Lakk og blomstring i skyggen

Det er ikke bare ugress som blomstrer på skyggebalkongen nå i juni. En tur til hagesenteret uten mål og mening endte med 3 flotte planter. Det vil si, helt uten mål og mening var det jo ikke, men Humle fikk jeg fremdeles ikke tak i.

Her er en liten oversikt over mitt lille balkongplantebords herligheter - enn så lenge. Den rødblomstrende Pellargonium betyr ikke at pellis dillen har vendt tilbake. Det blir ikke flere. Ja, bortsett fra Pelargonium Dronning Ingrid, da, en stikling som står i bakre rekke med freidig lysegrønne blad.

Ellers er alle planter fra årets kjøkkenfrøsådd og trenger nok litt tid og varme for å strutte seg til. Til høyre for dronningen sees Blåkorg, og helt til høyre i bakre rekke noe smått som er Tvillingblomst (inkludert noe blomstrende ugress). Akeleien i front ser litt pjusk ut her, det er de gamle bladene som har lagt seg litt ned etter at den ble flyttet ut på balkongen, men nye er på vei, og rothalsen er så kraftig som jeg aldri før har sett det på balkongen.

I krukken bak til venstre skulle det altså vært en Humle, men siden jeg hadde noen få frøplanter igjen, har jeg droppet Humle-planen og heller plantet ut det jeg hadde til overs, bl.a. Browallia og Atlasblomst. Hvis Blodbegeren tar seg bryet med å vokse et par meter her i skyggen, vil det likevel kunne fylle bra.

Jeg har bestilt Humulus frø fra impecta.se som har 40% salg på alle frø til og med 6. juni. Så, neste år kan det blir selvdyrket Humle!

Nevnte jeg lakk? Balkongbordet skulle males, men jeg fikk ikke tak i småspann med svart maling, 1 liter var i meste laget til et så lite bord, så da ble det matt lakk istedet. Først etter at jobben var gjort, forstod jeg at bordet nok var lakket fra før, og at det nye lakkstrøket ble mye finere enn om jeg hadde malt det. 

Noen gang er heldigvis lykken bedre enn forstanden... 

På veggen er årets Bacopa på plass! Jeg var så heldig å få tak i akkurat samme farge som ifjor. Hadde selvsagt lyst å prøve noe nytt, men det er jo også kjekt med noe som gjentas, og jeg var ganske fornøyd med Bacopa i fjor. 

Helt til slutt en dyprød Million Bells, helt innerst i hjørnet. Første gang jeg forsøker denne på balkongen, har ikke sjekket om den heller vil ha full sol, men den sier nok fra.

 Allerede nå har jeg konstatert at Million Bells drikker vanvittige mengder vann. Og jeg som trodde at man tørstet litt mindre i kjølig skygge. Vel, den trenger ikke å overleve ferien min. Jeg er tross alt grei sånn :-)

Mer om både lakk og veggpryd i neste innlegg. Ha fine forsommerdager så lenge!