torsdag 10. august 2017

Tidenes våteste feriehage men sommer likevel

Jeg er i feriehagen for å ha ferie, men så ble det nesten bare innevær, og det var nesten like greit, for jeg måtte uansett ha med hjemmekontoret. Men selv om feriedagene reduseres til ferietimer, og soldagene krymper til timer, blir det jo fortsatt hyggelig å rote rundt i en feriehage. Og selv om det har vært et tragisk Dahlia-år, med altfor mye regn og et uvanlig stort antall snegler som følger med, finnes det heldigvis noen blomstrende stauder innimellom.


Strandkattehalen (Lythrum salicaria) stammer fra frø jeg fikk av en hagebloggvenn for mange år siden. Frøplantene ble plantet et sted som etter hvert har fått stor konkurranse fra ugress, men heldigvis flyttet jeg noen rotskudd til et litt mer solfylt sted for noen år siden. Anbefaler denne stauden, blir ganske høy og trenger ikke oppbinding uansett vind.


Dette er Lilium Royale, og den eneste som er igjen skal ha stor takk for at den holdt seg fin ganske lenge, til tross for tungt regn. Et rart liljeår også, for flere sorter har enten ikke kommet opp eller blitt mye kortere av vekst enn de vanligvis er. Snegler har dessuten lagt sin elsk på flere liljer, det tror jeg ikke har vært noe problem før.


Man skal jo også tenke bladstruktur når man planter - og jeg må innrømme at det bryr jeg meg ikke om :) Men litt morsomt er det å konstatere at det finnes kontraster i hagen... Kuleprimula i front og Pipeløk der i bakgrunnen.


Godt å vrenge av seg lukehanskene og ta en rast iblant, men hagefolk har det jo med å sprette opp igjen ganske raskt. Har vel sittet i hagen ca 2 ganger á 10 minutter i sommer.


Helt vanlige liljer, disse står egentlig i en liten gruppe, men de er brukket ned av gnafsere. Sneglene har stort sett ribbet disse for blader, men får vel være glad for at blomsterknoppene fikk bli. De små bunndekkerplantene er Dvergslirekne.


Og så langt er altså den Dahlia-sorten kommet som pleier å være den første som blomstrer. Den har blitt beitet ned kontinuerlig, men nå har jeg knertet snegler i en drøy uke, og enn så lenge har det gitt håp for flere planter. Men noen blomstring spørs det vel om det kan bli i år. Jeg er spent på om knollene har greid å lade batteriene når de stort sett har tilbragt sommeren uten bladverk.


Her er Gillenia trifoliata, den var litt medtatt tidligere i sommer, men har hentet seg inn. Planten er ennå ikke så stor, og trenger å flyttes. Den blomstrer ennå, så det får vel vente litt.


En av de største fargeklattene akkurat nå sørger denne rosa Sedumen for. Tror den er ganske vanlig, men har fått den fra en gammel hage og har ennå ikke gjort noe forsøk på å finne ut hva den heter. Når planter trives er ikke navnet så veldig viktig, synes jeg...


Duehode (Chelone obliqua) blir det også etter hvert, men jeg får neppe se blomstringen i år. Feite knopper gjør seg klar, og jeg må anbefale denne også, så frisk og fin og ser ut til å tåle vind veldig fint! Denne tror jeg skal få flytte til midten av et sånn litt for stort problembed hvor ugresset lett tar overhånd i midten, fordi jeg alltid starter lukingen fra utkanten av bedet, og svært sjelden blir ferdig...

Fortsatt sommer, og august er vel en god måned, selv om det allerede er merkbart mer høstløv i bed og plen.

Nyt helgen der du er!

lørdag 5. august 2017

Heia, heia!

August er godt igang, og selv om det bør være grei sommer i minst fire uker til, finnes det nok noen her på Skyggebalkongen som skal få slite litt for å fylle sin tildelte plass. Årets sesong er egentlig litt merkelig...


I mange år har jeg sådde Blodbeger, som så har dekket det meste av dette espalieret og sørget for frø til neste sesong. Kortreiste frø er jo både praktisk og hyggelig. Men i år ser det vel ut til at oppgaven blir i største laget.


