Hages Venner, og frivillig i Plantegruppa. I tillegg til å produsere planter er vi også selgere m.m. på Vårtreffet. Det hadde naturligvis ikke vært gjennomførbart uten en håndfull fantastiske ildsjeler som yter 150%, men det er også mange hjelpere med - som meg. Vi starter sånn ca i mars og så går det jevnt fram til sommeren - og gjerne enda litt lenger for enkelte. Plantegruppa er en veldig hyggelig gjeng med plantene som felles interesse, og så lærer jeg jo litt om de ulike plantene underveis. Våren kommer litt tidligere når man får jobbe med planter allerede før snøen er borte - en super mulighet for meg uten egen hage til daglig.

Vil du vite mer kan du besøke Botanisk hages Venner sin stand eller prate med oss som selger planter på Vårtreffet. Uansett bør du ta turen innom Botanisk hage på Tøyen i Oslo søndag 29. mai, kl 10.00-16.00.

Her kan du lese mer om Botanisk hages Venner + Vårtreffet 2010.

fredag 20. mai 2011

Rapport fra balkongen

Så er det vel på tide med noen bilder her fra skyggebalkongen. Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke på noen måte er skrytebilder, haha. Har nettopp plantet ut og herdet en del, så jeg regner med at plantene trenger noen dager på å strutte seg til. Dessuten blir det noen flere krukker og det er bare kjøpt inn én eneste sommerblomst - blir nok noen flere. Kurven på rekkverket har jeg heller ikke gjort noe med ennå. Men det er absolutt morsommere å ta seg en tur ut på balkongen nå enn for bare noen uker siden.



En samling krukker er egentlig ganske dekorativt selv om det foreløpig bare er grønne greier i alle. Varierende patina, farger og størrelser gir jo et frodigere inntrykk enn hva som egentlig er tilfelle.

I forkant på bildet under står en Flittiglise (Impatiens 'Wild Rose') som har spennende røde flekker under bladene. Den andre Impatiens sorten har ikke det, så da er det jo lett for en flittiglise-fersking som meg å se forskjell. De får også ulik blomsterfarge = gleder meg!


I den hvite krukken bor en av Villpoppelrosene (Lavatera thuringiaca) som ble sådd på kontoret i oktober. Potten med blåfarge får sannsynligvis nytt innhold, har bare plantet noen staudefrøplanter i den for å se om de kvikner til, og hvis de ikke gjør det blir det sommerblomst i stedet. Og så synes jeg det er artig med pinner i pottene, også noen ganger når planten ikke trenger støtte. Denne gang ble det en gammel spisepinne...



Og se hva jeg oppdaget i går! En blomsterknopp på Flittiglisen! Planten er ikke allverdens stor, så jeg er litt overrasket over at det kommer blomst allerede. Men den er selvsagt hjertelig velkommen! Kjekt med noe å studere fra dag til dag på balkongen allerede nå i mai :-)


Bacopa'en der oppe på veggen er allerede blitt mye finere enn da den ble plantet. Men jeg er en smule skeptisk likevel - har inntrykk av at den drikker kontinuerlig, jorden kjennes tørr allerede dagen etter at jeg har vannet. Blir spennende å se hvor mye den savner meg når jeg reiser bort et par uker i slengen - ahem... Rigger til vanningssystem i de større krukkene, men den på veggen er det verre med. Men jeg skal ihvertfall nyte den mens den er fin.


Jeg regner selvsagt med at det blir mye frodigere i neste balkongrapport - bare vente litt :-)

onsdag 18. mai 2011

Uventede solglade gjester

Nå har jeg omsider ryddet, vasket og plantet nok på balkongen til at jeg kan si at sesongen er skikkelig i gang her ute! Hurra! Herding pågår, og det er ikke akkurat så mye å vise fram enda, men skal få tatt noen bilder til et innlegg senere i uken. I år har jeg vært ekstra tøff mot gamle såpotter uten merking. Bare to umerkede kar fra i fjor er igjen, og de får frist til midten av juni med å spire, ellers er det på hodet ut!

