onsdag 18. oktober 2017

En bakgård full av Aronia

I bakgården står det akkurat nå metervis med hekk av Svartsurbærbusker (Aronia). Etter hvert som buskene mister de høstgyldne bladene, kommer bærene bedre til syne. Overmodne, svarte bær som ikke engang fuglene har forsynt seg av!


Jeg har ikke lagt merke til så mange bær tidligere år, kanskje en nabo har høstet dem, men nå er flyttet ut? Aronia er supersunne, visstnok stappfulle av gode stoffer, og jeg vet jo at de kan brukes til både saft og syltetøy, kanskje aller helst i selskap med andre bær. Men kan jeg høste bær som vokser midt i byen? Hvorfor er det ingen som har plukket årets avling.


Bærene er overmodne, og jeg regner med at man får bedre resultat om de høstes litt før de begynner å bli skrukkete. Så kanskje jeg skal stå klar med en bøtte til neste år?

Lager du noe av Aroniabær? Passer de som hovedingrediens i f.eks. syltetøy, eller funker de bedre sammen med andre bær?

torsdag 12. oktober 2017

Høstanemone og Kuletistel

I år har jeg ikke besøkt botanisk hage så ofte som jeg pleier. Vet ikke helt grunnen til det, men har brukt beina mye til og fra diverse gjøremål ellers, sånn at det ikke har vært like opplagt å ta seg en spasertur for bevegelsenes skyld. Men altså, botanisk hage kan utmerket godt besøkes av helt andre grunner, som for eksempel ren nytelse.

For en drøy uke siden tok jeg derfor en omvei for å sjekke om platået like ved systematisk avdeling fortsatt kunne by på et hav av Høstanemoner (Anemone hupehensis) og Kuletistler (Echinops), som det pleier. Dette er en av mange favoritter i botanisk hage, og har garantert blitt omtalt her på bloggen tidligere.


Og, joda! Selv om høstfargene preget hagen, ventet både blomster og knopper! Jeg har Høstanemoner i feriehagen, men det er svært sjelden det passer sånn at jeg er der under blomstringen. Dessuten kan det ikke helt måle seg med bloret her i botanisk.

Høstanemonen kalles også Høstsymre og Kinasymre.


Jeg synes fortsatt at kombinasjonen Høstanemone og blå Kuletistel (Echinops) er fantastisk flott, selv om fargene nok var mer intense i ukene før dette besøket.


Også Kuletistelen har jeg i feriehagen, inspirert av dette bedet, men ennå har jeg ikke kommet så langt at det har blitt noen samplanting.

Det finnes både blå og grå Kuletistel, men også den vanligste grå har bra blåskjær.

Flere høstlige bilder fra botanisk hage snart! :)

lørdag 30. september 2017

Den fineste skyggesikken

Det hender at jeg blir overrasket. Jeg har prøvd ut flere planter som foretrekker sol og varme, noe de jo ikke kan kose seg med her på Skyggebalkongen. Bortsett fra at Dahlia ikke rakk hele reisen fra frø til blomst, har de fleste eksperimentene vist at solglade planter faktisk greier seg fint i skyggen. De blomstrer litt senere, litt mindre og kanskje blir også planten litt lavere. Men de flotter seg og pynter opp, og da er jo mye av jobben gjort.


I år hadde jeg mange solsikker på balkongen. Dette er en lav sort (40-50 cm), men ellers vil jeg tro at den er som solsikker flest. Det som overrasket meg litt var at plantene nærmest rekkverket, altså de som fikk mest lys, ble ganske slitne. De blomstret riktignok først, men bladverk og blomst ble ikke så mye å glede seg over. Den på bildet over derimot, blomstret for et par uker siden, sist av hele bunten, og hadde størst blomst og finest bladverk - til tross for at den stod lengst inn i kroken. Balkongen har tre vegger, så det er faktisk forskjell på lyset ytterst og inderst.


Når det til og med kom friere på besøk, gledes jo en balkongianers hjerte! Nå tror jeg ikke at denne fluen greise å sikre frøsetting for neste sesong, men så kan jeg alltids kjøpe frø selv. Modningstiden på Skyggesikker blir uansett for lang, frøen vil neppe bli spiredyktige, om de rekker å utvikles i det hele tatt før planten visner ned.