Jeg sådde nemlig Blodbeger altfor sent, men fikk uansett ingen spiring. Dermed ble noen småplanter fra feriehagenaboen redningen - tenkte jeg. De er imidlertid så små at det ikke engang er sikkert at de rekker å vokse seg store nok til å tøtsje espalieret, langt mindre å klatre helt til topps.

Og så hjelper det sikkert ikke så mye at de står i skyggen av en solsikke.

Blodbeger har det med å sture et par uker etter omplanting, men kan vokse raskt når de først kommer i siget. Om det ikke blir full uttelling i år, blir det spennende å se hvor høyt de rekker å klatre, og ikke minst om de rekker å blomstre.

onsdag 2. august 2017

Årets slappe skyggesikker

Heller ikke balkongsesongen er helt som den pleier i år. Prosjektene er få, jeg sådde færre sorter i vår enn normalt, og dessuten altfor sent. Og dessuten glemte jeg alle tidligere tanker om å ta med knoller og planter fra feriehagen.


Så i år bor det 11 solsikker på Skyggebalkongen. Det er samme sort som i fjor, men jeg synes nok at de holdt litt mer fest i fjor. Kanskje er annen type krukkejord nok til at sesongen blir annerledes. Kanskje er et par ukers forsinket såing avgjørende. Nå er iallefall de fleste kommet i blomst, sånn rett før jeg vender nesen mot feriehagen. Det er neimen ikke lett å time alt sammen, det er vel en grunn til at de fleste fyller balkongkassene med småblomster som holder det gående med blomstring gjennom hele sesongen. Ikke bare én stor blomst som holder seg fin de dagene jeg er bortreist.


Årets sikker er slappe, jeg aner ikke hvorfor. Jo nærmere rekkverket, desto mer pjusk. Det burde vel være motsatt for disse solglade skapningene?


Den som skinner mest og har flottest bladverk er faktisk den som står innerst i kroken og får minst lys. Ikke så lett å bli klok på dette nei.

Jeg sådde noen flere sorter i vår, men de har alle visnet vekk før blomstring, og uten noen nærmere forklaring. Og så hadde jeg planer om å fylle på med kjøpeplanter, men så ble juli rimelig travel andre steder enn på balkongen. Nå er det på tide å bla tilbake i arkivet og se hvilke tidligere sujsesser som kan gjentas til neste år. For her må det planlegges i god tid for neste sesong, som jo bare MÅ bli hakket sprekere ;)

Fin august ønskes!

fredag 7. juli 2017

Fastboende i feriehagen

I år er det mest futt og fart blant feriehagens fastboende. Jeg har nesten ingen sommerblomster i år, og georginene ligger uvanlig langt etter skjema, men Staudene kommer jo tilbake år etter år - helt til de brått er borte. Så i dag blir det nærstudie av noen av de fargeglade.


Orkidéprimulaen (Primula vialii) har bodd i hagen siden den ble sådd for omtrent fem år siden. Jeg har lest at den lett kan gå ut, så da jeg delte den i fjor var det med bange anelser, men den ene planten er fortsatt blitt til tre, og alle blomstrer greit. Dette er en vakker primula som skiller seg litt fra sine mange artsfrender. Blomsterspirene blir omtrent tretti cm høye og lyser flott opp, om nå bedet ellers er luket eller ei...


Praktveronika (Veronica teucrium) er også en gjenganger som gleder med sine små, blå blomster fra midten av juni og langt inn i juli. Også disse sådde jeg for ca fem år siden, men det er først i år at blomstringen matcher perfekt med mitt opphold i hagen. Disse blir litt slengete, så de må enten klippes litt ned eller støttes opp etter blomstringen.


Jeg bommet litt på Dagliljeblomstringen (Hemerocallis) i år, men fikk med meg innspurten. Den over har jeg sådd for fire år siden, og det er faktisk første gang jeg får se blomstringen. Jeg liker denne gulfargen godt, så varm og fin sammenlignet med den gamle, vanlige dagliljen på bildet under.


Jeg har flere dagliljesorter som jeg ennå ikke har sett i blomst, så neste år kan jeg kanskje oppleve enda en fargevariant for første gang.


Det bor flere sorter Iris i feriehagen, og de passer veldig fint i en hage hvor bedene raskt blir litt rufsete. Men jeg har ennå ikke delt noen av disse plantene, og de fleste har allerede dannet den typiske sirkelen som vel er et signal på at deling begynner å haste. Snart, snart...