Men ikke før var balkongbordet nesten ryddet for potter og såkar, så skjedde det uventede. Jeg fikk kloa i et par rotklumper med Rusoløye (Heliopsis helianthoides), en plante jeg har prøvd å så fra frø i feriehagen uten å lykkes. Så da jeg fikk tilbudet måtte jeg jo bare slå til. Rusoløye blir ca 125 cm høy, kan minne litt om en kortvokst Gjerdesolhatt, den elsker sol og passer nok ikke helt inn her i skyggen.

Og sånn skal de bli når de blomstrer på sensommeren...
Nå er det en stund til jeg skal besøke feriehagen igjen, så da jeg fikk røttene i hus måtte jeg slenge noe gammel jord (den jeg skrev om her kom altså til nytte) i noen potter som et midlertidig oppholdssted for de mest lovende rotbitene. Det ser ut til å ha gått riktg bra, skuddene var der fra før og kommer neppe til å vokse mye her på skyggebalkongen, men målet er jo bare å holde liv i røttene til jeg skal vestover neste gang. Og da skal disse gjestene på busstur over fjellet...

Og sånn gikk det altså til at balkongbordet var rimelig ryddig i hele to dager, før kaos råder nok engang. Men, forbigående, forbigående, det tror jeg - trallalla :-)

søndag 15. mai 2011

Nykommer på balkongen

Sist jeg besøkte hagesenteret, skulle jeg kun handle jord og ikke planter. Det endte selvsagt med at de ikke hadde mer igjen av de jordremediene jeg ville ha, og jeg kom hjem med et par planter jeg ikke visste at jeg skulle ha pluss en sekk med jord som det viste seg at jeg egentlig ikke har bruk for. Sånn arter vel et hagesenterbesøk seg for mange, vil jeg tro.

I tillegg til Bacopa kjøpte jeg med en Villvin (Parthenocissus tricuspidata). Faktisk er det botaniske navnet Rådhusvillvin, men planten var merket med Villvin som norsk navn. Villvin blomstrer vel ikke nevneverdig men takler skygge, og hvis jeg får den til å vokse oppover teglsteinveggen tror jeg det kan gi en riktig lun og fin atmosfære på skyggebalkongen i år. Hvilke utfordringer som kan dukke opp vil jeg ikke tenke på nå, men er litt spent på hvordan den reagerer når den ikke får god nok plass til alle røttene sine. Satser på at den holder ut en sesong i alle fall. Den kan bli 4 meter høy, noe jeg (og sikkert naboen over meg) synes er i meste laget. Håper at trange kår fører til halv høyde :-)

Vedr jorden, så skulle jeg ha granulert hønsegjødsel for å blande med vanlig jord, men det er visst slutt på lagrene for hønsegjødsel, så om du kommer over det - ikke utsett handelen! Jeg kjøpte istedet en sekk med kugjødselkompost, men den var såpass stor at da kunne jeg ikke kjøpe vanlig jord i tillegg. Grenser for hvor mye man kan bære med seg til fots. Og da jeg kom hjem oppdaget jeg selvsagt at sekken jeg hadde fra før og hadde tenkt å blande med, allerede inneholder 1/3 kugjødselkompost. Så nå har jeg masse deilig næringsjord, men ingenting å blande den med. Tror ren kugjødselkompost er i sterkeste laget. Så jeg blir nødt til å få tak i mer vanlig krukkejord i løpet av helgen, om det nå blir hagesenter eller Bunnpris får vise seg.

Er uansett i gang med å herde de største plantene, og det er greiere å bære ut og inn småpotter enn større krukker. Så endelig planting kan godt utsettes noen dager. Har ingen plan for hvordan jeg skal beplante, men vil bruke alle de 4 flittiglisene, og ihvertfall 2-3 av prydtobakksplantene. Og så har jeg tatt med hjem 2 villpoppelroser som jeg sådde på kontoret i høst. Den fineste har allerede hatt sin første natt på balkongen. Håper begge vil blomstre, men det finnes en liten mulighet for at de burde ha en kjølig periode for å trigge blomstringsgenet. Vi får se!