Typisk nok stod det en flott, høyreist solsikke nedenfor balkongen, i sol så klart. Nesten som om den pekte nese til småtassene her oppe på balkongen.

Ønsker deg en finfin helg!

søndag 17. september 2017

Enda en liten glede

Når balkongsesongen ble av den tamme sorten, og feriehagen dessuten regnet bort, er det greit å ha noen trøsteplanter inne i vinduskarmen. Utvalget er nokså kjedelig, og ikke større enn at jeg husker å vanne alle i løpet av sommeren. Og for noen dager oppdaget jeg en hyggelig overraskelse!


Midt i vinduet troner en diger Porselensblomst (Hoya). Den fikk jeg i gave for snart fire år siden, og den har vokst seg enda frodigere og større enn den var. Og nå har den altså satt sine første blomsterknopper! Jeg hadde egentlig gitt opp å vente på blomstring, men nå blir det jo litt spennende å få se og lukte blomstene for første gang. Det finnes mange ulike sorter Hoya, og jeg antar at dette er en vanlig sort med hvite blomster, men kan jo ikke være helt sikker...


Hoya er kjent for å overleve det meste, den trenger omrent ikke stell i det hele tatt for å holde seg grønn og fin - kanskje jeg plukker ti-tolv gule blader per år. Det største problemet er egentlig å holde tilveksten i sjakk, de nye kvistene må få en viss lengde før de lar seg vikle inn i resten av planten. Jeg funderer på om jeg skal lage et par nye planter som kan testes på Skyggebalkongen neste sesong - den takler i allefall skygge veldig bra.


Også Pelargonium er en god balkongplante, men i år ble de få jeg har stående inne. Så vidt jeg husker er de resultatet av avklipp fra feriehagen, hvor jeg har mange og hvor innetemperaturen om vinteren er perfekt for disse plantene.

Fin søndag ønskes!

onsdag 6. september 2017

Skyggepalmeoverraskelse

Da jeg returnerte til bybalkongen for noen uker siden, ble jeg møtt av en aldri så liten overraskelse. Nå har jeg nemilig ikke bare én skyggepalme, men to!

Sannsynligvis to stk Trachycarpus.

Jeg har fortalt om de tre frøene som lå ved bassengkanten i Spania, og som ble sådd her på kjøkkenet i februar. Da det ene frøet spirte bare en håndfull uker senere ble jeg egentlig overrasket, hadde jo ikke tatt det for gitt at det skulle bli noe som helst. På forsommeren ble den vesle palmen satt ut på Skyggebalkongen. Jeg satser på at den trenger noen sesonger på å vokse seg gjennom balkongen i etasjen over meg.

Jeg var fornøyd med ett eksemplar, særlig når planten så ut til å ha det helt greit uten noe hokus pokus stell. Så jeg bøe litt overrasket da jeg returnerte fra feriehagen og fant at palmen hadde fått et tredje blad, men også at enda ett av frøene hadde spirt! To palmer fra tre frø må vel regnes som suksess? Uansett - det ble jublet hemningsløst her i skyggen!

Nå vet jo ikke jeg om det er for sent i sesongen til at den sist ankomne kan sikre seg for vinteren, men det finner jeg jo ut av. Plantene får overvintre i en vinduskarm, og siden de er sydlendinger regner jeg med at de takler moderat stuetemperatur rimelig greit. At det blir svært lite lys i vintermånedene blir kanskje en utfordring, men går det så går det.

Med hele to individer bør jeg vel også prikle palmer. Hm, høres litt fjernt ut...

Fin dag der du er!

onsdag 30. august 2017

Skyggesikkene

Regn i feriehagen og skygge på balkongen. Jeg er ingen storforbruker av solfaktor i år, akkurat, verken i byen eller på landet. Heller ikke beboerne her på Skyggebalkongen har hatt stor tilgang på c-vitaminer i år, men solsikkene har greid seg bra, og jeg har faktisk hatt mer glede av dem i år enn i fjor - da blomstret de jo mest mens jeg var bortreist.


Da jeg returnerte til byen så skyggesikkene sånn ut. Litt slappe, men med strålende gule blomster som nærmest fylte de to kvadratene balkong med solskinn. Det vil si, da jeg kom hjem lå de fleste sikkene strekk ut, og sånn ble de liggende til jeg neste dag fikk den fantastiske ideen om at jeg jo kunne gi dem noen støttepinner.

