mandag 27. august 2012

Hils på lille Love!

Fram med lommetørkleet, her kommer en rørende liten historie fra feriehagen! Det har muligens vippet litt over for meg nå, men en plante i feriehagen har altså fått navn, den heter heretter Love.

I et tidligere innlegg fortalte jeg om mitt Dahlia-prosjekt hvor jeg vil prøve å så frø fra favorittgeorginer, for om mulig å få fram en kombinasjon av form og farge som jeg senere kan dyrke opp og fylle feriehagen med. Kjekt med langsiktige prosjekter! Selve frøhøstingen skjer jo først nå til høsten, men da knollene ble hentet opp fra kjelleren i våres, fant jeg et par frøhus, og dermed ble det tjuvstart med 2 nye planter.

På inspeksjonsturen til feriehagen i juni ble jeg litt overrasket over at de to var svært ulike i størrelse - litt som Helan og Halvan. Den minste var nesten ingen plante i det hele tatt, mens den største var ganske frodig til tross for at det bodde en skogssnegle i potten, og det hadde vært mer enn ett etegilde, for å si det sånn.

Stolt og takknemlig Love har endelig fått et anstendig hjem.

Er det ikke rart hvordan de små og svake vekker følelser - selv i hagen? Mens den største av de to fortsatt er navnløs, har den minste nå fått navnet Love. Jeg har gått og småpratet med Love i hele sommer, den gikk først for lut og kaldt vann da storesøster eller -bror ble plantet over i en stor krukke, mens lille Love ble stående i sin gamle priklepotte, litt i skyggen, litt glemt, men fikk stadigvekk en kort hilsen fra meg når jeg passerte. Den sa naturligvis aldri noe, kanskje den ikke engang hørte mine hilsener.

Etter hvert fikk jeg litt kalde føtter. Små sære planter kan gi fine resultater når de kommer over den første kneiken. Sommeren var ennå ung i juli, og så ble lille Love omsider pottet om (bildet over), dog i mye mindre potte enn sitt navnløse søsken. Men noen har store potter, mens andre har fine navn, sånn er det bare.

Knoppen øverst. Nederst til høyre er fra sommerens første inspeksjon.

Litt senere kom storebror (eller -søster) med blomsterknopp og fikk naturligvis all min oppmerksomhet. Siden jeg jo ikke vet hvordan blomsten vil bli, steg spenningen for hver dag. Love ble igjen oversett, og fikk knapt et lite "hei" når jeg passerte for å sjekke nevnte knopp. Knoppen åpnet seg selvsagt ikke før jeg måtte dra tilbake til byen, så jeg vet ennå ikke hvordan blomsten ble. Naboen fikk ordre om å fotografere (i tillegg til å klippe plen, knipe alt vissent i georginebedet og å vanne såpotter...), men glemte jo å sjekke en simpel blomst (typisk at naboer som har fått altfor mange oppgaver glemmer noe så viktig som å fotografere én knopp!). På telefon har jeg fått forsikringer om at det er flere knopper på gang, så jeg får nok svar.

Men tilbake til lille Love. På aller siste feriedag møtte dette forferdelige synet meg; snegler hadde spist opp hele Love! Det er jo igjen en rot nedi der, og kanskje makter Love å skyte på nytt, men å etablere knoll for overvintring skal vel holde hardt nå...


To søsken med ulik skjebne (Love til venstre).

Stakkars, stakkars lille Love!

8 kommentarer:

  1. Stakkars lille Love ;-) Men du skal nok se han/hun/den/det vil komme med de flotteste dahlia blomster du kan tenke deg om du bare passer godt på den i vinter! :-D
    Ha en fortsatt fin dag Bille.
    Stein

    SvarSlett
  2. Uff, ble rent trist jeg nå. Stakkars lille Love. Måtte hun få styrke nok til å komme seg gjennom vinteren.

    SvarSlett
  3. Det var en sørgelig liten historie, det er ikke alle små blomsterbarn vi klarer å redde!

    SvarSlett
  4. Takk for omtanke! Jo, det er triste greier, jeg reiser til feriehagen igjen nå snart og er jo litt spent på om Love finnes.

    SvarSlett
  5. Tusen takk for nok en flott tur i Botanisk hage!

    Klem Vivi

    SvarSlett
  6. Stakkars lille Love, men går det bra med henne? Hun hadde jo ikke et blad igjen! Fæle mordersnegler!

    SvarSlett
  7. Hei! Jeg er i feriehagen nå, og må dessverre meddele at Love is gone. Dvs, jeg har ikke sjekket om det finnes knoll i jorden, men tviler litt på det siden Love var så liten og puslete. Nå anger jeg jo at jeg ikke heller plantet hewnne i et bed, men men.

    SvarSlett