Denne hvite mener jeg heter Iris 'White Swan'. I år blomstrer den som aldri før, og er den sistblomstrende i irisbedet.

Her i feriehagen ryddes og lukes det fortsatt hver eneste dag. Det er om å gjøre å få bort rotugress og strå som nå setter frø, så blir kanskje lukejobben litt mindre til neste år.

Nyt helgen der du er! :)

søndag 2. juli 2017

Noe som ikke stemmer i feriehagen

Er det bare jeg som har en følelse av at årets hagesesong blir litt annerledes? På tørre, lune vestlandsdager (les: litt vind regnes som lunt), er det alltid hyggelig å inspisere hagen.


Og noe blomstrer da, selv om det aller meste ser ut til å være litt på etterskudd. Enkelte revebjeller har fått utvikle blomst, og det er jeg glad for nå. Svarthyllen blomstrer også fint.


 Det gjør også Sommerspireaen og Klokkebusken. Og noen geraniumer, mens andre geraniumer ser ut til å være nesten gått ut. Ikke vet jeg hvorfor. Er det sneglene? Juni har ifølge naboen vært veldig våt, og det er mange flere snegler her enn det pleier å være, i de fleste kulører.


Dahlia skal få slite litt i år. I hovedbedet er de kommet uvanlig kort. Noen er så godt som oppspiste, mens andre heldigvis har løftet seg litt over bakken, og dermed bør være sikret i alle fall en viss videre vekst. De seks krukkene ved inngangsdøren var kun jord da jeg kom, men i løpet av et par tørre og litt varmere dager har det kommet små skudd. Snegler besøker krukkene, så det spørs vel om georginene vil ha noen mulighet til å etablere kraftige nok skudd - når jeg returnerer til byen er det tross alt fritt fram.


Denne krukken står i hagen, den var også tom da jeg kom, men noen dagers varme ga faktisk så mange nye skudd at det vel nesten må være mer enn én snegle kan sette til livs i en fei? Vi får nå se. Jeg tror at i år vil mye avhenge av hvor våt sommeren blir.


Jeg har luket som gal, først og fremst fordi det er triveligere med ryddige bed, men også fordi det jo fjerner sneglenes gjemmesteder sånn like ved matfatet. På bildet over er jorden bar, det bedet ville normalt vært fylt med de Dahliaene som blomstrer aller først i feriehagen. Dvs i nabobedet står 8 planter av en annen sort, som også er svært tidlige, også der er jorden helt bar i år. *sukk*


Men de nevnte revebjellene svikter i alle fall ikke...


Det gjør heller ikke Skvallerkålen som jeg faktisk synes er vakker når den blomstrer, og gir meg fin sommerstemning. Jeg må bare huske å fjerne blomstene før de begynner å sette frø.

Fin juli ønskes! :)

fredag 23. juni 2017

God midtsommer!

Det skulle selvsagt vært en flott bukett markblomster, men det har jeg ikke hatt anledning til å ordne i år. Derimot gleder jeg meg over en stor bukett rosa peoner, som allerede har pyntet opp og spredd sin søte parfyme innendørs i en ukes tid.


Juni blir nemlig ikke helt det samme uten peoner. Hvert år kjøper jeg en bukett, jeg kan nok nøye meg med en litt mindre samling enn årets 11 flotte stilker. Den skaper forventning til alle de gledene som venter meg i feriehagen, når jeg bare får tatt skikkelig hull på sommeren. En helt grei tradisjon dette også, eller må det være markblomster?

Kos deg med sankthansfeiring!

søndag 18. juni 2017

Bare grønt

Årets balkongsesong ser ikke ut til å bli helt som andre balkongsesonger. Jeg må nok erkjenne at jeg ikke slår naboen i år. For det er foreløpig bare grønt, og i tillegg har enkelte planter visnet, som vanlig av ukjente årsaker. Og siden det blir flere turer til feriehagen framover, venter jeg med å kjøpe inn fargeklatter til det blir et lengre sommeropphold her i byen.


