Sesongavslutning i feriehagen

Jeg er i feriehagen for å forberede vinteren. Her er det ennå lenge til første frostnatt, og godt er det for i storm og kontinuerlig regnvær, er det lite fristende å spa opp georgineknoller. Mye er ennå grønt og frodig, og iført nærsyntbrillene er det faktisk ennå mulig å finne noen få blomster. Dvs, flere av de jeg tok bilde av for to-tre dager siden er allerede knertet av vær og vind.

Høstanemonen står med knopper, jeg antar at det er en etterslenger for normalt blomstrer vel ddenne i august og september.

Eller hva med Dahlia i krukker på trammen? Alle er fortsatt grønne og fine, men bare en blomstrer fortsatt. Krukkene skal settes i kjelleren, men jeg skulle nok ønske at de hadde kjent litt på kuldegradene først, og ikke minst at jorden kunne vært litt mindre våt. Noe sier meg at knollen vil overvintre helt greit uansett.

På trammen står også en krukke med Kosmos som ble sådd i vår. De som ble plantet ut i bed har lagt sesongen bak seg, men her på en nordvendt tram er kanskje sesongen litt forsinket. Det ser jo ut som om en mengde knopper har tenkt å åpne seg om ikke lenge. Kan jeg sette den inn, mon tro?

Et lite pust av Oktoberbergknapp omgitt av feilplassert gress. Ingen favoritt, ihvertfall ikke i dette bedet hvor en kvast ble dyttet ned i bakken på uten plan og mening. Men fargegleden kan ingen ta fra den.

Den en gang oppstammede men nå frittvoksende Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Den har også flere knopper! Det er rimelig sent, og jeg aner ikke hvorfor dette skjer i oktober-november akkurat i år. Normalt er jo denne forlengst forbi sine glansdager ved inngangen til november...

Det store georginebedet er en av grunnene til at jeg er her akkurat nå. En liten bukett ble plukket inn da jeg ankom, og nå er nok alle blomster gone. Jeg rakk å klippe ned alt det grønne mellom to regnbyger, men ennå gjenstår å spa opp knollene. En av to dager i året at jeg føler meg litt som en småbruker - den andre dagen er når knollene plantes ut :)

Klatrerosen Blaze Superior har visst blomstret generøst i år. Ifølge naboen - for selv har jeg gått glipp av den blomstringen. Da er det ekstra hyggelig at den sparte på den aller siste rosen til jeg kom innom feriehagen igjen. Det er nesten så jeg tror at planten gjorde dette med fullt overlegg, og jeg nærmest mumler et "takk skal du ha!" idet jeg går forbi.

Til jul hender det at jeg investerer i en og annen svibel. Når de er avblomstret, setter jeg potten bort og vekk, uten nevneverdig tilsyn fram til våren. Da plantes de ut i bed, om enn litt uten mål og mening - i feriehagen.

I vår ble disse tre svibelløkene med til feriehagen. Men, jeg glemte å plante dem ut, så de ble liggende på et bord i et rom som knapt er i bruk, innpakket i et enkelt kaffefilter.

Gruppeportrett i august

Da sensommeren kom husket jeg omsider at ikke alt var helt som det skulle. Det er det forresten aldri, men planter trenger jo litt jord, vann og sollys. Jeg regnet jo med at løkene var kraftig inntørket, men neida! de struttet der de hadde ligget i omtrent åtte måneder uten en dråpe vann. Flotte superkraftige skudd, knallharde og skinnende blanke. Løkene var ikke like harde, men slett ikke inntørket og hadde nok fortsatt en hel del krefter på lur.

Jeg ble rett og slett litt overrasket over livskraften. Og at det sannsynligvis spiller minimal rolle hva denne gartneren ikke foretar seg, det er uansett plantene som er sjefen.

I dag er det forresten Løkmarked i botanisk hage i Oslo! Det åpnet nettopp men holder åpent utover dagen. Med smittevernhensyn slippes uansett ikke alle fram til diskene samtidig, så bor du i nærheten er det nok fortsatt mulig å finne mange godbiter. Men svibelløkene mine får du ikke :)

Fin søndag!

