Ikke så fryktelig stygt i skyggen likevel

Tidligere denne uken skrev jeg at jeg lenge har hatt et mindre godt øye til Bladlilje (Hosta). Det samme gjelder forsåvidt Spir (Astilbe). Altså, disse to har ikke stått særlig høyt i kurs hos meg.

Typisk; fotografere først, luke etterpå...

Men så er det nå engang sånn at når en plante trives og vokser i et overkommelig tempo, så gjør det noe med meg. Jeg misliker den litt mindre. Faktisk mye mindre. Den har en livskraft og vilje som jeg kan forholde meg til. Da må jeg også ta stilling til hvordan den skal ha det videre. Planter som vokser må det jo før eller siden gjøres noe med.

Dette bildet er fra feriehagen (august i fjor) hvor både Spir og Bladlilje har struttet i vei i skyggen i to år. De står inntil en nordvendt vegg med kun litt morgensol, og kanskje et par solstreif om kvelden i to uker midt på sommeren. Poenget er at de blir flotte i skyggen, og om jeg hadde større skyggebalkong kunne jeg hatt Hosta og Astilbe i krukker eller plantekar. Det finnes både store og små versjoner av begge. Som skyggeplanter flest, liker de å ha det litt fuktig, men jeg har ikke merket meg noe sturing i tørre perioder - stedet de står på er ikke spesielt fuktig.

Blomstringen kommer sent men godt. Her ser rødfargen på Spiret (Astilbe x arendsii) vel intens ut, men den er faktisk ganske intens. Etter blomstringen blir aksene dypbrunrøde, og jeg lar dem stå for de har fortsatt en viss dekorverdi. Dette er nok ikke en god samplanting med tanke på blomstringen; Bladliljene (Hosta fortunei) til høyre kommer ikke helt til sin rett (såvidt begynt å åpne seg på dette bildet) med så tøff konkurranse fra naboen. Men siden dette som nevnt var en tro-nå-bare-ikke-at-jeg-liker-dere planting, ble det som det ble. Forresten, generelt er det faktisk sånn at svak blomsterfarge gjerne kommer bedre fram når planten står i skyggen...

Planen er å utvide dette lille bedet til sommeren, da får disse litt bedre plass (ja, for de skal beholdes nå som vi er blitt venner), og det blir i tillegg plantet en lys klematis som skal klatre på bakveggen. Det finnes klematis-sorter som trives godt i skyggen, og disse kan også gå bra på en skyggebalkong forutsatt at plantekaret er av en viss størrelse. I feriehagen vil klematisen bli utfordret av sterk nordavind, og det blåser sikkert ikke mindre høyere opp på veggen.

Kan det bli kjærlighet ved femhundreogsekstiåttende blikk? Kanskje blir det mer om dette prosjektet til sommeren.