Solsikker ble jo en suksess her i skyggen i fjor, men jeg greide ikke å holde plantene friske nok til å få spiredyktige frø. Så i år er det nytt forsøk, og siden det blir vanning oftere enn i fjor, håper jeg å gjøre det litt bedre i år. På bildet over ser du forresten palmen som spirte tidligere i år og allerede har to flotte blad. Jeg aner ikke hvordan den vokser videre, men sannsynligvis må jeg uansett mestre overvintringen før det er snakk om plassproblemer.


På plantebordet er det bl.a. flere solsikker, Jeg synes de var kraftigere i fjor, men det er vel litt avhengig av vær og temperatur, og siden vi såvidt har passert midten av juni, har de ennå godt med tid. Det er plantet Tøffel (Calceolaria mexicana) i den ene krukken. De har vokst veldig bra, og jeg håper de blomstrer første året.

Og så lurer du sikkert på hva i all verden den frodige bladplanten i front kan være? Vel, jeg kjøpte meg en stor bukett avskårne peoner, og da de skulle i vasen ble det ganske mye bladverk til overs, grønt og fint, så jeg jukset meg til en ekstra "plante" ;)

Helgen er straks over, men juni nytes vel uansett hvilken ukedag det er? Fin uke!

søndag 11. juni 2017

Uidentifisert ugress på kjøkkenbenken

Jeg hater å kaste planter som jeg ikke vet hva er! Mens alle dere poster bilder av allverdens herligheter i junihagen, nøyer jeg meg derfor med å dele ugress fra kjøkkenbenken. Du husker kanskje at jeg sådde frø av mimosa-tre (Leucaena leucocephala), som senere viste seg å bli noe annet, kanskje piggeple. Nå har planten vokst en del og har allerede startet blomstringen, som minner meg litt om burot (Artemisia vulgaris), men ikke helt...


Men, så var det dette med detaljene da. De øvre bladene er litt rosmarinaktige og kan nok minne litt om burot, men de nederst, d.v.s. halve planten har fortstatt piggeple-blader, og derfor kan ikke dette være burot, i alle fall ikke den vanlige sorten. Dessuten er blomsterklasene litt mer klumpete, mens burot vel har mer langstrakte aks?

Klikk for større versjon.

Ulempen med å dyrke ukjent ugress på kjøkkenbenken, er at slektningene i det fri jo ikke er blitt like store ennå. Så nå lurer jeg på om nye bilder gjør det lettere for deg å bestemme denne? Er det en variant av burot?

Fin søndag, uansett! :)

tirsdag 6. juni 2017

Dahliasesongen er i gang

Startskuddet har gått i feriehagen! Selv om denne gartneren har vært i omtrent like lang vinterdvale som Dahlia-knollene, er det ikke bare tjo og hei når sesongen skal ryddes ut, graves ned og alle bed skal ryddes. En hage som styrer seg nesten selv gror fort igjen, og arbeidsoppgavene blir derfor ikke bare trivelige de gangene jeg tar et skippertak. Særlig tidlig i sesongen er det mye som skal gjøres på kort tid.


Men å vekke opp sovende Dahliaknoller er alltid hyggelig! Jeg har etter hvert fått flere av samme sort, sånn at det ikke lenger er så viktig med merking av hver eneste knoll. Men selv om jeg merket kassene så sent som i høst, hender det at jeg må gruble litt før jeg husker hva det betyr at kassen f.eks. er merket med blått garn. Det finnes jo ikke blå Dahlia...

Jeg setter knollene ut noen dager før jeg planter. De tar ikke skade av å ligge ute i friluft mens jeg klargjør bedene, derimot kan lys og litt regn trigge raskeree vekst. De aller fleste var fine og saftige til tross for at kjelleren har vært tørrere enn normalt denne vinteren. Bare noen få spirer, men mange fine øyer/kommende skudd. Og jeg har jo erfart at selv knoller som virker tørre og mangler skudd kan overraske. En metode jeg bruker når jeg vurderer kvaliteten er å veie knollen i neven - er den for lett kan det spøke for avlingen, men som sagt, det hender jeg blir overrasket, så det aller meste havner i bed eller krukker uansett.


