Året rundt i Botanisk hage: August

Like før den siste sommermåneden takker av, kommer innlegget for august. Hver måned i 2012 inviterer jeg deg med på en fotorusletur i Botanisk hage i Oslo. I dag blir det som lovet ekstra mye fra Urtehagen, bildene ble tatt for en drøy uke siden.
Klikk her for å se alle tidligere innlegg.

Men først noen glimt fra andre steder i hagen. August er en litt vemodig måned, sesongen er på hell og det er tydelig i de fleste staudebedene nå. Jo, det er er fortsatt mye fint, men det er ikke til å unngå at litt slitent bladverk her og der setter preg på helheten. Og sånn skal det jo være nå i august. Da er det ekstra kjekt å varme seg litt på bedet foran Fagerbuskene ved porten i Sars' gate - der stråler nå flere gule sensommerstauder.

Her er det Høstsolbrud (Helenium autumnale) som har ventet tålmodig på litt oppmerksomhet. Og det fortjener den nå! Solbrud finnes i mange toner fra gul til nærmest rustrød, og er en gammel hagestaude. Den kunne visstnok beundres her i hagen allerede i 1823 - sannsynligvis ikke akkurat den du ser på bildet, men kanskje en slektning...

Rekken med Georginer foran den gamle hovedgården er også en årviss fargeklatt nå på tampen av sommeren. Det er noe med mengden - jeg lar meg gladelig fascinere, og må innom her noen ganger hver sensommer før knollene graves opp igjen. Om våren er det gjerne løk i dette bedet, også det er verdt en titt.

Det er en egen ro over hagen på denne tiden. Kanskje fordi småfuglene lager mindre leven, eller fordi piknikplenen er mindre besøkt når dagene blir svalere. Eller er det bare fordi jeg går omkring i hagen og vet med meg selv at snart er det høst? Å vite snart skal alt bort samtidig som mange planter jo er på sitt flotteste akkurat nå, er litt rart.

Jeg ønsker meg en kort årstid mellom sommer og høst sånn at vi rakk å glede oss over de siste plantene uten samtidig å bekymre oss for sesongslutt.

På vei til Urtehagen tar vi en kjapp tur innom Duftehagen, den ligger ved porten nærmest Munch-museet. Forsåvidt ikke et irrelevant stopp, ettersom det vokser mange urter også her. Men det som er helt spesielt med Duftehagen, er at den er tilrettelagt for blinde og svaksynte. Alle bed er opphøyde sånn at man lett kan både lukte og kjenne, og dessuten er nok den systematiske utformingen god å forholde seg til.

Hver plante har en infoplate med blindeskrift. Akkurat dette bildet kan det være greit å klikke på for større versjon.

Og så er vi framme ved Urtehagen! Den består forsåvidt av tre avdelinger, jeg kaller dem bare grønnsaksbedene, urtehagen og paviljongen. Vi starter nederst med grønnsaksbedene, som i hovedsak består av opphøyde bed i trerammer. Her vokser det mye spennende løk, korn og kålplanter - for å nevne noe.

På bildet under slanger en Squash (Cucurbita pepo) seg mer eller mindre på vei ut av rammen.

En stor gruppe Blodkløver (Trifolium incarnatum) pynter opp, den blir brukt som fórplante. Søtere fór skal man vel lete lenge etter...?

Mangold (Beta vulgaris) kjenner de fleste, og er en skikkelig artig utseende plante, synes jeg. Kontrastfargene lyser, kanskje den kunne fortjent et liv også utenfor kjøkkenhagen?

Fra grønnsaksbedene leder en portal inn til selve Urtehagen. I sentrum finnes en fin fontene med vann som såvidt er i bevegelse. Rundt den står flere benker som igjen er omkranset av urtebed.

Til tross for at man nesten alltid finner besøkende her, er det et litt stille hjørne av Botanisk hage. Anlegget er ikke veldig gammelt, men det er allerede en årlig tradisjon å arrangere Urtehagens dag (mer info nederst i innlegget).

På bildet under er det Praktstokkroser (Alcea rosea) som overvåker de besøkende.

Espalieret til høyre skaper en fin ramme rundt hagen, men fungerer også som støtte for eple- og pæretrær. Kanskje skal det etter hvert bli en hekk av frukttrær her?

Det finnes flere typer løk her, og en av fordelene med at flere arter står sammen, er at man lettere kan sammenligne alt fra bladverk til blomstringstid. De flotte hvite på bildet over er Kinesisk gressløk (Allium tuberosum).

Den blå planten over kjenner jeg ikke fra før, den heter Sikori (Cichorium intybus) og det opplyses at den blir brukt for å stimulere produksjon og utskillelse av galle, og er vanndrivende. Ja, det er litt å lære her for den som tar seg tid til å lese.

Det er flere fine mynter her, og en av det ekstra velduftende slaget er Eau-de-cologne mynten (Mentha x piperita) - med et sånn navn bør man jo ihvertfall tiltrekke noen insekter, og det gjør den såvisst.

Mange urter er populære blant humler og andre bevingede velgjørere. Og ja, man trenger jo ikke vinger for å innta et utsøkt måltid heller, da!

For oss på to bein er kanskje Bjørnebær enda mer fristende.

Eller kanskje det frister med en rast på benken, med utsikt mot den sakte-sildrende brønnen. Jeg kaller den Mimes brønn, men vet ikke om den egentlig har noe navn.

Det finnes mange nye bekjentskap i en urtehage, ihvertfall for meg. Under svever Svartkarve (Nigella sativa).

Akkurat nå blomstrer Oljeplanten (Ricinus communis). En skikkelig raring som er verdt et studie.

På bildet under står frodige eksemplarer av Gullris (Solidago virgaurea) og Hjortetrøst (Eupatorium cannabinum), begge medisinplanter.

 Her er enda et overblikk, før vi rusler ut gjennom den øvre portalen, og kommer til paviljongen. Her vokser det mange nytteplanter, brukt på ulikt vis. De er gruppert som bl.a. fargeplanter og giftplanter, man blir nesten litt smånervøs av å nærme seg planter med navn Giftsalat og Hundepersille.

Det vokser også fiberplanter her, som bl.a. lin og den på bildet under, Kinagras, tekstilfiber med lange tradisjoner i Kina. Inne i paviljongen kan man lese seg litt opp på disse temaene, og mere til.

Her ved paviljongen er det Purpursolhatt (Echinacea purpurea) som er min favoritt! Nesten alle planter får mer karakter i større grupper, og solhatten er suveren når det er så mange som her.

Og den er en sensommerfavoritt også blant veps og humler.

Jeg avslutter denne fotorusleturen mens jeg ennå har mange bilder som det ikke blir plass til. August er fremdeles sommer, og det er bare å nyte opplevelsene i hagen, før de nestsiste opplevelsene står for tur, og helt til slutt de aller siste.

Sesongen er nemlig ikke over ennå, selv om denne Ringblomsten som noen hadde lagt igjen, så ut til å ha inntatt horisontalen. Med såpass kort stilk er det vel en barnehånd som har hjulpet til - eller kanskje blomsten rett og slett hadde lyst å besøke grønnsaksbedene?

HUSK:  Urtehagens dag - søndag 2. september 2012!

I september blir det ny fotorusletur - håper du blir med!