torsdag 30. juli 2015

Deadheading og en svart overraskelse

Det er sommer i feriehagen, og det betyr daglige lukeøkter, og etter hvert også deadheading.


Det er godt at akeleiene kan klippes ned før den første georginen kommer i blomst. Begge er det nemlig rikelig av, og begge må deadheades. Noen nye akeleier dukker opp uansett, det er jo nærmest umulig å fjerne absolutt alle frø.


En bøtte full av akeleiefrøhoder er faktisk ganske dekorativt :)

Men enda mer dekorativ var denne yndige fiolen som dukket opp som overraskelsesgjest i en potte fra i fjor.


Jeg har ingen fioler i feriehagen, men husker at det dukket opp en liten og tett stemorsblomst i fjor. Denne svarte skjønnheten er imidlertid ca 25 cm høy, og har flere blomsterstengler. Aner ikke om den da kan stamme fra fjorårets stemorsblomst? Og er den noe å ta vare på, eller er den helt borte igjen til nese år?

Mystisk... :)

mandag 27. juli 2015

Blomstring i Frognerparken

Når det ikke blomstrer nevneverdig på Skyggebalkongen, er det på tide med en utflukt. For et par uker siden dro jeg til Frognerparken i Oslo. Egentlig skulle jeg fotografere statuer, men det ble selvsagt også mange blomsterbilder, for beplantningen var faktisk verdt turen alene.


Det er alltid spennende å studere hva gartnere har funnet på. Jeg synes at offentlige bed faktisk er blitt ganske spennende. Disse to bildene er fra første nivå på vei opp til Monolitten.


Her er det både Blodbeger, Dahlia og Margeritter, m.m.

Størst plass har imidlertid rosene, som i alle år.


Det er plantet store felt med roser i hver farge, og frodig var det gitt!



Favoritten kommer under. Jeg kunne godt hatt noen sånne i feriehagen.



Og det finnes insekter i en skulpturpark også.

Ta en tur innom Frognerparken i sommer, hvis du er i nærheten!

onsdag 22. juli 2015

Skattejakt og luking

Luking i feriehagen kan være ganske spennende. Jeg er selvsagt enig i at hvis man gjør en god lukejobb tidlig i sesongen, blir det mye lettere å holde tritt med ugresset, Og ikke minst blir volumet langt mer håndterlig. Selv om jeg vet dette, drøyer jeg gjerne med enkelte bed, for da er det større sjanse for å finne selvsådde frøplanter.


Før jeg går igang med en av de tidlige lukeøktene, gjør jeg klar et brett med småpotter. Pottene fylles med jord, og så er jeg klar. Når jeg finner en frøplante som jeg vil ta vare på, flytter jeg den kjapt over i en av pottene. Eller hvis jeg finner noe som jeg lurer på hva er, og vil gi den en sjanse - men kanskje ikke akkurat i det bedet hvor den hadde sådd seg selv.


Det er ikke noe problem å fylle de 15 småpottene i en fei! Det pleier å bli en del Geranium, og selvsagt er det småplanter rundt favorittene som får rangen. I år ble det også noen Forglemmegeisøster (Brunnera), de fleste med sølvskimmer som morplanten.

Den eneste ukjente i år tørket dessverre inn i løpet av et par dager, men jeg lot den stå. Kanskje den plutselig kommer sterkere tilbake som en sjeldenhet...

Hva gjør du med selvsådde frøplanter? Luker dem bort? Flytter dem direkte til et sted de kan bli værende? Ventebed, eller småpotter?

Bildene er fra juni, men det hender jo at det dukker opp noen frøplanter senere også.

Håper du nyter julidagene der du er! :)

lørdag 18. juli 2015

Potensielt stor balkongoverraskelse

Jeg sådde flere rariteter i vinter, og har ennå ikke tømt pottene. Da balkongsesongen åpnet, ble de forvist til et bortgjemt sted under en stol. Jeg tenkte at frøene ikke trenger hedersplassen før de eventuelt har spirt.


Og jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt så godt med. Såpottene har fått litt vann en gang i blant, men ellers stort sett blitt ignorert. Det skjedde jo aldri noe, så jeg tenkte at de trenger en vinter til. Overraskelsen var derfor stor da jeg plutselig oppdaget en kraftig spire i en av pottene. Jeg har faktisk gått glipp av hele spiringen, og det ligner jo ikke meg som gjerne sitter klar med forstørrelsesglasset for å følger med på hver millimeter.

Hils på min nye balkongplante! Potensielt stor fordi det jo faktisk er en Trevingebusk (Tripterygium regelii)! Når jeg googler Trevingebusk får jeg bare 8 treff, hvorav ca halvparten er mine tidligere blogginnlegg fra såingen og det frøkurset jeg deltok på i høst :)

Opplysningskontoret for blomster og planter har lagt ut et flott bilde (direktelenke til stort bilde). De kaller forresten busken for Kardemommebusk, så nå lurer jeg på om den dufter litt? Får forresten langt flere treff på Kardemommebusk, så da er vel det vanlig navn på denne. Får lese meg opp etter hvert. Gartnerforbundet skriver at «[...] buskene blir minst 3-4 meter høye når de står fritt. Når plantene slynger seg opp i trekroner, vil de trolig bli atskillig høyere.»