Noen ganger lurer jeg på hva som har skjedd med hagegleden, for en håndfull år siden ville jeg plassert tilsvarende støttepinner allerede i de små priklepottene. Men i alle fall, selv slappe skyggesikker kan altså stramme seg opp. Og selvfølgelig ble det enda litt freshere når de hadde fått slukket tørsten skikkelig.


Det er litt snodig at skyggesikken som står lengst inne i kroken faktisk er den fineste. Jorden er den samme, men krukken er nok en anelse større. Gleder meg til blomstringen, for det ser jammen ut som om denne har produsert den aller største knoppen, også! Uansett greit å vite at solsikker ikke er så avhengige av sol som man kanskje skulle tro :)

Nyt sesonginnspurten! For selv om september kan bli fin er det beste av sommeren bak oss - eller foran oss, hvis vi bare ser stort nok på det...

torsdag 10. august 2017

Tidenes våteste feriehage men sommer likevel

Jeg er i feriehagen for å ha ferie, men så ble det nesten bare innevær, og det var nesten like greit, for jeg måtte uansett ha med hjemmekontoret. Men selv om feriedagene reduseres til ferietimer, og soldagene krymper til timer, blir det jo fortsatt hyggelig å rote rundt i en feriehage. Og selv om det har vært et tragisk Dahlia-år, med altfor mye regn og et uvanlig stort antall snegler som følger med, finnes det heldigvis noen blomstrende stauder innimellom.


Strandkattehalen (Lythrum salicaria) stammer fra frø jeg fikk av en hagebloggvenn for mange år siden. Frøplantene ble plantet et sted som etter hvert har fått stor konkurranse fra ugress, men heldigvis flyttet jeg noen rotskudd til et litt mer solfylt sted for noen år siden. Anbefaler denne stauden, blir ganske høy og trenger ikke oppbinding uansett vind.


Dette er Lilium Royale, og den eneste som er igjen skal ha stor takk for at den holdt seg fin ganske lenge, til tross for tungt regn. Et rart liljeår også, for flere sorter har enten ikke kommet opp eller blitt mye kortere av vekst enn de vanligvis er. Snegler har dessuten lagt sin elsk på flere liljer, det tror jeg ikke har vært noe problem før.


Man skal jo også tenke bladstruktur når man planter - og jeg må innrømme at det bryr jeg meg ikke om :) Men litt morsomt er det å konstatere at det finnes kontraster i hagen... Kuleprimula i front og Pipeløk der i bakgrunnen.


Godt å vrenge av seg lukehanskene og ta en rast iblant, men hagefolk har det jo med å sprette opp igjen ganske raskt. Har vel sittet i hagen ca 2 ganger á 10 minutter i sommer.


Helt vanlige liljer, disse står egentlig i en liten gruppe, men de er brukket ned av gnafsere. Sneglene har stort sett ribbet disse for blader, men får vel være glad for at blomsterknoppene fikk bli. De små bunndekkerplantene er Dvergslirekne.


Og så langt er altså den Dahlia-sorten kommet som pleier å være den første som blomstrer. Den har blitt beitet ned kontinuerlig, men nå har jeg knertet snegler i en drøy uke, og enn så lenge har det gitt håp for flere planter. Men noen blomstring spørs det vel om det kan bli i år. Jeg er spent på om knollene har greid å lade batteriene når de stort sett har tilbragt sommeren uten bladverk.


Her er Gillenia trifoliata, den var litt medtatt tidligere i sommer, men har hentet seg inn. Planten er ennå ikke så stor, og trenger å flyttes. Den blomstrer ennå, så det får vel vente litt.


En av de største fargeklattene akkurat nå sørger denne rosa Sedumen for. Tror den er ganske vanlig, men har fått den fra en gammel hage og har ennå ikke gjort noe forsøk på å finne ut hva den heter. Når planter trives er ikke navnet så veldig viktig, synes jeg...


