torsdag 21. mars 2013

Gnafsere i feriehagen #3

Dette er tredje gnafseinnlegg, og i dag er vi kommet til den største gnafseren av dem alle, rådyrene. Typisk nok har jeg ingen bilder av disse storgnafserne, de er nemlig sjelden i hagen på dagtid. Da hadde det enda vært en liten mulighet for å oppdra dem litt.

Alle med rådyr i sin nærmeste omgangskrets vet at tulipaner står svært høyt på menyen. Så jeg har bare noen få tulipaner som voker inni noe buskas, og som har vokst der siden en bestemor satte løk der, dengang det som nå er en diger villrosebusk ennå var en sart liten kultivert klatrerose uten rotskudd.


På bildet over sees tulipanbladene, og ser du godt etter ser du også at noen har gnafset. Disse er det ikke helt lett å nå, så det pleier å bli en blomst eller to.

De vakre Våririsene (Iris reticulata) derimot, gnafses vekk i løpet av et lite måltid. De har også stått på samme sted i mange tiår, og rådyrene vet nok akkurat når de skal rusle innom. Natten etter at bildet ble tatt i frjor var alle blomstene borte. Akk ja sann, evig eies kun det fotograferte.

I fjor vår kjøpte jeg en Syrinhortensia (Hydrangea paniculata). Den vokste ganske bra i det nye bedet, og planen er å stamme den opp. Jeg er ennå ikke helt sikker på hvordan det gjøres, bortsett fra at den stakkars busken vil bli vesentlig slankere.

 
 Det er om å gjøre å velge seg ut en rett hovedstamme, på bildet over ser du sånn ca midt i bildet at en gren utpeker seg, ved å peke rett opp.

Men akk. Da jeg besøkte feriehagen i november hadde noen skrellet barken av hele den utvalgte grenen. Ingen av de andre grenene var gnafset på, kun den utvalgte. Sukk.


Jeg vet jo ikke om det er rådyr som gjør dette, kanskje en kalv som bare klødde i "nyutsprungne" tenner, og som egentlig ikke var sulten. Jeg tviler på at grenen kan overleve en sånn behandling, normalt dør et tre om stammen blir ringbarket, så da må jeg vel heller velge å stamme opp en krokete gren som vokser bortover...

I bedet med alle de nye dagliljene og irisene satte jeg opp en slags obilisk laget av 3 bambusstenger og hyssing. Blomstererter (Lathyrus odoratus) ble sådd på friland, og jammen spirte de gamle frøene over all forventning! Og jeg hadde ingen anelse om at ferske blomsterertskudd sannsynligvis er en delikatesse for gnafsere. Jeg tror jeg kan skylde på rådyrene, siden flere dagliljer i samme bed var gnafset mye på, men harene har sikkert heller ikke noe imot et krispy blomsterertskudd.


Jeg satte ned sånne grillpinner i tre rundt plantene i et forsøk på å stenge gnafseren ute. Noen netter senere var flere av pinnene tygget av på midten, men de holdt stand nok til at plantene fikk vokse nesten i fred. Etter 2-3 gnafseseanser ble det imidlertid for få sommerdager igjen til at de kunne nå de store obiliskiske høyder.


I år prøver jeg Blodbeger istedet. Får heller ikke de stå i fred, blir det i det minste noen som får litt variasjon i kostholdet.

I fjor ble også det stakkars epletreet mitt offer for rådyrene. Bare dager etter at pottetreet forlot pottetilværelsen, ble det gjenstand for en makaber gnafseseanse som endte med at treet i november hadde kun 2 små skudd på en avspist stamme. Hva som står igjen nå etter vinteren er det bare gnafserne som vet.

11 kommentarer:

  1. Jada, jeg har også jevnlige visitter av både identifiserte og hittil uidentifiserte gnafsere! Mine våpen er å legge hønsenetting over løkene om høsten, etter at alle ble fortært første året. Når de spirer setter jeg opp pinner med oasis dynket i blodmel, vann og salmiakk. Så langt har det virket....(vet at det kan endre seg....) Skremte til og med vekk nabohunden....Det var ikke meningen... Håper du får et noenlunde gnafsefritt år!

    SvarSlett
  2. Jeg har noen sånn i omgangskretsen ja .. Men jeg tror at den gamle damen som hadde Eplehagen før meg hadde noen triks - bla berberis som er plantet inntill et epletre. Det er ikke for det estetiske , det er jeg nesten helt sikker på . Og tulipanene som overlever i hagen er enten plantet mellom Barlind eller under rosebusker ....

