tirsdag 4. mars 2014

Hei! Hei-hei! Her! Heia!

Hver morgen er det en fryd å stikke innom kjøkkenet. Der står det 3 såkar, alle med en herlig gjeng frøplanter som knuffer og dytter og vil ha plass. De vil ha mer lys også. De strekker seg litt, men hei - hvor er lyset?

Ennå er det så tidlig i såsesongen her hos meg, at timeren ikke er koblet til. Det vl si, enn så lenge er det jeg som er timeren. Hver dag starter med en tur innom såkarene for å tenne lysstoffrøret over kjøkkenbenken. Jeg kunne vel ha kalt kjøkkenet for barneværelset i disse tider, for det er jo nesten som om de jubler når de "ser" meg. De sloss vel litt om oppmerksomheten også. - Hei! Her, meg! Hallo? Hei-hei!
Eller er det på grunn av lyset som snart blir tent at de jubler, og ikke så mye fordi det er jeg som kommer inn?

Håpefulle Petuniabarn. Englebarn, eller rett og slett bare rampunger?
To dager glemte jeg det, å slå på lyset før jeg dro på jobb. Heldigvis kom jeg ikke på hva jeg hadde glemt før jeg var hjemme igjen. Jeg fikk nesten en følelse av at populariteten min var dalende. Ikke at barna så ekstremt bleke og utslitte ut, men en anelse tafatte var de etter en mørk og trist dag. Ingen hurrarop, heller. Jeg hørte ihvertfall ikke et eneste lite hei...

Det er vel på tide at de får litt bedre plass. Og at timeren kommer fram. Og undervanningsbrettet.

Så blir vi vel venner igjen!

14 kommentarer:

  1. Høres ut som en livlig gjeng hjemme hos deg ! :)

    SvarSlett
  2. Ja, det er viktig å snakke og stulle med de små. Jeg er sikker på at de er glade for å se deg, og at de har tilgitt "lysforglemmelsen" :) Jeg trodde forresten også at humle er bankers å så, så jeg håper de vil spire hos meg. Jeg har flere planer for dem når sommeren kommer!

    SvarSlett
  3. Så frodige spirer du har på kjøkkenet, de ser ut til å få godt stell og blir nok mange flotte planter.

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  4. Så flotte Petunia barn, ja de trekker seg og vokser fort og krever mer plass.
    Petunia har jeg aldri sådd men de er jo så flotte så jeg ender med å kjøpe noen hver sommer.

    Her merker jeg ikke mye til at dagene er blitt lengre for tåka ligger som ett teppe over oss, men når først det blir godvær merker jeg nok stor forskjell.

    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  5. He-he, godt du ikke oppdaget det før du kom hjem, ellers hadde det blitt en lang dag kan jeg tenke meg. Ingen timer her heller, men foreløpig intet glemt :)

    SvarSlett
  6. HEI! Her blir det mye petunia. Var hos Helen på Fredholm sist sommer (Toten) og hun hadde noen kasser med flotte petunia. Hun hadde plantet èn plante i en standard blomsterkasse med god jord og den var kjempestor. Med din gjeng kan du nok kle helle blokka. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  7. For en herlig, frodig gjeng :-) De ser jo ganske fornøyd ut med forpleiningen!
    Har også kjøkkenbenken full av såkar, men bare bittesmå spirer foreløpig...

    SvarSlett
  8. Herlig du skriver :) Må jo bare bli i godt humør av disse givende vårsysslene. Fin kveld ønskes fra Tone

    SvarSlett
  9. Hei! Det er godt at man ikke kommer på hva man har glemt, når man ikke kan gjøre noe med det. Jeg synes petuniabarna dine ser fine ut.
    Prestekragen du spurte om er en purpursolhatt, Echinacaea purpurea 'White Swan'. De fins i rosa/røde nyanser også. Jeg sår flere hvert år, liker dem veldig godt. God kveld! Anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg burde jo ha sett det. Sådde 'White Swan' for et par år siden men det ble ikke noe ut av det. Har sådd den vanlige rosa tidligere, og endte opp med én stakkars plante :) Men gjør som deg og sår flere hvert år.

      Slett
  10. Jeg syns petuniaene dine så veldig fine ut. Mine er mye mer pjusk, men jeg har alt prikla dem. Kanskje de kommer seg - det er jo litt fælt å bli prikla :-). God kveld!

    SvarSlett
  11. Takk, dere! Og nå har jeg gjort det igjen - kom nettopp hjem fra jobb og på kjøkkenet var det helt mørkt gitt... Ingen heiarop i dag heller, nå får jeg nok ikke flere sjanser... prikling til helgen er sannsynligvis det eneste som hjelper :)

    SvarSlett
  12. Ja, akkurat sånn er det :) Jeg lar lyset stå på hele tiden, så risikerer jeg ikke å glemme det........Nydelige petuniabarn, det ser ut til at de får godt stell!
    God helg!

    SvarSlett
  13. Barn har heldigvis en egen evne til å tilgi. De vet jo at de er omgitt av ubetinget kjærlighet, selv om ikke alltid er lyset er på:) De har nok et snev av "løvetannbarn" i seg:) Det ser lovende ut synes jeg.

    SvarSlett