Snart på tide å stå opp!

I et innlegg for flere år siden, konstaterte jeg at nei, noen Pellis dille skulle jeg ikke ha! Allikevel finnes det flere Pelargonium her på Skyggebalkongen hver sommer. Det er en enkel balkonggjest som tåler både skygge og tørke helt fint.

Akkurat nå står pottene i ulike nordvendte vinduskarmer. Sånn har de stått hele vinteren. Fordi det er romtemperatur, har de fått en skvett vann dann og vann, men ikke mer enn at de har hatt det ganske tørt.

Engel i farta i feriehagehuset sommeren 2014.

På enkelte er det et par små blader, på andre finnes ikke et eneste skudd, og jeg begynne selvsagt å fundere på om det i det hele tatt vil bli noen plante i år. Men jeg kaster dem aldri før de har fått både to og tre sjanser!

Pelargonium har en fantastisk overlevelsesevne, og så snart det blir litt mer lys, kombinert med ny jord og mer vann, våkner de fra den lange søvnen. Man må jo bare la seg fascinere!

Jeg har ikke mange sorter. Det er flest 'Dronning Ingrid', men også et par andre. Det kan vel også tenkes at det kommer en ny spontan-Pellis i hus utpå våren. Enkelte engelske pelargoiumer kan jeg ikke gå forbi, p.g.a. fargen.

I feriehagen, d.v.s. i feriehuset, befinner det seg også noen Pelargoniumer. Noen dronninger der også, men også en Englepelargonium (Pelargonium 'Angeleyes Light') som har greid fire overvintringer så langt. Og en diger Kjærlighetspelargounium med flotte, røde blomster, som hvert å er i ferd med å sprenge den digre krukken den bor i. Jeg tror den fortjener et eget innlegg senere.

Bildet er av Englepelargoniumen i feriehagehuset. Den blomstrer som besatt, og drysser akkurat like mye. Men når drysset er så vakkert, er det jo helt greit, ikke sant?