    SvarSlett
  3. Jannibele: Jeg har hørt om det blodmel/salmiakk trikset men ikke prøvd det ut. Regner nesten med at lukten rekker å bli nokså svak når jeg er borte i 5-6 uker, og da er det kanskje like greit heller å unngå mer av det rådyrene liker.

    Et nytt landsbyliv: Ja, en hage trenger jo ikke bare å være estetisk. Smarte samplantinger bør det være plass til, særlig hvis det gir hagen karakter, hehe. Har forresten hørt at rådyrene ikke er like glade i villtulipaner, men jeg har ikke testet ut det heller.

    SvarSlett
  4. Oj, det var litt av en utfordring... Sikkert ikke så lett å gjøre noe med - med mindre du bygger et høyt, spisst gjerde eller begynner å fore dem (med vilje)på et eget sted med noe annet enn Iris og Tulipaner.
    Jeg har heldigvis ikke hatt Rådyr på besøk i hagen her. Bank i bordet...
    De er jo så nydelige, men ikke akkurat når de gnafser i vei i blomsterbedet da. I hvertfall ikke lenger enn det tar å få et fint bilde... og så er det UT!

    SvarSlett
  5. Hei Bille. Jeg har i grunnen kommet frem til det samme som deg. Jeg forsøker å plante løk av narcisser i stedetfor tulipaner, holde meg unna planter rådyr er veldig glade i- og så prøver jeg å drysse chilipulver rundt planter jeg likevel er litt redd for. Om høsten pakker jeg inn de mest "dyrebare" prydbuskene i fiberduk så ikke rådyrene kommer til. Kanskje du kan gjøre det med den hortensiaen du ønsker å stamme opp, for jeg regner med rådyrene ikke spiser på det om sommeren? Mine er mest sultne om vinteren og tidlig på våren, når det ikke er så mye spennende å finne i skogen.
    Ha en fortsatt fin kveld Bille.
    Stein

    SvarSlett
  6. Hei Stein, ja, Narcisser står stort sett i fred, så de har jeg en del av. Har tenkt å beskytte de 2-3 buskene jeg er bekymret for med hønsenetting nå før rådyrene blir helt desperate. Tele og barfrost i slutten av mars betyr nok at det ikke finnes så mye å spise ennå. Når bare trær og busker får litt størrelse sånn at dyrene ikke rekker opp til toppen, kan de gjerne stusse buskene litt for min del. Men toppskuddene får de ikke ;-)

    SvarSlett
  7. Huff, så ergelig med slike gnafsere i hagen. Synd at de flotte våririsene ikke fikk stå i ro, for de var virkelig fine. Spørs om du må legge deg på lur til neste vår :)

    Ønsker deg en fin palmehelg! Klem

    SvarSlett
  8. Hei, Bille! Ja, gnafsere av alle slag er forderfelig irriterende! Et tips som jeg ikke har forsøkt, men som kanskje er verdt å forsøke, er å strø revet Lano-såpe rundt plantene. Det er ihvertfall enkelt å få tak i, kanske billig, og har en lavere æsj-faktor enn blodmel, f.eks. 'Lano for liten, Lano for stor, Lano for Billes planter men ikke for rådyrmor! :-)'God helg!

    SvarSlett
  9. Uff, det er ikke gøy med gnafsere, heldigvis er det ikke mye rådyr i min hage, men elger har vi hatt noen av iår. Nå har jeg høye epletrær fra 1925, så de blir bare med titten ang gnafsing, de når nemlig ikke opp til skuddene (heldigvis)
    Ønsker deg også en riktig glad påske :)

    SvarSlett
  10. God påske i feriehaven. Storgnafsere, eller stylterotter som de heter her, er et forferdelig uvesen for løkelskere. Løs hund funker, men er neppe løsningen med 5-ukers besøksintervaller. jeg så i et svensk have-tv at de anbefalte saueull, om det er noe om er tilgjengelig. Den skulle være fersk, ble det presisert. maria

    SvarSlett
  11. Takk for omtanke! Det finnes visst mange smarte triks for å holde storgnafserne unna, men jeg har aller mest lyst til bare å ha mer av planter som får stå i fred, og droppe det som blir spist opp - evt plante nærmere husveggen. det er alltid spennende med nye sorter som plantes ut.

    SvarSlett