torsdag 11. juli 2019

Hoya med marsipanduft

Kort innlegg for å dokumentere at Porselensplanten (Hoya) blomstrer i år også. Dette er bare andre blomstring på 5 år, så helt fantastisk er det vel ikke, men uansett en hyggelig overraskelse å oppdage at blomster er på gang.


Den bærer navnet sitt med rette. Selv om det ikke sees så godt på bildet ser blomstene virkelig ut som om de kunne vært laget av porselen. Morplanten står i vinduskarmen inne, og denne gangen dufter planten flere meter inn i rommet. Jeg antar at den fikk hjelp av litt trekk fra åpen balkongdør. Stikker jeg nesen helt inntil kjenner jeg at duften faktisk minner litt om marsipan. Straks jeg oppdaget akkurat det, måtte jeg jo bortom for å lukte litt med jevne mellomrom :)

I år har jeg også Hoya på balkongen, i mange små bokser og potter som henger på balkongveggene. Den liker jo skygge og trenger verken gjødsel eller vann, så jeg tenkte den jo må være perfekt på Skyggebalkongen. Stiklinger ble tatt i fjor, men de har ikke vokst så mye etter at de kom ut i mai. Jeg satser på at veksten tar seg opp med litt mer varme.

Fin ukeslutt!

fredag 5. juli 2019

Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.


Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.


På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.


Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.


Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?


Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.


Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.


Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.


Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...


Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.


Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

tirsdag 2. juli 2019

Moderat balkongfest

Skyggebalkongen går litt for lut og kaldt vann i år. Antall krukker holder mål, men innholdet er altså rimelig moderat. Dessuten vokser det meste uvanlig tregt i år. Er det fordi jeg er litt slapp med heiingen? Petuniaen som tidligere år har blomstret før utplanting i mai, er i år såvidt etablert med voksende rosetter, men det er ennå lenge til blomstring. De var mindre enn normalt allerede før utplanting, så jeg kan ikke skylde på været...


Bildene er noen dager gamle, men det er fortsatt bare Zinnia som blomstrer. Hyggelig sort med fargeblanding - om enn litt små blomster, så det er en viss spenning i å se hvilken farge den enkelte planten byr på. Dessverre kom det noe skurr på de fleste Zinnia plantene i starten, flere av dem kreperte helt! Aner ikke hva det skyldtes, eller om repsalier fra undertegnede hadde noen betydning - de tok seg liksom litt sammen og med litt flaks vil i hvertfall noen overleve sommeren.


En nokså stri horisontal regnskur i forrige uke slo det meste flatt på Skyggebalkongen. Som vestlending tåler jeg litt vind, men årets planter fikk nok et mer anstrengt forhold til vindkastene.


Det endte bra, men det hengende villnisset, som det er masse av på årets balkong, har fått en alternativ fasong. Nesten som en ny og uventet hårklipp.

Jeg lar balkongen gå seg til mens jeg svinger innom feriehagen. Juli starter med 12 grader og regn, men det blåser ihvertfall litt mindre enn på Skyggebalkongen. Enn så lenge.

Fin juli ønskes!

onsdag 5. juni 2019

Inspeksjon i feriehagen

Juni er en spennende hagemåned, det er da jeg finner overraskelser, får bekreftet mistanker eller rett og slett gjenoppdager en plante som er feiende flott. Etter ekstrem våt 2017 og ekstrem tørr 2018 tar jeg ikke lenger for gitt at staudene dukker opp igjen.


Akeleiene er imidlertid trofaste! I år blomstrer de som bare det, og det gjør de sannsynligvis hver eneste juni, bare at jeg er i feriehagen til litt ulike tider. Den over har sådd seg selv, og den skal få stå i fred i noen år til.


Etter ørten år er det fremdeles fascinerende å studere akeleieblomstene. Jeg har både høye og lave, enkle og veldig fylte, men alle er enten hvite, rosa eller blå. Prøvde å så en ny sort for et par år siden, men det gikk ikke så bra.


Denne hostaen begynner å bli noen år gammel. Den fortrenger plantene rundt den, så jeg må nok dele og omorganisere litt. Spent på hvor mange blomsterstilker den produserer i år, den blomstrer annerledes enn de andre hostaene jeg har, får huske å poste noen bilder senere i sommer.

Og så en av årets gleder...


Orkidéprimulaen sies å være nokså kortlivet, så da jeg ikke så noe tegn etter den i slutten av april, tenkte jeg at løpet var kjørt. Har hatt den i ca 5 år, og hver vår ventet på at den er borte. Men jammen er alle de 4 plantene tilbake også i år - og det til tross for fullstendig gjengrodde bed.