 I tllegg til kassene har jeg mange Dahlia i krukker. Disse knollene graver jeg ikke opp om høsten, men en uke før krukkene tas inn i kjelleren om høsten settes de i le for regn for at de ikke skal være dyvåte. Da klipper jeg samtidig vekk det meste av det grønne, men noen ganger har jeg ikke rukket å fjerne noe og det har gått like fint. Jord er et perfekt lagringsmedium, det beskytter jo knollene mot forbigående lave temperaturer og magasinerer den lille fukten som er tilgjengelig gjennom vinteren. Dessuten vil ikke gnagere ha så lett tilgang til knollene når de er beskyttet av tørr jord. Mus i en kjeller er jo ingen ny oppfinnelse.

Oppbevaring i krukke forutsetter altså at jorden ikke er for våt, men den kan godt være litt fuktig. Jeg fukter aldri disse krukkene om vinteren. Nå har alle fått ny jord inkludert en neve hønsegjødsel, og så kan bare sommeren komme og gjøre resten - jeg er klar :)


Befinner du deg i Haugesund i dag og kan tenke deg en av georginene mine? Den røde som du ser på bildet over kan i år kjøpes på Haugesund Hagelags planteloppemarked (6. juni). Dette er en gammel og sterk sort som hos meg har formert seg i rekordfart. Kjøper du en liten knoll i dag kan du innen få år fylle et helt lite bed. Den blir ca 60 cm høy og blomstrer rikt. Blomsten åpner seg litt mer enn på bildet, og er forresten fin til snitt.

mandag 22. mai 2017

Palmesus på kjøkkenbenken

For noen uker siden fristet jeg med at alle vårens underlige prosjekter avløste hverandre - rosebusken fra en stilkrose tørket opp men ble etterfulgt av en spire i potten med mimosatre-frø som ble med hjem fra siste sydenreise. Da det viste det seg at mimosateeet sannsynligvis er Piggeple fra den økologiske såjorden, tittet likegodt en palmespire opp fra en annen såpotte hvor 3 frø funnet ved bassengkanten på samme sydenreise, ble sådd.


Frøene så ut omtrent som de på bildet over. Det er tatt etter en svært vindfull dag, og hele gaten var bestrødd med frø. Dengang flirte jeg bare da tanken om en koffert full av palmefrø kom seilende - for jeg hadde nemlig kommet så langt i mitt hageliv at jeg faktisk står over frøprosjekter som er dømt til å mislykkes. En 10 meter høy palme kan jeg uansett ikke presse inn på Skyggebalkongen, og den takler vel heller ikke norsk vinter, selv på vestlandet. Frøene kommer forresten fra palmer av den typen som skimtes øverst til høyre i bildet.

Men så gikk det altså bare ett år før nevnte frøplukking ved bassengkanten fant sted. Like ved stod en diger palme, og jeg skal ikke late som om jeg ikke visste hva jeg gjorde. Jeg hadde i alle fall ikke lært å holde fingrene av fatet...


Tre frø fikk et bad i kokende vann, og bare noen uker senere spirte faktisk det ene! Jeg har ingen peiling på stell av palmefrøplanter, så det får vel bare gå som det går. Palmen kan få stå i stuevinduet vinterstid, om den bare overlever sommeren her i skyggen... Jeg fant forresten en interessant nettside hvor det virker som om palmer kan være ganske hardføre, så kanskje denne heller skal plantes ut i feriehagen?

fredag 19. mai 2017

Sesongstart på balkongen

Vår i anmarsj! Det vil si - i slutten av mai er et vel selve sommeren som banker på. I dag har jeg hatt innspurt på hjemmekontoret med diverse hasteoppgaver, og det ble nesten middagstid før jeg fant ut at det jo var en flott vårdag med perfekt temperatur for balkongrydding!

Og siden balkongen ikke har fått noen oppmerksomhet hittil i år, var det litt å gjøre her ute. På kjøkkenbenken står det tross alt flere frøplanter som må ut snarest mulig. Faren for nattefrost er over for i år!


Det er skikkelig møkkete på en bybalkong etter en lang vinter, jeg fatter ikke at det kan komme så mye skitt svevende fra trafikken, men det gjør nok det.


Voksduken som beskytter det gamle tv-bordet kjenner du kanskje igjen? Her har det stått en krukke, men med litt såpe og vann ble duken fin nok til å gjøre nytten enda en sesong...


Å feie en overmøblert balkong på to kvadrat er nok mer krøkkete enn man skulle tro. Ting må flyttes på hele tiden, og uansett dunker enten kosteskaftet eller jeg borti det meste.

