Den fineste skyggesikken

Det hender at jeg blir overrasket. Jeg har prøvd ut flere planter som foretrekker sol og varme, noe de jo ikke kan kose seg med her på Skyggebalkongen. Bortsett fra at Dahlia ikke rakk hele reisen fra frø til blomst, har de fleste eksperimentene vist at solglade planter faktisk greier seg fint i skyggen. De blomstrer litt senere, litt mindre og kanskje blir også planten litt lavere. Men de flotter seg og pynter opp, og da er jo mye av jobben gjort.

I år hadde jeg mange solsikker på balkongen. Dette er en lav sort (40-50 cm), men ellers vil jeg tro at den er som solsikker flest. Det som overrasket meg litt var at plantene nærmest rekkverket, altså de som fikk mest lys, ble ganske slitne. De blomstret riktignok først, men bladverk og blomst ble ikke så mye å glede seg over. Den på bildet over derimot, blomstret for et par uker siden, sist av hele bunten, og hadde størst blomst og finest bladverk - til tross for at den stod lengst inn i kroken. Balkongen har tre vegger, så det er faktisk forskjell på lyset ytterst og inderst.

Når det til og med kom friere på besøk, gledes jo en balkongianers hjerte! Nå tror jeg ikke at denne fluen greise å sikre frøsetting for neste sesong, men så kan jeg alltids kjøpe frø selv. Modningstiden på Skyggesikker blir uansett for lang, frøen vil neppe bli spiredyktige, om de rekker å utvikles i det hele tatt før planten visner ned.

Typisk nok stod det en flott, høyreist solsikke nedenfor balkongen, i sol så klart. Nesten som om den pekte nese til småtassene her oppe på balkongen.

Ønsker deg en finfin helg!