Årets slappe skyggesikker

Heller ikke balkongsesongen er helt som den pleier i år. Prosjektene er få, jeg sådde færre sorter i vår enn normalt, og dessuten altfor sent. Og dessuten glemte jeg alle tidligere tanker om å ta med knoller og planter fra feriehagen.

Så i år bor det 11 solsikker på Skyggebalkongen. Det er samme sort som i fjor, men jeg synes nok at de holdt litt mer fest i fjor. Kanskje er annen type krukkejord nok til at sesongen blir annerledes. Kanskje er et par ukers forsinket såing avgjørende. Nå er iallefall de fleste kommet i blomst, sånn rett før jeg vender nesen mot feriehagen. Det er neimen ikke lett å time alt sammen, det er vel en grunn til at de fleste fyller balkongkassene med småblomster som holder det gående med blomstring gjennom hele sesongen. Ikke bare én stor blomst som holder seg fin de dagene jeg er bortreist.

Årets sikker er slappe, jeg aner ikke hvorfor. Jo nærmere rekkverket, desto mer pjusk. Det burde vel være motsatt for disse solglade skapningene?

Den som skinner mest og har flottest bladverk er faktisk den som står innerst i kroken og får minst lys. Ikke så lett å bli klok på dette nei.

Jeg sådde noen flere sorter i vår, men de har alle visnet vekk før blomstring, og uten noen nærmere forklaring. Og så hadde jeg planer om å fylle på med kjøpeplanter, men så ble juli rimelig travel andre steder enn på balkongen. Nå er det på tide å bla tilbake i arkivet og se hvilke tidligere sujsesser som kan gjentas til neste år. For her må det planlegges i god tid for neste sesong, som jo bare MÅ bli hakket sprekere ;)

Fin august ønskes!