Den over er en mørkbladet Geranium. Søt, og ikke minst livsterk der den kjemper mot høyt ugress. Fikk luket litt etter fotografering (jeg gjør visst alltid dette i feil rekkefølge - først fotografering og så luking).


I år blir det mye dagliljeblomstring (Hemerocallis)! Kan ikke huske å ha hatt så mange blomsterstengler tidligere år. Hvis jeg ikke husker feil stammer denne sorten fra André Bjerkes barndomshjem - eller var det Torbjørm Egners? Hm, det hadde vel gjort seg med noen notater... Nå er den uansett her i feriehagen.


Fjellflokk (Polemonium caeruleum) har jeg hatt siden 2011, men det startet med frø og alle plantene fikk blå blomster. Den finnes også med hvite blomster, eller som her - lyselyseblå. Her må den ha sådd seg selv, og er med andre ord ikke frøekte. Kjekt med litt variasjon, da!


Prydløkene sprer seg, men det går sakte. Her stod det vel 1 løk som nå er blitt til 4 etter sånn omtrent 15 år. De blir ikke spesielt store og flotte heller, det er nok en ganske moderat sort. Men like velkomne hvert år!


Det er også spennende å sjekke diverse såpotter. Det er ikke alltid småplantene dukker opp før tidlig sommer. Dette er Glaucidium palmatum, ser ut til at alle 7 har klart seg. Frø kjøpt på klubbmøte i Blomstervenners Klubb i 2017, er veldig spent på hva sneglene og rådyrene synes om disse...

Har flere bilder fra feriehagen, men får vel ta det litt etter hvert.

Fin juni ønskes alle! :)

fredag 31. mai 2019

Frislipp av Dahlia

Et av vårens vakre eventyr er frislippet av Dahlia i feriehagen. De skal ikke akkurat ut på for å beite frittgående, men flyttes fra vinterlagring i en mørk kjeller til et liv i krukker eler bed. Og for meg er det hvert år like spennende å sjekke tilveksten av årets nye skudd.


De fleste knollene overvintrer helt fint i kjelleren. Der blir det aldri frost, men det er ikke så mange gradene om å gjøre. Det er tørt, så selv om knollene er våte når de høstes inn er det svært sjelden at noe mugner eller råtner. Noen ganger kan en knoll av et knippe på 8-10 knoller være bare "skinn og luft" når våren kommer, men de andre knollene på samme plante er faste og fine.

På bildet over er krukkene hentet ut, og det var jammen på tide. Noen av plantene har allerede vel mye vekst, det skyldes sannsynligvis at senvinteren og våren har vært relativt mild. Om høsten setter jeg bare inn krukkene med jord og det hele, det eneste jeg gjør er å klippe vekk det meste av det grønne. Det er nok ikke så mye næring igjen i jorden, men de første skuddene bruker opplagret kraft fra knollene. Det er vel først senere i sesongen at gammel jord kunne gitt utslag i mindre vekst og blomstring.

Jeg har alltid pottet om på våren, det skyldes også at hvis krukken ikke er veldig stor, vil knollene ha vokst så mye at det ikke er plass til ny tilvekst. Jeg innbiller meg at hvis planten ikke har plass til å produsere nye knoller, kan det også gå ut over blomstringen. Men - det kunne jo vært interessant å teste om det ville vært nok å potte om de største annenhvert år.

Egentlig en trapp, men Marikåpen har overtatt så jeg får gå rundt...

Jeg bruker vanlig plantejord i krukkene, men legger i en neve hønsegjødsel. I løpet av sesonger med mye regn vil næringen bli vasket ut, så på sensommeren bør det uansett gjødsles litt mer i forbindelse med vanning. En sterk plante vil imidlertid være ganske frodig og blomsterrik selv om jeg ikke gjødsler noe særlig i løpet av sesongen, så det er nok flere forhold som spiller inn.


Knollene som har ligget i kasser har ikke spirt like mye som de i krukkene, det skyldes vel at disse har vært dekket av aviser, og derfor har hatt det mørkere. Antall knoller reduseres for hvert år. Mange gikk dukken den ekstremt våte sommeren 2017, men jeg er også blitt tøffere når jeg rensker knoller og når jeg høster inn. Jeg tar ikke lenger vare på hver minste knoll med antydning til et skudd, sånn som for noen år siden da det aldri ble nok.