Vel, ja... jeg er litt usikker på om jeg skal gi et varsel til naboene oppover i etasjene allerede nå, eller se det litt an. God helg!

tirsdag 14. juli 2015

Shabby Chic på Skyggebalkongen?

Det er muligens noen år for sent til å være trendy, og ikke er jeg sikker på om begrepet omfatter rust heller. Og samme kan det egentlig være - uansett har jeg i år, nesten helt utilsiktet, rustne hermetikkbokser her på Skyggebalkongen!


Da jeg innførte den årvisse tradisjonen med blikkboksene for tre år siden, lakket jeg halvparten av boksene, mens resten fikk være som de var - skinnende blanke og fine. Og jammen har de tålt tidens tann på hver sin måte...


De malte hermetikkboksene ser ut nøyaktig som de gjorde da de var nye! Hvordan det ser ut på innsiden vet jeg jo ikke, men jeg innbiller meg at rust trenger oksygen, og kanskje får den ikke så mye av denslags på innsiden - boksen er jo full av jord og planterøtter.

Uansett - et lakkstrøk er verdt innsatsen! Når de rustne må byttes ut tror jeg nok det blir maling på flere - men kanskje ikke svart på alle...?


Forresten - den ene Grønnrennen (Chlorophytum) har visst utviklet seg til å bli en slyng- eller klatre-grønnrenne :) Jeg har tidligere hatt «krypgeorginer» på balkongen, så hvorfor ikke også «klatregrønnrenne»? ;)

Ha en fin uke!

tirsdag 7. juli 2015

Forsinkede akeleier

Ja, de blomstret nok akkurat når de skulle i juni, det er bare jeg som er litt forsinket med å dele noen akeleiebilder fra feriehagen.

I år var de ekstra flotte.


Sterkere farger enn tidligere år, noen sier det skyldes den kalde forsommeren.


Flere enn i fjor, jeg kan slett ikke huske at jeg hadde så mange akeleier. Jeg vet jo at de sprer seg, men jeg lukte jo bedet i fjor og frøplanter pleier jeg å flytte over i småpotter til jeg vet hvor jeg skal ha dem. Så hvis jeg lukte i fjor, hvordan kan frøplanter allerede blomstre i juni i år?


Her er en flott bukett med hvite og rosa.


Det blir lett og luftig fargeblanding. På bildet over er bedet hvor jeg for noen år siden plantet akeleier som kantplanter. Jeg har vært så fornøyd med at alle plentene ble ca like høye, omtrent som en liten hekk, men i år var de øverste plutselig blitt høye... de lurte meg.


Jeg har nok plantet denne inn etter at bedkanten var etablert, for dette må være frøplante av Klematisakeleiene, og de blir jo litt høye.


De lave hvite er litt kjedelige sammenlignet med alle de høyreiste blå og rosa, men faktisk liker jeg de hvite aller best.

Helt klart at jeg bør så en sånn frøblanding snart fir å få litt flere varianter i feriehagen.

Nyt sommerdagen der du er!

lørdag 4. juli 2015

Den måtte jo bli gul

Siste ukes sommervarme har fått fart i mange planter. Jeg leser med blanke øyne om at det vokser så det knaker i hagene rundt om, mens her på Skyggebalkongen - vel, plantene har strammet seg godt opp og noen av petuniaene har vokst godt, men det meste er ennå smått.

Jeg ser at andre bolkongianere deadheader sine sommerblomster, og snart er det min tur! En petunia er nemlig snart klar med årets aller første blomst her på balkongen. Nå er vel ikke deadheading det aller første jeg skl tenke på når den omsider åpner seg...


Frøene kommer fra planter som en gang var rosa/hvite/røde med gule nyanser og hvite frynser (!). Så da er det vel lov å være bittelitt skuffet over at den aller første blomsten ser ut til å bli gul. Eller kommer fargen først senere? Jeg husker ikke, det er så lenge siden i fjor. Jeg liker gult, men skittengule petuniablomster popper ikke akkurat fram fra det gulgrønne bladverket.

Men velkommen skal den selvfølgelig være - det blir uansett stor stas her i skyggen!


Det er nok mange uker til blodbegerplantene starter blomstringen sin. Foreløpig har jeg et svare strev med å få de korte stenglene til å forstå at de skal vokse oppover! Dette er egentlig en litt rar plante som ikke nødvendigvis strekker seg etter lyset - det er faktisk vanligere at stenglene vandrer inn mot den aller mørkeste kroken av balkongen. De er ennå for korte til at jeg kan feste dem til espalieet uten å risikere å skade planten, så jeg får vel bare gi dem litt mer tid.

Og tid har vi heldigvis nok av - sommeren er jo bare såvidt i gang!

God helg!