lørdag 30. september 2017

Den fineste skyggesikken

Det hender at jeg blir overrasket. Jeg har prøvd ut flere planter som foretrekker sol og varme, noe de jo ikke kan kose seg med her på Skyggebalkongen. Bortsett fra at Dahlia ikke rakk hele reisen fra frø til blomst, har de fleste eksperimentene vist at solglade planter faktisk greier seg fint i skyggen. De blomstrer litt senere, litt mindre og kanskje blir også planten litt lavere. Men de flotter seg og pynter opp, og da er jo mye av jobben gjort.


I år hadde jeg mange solsikker på balkongen. Dette er en lav sort (40-50 cm), men ellers vil jeg tro at den er som solsikker flest. Det som overrasket meg litt var at plantene nærmest rekkverket, altså de som fikk mest lys, ble ganske slitne. De blomstret riktignok først, men bladverk og blomst ble ikke så mye å glede seg over. Den på bildet over derimot, blomstret for et par uker siden, sist av hele bunten, og hadde størst blomst og finest bladverk - til tross for at den stod lengst inn i kroken. Balkongen har tre vegger, så det er faktisk forskjell på lyset ytterst og inderst.


Når det til og med kom friere på besøk, gledes jo en balkongianers hjerte! Nå tror jeg ikke at denne fluen greise å sikre frøsetting for neste sesong, men så kan jeg alltids kjøpe frø selv. Modningstiden på Skyggesikker blir uansett for lang, frøen vil neppe bli spiredyktige, om de rekker å utvikles i det hele tatt før planten visner ned.


Typisk nok stod det en flott, høyreist solsikke nedenfor balkongen, i sol så klart. Nesten som om den pekte nese til småtassene her oppe på balkongen.

Ønsker deg en finfin helg!

søndag 17. september 2017

Enda en liten glede

Når balkongsesongen ble av den tamme sorten, og feriehagen dessuten regnet bort, er det greit å ha noen trøsteplanter inne i vinduskarmen. Utvalget er nokså kjedelig, og ikke større enn at jeg husker å vanne alle i løpet av sommeren. Og for noen dager oppdaget jeg en hyggelig overraskelse!


Midt i vinduet troner en diger Porselensblomst (Hoya). Den fikk jeg i gave for snart fire år siden, og den har vokst seg enda frodigere og større enn den var. Og nå har den altså satt sine første blomsterknopper! Jeg hadde egentlig gitt opp å vente på blomstring, men nå blir det jo litt spennende å få se og lukte blomstene for første gang. Det finnes mange ulike sorter Hoya, og jeg antar at dette er en vanlig sort med hvite blomster, men kan jo ikke være helt sikker...


Hoya er kjent for å overleve det meste, den trenger omrent ikke stell i det hele tatt for å holde seg grønn og fin - kanskje jeg plukker ti-tolv gule blader per år. Det største problemet er egentlig å holde tilveksten i sjakk, de nye kvistene må få en viss lengde før de lar seg vikle inn i resten av planten. Jeg funderer på om jeg skal lage et par nye planter som kan testes på Skyggebalkongen neste sesong - den takler i allefall skygge veldig bra.


Også Pelargonium er en god balkongplante, men i år ble de få jeg har stående inne. Så vidt jeg husker er de resultatet av avklipp fra feriehagen, hvor jeg har mange og hvor innetemperaturen om vinteren er perfekt for disse plantene.

Fin søndag ønskes!

onsdag 6. september 2017

Skyggepalmeoverraskelse

Da jeg returnerte til bybalkongen for noen uker siden, ble jeg møtt av en aldri så liten overraskelse. Nå har jeg nemilig ikke bare én skyggepalme, men to!

Sannsynligvis to stk Trachycarpus.

Jeg har fortalt om de tre frøene som lå ved bassengkanten i Spania, og som ble sådd her på kjøkkenet i februar. Da det ene frøet spirte bare en håndfull uker senere ble jeg egentlig overrasket, hadde jo ikke tatt det for gitt at det skulle bli noe som helst. På forsommeren ble den vesle palmen satt ut på Skyggebalkongen. Jeg satser på at den trenger noen sesonger på å vokse seg gjennom balkongen i etasjen over meg.

Jeg var fornøyd med ett eksemplar, særlig når planten så ut til å ha det helt greit uten noe hokus pokus stell. Så jeg bøe litt overrasket da jeg returnerte fra feriehagen og fant at palmen hadde fått et tredje blad, men også at enda ett av frøene hadde spirt! To palmer fra tre frø må vel regnes som suksess? Uansett - det ble jublet hemningsløst her i skyggen!

Nå vet jo ikke jeg om det er for sent i sesongen til at den sist ankomne kan sikre seg for vinteren, men det finner jeg jo ut av. Plantene får overvintre i en vinduskarm, og siden de er sydlendinger regner jeg med at de takler moderat stuetemperatur rimelig greit. At det blir svært lite lys i vintermånedene blir kanskje en utfordring, men går det så går det.

Med hele to individer bør jeg vel også prikle palmer. Hm, høres litt fjernt ut...

Fin dag der du er!