Samtidig blir merkingen enklere hvis jeg har færre sorter med flere planter per sort. Så nå tar jeg bare vare på de egensådde som blir ekstra fine. De deler jeg så mye som mulig for å sikre flere planter. Jeg merker heller ikke lenger hver eneste plante med info om når de er sådd etc, istedet har jeg en kasse for hvert voksested, eventuelt egen kasse for de sortene jeg har mye av.

Da jeg høstet knollene i november, gjorde jeg meg ekstra flid med merkingen. Men - som vanlig, nå husker jeg ikke helt hva jeg har ment med notatene, og fant dessuten flere løse lapper i en  kasse, som jeg ikke forstår tanken bak. Så - nok en gang må jeg plante litt på lykke og fromme, så får jeg heller flytte enkelte planter hvis det skulle bli helt feil. Det viktigste er tross alt at alle kommer i jorden.


Jeg får nok ikke se alle disse igjen i år, for bildene er noen år gamle, men spenningen hver sesong er uansett den samme :)

mandag 27. mai 2019

Sesongstart - omtrent som i fjor

Så kom omsider alle småplantene ut på Skyggebalkongen. Det er som en fest hvert år, og enn så lenge tegner det til å bli tidenes flotteste balkongsesong - akkurat som jeg tenkte i fjor og året før...


Det blir kjekt å se tilbake på dette bildet når alt har vokst seg til. Før og etter er alltid gøy. I år er det riktig nok mindre variasjon, med blodbeger, praktpetunia, Zinnia og Prins Gustafs Öga (Nemophila menziesii). Men det har jeg tenkt å gjøre noe med etter hvert som jeg ser hvordan det går med småplantene. Inne venter hakelilje, amaryllis og pelargonium på å komme ut. De skal få fylle inn etter behov.


På lite balkongareal er det smart å benytte seg av veggene. Jeg har mange spiker å henge på, og i år er det flere småpotter enn tidligere. Ulempen kan være at små potter tørker fort ut, men både grønnrenne og Hoya (Porselensblomst) tåler tørke helt fint.


Burde vel prøvd noen veggkrukker med Pelargonium også, de tåler tørke bra, de også, men de Pelargoiumene jeg har vokser oppover. På veggen ville nok hengepelargoniaer funke bedre. Kanskje jeg finner noe på torget sånn i løpet av sesongen.

Forresten - de svarte hermetikkboksene ser akkurat like fine ut som da de var nylakkerte for 4-5 år siden! De som ikke ble lakkerte har rustet en del, men får gjøre nytten også denne sesongen.

Hurra for at det endelig ble sesongstart for Skyggebalkongen!

lørdag 25. mai 2019

På tide å komme seg ut i det fri

Årets balkongplanter står ennå på kjøkkenet. Frøene ble sådd lovlig sent, mest fordi påsken var så sen, men også fordi jeg ikke pushet seansen noe særlig. Ikke så mye nytt i år, men mer av det som ble sådd i fjor.


Nå er de aller fleste forlengst klare for utplanting. Også det litt etter skjema.

Zinnia 'Thumbelina' (Frøkenhatt) fikk veldig god spireprosent, selv om frøene er et par år gamle. Denne sorten kan bli blomsterrik, men blomsterfargene er ganske duse og blomstene blir heller ikke så store.

Også Prins Gustafs Öga (Nemophila menziesii) har spirt veldig bra, og det er ikke sikkert at jeg jublet av den grunn, for denne ble ingen stor suksess i fjor. De tørket lett, så de rakk knapt å komme i blomst. Men - sommeren 2018 var ekstrem varm og tørr, så kanskje det blir andre boller i år...


Fullt så ivrige var ikke Praktpetunia 'Flambe Cascade' (Petunia x hybrida). Frøene spirte sent, og har vokst senere enn tidligere år. De er så vidt store nok til å plantes ut, og jeg vet jo at de sannsynligvis vokser kjapt når de først kommer i gang. Denne har jeg hatt mye av i mange år, bare åtte planter i år blir faktisk litt nedtur.

Så, nå vet jeg hva jeg må gjøre i helgen. Alltid stas å fylle Skyggebalkongen med småplanter :)

God helg!

torsdag 16. mai 2019

Fugler på balkongen

Lei av fugler på balkongen din? Da skal du passe litt ekstra på nå som de bygger reir. Er eggene først lagt, kan det bli vanskelig å ta territoriet ditt tilbake før ungene er store nok til å fly.