Sensommer på balkongen

 Ja, det er allerede medio september, og man må vel være rimelig generøs for å kalle september for sensommer. Men, august eksisterer ikke på bloggen i år, så utover høsten blir det derfor noen tilbakeblikk. Og det har vel aldri noen tatt skade av...

Håper du har hatt en flott sesong og at det ennå er litt å glede seg over!

Årets balkongsesong er ikke over ennå. Det meste er riktignok litt slitent, og jeg har foreløpig ikke tenkt å gjøre så mye med akkurat det. Det kunne kanskje vært lurt å erstatte noen av de tomme krukkene med en og annen stueplante, men sensommeren bød på lus, og det er ikke om å gjøre å spre dem på inneplantene.

Uansett, det er fortsatt litt blomstring, selv om det ikke ser sånn ut på bildet over. Trauet til høyre er fylt med hvit Petunia. Den jeg ikke husker navnet på har både hvite og rosa blomster. Og på veggen blomstrer blodbeger + gjøglere i gult og rødt.

Gjøgleren i veggampelen får jeg fortelle mer om senere. Den er ganske fin nå, men har hatt en turbulent sesong både her på Skyggebalkongen og i feriehagen.

Jeg er ikke overbevist om at årets Petunia får fylle balkongtrauet neste år. Og det har ingen sammenheng med at den ble vert for lus i august. Hvitt ble rett og slett litt kjedelig, men ikke minst fungerte den skitten-rosa-gule petuniaen jeg har hatt i mange år mye bedre sånn over balkongkanten, siden den la seg mer ned og ikke var fullt så standhaftig som årets.

Mer fra skyggen snart!

Liten balkong - bruk vegger og tak!

Joda, de er med i år også. Ingen sesong på Skyggebalkongen uten de gamle lakkerte blikkboksene og Grønnrenne.

Det kjekke med disse små boksene er at det lar seg gjøre å ha planter i høyden uten dramatisk solide opphengingsordninger. En hyssing er nok, og små spikre ble slått inn i teglsteinsveggen av folk som bodde her lenge før meg. Blikkboksene er ikke tunge.

Grønnrenne er dessuten en plante som tåler ukevis uten vanning, og når de skal vannes tåler de helt fint å drukne litt. Denne planten kunne nok også greid seg i vann, uten jord. Jeg gir dem litt kjærlighet maks to ganger hver sesong, så stort sett blir de glemt.

Høyt henger de, og grønne er de...

Nyt innspurten av juli!

Forventninger på balkongen

Bare grønt i dag! Ikke engang så mye som en blomsterknopp, men siden jeg ikke vet hva som vil skje framover er det jo lov å være optimist :)

Jeg har Dahlia på balkongen igjen. Det gikk ikke så bra det året jeg sådde frø her i byen og hele balkongen ble fylt med slynggeorginer, som riktignok maktet å sette et par knopper før frosten kom. I år tok jeg med noen bittesmå knoller fra en krukke i feriehagen. De hadde allere grønne skudd da de ble pottet opp og satt ut på Skyggebalkongen.

Bladverket er nok ikke perfekt, men det er mange skudd og veksten er relativt tett og fin. Siden det ennå er bare medio juli, er jeg spent på om de rekker å blomstre. Disse sortene er nokså små og blomstene er enkle, som betyr at de er blant de tidligste i feriehagen.

En annen som jeg er litt spent på er Blomsterbuskbalsamin (Impatiens balsamina 'Tom Thumb'), som ble sådd for første gang i år. Den på bildet over er det flotteste. Den ble toppet for en måneds tid siden, så blomstringen ble sannsynligvis litt utsatt, men så blir det forhåpentligvis desto flere blomster når den først kommer i gang. Ennå ser jeg ingen knopper, men det ser ihvertfall ikke ut til at den mistrives i skyggen.

