Da jeg rotet litt i fjorårets fotosamling fant jeg bilder fra innhøstingen av frø i feriehagen.
Dette er innsiden av frøskiven på en helt ordinær Hagepoppel (Lavatera Trimestris). Fra utsiden ser skiven vissen og brun ut, men på innsiden ligger en sirlig dandert ring av frø med fascinerende struktur.
Jeg tenker, hvorfor gjør naturen det akkurat sånn? Hvorfor stripete frø i stedet for helt glatte? Hvorfor ligger frøene så symetrisk på akkurat denne planten, når mange planter ellers jo har et frøhylster hvor frøene nærmest ligger løst og ledig, klare for å bli slynget ut.
Villpoppelrosene (Lavatera thuringiaca) som nå spirer i kjøkkenet mitt her i byen, er ikke helt samme plante som Hagepoppel, men de er nært beslektet. Den setter frø som ligner, men de ligger ikke like beskyttet bak en hard frøskive. Nå vokser de som bare det og skriker etter bedre plass. Når frøplantene er blitt så store snakker vi vel ikke engang om prikling, men omplanting :)
Ha en flott og vårlig tirsdag!
Næmen, så flott et frø da! Ja en kan sannelig lure på hvorfor frøene er så forskjellige. Noen er lette og blir tatt av vinden, mens andre er tunge og kommer seg ikke langt. Og noen er som små kunstverk, mens andre igjen gjør ikke stort av seg.
SvarSlettFlotte planter det har blitt! Ha en fin tirsdag du også:-)
Frø kan en bli fasinert over og ditt var flott. God vekst på poplene dine.
SvarSlettHa en fin dag!
Hei! Frø er innmari fascinerende. Dette er et smykke. Ha det godt! Anne
SvarSlettJa det var et fint frø:)
SvarSlettStilig, som et filigranssmykke! Jeg har mang en gang fundert over alle de spennende fasongene og størrelsene på frø. Naturen har virkelig pønsket ut mange finurlige metoder for formering...
SvarSlettDet var pent frøhus! Jeg har sådd hagepoppelroser som ikke har spirt ennå, men de er gjerne treige akkurat som stokkrosene.
SvarSlettUtrolig fascinerende frø!
SvarSlett