søndag 13. november 2016

Nå har jeg gjort noe dumt igjen

Sesongen er på mange måter over og Kong Vinter regjerer her på Skyggebalkongen. Det er egentlig helt greit, for selv om sommerversjonen helt klart er favoritten, er det fint med en pause. Tid til å planlegge neste sesong, men også en anledning til å koble helt av fra det som spirer og gror. Trodde jeg.

For her om dagen skulle jeg rydde i en stor rosebukett. Tjue langstilkede roser hadde pyntet opp i en ukes tid, og det var på tide å luke bort de mest slitne. Og da oppdaget jeg til min overraskelse - og store glede, at det på bare en uke hadde vokst ut store skudd fra svært mange av stilkene! Det var faktisk full vårstemning og lettere kaos der nede i vasen!


Flotte røde roser med ubestemmelig farge. Noen dager er de dyprosa, andre dager nesten røde, og nå på tampen har de jammen slått over til en slags lilla. Det er vel en kombinasjon av blomstens alder og vekslende inne-og-ute-lys. Men disse kan jeg godt tenke meg å se igjen enten som potteroser her på Skyggebalkongen (dream on...) eller i feriehagen!


Så lange og mange nyskudd har jeg aldri sett på stilkroser før - de var der ikke for en uke siden!


Et nysgjerrig hagehjerte er jo bare nødt til å forbarme seg over en sånn vokseglede! Er det mulig å rote sånne skudd, tro? Jeg tror vel ikke at det er så lett å få til, i hvertfall ikke på en kjøkkenbenk, men det er her uforstanden slår inn - for jeg greier jo ikke å la være å prøve...


En fin samling håpefulle - nok til å gjøre Skyggebalkongen om til en hel rosehage! Dreier jeg i tillegg litt på bygården sånn at solen slipper til, kan det bli riktig vakkert!


Siden det må sees som et eksperiment, fant jeg ut at jeg like gjerne kan plante skuddene på litt ulike måter. Noen ble stukket vertikalt, noen på skrått, noen bare lagt horisontalt øverst i jorden, og noen ble plantet helt uten stengel, kun med skuddet. Greier så store og ivrige skudd å sette røtter helt på egenhånd? De må da være programmert til å overleve?


Så startet altså vinterpausen med en fin samling rosestiklinger, hvem skulle vel ha gjettet det for bare et par uker siden? De på bildet er ca halvparten, og alle er pakket inn i plast for å holde på luftfuktigheten. Aner ikke hva som skjer videre, kanskje ingenting. Men noen ganger er denne typen ingenting morsommere enn - ingenting.

Nyt helgen!

torsdag 3. november 2016

Hosta om høsten

Finnes det noen finere fargeklatter i høsthagen enn nettopp Bladlilje (Hosta)? Dette høstlige fyrverkeriet overrasker meg hvert år, eller i hvertfall de årene jeg er så heldig å få det med meg. De gyldne fargene varer nemlig ikke nødvendigvis så mange dager, avhengig av vær og temperatur. I år klaffet det bra med besøket mitt i feriehagen!


Et nærstudie gir de lekreste sjatteringer, med hele skalaen fra grønt til gult og videre til oransj, som snart skal bli brunt.


Ikke alle sortene pyntet like mye opp nå i oktober. Den på bildet over heter 'Big Daddy' og var blant de sprekeste.

Jeg har 3-4 sorter i feriehagen. Hver høst tenker jeg at nå må jeg skaffe meg flere. Flere av plantene er store nok til å deles, sånn sett kan jeg være selvforsynt med nye planter. Jeg tror nok dermed at ett av vårens prosjekter sier seg selv...


Bladliljen er jo flott om sommeren også, særlig etter en regnskur hvor vann har samlet seg på de store bladene. Det er nesten så jeg ser etter en frosk her og der. Jeg har hørt at mange forbinder denne planten med snegler, men hos meg har det aldri vært noe stort problem. At det blir litt smågnafsing kan jeg lett leve med når bare plantene har fått litt størrelse.

Nyt torsdagen!