Duehode (Chelone obliqua) blir det også etter hvert, men jeg får neppe se blomstringen i år. Feite knopper gjør seg klar, og jeg må anbefale denne også, så frisk og fin og ser ut til å tåle vind veldig fint! Denne tror jeg skal få flytte til midten av et sånn litt for stort problembed hvor ugresset lett tar overhånd i midten, fordi jeg alltid starter lukingen fra utkanten av bedet, og svært sjelden blir ferdig...

Fortsatt sommer, og august er vel en god måned, selv om det allerede er merkbart mer høstløv i bed og plen.

Nyt helgen der du er!

lørdag 5. august 2017

Heia, heia!

August er godt igang, og selv om det bør være grei sommer i minst fire uker til, finnes det nok noen her på Skyggebalkongen som skal få slite litt for å fylle sin tildelte plass. Årets sesong er egentlig litt merkelig...


I mange år har jeg sådde Blodbeger, som så har dekket det meste av dette espalieret og sørget for frø til neste sesong. Kortreiste frø er jo både praktisk og hyggelig. Men i år ser det vel ut til at oppgaven blir i største laget.


Jeg sådde nemlig Blodbeger altfor sent, men fikk uansett ingen spiring. Dermed ble noen småplanter fra feriehagenaboen redningen - tenkte jeg. De er imidlertid så små at det ikke engang er sikkert at de rekker å vokse seg store nok til å tøtsje espalieret, langt mindre å klatre helt til topps.

Og så hjelper det sikkert ikke så mye at de står i skyggen av en solsikke.

Blodbeger har det med å sture et par uker etter omplanting, men kan vokse raskt når de først kommer i siget. Om det ikke blir full uttelling i år, blir det spennende å se hvor høyt de rekker å klatre, og ikke minst om de rekker å blomstre.

onsdag 2. august 2017

Årets slappe skyggesikker

Heller ikke balkongsesongen er helt som den pleier i år. Prosjektene er få, jeg sådde færre sorter i vår enn normalt, og dessuten altfor sent. Og dessuten glemte jeg alle tidligere tanker om å ta med knoller og planter fra feriehagen.


Så i år bor det 11 solsikker på Skyggebalkongen. Det er samme sort som i fjor, men jeg synes nok at de holdt litt mer fest i fjor. Kanskje er annen type krukkejord nok til at sesongen blir annerledes. Kanskje er et par ukers forsinket såing avgjørende. Nå er iallefall de fleste kommet i blomst, sånn rett før jeg vender nesen mot feriehagen. Det er neimen ikke lett å time alt sammen, det er vel en grunn til at de fleste fyller balkongkassene med småblomster som holder det gående med blomstring gjennom hele sesongen. Ikke bare én stor blomst som holder seg fin de dagene jeg er bortreist.


Årets sikker er slappe, jeg aner ikke hvorfor. Jo nærmere rekkverket, desto mer pjusk. Det burde vel være motsatt for disse solglade skapningene?


Den som skinner mest og har flottest bladverk er faktisk den som står innerst i kroken og får minst lys. Ikke så lett å bli klok på dette nei.

Jeg sådde noen flere sorter i vår, men de har alle visnet vekk før blomstring, og uten noen nærmere forklaring. Og så hadde jeg planer om å fylle på med kjøpeplanter, men så ble juli rimelig travel andre steder enn på balkongen. Nå er det på tide å bla tilbake i arkivet og se hvilke tidligere sujsesser som kan gjentas til neste år. For her må det planlegges i god tid for neste sesong, som jo bare MÅ bli hakket sprekere ;)

Fin august ønskes!

fredag 7. juli 2017

Fastboende i feriehagen

I år er det mest futt og fart blant feriehagens fastboende. Jeg har nesten ingen sommerblomster i år, og georginene ligger uvanlig langt etter skjema, men Staudene kommer jo tilbake år etter år - helt til de brått er borte. Så i dag blir det nærstudie av noen av de fargeglade.


Orkidéprimulaen (Primula vialii) har bodd i hagen siden den ble sådd for omtrent fem år siden. Jeg har lest at den lett kan gå ut, så da jeg delte den i fjor var det med bange anelser, men den ene planten er fortsatt blitt til tre, og alle blomstrer greit. Dette er en vakker primula som skiller seg litt fra sine mange artsfrender. Blomsterspirene blir omtrent tretti cm høye og lyser flott opp, om nå bedet ellers er luket eller ei...