Ellers har jeg nylig fått en siste spirebølge i diverse såkar, både inne og ute. Litt sent, men det er jo morsomt uansett. Tror nok ikke at det som spirer nå vil rekke å pynte så mye opp på balkongen i år, men det er jo alltid plass til noen flere planter i feriehagen.

fredag 13. mai 2011

Startskuddet har gått

Endelig er jeg ordentlig i gang med styr og ståk på balkongen! Det er herlige tider! Men det er også litt av et prosjekt hver vår, og det er det to hovedgrunner til.

For det første gir jeg dessverre blaffen i å rydde og ordne der ute før vinteren. Hver vår forstår jeg at det hadde vært mye greiere hvis jeg hadde tømt krukker med sommerblomster eller annet dødt høsten før, så ville det blitt mindre mas om våren. Det skal jeg jammen gjøre til høsten i år. Kanskje...


For det andre er balkongen så liten at det krever en katts smidighet å manøvrere ditt og datt. Må innrømme at det er et par år siden den smidigheten var inntakt, men etter litt sjauing husker jeg jo hvordan logistikken  bør være. Det er rett og slett for mange ting der ute, men man lærer seg jo til å ta noen snarveier etter hvert. jo ikke blankpolere hver eneste teglstein heller da :-)

Det blir ikke noe langt innlegg i dag, men det blir vel mer i løpet av helgen, siden jeg har begynt å plante og herde og alt det der. Det er jo nå jeg ser hvor akutt det er med enda en tur på hagesenteret...  På bildet er en Bacopa kommet opp på veggen. Ikke noe informasjon på potten, og heller ikke mye å finne på nettet. Har aldri prøvd den før, men tror den skal tåle skyggen bra. Ikke noe prakteksemplar akkurat (ennå), jeg måtte selvsagt velge den ene puslete blå, siden alle de frodige var hvite. Er jo så kjekt å velge noe som skiller seg ut. Angrer litt, for who cares, liksom, haha :-) Men den vokser seg vel til.

PS: Fant litt om Bacopa i bloggen Hagekroken, innlegget er fra 2008 så da skjønner jeg at denne har vært på markedet en stund.

God helg!

mandag 9. mai 2011

Gammel og ny jord

Har ristet av meg de verste hostekulene, og bestemt meg for å klargjøre krukkene til skyggebalkongen. Ingenting ser ut til å ha overvintret, og det hadde jeg heller ikke regnet med. Jeg unngår ihvertfall å gjøre samme tabbe som ifjor; ødelegge all balkongidyll med å vente på at fjorårets staudekrukker skal spire - kanskje de bare er litt sene? Nei - inn med dem, og ut med gammel jord!

Har nemlig vært på hagesenter og kjøpt mer jord, og siden jeg begynner å bli lei av å skritte over to-tre sekker jord på kjøkkengulvet, er det like greit å fylle krukkene med ny jord nå, selv om det ennå er et par uker til jeg planter noe i dem.

Så kan jeg heller skritte over halvfylte krukker på kjøkkengulvet...

Hver vår når jeg kommer så langt som dette, dukker samme dårlige samvittighet opp. Den gamle jorden! I en byleilighet er det ikke så mange muligheter til gjenbruk, men jeg får likevel dårlig samvittighet for å kaste brukt jord i søpla. Tidligere har jeg tatt vare på litt og blandet inn ting og tang som jeg har tenkt ville gi jorden nytt næringsinnhold, og satt den vekk under tett lokk - nesten som kompost. Men siden jeg ikke har noe apparat til å måle næringsinnholdet med, vet jeg jo ikke om metoden har noe for seg. De fleste ville nok sagt nei. At det lukter himmelsk når lokket tas av etter et halvt års tid trenger jo ikke å bety så mye.