Fikk gleden av å potte opp en del frøplanter som har stått inne under lysstoffrørene altfor lenge. Det vil si, flere har vokst helt opp i røret og svidd de øverste bladene. Jeg satser på at det blir dekket av nye blader som nok spretter fram i rekordfart.


Grønnrenne er blitt tradisjon på veggen. Hvis jeg hadde vært her hele sommeren ville jeg hengt opp krukker med pelargonium, sånn som det gjøres ved Middelhavet. Men jeg har som vanlig tenkt å tilbringe deler av sommeren i feriehagen. Da er grønnrenne et frodig og dekorativt alternativ, selv om det ikke blir noen overveldende blomstring. De tåler fint å tørke, og når de en sjelden gang vannes, tåler de en skikkelig rotbløyte. Ganske perfekt som høythengende veggpryd.


Nå gleder jeg meg til noen dager i feriehagen. Der må jeg nok starte med intensiv luking, men det skal plantes i krukker og frøplanter skal pottes opp etc. Og så er det som vanlig spennende å sjekke hva som har dukket opp i de bedene hvor skvallerkålen ennå ikke har tatt helt over.

Nyt helgen!

mandag 1. mai 2017

En uvanlig såsesong - hva er dette?

Årets sådd har gitt en del overraskelser. De fleste årene har jeg ganske god kontroll på hva jeg putter i såpottene, men ikke i år. Dessuten ser det ene prosjektet til å ta over for det andre, jeg har mange spennende dager her, men nesten ingen resultater...

Jeg har heldigvis gardert meg med en drøss solsikker som etter hvert skal ut på Skyggebalkongen. Også flere typer Primula spirer fint, og et par andre sorter har også rukket å gi fine frøplanter selv om jeg var uvanlig treg med å få frøene i jorden i år.

Men det er altså prosjektene som fanger interessen min når jeg studerer pottene på kjøkkenet her i byen.

Jeg har skrevet om rosebuketten som endte sine dager som rosestiklinger, og som til slutt resulterte i en fin liten roseplante. Vel, da jeg var en påsketur i feriehagen endte dessverre også roseplanten sine dager, så beskjæring er ikke lenger et viktig tema. Jeg tenkte at den umulig kunne ha tørstet i veldig mange dager siden jeg vannet godt før jeg reiste og bare var bortreist i 12 dager, så jeg klippet bort de fleste tørre bladene og håpet på et nytt skudd fra stammen. Det finnes et par små røde skudd, men de har nå stagnert så lenge at jeg forstår at prosjekt rosebusk kan avsluttes. Uten bladverk får jo ikke planten puste, så nå skjer det neppe noe mer.


Men som sagt, når et prosjekt takker for seg, vekkes et annet til liv. I såpotten med Mimosatre-frø fra Gran Canaria kom det nemlig en flott spire! Jeg tenkte at en sånn plante sikkert kan være ok i en krukke som tas in om vinteren.


Men etter hvert som planten har vokst seg litt større, har stengelen lagt seg ned på bakken, for så å strekke seg opp igjen like ved. Et tre vokser neppe på denne måten, så nå har jeg erkjent at det muligens er et ugressfrø som lå i den økologiske såjorden. Den jorden var forøvrig stappfull av små, økologiske flueegg - eller er det hærmygg et heter, men det er en helt annen historie...

Jeg aner ikke hva planten på bildet over er - er det et ugress som du drar kjensel på?

Uansett, som sagt - når ett prosjekt mislykkes starter et annet. For så snart jeg mistenkte Mimosatreet for å være en blindpassasjer, dukket det opp nok en spire fra Spania - denne gangen sannsynligvis en palme... mer om det eventyret om et par dager...

Håper du har hatt en fin hagehelg! Endelig flott vårvær i store deler av landet, forhåpentligvis også hos deg :)

søndag 23. april 2017

Flott dagsseminar med blomstervenner

Denne helgen står for mange i hagegledens tegn. Ikke bare pågår Hagemessen i Lillestrøm, men Blomstervenners Klubb arrangerte i går, lørdag, et tettpakket heldagsseminar på Linderud Gård i Oslo. Og der var altså jeg sammen med 73 andre hageentusiaster.