Praktveronika (Veronica teucrium) er også en gjenganger som gleder med sine små, blå blomster fra midten av juni og langt inn i juli. Også disse sådde jeg for ca fem år siden, men det er først i år at blomstringen matcher perfekt med mitt opphold i hagen. Disse blir litt slengete, så de må enten klippes litt ned eller støttes opp etter blomstringen.


Jeg bommet litt på Dagliljeblomstringen (Hemerocallis) i år, men fikk med meg innspurten. Den over har jeg sådd for fire år siden, og det er faktisk første gang jeg får se blomstringen. Jeg liker denne gulfargen godt, så varm og fin sammenlignet med den gamle, vanlige dagliljen på bildet under.


Jeg har flere dagliljesorter som jeg ennå ikke har sett i blomst, så neste år kan jeg kanskje oppleve enda en fargevariant for første gang.


Det bor flere sorter Iris i feriehagen, og de passer veldig fint i en hage hvor bedene raskt blir litt rufsete. Men jeg har ennå ikke delt noen av disse plantene, og de fleste har allerede dannet den typiske sirkelen som vel er et signal på at deling begynner å haste. Snart, snart...


Denne hvite mener jeg heter Iris 'White Swan'. I år blomstrer den som aldri før, og er den sistblomstrende i irisbedet.

Her i feriehagen ryddes og lukes det fortsatt hver eneste dag. Det er om å gjøre å få bort rotugress og strå som nå setter frø, så blir kanskje lukejobben litt mindre til neste år.

Nyt helgen der du er! :)

søndag 2. juli 2017

Noe som ikke stemmer i feriehagen

Er det bare jeg som har en følelse av at årets hagesesong blir litt annerledes? På tørre, lune vestlandsdager (les: litt vind regnes som lunt), er det alltid hyggelig å inspisere hagen.


Og noe blomstrer da, selv om det aller meste ser ut til å være litt på etterskudd. Enkelte revebjeller har fått utvikle blomst, og det er jeg glad for nå. Svarthyllen blomstrer også fint.


 Det gjør også Sommerspireaen og Klokkebusken. Og noen geraniumer, mens andre geraniumer ser ut til å være nesten gått ut. Ikke vet jeg hvorfor. Er det sneglene? Juni har ifølge naboen vært veldig våt, og det er mange flere snegler her enn det pleier å være, i de fleste kulører.


Dahlia skal få slite litt i år. I hovedbedet er de kommet uvanlig kort. Noen er så godt som oppspiste, mens andre heldigvis har løftet seg litt over bakken, og dermed bør være sikret i alle fall en viss videre vekst. De seks krukkene ved inngangsdøren var kun jord da jeg kom, men i løpet av et par tørre og litt varmere dager har det kommet små skudd. Snegler besøker krukkene, så det spørs vel om georginene vil ha noen mulighet til å etablere kraftige nok skudd - når jeg returnerer til byen er det tross alt fritt fram.


Denne krukken står i hagen, den var også tom da jeg kom, men noen dagers varme ga faktisk så mange nye skudd at det vel nesten må være mer enn én snegle kan sette til livs i en fei? Vi får nå se. Jeg tror at i år vil mye avhenge av hvor våt sommeren blir.


Jeg har luket som gal, først og fremst fordi det er triveligere med ryddige bed, men også fordi det jo fjerner sneglenes gjemmesteder sånn like ved matfatet. På bildet over er jorden bar, det bedet ville normalt vært fylt med de Dahliaene som blomstrer aller først i feriehagen. Dvs i nabobedet står 8 planter av en annen sort, som også er svært tidlige, også der er jorden helt bar i år. *sukk*


Men de nevnte revebjellene svikter i alle fall ikke...


Det gjør heller ikke Skvallerkålen som jeg faktisk synes er vakker når den blomstrer, og gir meg fin sommerstemning. Jeg må bare huske å fjerne blomstene før de begynner å sette frø.

Fin juli ønskes! :)

fredag 23. juni 2017

God midtsommer!

Det skulle selvsagt vært en flott bukett markblomster, men det har jeg ikke hatt anledning til å ordne i år. Derimot gleder jeg meg over en stor bukett rosa peoner, som allerede har pyntet opp og spredd sin søte parfyme innendørs i en ukes tid.