I alle fall, i år har jeg bestemt meg for å bare kjøre ny kvalitetsjord. Det blir litt spennende for meg å teste ut hvor stor effekt bedre jord egentlig har. Vil god jord kompensere litt for manglende lys? Nå har jeg ikke store nok krukker til å gå skikkelig avansert til verks med mange lag med ulike jordtyper, slik som Marios Verden gir oss oppskriften på. Det får holde å dele i to lag. Nederst har jeg tenkt å ha krukkejord iblandet kugjødselkompost, og så ha litt mildere jord i blandet litt perlite i øvre halvdel. Hadde tenkt å teste ut bleiefyll (les mer om det i bloggen Vår svenske Sommerhage), men tror det heller får bli i større krukker i feriehagen. I tillegg kan det jo bli litt langtidsgjødsel-kuler etter hvert for de som fremdeles sulter utover sommeren, og utover det kan det bli litt flytende gjødsel i vannet, men det burde vel ikke være nødvendig med det aller første.

Hva gjør du med brukt krukkejord? Tror du det har noe for seg å blande inn litt gjødsel og la den stå og godgjøre seg f.eks. i et år?

fredag 6. mai 2011

Syk og lei - men det ordner seg...

Ja, det er bare en kraftig forkjølelse da, av den sorten som endrer karakter hver eneste dag, men som dessverre trenger en ukes tid på å komme seg gjennom alle sine stadier. Så nå er jeg litt lei, men satser på at siste stadie er innen rekkevidde (med mindre det siste er tæring, haha).

Tiltakslysten har ikke vært helt på topp, men på kjøkkenet er det fremdeles liv i det meste av frøplantene. Har pottet om 3 av de største tobakksplantene, og det var nok lurt for det ser ut til at de som står igjen har nådd en slags grense for hvor mye de gidder å finne seg i. Av flittiglisene er det igjen 4, og de må jeg få pottet om i løpet av helgen.

Men dette får jeg komme tilbake til. Gryende balkongiver fikk bremsene på da det ble kaldere dager. Da passer det like greit å mimre om påskens fantastiske sommervarme i feriehagen. Noen bilder derfra...

Her har jeg tydeligvis brutt alle tradisjoner med å luke først, for deretter å ta bilde. hehe, det pleier å være motsatt. Denne Irisen er en vanlig germanica, som jeg har fått av botanisk hage i Oslo. Litt stas å ha planter med en historie, og selv om den fikk et par traurige år i potten før den ble plantet i bed, ser det ut til at jeg er tilgitt. Har aldri sett den blomstre, så det gleder jeg meg til!

I høst satte jeg en del løker som er nye i hagen; Vipeegg, Klosterklokker, Perleblomster, og Fritillaria uva-vulpis (syn. F. assyriaca). Regner med at de to på bildet ikke er helt utvokste, men jeg fikk i hvertfall se at løkene virket. Synes det er morsomt med noe annet enn krokus og påskeliljer, og tulipaner kan jeg ikke ha pga rådyr. Så blir det spennende å se om min fjerne navneslektning, liljebillene, velger å legge sin ferie til min feriehage i år. Ruteliljene og Perleblomstene kom også fint, men Klosterklokkene så jeg ingenting til. I løpet av påsken stakk det opp noen bladspisser, og hvis det var Klosterklokkene så er de mye senere enn jeg hadde trodd.

I fjor sommer kjøpte jeg en passe stor Silkepeon som hadde flere blomsterknopper og så ganske fjong og fin ut. Jeg har null erfaring med Peoner, men da jeg forstod at de trenger endel år på å bli riktig flotte, måtte jeg bare kjøpe en sånn at jeg er godt beredt hvis jeg plutselig skulle få interesse for Peoner om tre-fire år. Smart tenkt, ikke sant?
Vel, så snart den var kommet i jord i fjor, tørket blomsterknoppene inn. Etter hvert ble også bladene stygge, og tidlig på høsten var det ingenting igjen. Derfor var gleden (og overraskelsen) stor da jeg ble møtt av flotte peonskudd nå i påsken! Sjekk dette da, det må jo bli noe fint ut av dette!