Det ble en hyggelig dag med varierte foredrag med kunnskapsrike foredragsholdere hentet fra Skottland og Sverige.


Ian Christie driver egen planteskole i Kirriemuir i Skottland, og har tidligere vært leder av det kjente Scottish Rock Garden Club (SRGC). Hans foredrag het «Meconompsis og kanskje noen følgesvenner», og han delte fra sin store viten om planteslekten Meconopsis, men snakket også om Lilium m.m.

Henrik Sjôman, intendant ved Gøteborg Botaniske Hage, hvor han har ansvar for 6000 trær, fulgte opp med «Når trær skal løfte hagen». Han fokuserte på trærnes betydning og vekstvilkår i naturen men også i parkanlegg og bymiljø, foruten mange forslag om trær og busker som egner seg i en hage.

Ulf Nordfjell, Stockholm-basert landskapsarkitekt, hagefilosof og forfatter, avsluttet med «Trädgård - Nu!». Vi fikk se bilder fra og høre om filosofien og ideen bak flere hagedesignprosjekter, inkludert utstillingshagen ved Chelsea Flower Show, som vant gull, og også Ulfs private hage.

Det ble en dag med mange flotte inntrykk og ideer, og mellom foredragene var det også tid til å hageprate med andre blomstervenner. Lunsj ble spist i hagestuen med fyr på peisen, og selv om det var en relativt kjølig start på dagen, ble det behagelig vårsol etter hvert.

Hvis du holder til i Osloregionen og akkurat nå tenker at du kanskje gikk glipp av noe, bør du følge Blomstervenners Klubb på blogg og Facebook. Det arrangeres ca 8 foredrag hvert år, og i tillegg kommer flere hagebesøk og gjerne en tur over 1-2 dager med spennende hagerelatert program. Jeg har ikke omtalt årets seminar tidligere, fordi det ble fullbooket i rekordfart. Det er ikke utenkelig at det blir arrangert et tilsvarende seminar igjen, kanskje i 2018.


Det finnes mange flotte, gamle trær på Linderud Gård. Akkurat dette treet er jeg glad for at jeg fikk se før løvsprett :)

Linderud Gård er en historisk bygning omkranset av en nydelig barokkhage. Stedet driftes av Museene i Akershus og arrangerer jevnlig omvisninger og konserter. Jeg gleder meg allerede til å ta turen opp dit igjen til sommeren, for å se hva noen måneders sol og varme kan trylle fram av blomster og grønt. Les mer om stedet her.

PS: Som styremedlem i Blomstervenners Klubb er det vanskelig å være 100% objektiv ;)

onsdag 12. april 2017

God påske!

Årets påske tilbringes både i feriehagen og i byen. Da blir det dobbelt opp av alt, eller?

Jeg har jobbet litt hver dag, derfor ikke full adspredelse i feriehagen. Men i vest har det vært nokså mye regn, og da jeg i tillegg ble kraftig forkjølet ble det ikke mye haging. Uansett hyggelig å se staudene sprette fram, narcissene stå i fullt flor eller være på vei opp - det store påskeliljebedet får nok naboen mest glede av i år. Nye frø er i jorden og tilbringer dvaske påskedager både ute og inne. Noe beskjæring av busker ble det også tid til, selv om jeg nok kunne tatt mye mer om det var nok tid. Sekker med god plantejord pluss hønsegjødsel er kjøpt inn og ligger klar til neste feriehagetur når våren er kommet litt lenger en vakker dag i mai.


I byen blir det også litt påskestemning, selv om jeg jobber alle helligdagene. På hjemmekontor er det imidlertid rimelig enkelt å smette inn litt påske, i hvertfall en liten dose påskeliljer i vasen, eller smånasking fra et velfylt påskeegg. Og ikke for å snakke om speiding etter nyspirte frø over kjøkkenbenken.

Ønsker deg hyggelige påskedager!

lørdag 8. april 2017

Tid for å beskjære roser?

I feriehagen er det mildt nok til å beskjære roser. Men denne våren bør det bli rosetrimming også i på kjøkkenet i byen. Du husker kanskje at jeg satte stiklinger av en rosebukett, og at det faktisk ble en roseplante av det? Vel, den vokser fortsatt som bare det, og jeg grubler litt på når en innendørs stiklingsformert stilkrose egentlig skal under kniven? Det er heller ikke like opplagt hvor jeg skal klippe, her er det nemlig ikke skudd som leder vei, men fult utsprunget bladverk, tett i tett.