Jeg fikk bange anelser da et duepar stadig ble observert på balkongrekkverket. Greit at det er et kjekt sted å sitte og å ha god oversikt, men det skal ikke mange rundene til før rutinen er etablert, så jeg jaget dem bort uten å tenke noe nærmere over at hekkesesongen jo var på gang. Det har ikke vært noe problem med duer på balkongen min tidligere - og jeg har aldri latt meg fornærme av at den ikke ble funnet god nok for hekking.

Jeg tok inn et par av fjorårets krukker som jo uansett snart skal gjøres i stand, og flyttet litt på balkongbordet - liksom for å signalisere at her er det stor aktivitet og ikke noe blivende sted for fjærkledde! Flere ganger hver dag flyttet jeg på noe for å vise at jeg mente alvor.

Men først da jeg oppdaget en liten kvist på balkongbordet, ante jeg at noe var på gang.


Og ganske riktig, i en av fjorårets krukker lå starten på et duereir! Akk, det kjentes vondt å fjerne det, fugler er flotte og naturen er fin og alt sånn, men jeg vil jo gjerne ha balkongen for meg selv de neste ukene og månedene.

I en fart ble alt av krukker og kar fjernet fra balkongen, og jeg forstår at etter denne sesongen skal ryddingen skje om høsten isedet for neste vår. Hvis jeg hadde vært bortreist i en uke eller to, som jeg jo ofte er, ville jeg jo ikke vunnet dette slaget...

Dueparet kom tilbake til Skyggebalkongen et par ganger og skjønte nok ikke stort. Men de tok hintet til slutt, og nå regner jeg med at de ruger ut avkommet sitt på en nabobalkong istedet. Unnskyld nabo, men dette må du tåle!

Fin 17. mai til alle der ute, både med og uten fjær!

lørdag 4. mai 2019

Overraskende lys i mørket

Påsken er forlengst forbi, men jeg sparte på et bilde som ikke kom med i forrige innlegg. Jeg fikk meg nemlig en fin overraskelse da jeg låste meg inn i kjelleren for første gang etter vinteren:


I en kasse hvor det lå noen få Narciss-løker som jeg ikke plantet i høst fordi jeg trodde de var lite levedyktige, altså aller siste sortering, hadde en løk allikevel produsert både blader og blomst! I en nokså bekmørk og helt tørr kjeller! En skikkelig overlever!

Ganske fint å bli møtt av en sånn knallgul fargeklatt ved sesongstart, ja! Løk er tydeligvis tøffere enn toget.

Nyt helgen!

torsdag 18. april 2019

Påske i feriehagen

Så er det endelig påske, og det betyr sesongstart i feriehagen. I år er det nesten sommer på dagtid, men relativt kalde netter. Så ingen krukker, og heller ingen Dahlia ut i bedene, det er jo greit at ikke alt skal med på oppgavelisten.


Kuleprimula er nesten blitt en signaturplante i feriehagen. Plantene er enormt dekorative, og lyser opp i ulike nyanser fra hvitt til dyp blått. Plantene ble frøsådd for flere år siden og kan absolutt deles.


Såing av frø er en selvfølgelig påskeaktivitet. I år ble det bare sådd 7 potter, en ganske overkommelig jobb. Etter 3 dager spirer de første, men jeg regner ikke med å få full fart i alle pottene, siden flere frø var noen år gamle. Bak pottene skimter du hagens hovedbed...


Et hav av påskeliljer! Hovedbedet huser Georginene om sommeren, og Narcisser om våren. Mange rister på hodet av at jeg faktisk tar opp løkene hver vår og setter dem igjen i november, men det er verdt jobben. Dessuten forblir bedet fritt for rotugress når jorden vendes hvert halvår. Påskeliljene står nå i fullt flor, perfekt timing :)


Her og der dukker det opp løk som er plantet litt tilfeldig - her en svibel som ble plantet ut etter å først ha pyntet opp i en juledekorasjon. Det er vel 3. året denne blomstrer i hagen.


I fjor fikk jeg endelig skaffet meg noen botaniske tulipaner! Disse kommer med flere blomster fra hver løk, jeg håper at de sprer seg bra! Botaniske tulipaner skal visstnok stå i fred for rådyrene, som jo elsker vanlige tulipaner. Hittil har alle de botaniske unngått gnafsing, mens enkelte andre planter har hatt besøk.


