søndag 25. mars 2012

Mine brune venner

En stor fordel med balkong er at man slipper unna de fleste av hagens skadedyr. På Skyggebalkongen er både rådyr, elg og snegler et uhyre sjeldent syn.

I feriehagen derimot finnes det både rådyr og iberiasnegler. Observante snegleknertere mener at det var mer av dem før, så kanskje er de godt i gang med å tilpasse seg lokale forhold. De har blandet gener med vanlig svart skogsnegle, og resultatet blir muligens litt mindre dominerende enn om det hadde vært en ren iberiastamme.


Jeg grubler litt på dette med når en fremmed art er et problem og ikke, og hvor mye må det være av den for at problemet skal få overskygge gleden ved å ha en hage. Hvis det er sånn at synet av en eneste snegle ødelegger hagegleden fordi snegler er ekle, så har vi jo mistet noe på veien. Jo, jeg vet at i mange hager plukkes flere hundre snegler hver eneste kveld, og at hele blomsterbed blir spist opp. Da er de definitivt et stort problem. Det er ikke disse hagene jeg grubler på, men selvsagt min egen feriehage hvor bestanden er hjertelig tilstede, men likevel gjør moderat skade.

I feriehagen flyr jeg ikke i flint hvis en importert snegleart ødelegger en importert plante. For hvorfor skulle en fremmed plante ha større rett til å overleve i hagen min enn sneglen? Forskrudde tanker, men litt logikk er det jo likevel. Jeg planter så klart mange arter som ikke vokser i området fra før, men ser det alltid som et eksperiment inntil den har overlegd et par sesonger. Nye planter som ikke kan leve samme sted som snegler og rådyr, og som ikke takler våt sommer eller barfrost, hører ikke hjemme hos meg. Det finnes jo så mange andre planter som takler alt dette, så da fokuserer jeg heller på dem.

Men altså, brunsneglen, venn eller fiende? De fleste sneglene rydder faktisk opp i hagen. De gnafser kanskje litt på ting de skulle holdt seg unna, men har de muligheten så spiser de i hovedsak planterester og hjelper dermed med nedbrytingen. Det vil være flest snegler der det finnes rusk og rask. Dermed rydder mange hageeiere opp, fjerner alt rusk og rask som kan tenkes å tiltrekke sneglene. Og hva skal sneglene spise da? Hvis det kun finnes plen, grusganger og kostbare bedplanter i hagen din, så vet ihvertfall jeg hva jeg ville valgt. Eller, jeg ville jo egentlig ikke hatt noe valg. Kostbare bedplanter, here I come - gnafs!


Når det anbefales å rydde opp i hagen, er det like mye for å sørge for luftsirkulasjon. En tørrere hage vil være mindre ideell for sneglene. Redusere fuktige steder hvor sneglene kan oppbevare seg på dagtid og legge sine egg. Men redusere betyr ikke å forandre hagen til en ørken - hagen trenger faktisk fuktighet også.

I fjor spionerte jeg på enkelte snegler for å se hva de egentlig foretok seg i hagen. Ble litt bedre kjent med dem, rett og slett. Den ene hadde kursen for et nokså nyplanted bed med bl.a. Atlasblomst og Flittiglise, og jeg regnet egentlig med at den ville forsyne seg grådig. Den sneglet seg innover en stakkars, liten Flittiglise som stod full i knopper, men til min overraskelse stoppet den ikke opp. Aha, den hadde fått teften av noe som lå bortenfor. Et råtnende kronblad hadde falt ned fra en krukke-Dahlia like ved, og Flittiglisen stod rett og slett i veien. Min brune venn gnafset i seg kronbladet, uten å røre noe annet i bedet.

Etter spionasjen tenker jeg mer på sneglene som små vaktmestre som passer feriehagen mens jeg ikke er der. Jo, jeg knerter fortsatt en god del vaktmestre, men ikke alle hele tiden. Og jeg bruker ikke tid på å lete etter dem. At jeg synes det er greit at det er noen av dem, gjør det veldig mye lettere å glede seg over alt som lykkes i hagen.

Ja, jeg vet jeg er heldig og at jeg sikkert provoserte mange nå, men senk skuldrene og gå til anskaffelse av snegleresistente planter så kan hagen igjen bli pur glede :-)

9 kommentarer:

  1. En ny måte å takle det på Bille.
    Det er åkersnegla som er mine vaktmestre i hagen.
    Jeg får prøve å tenke i samme baner :)

    SvarSlett
  2. Hei Martin! Nå er jo feriehagen min omgitt av utmark, så det ville uansett vært nytteløst å holde naturen unna. Kan nok være jeg hadde tenkt litt annerledes feks på et boligfelt hvor naboer kunne enes om forsøk på total bekjemping. Men uten utmark ville det vel heller ikke vært så stor tilstrømning av de brune, mred mindre en nabo får levert et lass med jord fra fremmed grunn, etc.
    Ha en flott søndag!