Juni blir nemlig ikke helt det samme uten peoner. Hvert år kjøper jeg en bukett, jeg kan nok nøye meg med en litt mindre samling enn årets 11 flotte stilker. Den skaper forventning til alle de gledene som venter meg i feriehagen, når jeg bare får tatt skikkelig hull på sommeren. En helt grei tradisjon dette også, eller må det være markblomster?

Kos deg med sankthansfeiring!

søndag 18. juni 2017

Bare grønt

Årets balkongsesong ser ikke ut til å bli helt som andre balkongsesonger. Jeg må nok erkjenne at jeg ikke slår naboen i år. For det er foreløpig bare grønt, og i tillegg har enkelte planter visnet, som vanlig av ukjente årsaker. Og siden det blir flere turer til feriehagen framover, venter jeg med å kjøpe inn fargeklatter til det blir et lengre sommeropphold her i byen.


Solsikker ble jo en suksess her i skyggen i fjor, men jeg greide ikke å holde plantene friske nok til å få spiredyktige frø. Så i år er det nytt forsøk, og siden det blir vanning oftere enn i fjor, håper jeg å gjøre det litt bedre i år. På bildet over ser du forresten palmen som spirte tidligere i år og allerede har to flotte blad. Jeg aner ikke hvordan den vokser videre, men sannsynligvis må jeg uansett mestre overvintringen før det er snakk om plassproblemer.


På plantebordet er det bl.a. flere solsikker, Jeg synes de var kraftigere i fjor, men det er vel litt avhengig av vær og temperatur, og siden vi såvidt har passert midten av juni, har de ennå godt med tid. Det er plantet Tøffel (Calceolaria mexicana) i den ene krukken. De har vokst veldig bra, og jeg håper de blomstrer første året.

Og så lurer du sikkert på hva i all verden den frodige bladplanten i front kan være? Vel, jeg kjøpte meg en stor bukett avskårne peoner, og da de skulle i vasen ble det ganske mye bladverk til overs, grønt og fint, så jeg jukset meg til en ekstra "plante" ;)

Helgen er straks over, men juni nytes vel uansett hvilken ukedag det er? Fin uke!

søndag 11. juni 2017

Uidentifisert ugress på kjøkkenbenken

Jeg hater å kaste planter som jeg ikke vet hva er! Mens alle dere poster bilder av allverdens herligheter i junihagen, nøyer jeg meg derfor med å dele ugress fra kjøkkenbenken. Du husker kanskje at jeg sådde frø av mimosa-tre (Leucaena leucocephala), som senere viste seg å bli noe annet, kanskje piggeple. Nå har planten vokst en del og har allerede startet blomstringen, som minner meg litt om burot (Artemisia vulgaris), men ikke helt...


Men, så var det dette med detaljene da. De øvre bladene er litt rosmarinaktige og kan nok minne litt om burot, men de nederst, d.v.s. halve planten har fortstatt piggeple-blader, og derfor kan ikke dette være burot, i alle fall ikke den vanlige sorten. Dessuten er blomsterklasene litt mer klumpete, mens burot vel har mer langstrakte aks?

Klikk for større versjon.

Ulempen med å dyrke ukjent ugress på kjøkkenbenken, er at slektningene i det fri jo ikke er blitt like store ennå. Så nå lurer jeg på om nye bilder gjør det lettere for deg å bestemme denne? Er det en variant av burot?

Fin søndag, uansett! :)

tirsdag 6. juni 2017

Dahliasesongen er i gang

Startskuddet har gått i feriehagen! Selv om denne gartneren har vært i omtrent like lang vinterdvale som Dahlia-knollene, er det ikke bare tjo og hei når sesongen skal ryddes ut, graves ned og alle bed skal ryddes. En hage som styrer seg nesten selv gror fort igjen, og arbeidsoppgavene blir derfor ikke bare trivelige de gangene jeg tar et skippertak. Særlig tidlig i sesongen er det mye som skal gjøres på kort tid.


Men å vekke opp sovende Dahliaknoller er alltid hyggelig! Jeg har etter hvert fått flere av samme sort, sånn at det ikke lenger er så viktig med merking av hver eneste knoll. Men selv om jeg merket kassene så sent som i høst, hender det at jeg må gruble litt før jeg husker hva det betyr at kassen f.eks. er merket med blått garn. Det finnes jo ikke blå Dahlia...