Helt til slutt, jeg hadde en hel hekk med Forsythia (Gullbusk). Nå er det bare en liten rest igjen, men den sparer ihvertfall ikke på kruttet :)

Og sånn går no dagan. Det handler ikke bare om blomstring, rydder i endel trær og må faktisk ta sesongens aller første plenklipp. Den pleier å vente til mai, så i år er det meste (bortsett fra påsken) litt foran skjema.

Nyt påsken!

tirsdag 9. april 2019

Endelig - Prikling av Amaryllis!

I august viste jeg bilde av spirende Amaryllis-frø. Da hadde jeg pollinert blomster på samme plante et par måneder tidligere. Spiringen ble over all forventning, og jeg hadde jo tenkt at jeg burde prikle før vinteren, men det går ikke alltid som man hadde tenkt... Det måtte bli april påfølgende år.


Etter en hel vinter i nordvendt vinduskarm er bladene ennå helt grønne. Det store bladet i forgrunnen kommer forresten fra morplanten, som står ved siden av og passer på:)

Og så var det "sannhetens øyeblikk" da, det er alltid spennende å sjekke hva som finnes av løk og knoller under jorden. Med så friskt bladverk kunne det jo ikke være helt ille.


Det var litt ujevn størrelse, men alle løkene så ut til å være i topp form, med fine røtter som heldigvis vokste rett nedover og dermed ikke viklet seg inn i røttene fra sine mange søsken. Jeg fant ikke spor etter en eneste plante som hadde strøket med i påvente av priklingen. Jeg tror faktisk at de kunne stått i såpotten mye lengre, men litt næring vil vel gjøre seg nå.


De kraftigste plantene har allerede tre blad, det synes jeg er overraskende kjapt med tanke på at det skal gå rundt fire år før de første kan blomstre. Jeg oppdaget også røde flekker på flere av plantene - er det virus eller er det bare pigmenter i planten? Det ser litt snodig ut. Det finnes jo ingen andre liljer i leiligheten, men det er kanskje noe som ligger i jorda?


Bare en liten posering. Denne har også litt rødskjær, men ikke så markant som den på forrige bilde.

Det ble 24 planter totalt, bare de to minste droppet jeg å prikle. Jeg tenkte først å holde de med rødt for seg selv, men nå får det bare stå til.


Så er det bare å vente til de får strammet seg litt opp. Noe sier meg at det blir mer enn en Amaryllis på Skyggebalkongen i år, hvis bladene blir litt kraftigere kan det jo pynte opp selv om det ikke blir blomster.

Nå går jeg straks i gang med å så sommerblomster. Har ikke oversikt ennå, håper i det lengste at jeg har liggende frø fra i fjor, og at ikke alt er tatt med til feriehagen...

fredag 8. mars 2019

Botanisk hage på Gran Canaria (Bilderas 1 av 2)

Mens jeg venter på at våren skal innta Skyggebalkongen, kan jeg dele noen bilder fra vinterens skrivereise til Playa del Inglés på Gran Canaria. Jeg var der i 3 uker i januar/februar. Alle som har vært i PDI vet at det ikke er så mye å finne på bortsett fra strandliv og restauranter, samt diverse utflukter til resten av øya. Men et vårlengtende hagehjerte kan altså finne litt botanisk påfyll!



For det finnes faktisk to botaniske hager. Den jeg besøkte er den minste og ligger like nedenfor skrenten som strekker seg mellom Playa del Inglés og Maspalomas, tenk midt mellom Hotel Riu Palace Maspalomas (nede ved sanddynene) og San Fernando, på høyde med Yumbo-senteret. Der hvor hovedveien går ned til Maspalomas-sletten er Parque Botánico De Maspalomas (google map) det første du kommer til.



Innlegget er delt i to, og bildene får tale for seg. Jeg har nok notert hva flere planter heter, men det er kanskje ikke så viktig. Noe kjenner du nok igjen.


Det er ikke bare i Norge at gartnere og vaktmestere tøffer seg med støyende blåsere og spylere...


Jeg var overrasket over at en så liten hage kunne inneholde så mye. For den som liker å stanse opp ved de fleste plantene tar det faktisk en god time å få med seg alt.



Det vesle huset over er sannsynligvis en fordekt teknisk innretning.



Jeg knipset selvfølgelig både høyt og lavt. Palmer er fascinerende vekster, men det er jaggu den stripete saken nederst også. Februar byr ikke akkurat på prangende blomstring, men i neste innlegg blir det hvertfall noe mer tropisk blomstring.

God helg så lenge!