Det er litt rart at de plantene som står i feriehagen er veldig mye mindre. Forresten er det også litt rart at dette eksemplaret er veldig mye piggere enn sine søsken som står og sturer i andre krukker like ved. Ikke alltid lett å bli klok på plantene, nei... ;)

Fin helg!

Søt liten gjøgler trives i skyggen

Årets sprekeste fargealibi er denne vesle gjøgleren (Mimulus X hybridus 'Twinkle') som allerede i noen uker har blomstret i varianter av gult og oransje. Selve planten gjør ikke så mye av seg, men blomstene er ganske store i forhold til høyden. Ekstremt fargerik er den imidlertid ikke....

Små planter kommer raskere i blomst, så denne er vel årets triveligste innslag her på Skyggebalkongen. Jeg kunne sikkert toppet den mer tidlig i sesongen, så ville den muligens blitt frodigere med flere samtidige blomster. Men - sesongen er ung, og etter hvert som frøhusene knipes bort trigges jo nye skudd.

Har dyttet den ned i flere krukker, som følge til andre planter som har sin glanstid litt senere. Kjekt med litt farger mens man venter, ikke sant? Senere kan jeg eventuelt bare røske vekk gjøglerne, eller flytte dem til krukker som trenger flere beboere.

Plantet en rekke med gjøglere også i trauet som er i ferd med å fylles av Petunia. Bildet over er noen uker gammelt, nå er disse i ferd med å drukne litt. Neste gang jeg drar til feriehagen klipper jeg dem godt tilbake, og så får jeg se om de er kraftigere og klar for ny blomstring når jeg returnerer til balkongen.

Siden det er minimalt med luking her på Skyggebalkongen, er det desto større glede å skulle plukke vekk en og annen blomst som har falt ned etter å ha gjort sitt litt lenger oppe i høyden. Og så TO da! En sjelden begivenhet, faktisk :)

Fin dag!

Årets balkongsesong

Jeg skal ikke skryte på meg noe som helst. Jeg skal heller ikke skylde på at Korona førte til frøsåing 4 uker etter skjema, eller at balkongen måtte greise seg selv i to uker uten vanning mens det var 30 grader i alle fall den første uken. Ikke bare enkelt i år, altså, men so what?

Gleden over å ha en bitteliten grønn oase er jo fortsatt der, selv om det er få andre farger enn grønn. At enkelt krukker allerede har "surnet" og burde vært byttet ut med en stueplante eller to, er heller ikke et stort problem. Noen knopper er på gang, og i år sådde jeg bare nye sorter så det blir i alle fall kjekt å finne ut om noe bør gjentas til neste år.

Petunia trives veldig greit på Skyggebalkongen, og i år skulle jeg liksom være litt drustig og velge en annen sort enn den jeg har hatt i mange år. Hvorfor jeg valgte en nokså pregløs lysegul variant husker jeg ikke. Noterer at det kan være greit med litt sprekere farger på den eneste sorten som garantert kommer i blomst...

Fin ny uke, der du er! :)

Uønskede iris-gjester

Jeg er forlengst tilbake i byen for noen dager og snart kommer det innlegg fra Skyggebalkongen igjen. Men først et kjapt innsmett fra feriehagen - med spørsmål til kloke hoder der ute: hva er dette?

Litt vanskelig å se på bildet, men på disse irisene var det rikelig med insekter som jeg ikke har sett tidligere år. Blomstene pleier å åpne seg helt fint, men i år ser det ut til at besøket setter en stopper for blomstringen. Jeg reiste til byen like etter, så fikk ikke studert det videre forløpet, men det så ikke helt lovende ut.

Insektene er ganske store, men ettersom de var oppmerksomme på meg og var raske til å gjemme seg på motsatt side av knoppen når kameraet nærmet seg, var det vanskelig å få dem i fokus. Men de bare flyttet seg raskt, de tok ingen vinger fatt. Du ser tre av dem på bildet; relativt lange kropper, lange bein og lange følere. En anelse større enn hva jeg kunne forvente på en sånn knopp...