Jeg setter knollene ut noen dager før jeg planter. De tar ikke skade av å ligge ute i friluft mens jeg klargjør bedene, derimot kan lys og litt regn trigge raskeree vekst. De aller fleste var fine og saftige til tross for at kjelleren har vært tørrere enn normalt denne vinteren. Bare noen få spirer, men mange fine øyer/kommende skudd. Og jeg har jo erfart at selv knoller som virker tørre og mangler skudd kan overraske. En metode jeg bruker når jeg vurderer kvaliteten er å veie knollen i neven - er den for lett kan det spøke for avlingen, men som sagt, det hender jeg blir overrasket, så det aller meste havner i bed eller krukker uansett.


 I tllegg til kassene har jeg mange Dahlia i krukker. Disse knollene graver jeg ikke opp om høsten, men en uke før krukkene tas inn i kjelleren om høsten settes de i le for regn for at de ikke skal være dyvåte. Da klipper jeg samtidig vekk det meste av det grønne, men noen ganger har jeg ikke rukket å fjerne noe og det har gått like fint. Jord er et perfekt lagringsmedium, det beskytter jo knollene mot forbigående lave temperaturer og magasinerer den lille fukten som er tilgjengelig gjennom vinteren. Dessuten vil ikke gnagere ha så lett tilgang til knollene når de er beskyttet av tørr jord. Mus i en kjeller er jo ingen ny oppfinnelse.

Oppbevaring i krukke forutsetter altså at jorden ikke er for våt, men den kan godt være litt fuktig. Jeg fukter aldri disse krukkene om vinteren. Nå har alle fått ny jord inkludert en neve hønsegjødsel, og så kan bare sommeren komme og gjøre resten - jeg er klar :)


Befinner du deg i Haugesund i dag og kan tenke deg en av georginene mine? Den røde som du ser på bildet over kan i år kjøpes på Haugesund Hagelags planteloppemarked (6. juni). Dette er en gammel og sterk sort som hos meg har formert seg i rekordfart. Kjøper du en liten knoll i dag kan du innen få år fylle et helt lite bed. Den blir ca 60 cm høy og blomstrer rikt. Blomsten åpner seg litt mer enn på bildet, og er forresten fin til snitt.

mandag 22. mai 2017

Palmesus på kjøkkenbenken

For noen uker siden fristet jeg med at alle vårens underlige prosjekter avløste hverandre - rosebusken fra en stilkrose tørket opp men ble etterfulgt av en spire i potten med mimosatre-frø som ble med hjem fra siste sydenreise. Da det viste det seg at mimosateeet sannsynligvis er Piggeple fra den økologiske såjorden, tittet likegodt en palmespire opp fra en annen såpotte hvor 3 frø funnet ved bassengkanten på samme sydenreise, ble sådd.


Frøene så ut omtrent som de på bildet over. Det er tatt etter en svært vindfull dag, og hele gaten var bestrødd med frø. Dengang flirte jeg bare da tanken om en koffert full av palmefrø kom seilende - for jeg hadde nemlig kommet så langt i mitt hageliv at jeg faktisk står over frøprosjekter som er dømt til å mislykkes. En 10 meter høy palme kan jeg uansett ikke presse inn på Skyggebalkongen, og den takler vel heller ikke norsk vinter, selv på vestlandet. Frøene kommer forresten fra palmer av den typen som skimtes øverst til høyre i bildet.

Men så gikk det altså bare ett år før nevnte frøplukking ved bassengkanten fant sted. Like ved stod en diger palme, og jeg skal ikke late som om jeg ikke visste hva jeg gjorde. Jeg hadde i alle fall ikke lært å holde fingrene av fatet...


Tre frø fikk et bad i kokende vann, og bare noen uker senere spirte faktisk det ene! Jeg har ingen peiling på stell av palmefrøplanter, så det får vel bare gå som det går. Palmen kan få stå i stuevinduet vinterstid, om den bare overlever sommeren her i skyggen... Jeg fant forresten en interessant nettside hvor det virker som om palmer kan være ganske hardføre, så kanskje denne heller skal plantes ut i feriehagen?