Jeg er litt overrasket over hvor lubben planten er blitt. Skulle ønske jeg visste hvordan denne planten har tenkt å bli som voksen.


Siden utgangspunktet er langstilkete snittroser, trodde jeg at dette ville bli en liten plante. Og det kan det jo fortsatt bli, men jeg håper jo at de stilkene blir ganske korte på min versjon. Blomstene blir garantert ganske små, Skyggebalkongen er tross alt ikke lokalisert i Afrika. Hm, kanskje jeg må gjøre litt research?

Planten trenger uansett å vokse litt mer, og jeg kan helt sikkert småklippe litt uten å være redd for å forstyrre blomstringen... Jeg får late som om jeg har gjort det før, da pleier det å gå greit ;)

Nyt helgen!

fredag 31. mars 2017

Årets første ukjente og ubudne gjester

Ja, jeg har sådd, og ja det er faktisk noe som spirer i år også! Men, de fleste frøene ble sådd for så kort tid siden at jeg nok må vente litt. Spirene kom i en av de pottene jeg sådde i vinter og lot stå ute på balkongen i en drøy måned, før de ble tatt inn i varmen.


Typisk nok, er det frø fra ukjent lomme; jeg aner ikke om jeg har røsket med meg en frøkapsel i forbifarten, eller og det er noe jeg har fått fra hagevenner. Uansett hadde jeg nok engang greid å legge frøhuset i en skål uten å huske at det kan være litt lurt å legge en lapp med litt info der også. Dette er sikkert et kjent fenomen for de fleste - man tror at hukommelsen er langt bedre enn den er. Pussig det der...

Jeg hadde skrevet "Akeleie? Lilje?" på såpotten, men akeleie er det i alle fall ikke. Kan det være en lilje, tro? Også typisk nok; jeg glemte å ta bilde av frøkapsel og frø, da kunne jeg kanskje greid å identifisere årets første spirende. Det blir spennende å finne ut hva dette egentlig er :)

Jeg nevnte også besøk av ubudne gjester. Fikk meg nemlig en overraskelse i dag da jeg skulle så de frøene jeg plukket med meg fra Gran Canaria i vinter. Jeg har googlet meg fram til aty det er frø av et mimosa-tre, og der fant jeg også tips om at frøene skulle ligge i kokende vann helt til vannet er avkjølt. Frøene hadde jeg rensket i syden, jeg hadde nemlig "tilfeldigvis" en gammel frøpose liggende i reisevesken. Nå har jo disse frøene ligget i samme frøpose i 5-6 uker, og da jeg tømte innholdet i en kopp, begynte det ene frøet å krype! Et merkelig innsekt løsrev seg, og måtte dessverre ta til takke med en mindre trivelig skjebne. I koppen lå det ganske mye rusk, som vise seg å være slektninger av avdøde, alle forlengst døde. Jeg ga dem et kokende bad sånn for sikkerhets skyld. Med frøene renset på kjøkkenbenken begynte plutselg enda et frø å bevege på seg! Det var da jeg oppdaget et lite hull i flere av frøene, og sannsynligvis har insektene spist og kanskje også ynglet i noen av dem. Akk! Jeg vet jo ikke om det er noe som har blitt med hjem fra ferie, eller om de fantes i den brukte frøposen som har ligget i vesken min ganske lenge. Jeg kan berolige alle med at nå har alt fått seg et kokende vannbad, så noen invasjon av fremmede skapninger blir det verken her på Skyggebalkongen eller i nabolaget.


På bildet ser du også 3 kulerunde frø til høyre. De fant jeg ved bassenget  etter en natt med mye vind. Helt til nå har jeg tenkt at det sikkert er flere mimosa-frø, men det er det jo ikke. Kanskje noe palmegreier - akkurat sånn som jeg ønsker meg her på balkongen.

Nå er det om å gjøre å få alt i jord, for det er ikke lenge før jeg drar vestover til årets aller første inspeksjon i feriehagen. Der blir det flere frø, men jakten på staudespirer blir nok hakket mer interessant :)

Nyt helgen!