    SvarSlett
  3. Jeg må si at jeg slåss en god del med åkersneglene, men man lærer jo etterhvert hva som ikke bør plantes i bedene. Zinnia, som jeg prøvde for første gang i fjor, ble så oppspist av sneglene at det bare var nervetrådene som sto igjen! Enkelte georginer er også sneglemat - mens andre får stå i fred. Så spørs det om jeg tør plante Flittig Lise i bedene - kanskje de likevel ikke er sneglemat slik jeg var redd for.
    Ha en fortsatt fin søndag!

    SvarSlett
  4. Ja, det beste er å glede seg over det som går bra i hagen uten å få anfall av snegler eller andre plager. Her vet jeg at brunsneglene finnes omlag 100 meter unna, men kan ikke stå vakt ved tomtegrensen.
    Når det gjelder påskeliljer så har jeg også vært på selvplukk. Naboene har tidligere år kastet avblomstret løk i skogkanten, og det er jo synd de skal ligge der på "fyllinga" til ingen nytte. Ha ei fin uka.

    SvarSlett
  5. Jeg innrømmer glatt at jeg har ineriasnegler på besøk, de finnes ijo i hele nabolaget, men jeg har ikke fler enn at jeg overlever, når de knaket i seg mine frøsådde blåmunker i fjor ble jeg sur men eller har jeg ikke heller merket store skadene etter deres fremsatt. Men, sant skal sies, jeg går på jakt og lar ingen av den leve trygge, jeg synes de er ufyselige rett og slett, det skader jo ikke å begrense omfanget litt. Iberia er store og ekle men lette å fange, jeg synes de vanlige åkersneglene er verst faktisk, ikke lett å plukke og knertedem nei, og de er i klart flertall. Nu er det vår tra la la, og jeg har alle rede klippet over et titalls lumskheter, små men like vel...
    Ha en fin uke :)

    SvarSlett
  6. Jeg må si jeg tenker mye av det samme. Det jeg har observert av dem og hva de har gjort, så virker det som de går på dødt plantematreale først. Ofte er åkersneglen et større problem her, for de finnes i tusner eller de med hus, både gule og brune. De er vel et problem først når de blir i tusentals som på vestlandet og i andre milde strøk? Også er de jo store noe som mange syntes er litt ekkelt. Men de gjør som du sier rydder opp i hagen og de er jo mat for noen de også. Men vær sikker, ser jeg noen er de døde :-)

    SvarSlett
  7. Utrolig nok har jeg ikke problem med snegler eller liljebiller i feriehagen min :-) Jeg har også merket meg at insekter og dyr kan holdes i sjakk ved variert hagehold. For rådyrenes del har jeg sluttet å sette tulipanløk, mens narcisser blir det flere og flere av hver vår. I utkanten av hagen lar jeg det være litt villniss i overgangen mellom hage og skog. Vet ikke om det hjalp, men jeg hadde ikke rådyrskader i hagen sommeren som var- eller vinteren i år. Videre prøver jeg å lokke fugler, ekorn og pinnsvin inn ved å gjøre forholdene litt attraktive for dem. Ellers har jeg funnet ut at planter stort sett tar seg opp igjen etter et angrep. De som ikke gjør det passet rett og slett ikke inn i min hage ;-)
    Ha en riktig fin uke!
    Stein

    SvarSlett
  8. Godt å se at det er flere enn meg som har et avslappet forhold til dette. Og enda bedre å se at noen slipper både ditt og datt. I år skal jeg prøve liljer i feriehagen, er litt spent på om det finnes liljebiller der, det er jo bare en måte å finne ut det på :-)

    SvarSlett
  9. Jeg hadde en av de hagene du beskriver der man lett kunne plukke 300 Iberias pr kveld. De spiste opp 60 Nicotina jeg hadde stullet og stelt med på bare en natt, og det var etter jeg hadde plukket ett lass samme kveld :( Så JA jeg skjønner folk som er veldig oppgitt!
    Etter at jeg leste meg opp på hvilke planter som ikke blir spist av Iberia ble alt mye lettere. Man må altså tilpasse seg.
    Her jeg bor nå har jeg kanskje 20 i sesongen og jeg priser meg superheldig hver sesong.
    Jeg har lest at Flittiglise er sneglesikker, men at andre større dyr noen ganger forsyner seg.

    SvarSlett