Jeg har Iris mange steder i hagen, også denne sorten "White Swan", men har ikke sett disse gjeste på andre planter som forøvrig har blomstret som vanlig.

Flotte dager i feriehagen

Det er fortsatt meningen å blogge mest fra Skyggebalkongen, men akkurat nå befinner jeg meg langt unna hovedstaden, og her i feriehagen er det nok litt flere motiver å velge fra enn de nesten 2 kvadratmeterne i skyggen. Men tro ikke at balkongen er glemt, jeg har stadig oftere bekymringer om hvordan det står til med plantene nå som temperaturen har hengt seg fast i 30 grader... Snart får jeg jo svaret på det.

Her i feriehagen er det også noen steder med skygge. På trappen mot nord står de fleste såpottene, georgine-potter og noe annet. Midtsommers er det sol morgen og kveld, men den verste heten midt på dagen er mindre skummel og pottene tørker ikke ut så fort fort.

Krukken på bildet inneholder en revebjelle som står i blomst, men den er mye mindre enn vanlig, og jeg lurer på om det er noe jeg har sådd siden den jo står midt i krukken. En typisk villrevebjelle ville nok vært litt mer vågal og eksperimentell, og sådd seg nærmere kanten...

De små gule og røde blomstene er en Hagegjøgler. Sådde fargeblanding, så den varierer litt. Dette er den eneste av årets frøsådd som er kommet i blomst, og når jeg tenker meg om fant jeg vel en knopp også på Skyggebalkongen kvelden før jeg reiste.

I den grønne kassen finnes mange staudepotter fra tidligere år. De går for lut og kaldt vann, men målet er å potte om de som fortsatt ser ut som noe annet enn ugress, i løpet av denne stoppen.

Fortsatt på nordsiden, revebjeller her også. Syntes det var kjekt at det dukket opp en helt hvit igjen. Har hatt en hvit nesten på samme sted for noen år siden. Revebjeller takler altså en del skygge, og siden de også kan vokse i en nokså liten krukke, kan de kanskje orke en tur til Skyggebalkongen til neste år?

I selve hagen er det en av de egensådde dagliljene som er aller flottest nå. Jeg har ikke noe navn på den, men tror den stammer fra en gammel forfatterhage.

Jeg lurte med meg en frøkapsel som gartnerne i botanisk hage hadde glemt å fjerne. Har notert plantens historie, men så var det dette med å finne igjen og ikke minst forstå egne notater...

Den er mer gul enn oransje, men mye varmere farge enn de vanlige gule dagliljene.

Litt blått speiler siste dagers blå-blå himmel. Dette er en Veronika som jeg nok har sådd, men det må være 5-6 år siden. den er veldig søt og fin når den blomstrer, legger seg utover og bør støttes opp, og etter blomstringen er det lov å skjære den litt tilbake. Tuen burde sikkert deles opp og omplantes, men det gjør jeg jo uansett ikke nå som den blomstrer.

Jeg har også mye Geranium, særlig to sorter gjør gledelig mye av seg. I bakgrunnen skimter du at denne blomsten ikke er helt alene i verden...

Avslutter denne sommerdagen med en trivelig midtsommernatt himmel. Ikke helt midnatt, da, men fint å være her når sommeren er så flott som nå!

Det er meldt mye varmere de neste par dagene. Kan ikke plante ut småplanter når det er så varmt og tørt, men det finnes fortsatt litt å luke. Og etter hvert er det meldt et par dager med regn, krysser fingre og tær for at varselet holder helt fram, for nå er det tørt!

Nyt sommeren!

Blomstring i feriehagen

Det er trivelig med en stopp i feriehagen når sommeren er på sitt beste. Selv regnet som kom i helgen var lett sommerregn i nesten helt vindstille. Det har vært svært tørt, så et hagehjerte gleder seg (over å slippe å bære tjue vannkanner).