Har et par syrinbusker i feriehagen. De er 3-4 år gamle og nokså små ennå. Den ene opplevde å bli lusebondegård for maur helt til jeg klippet bort en del av den. I fjor belønnet den meg med en enslig blomst, det var nesten så jeg ble litt rørt - når et lite syrintre presterer kun én blomst, så skal jeg love deg at akkurat den blomsten blir utrolig vakker!
Vel, det andre treet vokser litt hvert år, og har blomstret rikelig helt fra starten. På bildet ses emnene for de blå blomstene, tror ikke at jeg har sett så åpne syrinknopper i april før! Dessverre kommer jeg ikke til å få med meg blomstringen, men det blir fint å tenke på likevel :-)

Og så laget jeg et nytt bed i påsken! Jeg skulle egentlig bare dele en tue med dagliljer, men sånne tiltak kan jo fort utvikle seg. Dessuten har jeg sådd masse sommerblomster *inne* i feriehuset, optimisten meg tror at jeg trenger bed for å plante ut det overveldende resultatet. Såpottene står på undervanningsbrett i et kjølig rom, og naboen skal fylle på en gang eller to i mai. Problemet var bare at mange av sortene spirte allerede i påsken, og selv om jeg ikke sådde sååå mye, ble det veeeldig mange spirer i hver potte. Det var ikke tid til å prikle, så det kan vel tenkes at noen har det trangt akkurat nå, ja. Man får ikke mer spenning enn man lager sjøl...

God helg til deg!

mandag 2. mai 2011

Skvallerkål - nam-nam!

If you can't beat them, eat them!

I fjor smakte jeg skvallerkål for første gang, og jeg må bare innrømme at jeg har gledet meg stort til å se denne planten igjen i feriehagen nå i påsken. Og jeg får nesten si - heldigvis var feriehagen full av spirende skvallerkål, jeg trengte ikke å bevege meg mye for å høste rikelig... Kanskje jeg blir litt uvenn med denne planten utover sommeren, men om våren er vi gode venner!

Skvallerkål er visstnok importert som matplante, men jeg har også lest at dette ikke er riktig. Akkurat det spiller mindre rolle, hos meg funker den utmerket som kombinert bunndekker og kjøkkenhage. I hvertfall noen uker om våren. Planten kan brukes på flere måter, som stuing, suppe, i pai, som salatfyll og en gang så jeg til og med en oppskrift på skvallerkål- småkaker. Kanskje pesto også er mulig. Smaken minner om stangselleri - frisk, men litt påtrengende i større mengder. Altså både sunt og smakfullt.   

Må vel legge til at feriehagen ligger på relativt ubesudlet mark. Skvallerkål som vokser i veikanten skal man sikkert holde seg unna, og det er heller ikke lurt å høste fra egen hage hvis det de siste årene har blitt brukt ugressmiddel. Det er ihvertfall unge blader som skal høstes, og det fine er jo at når du høster, vil det stadig komme nye unge spirer - det er bare å sette i gang :-)

Stuingen er enkel å lage, og sikkert også lett å variere. Synes den passer godt til stekt kjøtt, men har jo ikke prøvd den i så mange kombinasjoner. Nå sist ble den følge til karbonader.

Oppskrift:
Plukk en god bukett unge blader, gjerne litt mer enn du tror du trenger, synker sammen omtrent som spinat.
Plukk vekk de kraftigste stilkendene og skyll bladene. De skal trekkes i 5-10 minutter.

Lag hvit saus av f.eks.
1ss smør
2-3 ss mel
4 dl melk
litt salt

Det går helt sikkert fint å variere med litt hvitløk og creme fraiche, men unngå å kludre med selve skvallerkålsmaken.

Porsjonen har vært litt snau til 4. De gangene jeg har servert dette til gjester som vanligvis ikke spiser ugress, har skålen blitt slikket ren.

Vil du ha tilgang på skvallerkålblader hele året, kan de trekkes og fryses.