Bildene er fra en oppholdsdag, og selv om jeg synes det blir mindre og mindre blomstring for hvert år, er det alltid noe å glede seg over.

Akeleiene er nesten ferdigblomstret for i år, men noen holder fortsatt koken. Denne rosa tror jeg at jeg er en Klematisakeleie som jeg sådde for omtrent ti år siden, men siden de jo frøsår seg, er det ikke så lett å holde styr på gamle og nye planter. Skvallerkålen i bakgrunnen passer fint som tilbehør :)

Skvallerkål gjør seg i forgrunnen også... Bilddet over en løk som jeg har hatt i mange år, men som gjør ekstra mye av seg i år. De hengende blomstene svever over det meste, og i år har de en viss støtte i alt ugresset, så det er nesten ingen stengler som har lagt seg ned. Det hender det nemlig at de gjør.

Og så var det irisen da. Jeg har etter hvert flere irissorter, og de fleste blomstrer nå. Disse blå er nok den mest vanlige sorten, som jeg sådde fra frø for tre-fire år siden. Plasseringen i hjørnet av georginebedet var tenkt som midlertidig, men det er rart hvordan midlertidige løsninger trekker ut i tid... I bakgrunnen skimtes Dahliaene som i år ble plantet ut et par uker tidligere enn normalt, kommer fint.

Dagliljene glemte jeg å fotografere, så de får jeg spare til neste bloggport. De er det definitive lyspunktet her i hagen akkurat nå.

Fin helg!

K(a)os i feriehagen

Jeg er på plass, og det er også ugresset. Det er bare 3 uker siden sist jeg var innom, og selv om det ikke ble finluket, ryddet jeg i de fleste bedene. Nå er ugresset nesten meterhøyt og jeg kan bar se de aller største staudene. Helt vanvittig hvordan det har vokst i år!

Kanskje ikke så godt å se det på bildet over, men dette er faktisk til vanlig et bed. Nå domineres det av høyt gress, høymole og skvallerkål. Revebjellene får jeg nesten holde utenfor ugresskategorien. Det blir en omfattende jobb å rydde fram det som måtte ha overlevd. Her skal det bl.a. finnes en del liljer (de var der i mai!), men ved første skattejakt fant jeg ingen...

Og her ser du vel nesten bare høyt gress, men ser du godt etter oppdager du blomstrende gule dagliljer... De skulle vært flere stauder inni der, men jeg må nok ordne en hel del før jeg finner ut om de fortsatt er der... Stauder som ikke får lys pleier jo ikke akkurat å være så fine...

Revebjeller er fine, og jeg synes jo faktisk at skvallerkålens blomstring er sommerlig og fin. Men bildet over er altså et av hovedbedene i feriehagen, og her vokser det vanligvis flere lave stauder...

Jeg får glede meg over det som blomstrer - ønsket eller ikke. En sommer blir det jo uansett. Og jeg får ihvertfall litt å holde på med de neste dagne...

Fin helg!

Grønnrennen er på plass i skyggen

Tradisjonen tro er det hengt opp en hel del småspann og lakkerte hermetikkbokser på balkongens teglsteinsvegger. Noen henger så høyt at jeg faktisk ikke ser dem sånn uten videre. Da er det også lett å glemme at de bør tas ned noen ganger i løpet av sesongen for å vannes.

Heldigvis tåler Grønnrenne godt litt tørke, de trenger ikke næring og greier seg utmerket godt overlatt til seg selv. Forresten, når jeg vanner kan de druknes, for det tåler de oogså :)

Nå overlater jeg også resten av Skyggebalkongen til seg selv, mens jeg setter kursen for feriehagen. Det er med blandede følelser, før med 30 grader vil nok de fleste plantene tørke opp, og de er dessuten fortsatt ganske små. Morsomt at de aller minste allerede har satt blomsterknopper - som jeg da ikke får se, men pytt sann.

Jeg får trøste meg med at det blir masse å gjøre i hagen. Og dessuten det mange år siden jeg har vært der i siste del av juni.

Sen start for balkongsesongen

Mye ble snudd opp ned i år, ikke minst når det gjelder frøsåing for Skyggebalkongen. Selv om det å lage egne planter betyr blomstring først når sommeren er på hell, er det en tradisjon jeg liker. Spiringen, veksten og de første knoppene er like viktig for meg som resultatet. Men altså, Koronaen snudde opp ned også på balkonglogistikken.

Vanligvis sår jeg frø her på kjøkkenbenken i byen før jeg reiser til feriehagen i påsken. Da rekker ikke frøplantene å bli særlig store mens jeg er borte i et par uker, og en påfylling av undervanningsbretter er nok. Hvis jeg sår tidligere sånn at frøplantene trenger vann hele tiden mens jeg er borte, ville de tørket opp uten vannehjelp. Det er derfor blitt tradisjon å så et par dager før avreise fordi det fungerer så greit. Dette har også passet så fint med utplanting på balkongen, for det har jeg gjort like før neste avreise til feriehagen - og når småplantene er nyplantet bruker de litt tid på å omstille seg før de setter i gang med å vokse - og når de ikke vokser trenger de mindre vann.

Men i år ble det ikke påske i feriehagen, og dermed måtte jeg snu på det og heller så da jeg omsier kom meg til feriehagen helt i slutten av april. Altså fire uker senere enn normalt, og dessuten ble jeg avhengig av transport for å få småttisene med meg over fjellet. Heldigvis begynte bussen å gå igjen like før jeg måtte returnere.

Nesten litt julaften å pakke opp planter på kjøkkenbenken - selv om jeg jo hadde pakket dem selv samme dag og ennå husket hva de inneholdt... Prikling og setting av stiklinger er alltid trivelig, selv når det gjøres altfor sent. Det betydde imidlertid at plantene ikke fikk vokse seg særlig store før de måtte ut på Skyggebalkongen. Fram med forstørrelsesglasset for inspeksjoner :)

Jeg har vel aldri plantet ut så små frøplanter, men balkongen er rimelig skjermet så det går vel greit. Den største ulempen er at fuglene tiltrekkes av plantekar med mye åpen jord, så noen (skjæra?) har kost seg med å kaste jord rundt omkring på min nyvaskede balkong. Siden jeg verken har ugress eller snegler, skal jeg vel ikke beklage meg over litt fugleliv - og det er allerede et tilbakelagt stadium.

Det er et par uker siden utplantingen, og jeg er nok ikke like tålmodig som småplantene. Jeg fleiper med at årets blomstring nok blir overveldende sånn omtrent medio oktober. Imens kan jeg kose meg med mye åpen jord og grønne spirer som langsomt strekker seg mot balkongen i etasjen over.

Fin helg!

Artige ruter om våren

Det vokser en del ruteliljer (Fritillaria meleagris) i feriehagen, og ikke bare på de stedene den opprinnelig ble plantet.

Jeg digger denne planten, for den greier faktisk å frøså seg på steder hvor jeg jo gjerne vil ha den, men hvor jeg luker flere ganger hver sesong og derfor skulle tro at også frøplanter røskes vekk. Men den etablerert seg sannsynligvis raskt, sånn at emnet til ny løk dannes før jeg rekker å luke.

Har både hvite og burgunder. Begge variantene er fine, men beundrer gjerne det merkelige rutemønsteret litt ekstra - hva i all verden er det som får naturen til å lage rutemønster på kronblader? Det må jo gi planten en  fordel, ellers ville den vel vært ensfarget?

Fin pinsehelg! Jeg har nylig fylt Skyggebalkongen med frøplanter. Mer om årets frøsådd ganske snart!

Kveldsøkt i feriehagen

Hver kveld er jeg overrasket over hvor lenge det er lyst! Nå vet jeg jo at dagslyset varer lenger i feriehagen enn i hovedstaden på grunn av både lengdegrader og åpent landskap, og dessuten går det jo også kjapt mot juni. Lyse kvelder blir topp!

Så, her kommer noen bilder fra en sen kveldsøkt i hagen, selv om bilder nok blir adskillig bedre i dagslys.

Jeg har nemlig lempet ut krukkene som har overvintret i kjelleren. De inneholder stort sett Dahlia, som lagres perfekt i jorden de stod i i fjor. Har vel aldri hatt noe svinn på knoller i krukkene, i motsetning til de som graves opp fra bed.

Jorden var ekstremt tørr i hovedbedet hvor det Dahlia og Narcisser bytter om å regjere. Vanligvis kan løkene nappes forsiktig opp uten noe særlig graving, men i år var jorden så hard at det var risikosport. Jeg vet at det ville vært enklere å plante Påskeliljene et sted hvor de ikke trenger å tas opp, men da blir jo bedet veldig kjedelig halve året... ;)

Når alt byttes ut blir jorden spavendt og det er veldig lett å holde rotugress unna. I år dukket det opp en uventet staude midt i påskeliljebladene, en som mot alle odds har overlevd. Skal fortelle om den i et senere innlegg.

Klosterklokkene mot nordveggen blomstrer flott nå. Hvis dette er marsklosterklokker er de litt sent ute, men jeg tror det en kultivert sort. Kanskje den har sin egen rytme.

Spaniablåstjernene blir beitet ned av rådyr, men har tydeligvis alltid noen ekstra blomsteremner på lur. Nå pynter de opp overalt. Sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt, men pen nok til at det er helt greit ;)

Til slutt et stemningsbilde med engkarse som jeg ikke hadde hjerte til å klippe ned - før i kveld etter at bildet ble tatt. Jeg er her vanligvis ikke på denne tiden, så det har vært litt som å vandre rundt i et maleri. Nå er de borte, bortsett fra en stor bukett som står på kjøkkenbenken - takk for gleden!

Nyt Himmelspretten i morgen!

Duereir på balkongen?

Jeg har tilbragt de siste ukene i feriehagen, men snart returnerer jeg til Skyggebalkongen. Det store spenningsmomentet er imidlertid ikke planter, men byduer. De prøvde å bygge rede i en krukke i fjor. I år har de flakset rundt i nabolaget men jeg har ikke sett dem på balkongen, og heller ikke registrert nevneverdige mengder fugleskitt. Men det var altså før jeg dro vestover.

Det kan vel tenkes at de husker at reiret forsvant i fjor, og kanskje er Skyggebalkongen derfor vurdert som lite egnet i år. Men så mye flaks regner jeg ikke med å ha, så jeg satte diverse blomsterpinner i krukkene før jeg dro. Krysser fingre og tær for at de ikke synes det er ekstra spennende med sånne pinner, tanken var å hindre dem fra å bygge rede midt i en krukke.

Når jeg returnerer går det nok litt tid før jeg har noe å plante ut, men det er jo uansett greit å kunne gå ut på balkongen for bl.a. å klargjøre krukkene for ny sesong.

Fin nasjonaldag til alle - også de fjærkledde!

Snø i mai = innedag

Jeg vet jo at det er mange som har fått mye snø i det siste. Her i Rogaland kan vi ikke engang skryte på oss akebrettføre, men en viss nedtur ligger det uansett i at vårhagen overrasker med det hvite, som vi mer enn gjerne skulle greid oss helt fint uten.

Men, jeg har vel ikke lov til å klage, for første uke i feriehagen har vært veldig fin med mye sol og lite vind. En hel del utetid selv om det må jobbes mye mer før det gir synlige resultater.

Det er vel fordi jeg jo starter med å fjerne planterester fra i fjor, trimme rosebusken og så frø inne. Dessuten måtte trammen beises, og det var jo flott at det lot seg gjøre i tørt vær.

Det blir definitivt en innedag i dag. Heldigvis har jeg med hjemmekontoret og har en hel del å skrive på. Og så får det heller bli luking i hagen når vinteren har tatt hintet om at den ikke er velkommen.

Fin uke, inne eller ute!